Var hos veterinær med hunden min i denne uka. Hunden måtte dopes ned, og i den sammenheng ble jeg litt forskrekket over "behandlingen" vi fikk. Like etter sprøyta var satt gikk veterinæren ut av rommet, og der ble jeg stående alene med bikkja på bordet i flere minutter alene. Dette var første gangen jeg har sett hunden min neddopet - og syntes det var ubehagelig å stå alene med hunden liggende fullstendig utslått på bordet. I tillegg syntes jeg den pustet tungt. Tiden gikk og jeg ble mer og mer urolig. Gikk ut i gangen og spurte hvorfor i alle dager jeg måtte stå alene med hunden og om vi ikke skulle få prosedyren unnagjort, "ehh joda vi skal se om vi finner veterinæren". Får jeg som svar. 

Er det normalt at man blir forlatt på den måten når hunden blir dopet ned? Det er ikke akkurat trygt i tilfelle den skulle få åndedrettsnød? Samme gjelder for oppvåkningen, jeg måtte igjen stå alene og vente på at bikkja skulle våkne.... :(

Skal IKKE bruke den veterinæren igjen, that"s for sure.

Dette er nok ganske vanlig prosedyre :) Men hos min veterinær pleier de å spørre eiere de ikke kjenner om de er komfortable med dette, og forklare hvordan sedasjonen virker på hunden osv. Jeg har alltid vært alene med mine under innsovning og oppvåkning.. men jeg har jo følt meg trygg på situasjonen da.

Så det eneste jeg syns vetten din burde gjort annerledes, var å gå igjennom prosedyren med deg, og trygge deg på at ting var som de skulle :)

Shock:
Har dopet ned hunden min kanskje 10 ganger i løpet av hans 2 og et halvt leve år og har aldri opplevd at dyrlegen satt barnevakt for meg mens han sovnet. Ble enten sittene i rommet, eller sendt ut i venterommet. Den tiden det tar for hunden å sovne, kan de få unnagjort en vaksine på en annen hund.   Dyrlegen var kanskje ikke klar over at du ikke hadde opplevd det selv, og dersom du ikke sa ifra at du ville ha h*n til stede så kan ikke personen vite det at du vil ha h*n der når hunden våkner.  

Er ikke alltid så enkelt å si ifra. Ganske individuelt om man føler man "trenger seg på" eller skaffer informasjon. For min del så hater jeg å være i veien, så jeg antok bare at alt var ok, så fulgte jeg med åndedrett selv.

Tammymor:
Tror dette er inviduelt fra dyreklinikk til dyreklinikk,og vetrinærer.Jeg har aldri opplevd dette,men har hørt om andre som har det.Synes ikke dette er forsvalig av en vet,noen mennesker er usikre i slike settinger,og det burde en vet være obs på,evt spørre om det er greit at de forlater hund og eier en stund.

Angelcharm:

Tammymor:
Tror dette er inviduelt fra dyreklinikk til dyreklinikk,og vetrinærer.Jeg har aldri opplevd dette,men har hørt om andre som har det.Synes ikke dette er forsvalig av en vet,noen mennesker er usikre i slike settinger,og det burde en vet være obs på,evt spørre om det er greit at de forlater hund og eier en stund.

Jeg tror jo det ville blitt lange køer hos veterinærene dersom de skulle sittet sammen med hver eneste eier ja. Men det de burde ha, er en prosedyre på å gå gjennom hvordan sedasjonen virker, si at  hunden sovner om ca så og så lang tid, at den kan sikle litt, pusten blir tyngre at tunga kan falle litt fram osv..og trygge eier. Dette tar jo ikke mer enn ett minutt.. så DET burde de ha tid til :)

Ja,det var liksom det jeg mente,da.Og forklare,og berolige.Samt si til eier at jeg er i nærheten hvis det er noe...Og gjerne være der noen minutter.DET har de tid til,hvis de vil være en vet som folk føler seg trygg hos...da kommer gjerne slike kunder tilbake,fordi de føler at de blir behandlet med respekt og trygghet...Er vel slike kunder de tjener penger på,vil jeg tro-)

Så dette er noe man godtar uten problemer? 

Hva om det hadde vært mennesker da, det hadde nå ikke vært akkurat trygt å la de ligge å bli sedatert/la de våkne opp uten tilsyn? =/

Hunden var jo ikke uten tilsyn; eier-som kjenner hunden best av alle var jo sammen med den! Regner vel med at eier ville gjøre anskrik om noe skulle skje. Som noen skrev over her, det ville blitt litt av noen køer... Personlig insisterer jeg alltid på å være hos min hund til den sovner og å være der når den våkner. Ellers er vel de fleste intensivavdelinger for mennesker noe bedre bemannet enn et veterinærkontor,og også utstyrt med rikelig med tekniske duppeditter som hjelper til med overvåkning av sederte mennesker. Men det er ingen som sitter stand-by hos mennesker heller.

oskarson:

Hunden var jo ikke uten tilsyn; eier-som kjenner hunden best av alle var jo sammen med den! Regner vel med at eier ville gjøre anskrik om noe skulle skje. Som noen skrev over her, det ville blitt litt av noen køer... Personlig insisterer jeg alltid på å være hos min hund til den sovner og å være der når den våkner. Ellers er vel de fleste intensivavdelinger for mennesker noe bedre bemannet enn et veterinærkontor,og også utstyrt med rikelig med tekniske duppeditter som hjelper til med overvåkning av sederte mennesker. Men det er ingen som sitter stand-by hos mennesker heller.

