1. Barna må læres grundig om hvor grensene går for hva som er lov i forhold til hund, feks i forhold til foring, fysisk kontakt, osv.

2. Hunden må ha et sted å gjøre av seg der det er garantert barnefritt!

3. Hunden må lære at det er uaskeptabelt å vise noen form for aggresjon ovenfor barna, og at noen barneområder er forbudt for hunden, altså hundefri sone for barna.

4. Aktiviteter som barn og hund kan gjøre sammen - mange å velge i her, alt fra "bli dratt på akebrett av hunden", tur, forskjellige former for strukturert lek (vår forrige hund kunne spille fotball!!), til utstillinger, konkurransser osv.

Og sikkert mye mer.. :-)

Og en selvfølge, som sikkert står der fra før av: Aldri aldri aldri la små barn og hund være alene uten tilsyn.

Leste en artikkel om en familiehund som hadde bitt det yngste barnet i huset, på 3 år eller noe, som umiddelbart ble kjørt til veterinær og ble avlivet. Undersøkelse av den døde hunden ble gjort, og de oppdaget en pinne som var kilt fast inne i øret dens. Det kom fram at det var barnet som hadde stukket pinnen inn der, og da skjønner jeg jo godt at hunden biter fra seg. Stakkars hund, og stakkars unge, som fikk leke uten tilsyn. Ungen fikk en kjip opplevelse med hund, og hunden ble unødvendig avlivet... Selv den snilleste familiehund kan reagere med aggresjon på smerte påfør av barn, selv om den elsker barnet aldri så høyt. En liten tanke til alle med hund og barn...

kanskje beregnet på førstegangseiere av hund?

Og en nokså grei regel som enkelte oppdrettere har i bakhodet er at man kunselger valper til foreldre som har full kontroll på barna sine:)

Har de ikke det vil de aldri få kontroll på både barn og hund heller.

Og den typen foreldre har en tendens til å legge alt ansvaret på valpen. Og det ender ofte galt.

Bør stå noe om at barna IKKE skal løfte og dra rundt på valpen. Har sett mye av det med valper og kattunger. At man ikke skal vekke valpen  når den sover.

Her i huset får hundene lov å si fra når 2 åringen feks dulter borti dem. De biter ikke men bjeffer/knurrer. Da lærer junior at hunden ikke liker dette. 

besøk i valpekassen kanskje?

Mange har med små barn når de ser på valpene noen uker før levering. Og hvordan oppføre seg i valpekassen kan man nok med hell snakke om før besøket.

Det er ikke uvanlig med små barn som havner i valpekassen og ender hylende i armene på oppdretteren fordi de ikke vil slutte å slå og sparke valpene. Og foreldrene sitter passivt og ser på.

Og ikke alle barn VIL ha hund. Noen barn vet det krever forsakelser og restriksjoner de ikke har lyst på. Fordi de har hunder i familien som de allerede vet hvilke regler som gjelder rundt. Og disse reglene er ofte til begrensing for barna.

Så det er mye man bør snakke med barna om forut. Og ikke ta som en selvfølge at barna ser på hund som en berikelse i hjemmet. Det er tvert om. For mange barn.

Pommehagen:

Bør stå noe om at barna IKKE skal løfte og dra rundt på valpen. Har sett mye av det med valper og kattunger. At man ikke skal vekke valpen  når den sover.

Her i huset får hundene lov å si fra når 2 åringen feks dulter borti dem. De biter ikke men bjeffer/knurrer. Da lærer junior at hunden ikke liker dette. 

Ja, det bør stå om hvordan barn skal oppføre seg og forholde seg til hunden:) At de ikke skal herje og tulle med valpen. Og at det er et dyr/levende vesen IKKE en kosebamse...

De bør også lære at selv om de selv får hund så skal de IKKE hilse på fremmede hunder.

Det bør stå at barn og hund ALDRI skal være alene sammen! Alt for mange glemmer dette...

De bør lære seg at respekt er tosidig, hunden skal respekteres! Og hva de skal gjøre når valpen biter f.eks i buksebenet!

Jeg "kjeftet" opp en unge sist jul:p Bronto lå på gangen rett utenfor stua og sov og en unge på 8 som tydeligvis IKKE var vant til hund og ikke fått beskjed om hvordan han skulle oppføre seg rundt hund begynte å veive med hendene i tryne på Bronto og styrte på... Ropte og viftet! Bronto såg ikke for brydd ut, men jeg mener at de bør lære at de holder ikke på slik rundt en fremmed hund! Han hadde aldri hilst på Bronto før... Så da snakket jeg til ungen og forklarte at slik skulle han ikke holde på! Så måtte jeg følge med resten av kvelden også, for ungen gikk med VILJE forbi og dultet borti Bronto med foten sin og var bare jævel! Så når han ikke tok til seg det jeg først hadde prøvd å forklare han, så måtte jeg snakke strengt til ungen og han sluttet å være borti bronto...

Men blir så irritert over foreldre som ikke følger med ungen sin og ikke forklarer de hvordan de skal oppføre seg rundt en hund... Far til denne gutten satt i rommet ved sidenav og hadde sett hvordan gutten oppførste seg *argh*

Huff..så frustrerende :o/ Kjenner jeg blir harm når jeg ser små barn drasse rundt på valper og kattunger...stakkars små.

Lurer på hva som rører seg mellom ørene på tilsynslatende voksne mennesker når de tillater dette. 

er bare glade for at "noe" kan aktivisere ungene deres en stund. Så de slipper yte noe selv der og da. Og sånne kan finne på å kjøpe hund for å kjøpe seg litt tid fri fra barnemas.

Og mange barn er slemme med dyr for å få oppmerksomhet fra foreldrene. Eller fra andre voksne.

Så i forhold til at all oppmerksomhet er et "gode" for valper, så er det nokså det samme for barn.

Zapp:

er bare glade for at "noe" kan aktivisere ungene deres en stund. Så de slipper yte noe selv der og da. Og sånne kan finne på å kjøpe hund for å kjøpe seg litt tid fri fra barnemas.

Og mange barn er slemme med dyr for å få oppmerksomhet fra foreldrene. Eller fra andre voksne.

Så i forhold til at all oppmerksomhet er et "gode" for valper, så er det nokså det samme for barn.

Ja, en av ungene prøvde å trampe Bronto på labbene! 

Det er ikke mitt ansvar å passe på barna deres, men Bronto er mitt ansvar! Og det tar jeg ikke lett på, så snill som han er så kunne de nok gjort mye med han før han hadde sagt ifra. Men det er mitt ansvar å sørge for at han blir behandlet fint synes jeg:)

Lære barnet respekt for dyr, og behandle den rett.

Ta med hunden på alle gjøremål og la den bli en del av familien. Synes egentlig alle bør sosialisere hunden sin med unger og, for de kommer du nesten ikke utenom. Hunder bør også kunne lære seg å håndtere barn riktig og forsiktig, rolige rundt barn og ikke springe etter dem om de herjer.osv.De bør tåle litt hardhent kosing i pelsen og klemming.

Får hunden delta fra første stund vil den synes alt dette er kos og normalt, og ikke bli redd om unger kommer for å klemme den hardt.

Aldri la hund og unger være alene sammen er også veldig viktig å ta med!

Tascha:
Hvordan er det med den positive tilnærmingen når det gjelder barns læring? Her syns jeg det ble mye nei og ikke ;-) Jeg savner en bok for barn om barn og hund der opplæringen både av barn og hund er positiv! Hva kan barnet og familien gjøre for at hunden skal bli en trygg familiehund?

Barn kan og MÅ lære grensesetting med NEI og IKKE. Der er ikke rom for prøving og feiling når det gjelder forholdet mellom barn og hund. Så mine barn har fått KLARE kjøreregler: * Ikke plage hunden. *Ikke forstyrre når hunden spiser. * Ikke forstyrre når hunden sover.

Det er enklest for alle om barn får slike regler, og så lenge disse overholdes kan de utvikle et positivt forhold til hunden. Jeg gjorde det som barn. Mine barn har gjort det.

Syns DET er positivt jeg. Alle trenger rammer forhold kan utvikles innenfor. Enkle kjøreregler er slike rammer.

Encephalon:
Barn kan og MÅ lære grensesetting med NEI og IKKE. Der er ikke rom for prøving og feiling når det gjelder forholdet mellom barn og hund. Så mine barn har fått KLARE kjøreregler: * Ikke plage hunden. *Ikke forstyrre når hunden spiser. * Ikke forstyrre når hunden sover.

Det er enklest for alle om barn får slike regler, og så lenge disse overholdes kan de utvikle et positivt forhold til hunden. Jeg gjorde det som barn. Mine barn har gjort det.