 

Nei,hunden var ikke uten tillsyn,den hadde eieren ved sin side.Men hva hvis hundeier følte seg utrygg på situasjonen.Det er vel det det hele handler om i TS sitt innlegg...I den forstand,tviler jeg sterkt på at det hadde blitt så lange køer,bare fordi en vet hadde brukt noen få min til og sitte hos hunden og dens eier.Hadde det stått om liv til en hund,vil jeg tro vetrinæren hadde prioritert DET.

Er vel heller ikke snakk om og sitte stand-by,men være der noen min,samt ta seg tid til å forklare og berolige...

NochEinTor:

Var hos veterinær med hunden min i denne uka. Hunden måtte dopes ned, og i den sammenheng ble jeg litt forskrekket over "behandlingen" vi fikk. Like etter sprøyta var satt gikk veterinæren ut av rommet, og der ble jeg stående alene med bikkja på bordet i flere minutter alene. Dette var første gangen jeg har sett hunden min neddopet - og syntes det var ubehagelig å stå alene med hunden liggende fullstendig utslått på bordet. I tillegg syntes jeg den pustet tungt. Tiden gikk og jeg ble mer og mer urolig. Gikk ut i gangen og spurte hvorfor i alle dager jeg måtte stå alene med hunden og om vi ikke skulle få prosedyren unnagjort, "ehh joda vi skal se om vi finner veterinæren". Får jeg som svar. 

Er det normalt at man blir forlatt på den måten når hunden blir dopet ned? Det er ikke akkurat trygt i tilfelle den skulle få åndedrettsnød? Samme gjelder for oppvåkningen, jeg måtte igjen stå alene og vente på at bikkja skulle våkne.... :(

Skal IKKE bruke den veterinæren igjen, that"s for sure.

Det er ganske vanlig. Hunden pleier å roe seg mye raskere om den får være alene med eier.

Clickergirl:
Har aldri opplevd at veterinæren har vært inne i rommet mens hunden sovner. Jeg har derimot fått beskjed om å si fra når hunden er ordentlig sovnet. Tror at en av grunnene til at de går ut er fordi at det kan føre til at hunden slapper bedre av og dermed får en mer stabil narkose. Synes trådstarter er litt streng med sin dyrlege, og han/hun burde heller prøve å si fra selv neste gang, (siden det ikke er så vanlig at folk synes dette er fælt)

Jeg har personlig alltid hatt vetrinæren hos meg når hunden er sovnet,så jeg må ha en vet som er forståelsefull-) Om en hund slapper mere av når den er på tur i drømmeland med bare eier ved sin side,er godt mulig.Men som vet synes jeg det er på sin plass og spørre eier om han/hun vil at en vet skal være til stede.Mange eiere som opplever at hunden sin blir dopet for første gang,kan føle at dette er litt nifst,og føler seg usikkker i en slik setting.Ikke alle synes det er greit å spørre om vet vil være til stede,men det burde de absolutt gjøre.

Det koster "Skjorta",bare å gå innenfor en dyrelege,så LITT burde man ha igjen for det.Om ikke bare noen minutter tilstedeværelse,og litt empati....!!

Saqui:
Jeg opplevde helt motsatt. Men de skjønte at jeg var ganske nervøs og visste det var første gang hun skulle bedøves. Det var to stykker inne sammen med meg, og de forklarte alt, om pusten som kom til å bli roligere så jeg ikke skulle bli urolig, og ba meg sitte sammen med henne og være rolig og ikke prate. Jeg fikk sitte sålenge jeg ville - og de var der sammen med meg uten å gjøre noe ut av det. Tok bare noen få minutter, så gikk jeg og fikk beskjed om når jeg kunne komme og hente henne. Jeg satte i hvert fall pris på den omtanken. Og det er noe jeg opplever som positivt med dyrleger jeg bruker, hun har alltid god tid til oss og sørger for å forklare alt nøye. 

Ja,det er vel det jeg egentlig vil frem til...som vetrinær har man et ansvar,både ovenfor dyr og dens eier.Det koster ikke så mye og spørre:vil du være alene,eller vil du at en av oss skal være her en liten stund? Det lille spørsmålet kan ha mye og si når man ikke føler seg komfortabel med situasjonen.Så er resten opp til hver enkelt.Vil man være alene,så sier man det,vil man ha en ved sin side,så skal man ikke være redd for og si det heller....Vi er ikke alle like sterke,og det burde en vetrinær som ikke bare skal "lege" et dyr forstå,men tror de har utdannelse i hvordan hvert enkelt menneske reagerer...På godt og vondt.Noen takler slike ting på egenhånd,noen ikke.

Tammymor:

 

.Vi er ikke alle like sterke,og det burde en vetrinær som ikke bare skal "lege" et dyr forstå,men tror de har utdannelse i hvordan hvert enkelt menneske reagerer...På godt og vondt.Noen takler slike ting på egenhånd,noen ikke.

Veterinærer har så vidt jeg vet ingen utdanning innen psykologi eller hvordan mennesker reagerer, dessverre.

Clickergirl:

Tammymor:

 

.Vi er ikke alle like sterke,og det burde en vetrinær som ikke bare skal "lege" et dyr forstå,men tror de har utdannelse i hvordan hvert enkelt menneske reagerer...På godt og vondt.Noen takler slike ting på egenhånd,noen ikke.

Veterinærer har så vidt jeg vet ingen utdanning innen psykologi eller hvordan mennesker reagerer, dessverre.

Clickergirl:

Tammymor:

 

.Vi er ikke alle like sterke,og det burde en vetrinær som ikke bare skal "lege" et dyr forstå,men tror de har utdannelse i hvordan hvert enkelt menneske reagerer...På godt og vondt.Noen takler slike ting på egenhånd,noen ikke.

 

 

Veterinærer har så vidt jeg vet ingen utdanning innen psykologi eller hvordan mennesker reagerer, dessverre.

Nei,noen psykologiutdanning følger neppe med en vetrinærutdannelse,innen menneskesinnet,men på lik linje med deg(hvis du ikke er utdannet vet,da),kan jeg bare tenke meg at de vet,og lærer seg hvordan de skal forholde seg seg til sine pasienter,som i hovedsak er dyr,men også mennesker som eier disse dyrene.Og hvis de ikke har fått en liten porsjon lærdom i hvordan de skal behandle dyrs eiere,så vil jeg tro at et snev av sunn fornuft og  empati burde være på sin plass i et slikt yrke!!!

Er helt enig med deg Tammymor, de bør uansett ha empati og evne til å forstå andre mennesker. Ville bare informere om at de sannsynligvis ikke har utdanning innen slikt. Er nok ikke vet, så stiller på lik linje med deg :)

Det er stor forskjell på de. Den første jeg brukte hadde altfor mye å gjøre og jeg følte meg ikke trygg der. Det var ikke snakk om oppfølging eller forklaring overhode. Venninden min brukte denne da hun skulle kastrere sin unge hannhund. Hun leverte han på mandag og skulle hente han på tirsdag. Hun ringte og hørte hvordan det hadde gått, og fikk til svar at "joda operasjonen gikk bra men hunden din er død" Makan !!!!

 Så selvsagt byttet jeg vet. Neste sted fikk jeg personlig god oppfølging. Jeg ble forklart hva som skulle skje og hva jeg kunne vente meg til reaksjoner når hun ble dopet. Vet satt hos oss til hunden sovnet og hun forklarte steg for steg hva som ville skje. Om jeg ville være tilstede osv. MEGET betryggende.

Siste gangen Shanti ble operert i magen tok min vet. med henne hjem for å observere henne over natten. Jeg skulle i bursdag hos svigermor og spurte hvordan formen hennes var og om det var krise. Det var foreløpig greit og jeg kunne fint ta vin til maten. Om det skulle skje noe skulle vet. hente meg. DA snakker vi om oppfølging.

Selvfølgelig er ikke dette vanlig og det er jeg klar over, men ærlig talt. Det koster ca 500 kr bare å gå inn døra hos vet, så hvis eier føler seg utrygg så syns jeg virkelig at vet har et visst ansvar oppi det hele. En vet som ikke har et par minutter til overs for kundene sine ser de nok ikke igjen. De lever tross alt av dette og litt trygghet syns jeg ikke er for mye å forlange for pengene vi betaler....

Men for all del... det er en kynisk verden vi lever io så det er jo bare å betale og være blid... for de som syns det er greit. Jeg er glad for at jeg har en vet. som tar jobben sin alvorlig og ser hva eieren trenger også.....

Den vanligste bedøvelsen gir ikke "åndedrettsnød" (vanligvis), og hunden roer seg mye fortere om den får være sammen med eier. Har vært nødt til å få dopet ned hundene mine flere ganger, og alle gangene har jeg og hunden vært alene etter at sprøyta ble satt- jeg syns det har vært en rolig og hyggelig opplevelse å få roe hunden ned selv mens den blir gradvis mer trett og sløv, og tenkt at hunden min skal "vite" at jeg er her sammen med den hele tiden, selv når den blir overstadig trett.

I oppvåkningsfasen er det også greit å være sammen med hunden selv, slik at den våkner med meg hos seg. Jeg har ofte tatt hunden hjem, sovende, og latt den våkne hjemme.

Kraftigere bedøvelse som medfører at hundens evne til å puste selv blir borte, gjøres med dyrlege tilstede, slik at man har kontroll over luftvegene hele tiden.