Syns DET er positivt jeg. Alle trenger rammer forhold kan utvikles innenfor. Enkle kjøreregler er slike rammer.

Jeg har lært mine barn akkurat det samme som du, men uten å bruke ord som NEI og IKKE, og det fungerer helt utmerket det også.

Når man bruker ord som NEI og IKKE har man lett for å bruke en strengere stemme enn om man bruker ord med positiv vinkling. Forskning har vist at det voksne oppfatter som irettesettelser, ofte oppleves som kjeft for barnet (Sigsgaard). Forskning viser også at barn som blir kjeftet på har større vansker med å lære enn barn som ikke blir kjeftet på. Det forundrer meg at de samme menneskene som er opptatt av positiv trening i forhold til sine hunder bruker kjeft og irettesettelser når det gjelder barna sine!

  Man kan utmerket godt lære barnet at hunden skal være i fred når den spiser eller sover ved å f.eks si: " Når hunden sover skal den få være i fred, og så helst også forklare hvorfor. Barnet har lært det samme, men uten å føle seg ydmyket eller underlegen  i situasjonen.

Dersom jeg sier: Ikke tenk på varme kanelsnurrer, hva tenker du på da? Nettopp-varme kanelsnurrer! 

Tascha:

Encephalon:
Barn kan og MÅ lære grensesetting med NEI og IKKE. Der er ikke rom for prøving og feiling når det gjelder forholdet mellom barn og hund. Så mine barn har fått KLARE kjøreregler: * Ikke plage hunden. *Ikke forstyrre når hunden spiser. * Ikke forstyrre når hunden sover.

Det er enklest for alle om barn får slike regler, og så lenge disse overholdes kan de utvikle et positivt forhold til hunden. Jeg gjorde det som barn. Mine barn har gjort det.

Syns DET er positivt jeg. Alle trenger rammer forhold kan utvikles innenfor. Enkle kjøreregler er slike rammer.

 

Jeg har lært mine barn akkurat det samme som du, men uten å bruke ord som NEI og IKKE, og det fungerer helt utmerket det også.

Når man bruker ord som NEI og IKKE har man lett for å bruke en strengere stemme enn om man bruker ord med positiv vinkling. Forskning har vist at det voksne oppfatter som irettesettelser, ofte oppleves som kjeft for barnet (Sigsgaard). Forskning viser også at barn som blir kjeftet på har større vansker med å lære enn barn som ikke blir kjeftet på. Det forundrer meg at de samme menneskene som er opptatt av positiv trening i forhold til sine hunder bruker kjeft og irettesettelser når det gjelder barna sine!

  Man kan utmerket godt lære barnet at hunden skal være i fred når den spiser eller sover ved å f.eks si: " Når hunden sover skal den få være i fred, og så helst også forklare hvorfor. Barnet har lært det samme, men uten å føle seg ydmyket eller underlegen  i situasjonen.

Dersom jeg sier: Ikke tenk på varme kanelsnurrer, hva tenker du på da? Nettopp-varme kanelsnurrer! 

 

 

Fantastisk diagnostisering!

"Forskning" er et begrep som overhodet ikke imponerer meg. Alle studier må leses med kritisk sans, og EN studie er aldri nok for å "påberope seg sannheten".

Når man bruker ord som NEI og IKKE har man lett for å bruke en strengere stemme enn om man bruker ord med positiv vinkling.

-Snakk for deg selv! Mange klarer fint å kommunisere med barna sine på en litt mer bevisst måte en det der.

Forskning har vist at det voksne oppfatter som irettesettelser, ofte oppleves som kjeft for barnet (Sigsgaard).

_Forskning ja? - EN forsker! Og innen forskning vil meninger alltid være delte, til og med innenfor en og samme studie vil der være uenighet om HVORDAN resultatene skal tolkes.

Forskning viser også at barn som blir kjeftet på

-Ingen som snakker om KJEFTING...Vi snakker om å lære:IKKE GÅ OVER VEIEN NÅR DET KOMMER EN BIL! IKKE STIKK PINNER I ØYET PÅ HUNDEN!

Barn får innfall - og de må korrigeres. FØR det skjer fatale konsekvenser av en eventuell handling fordi man alrdi kan snakke til barna uten at det er i en lys lett tone - lille venn - snille vofsen liker heller at du klapper han på ryggen istedefor at du stikker pinnen inn i ørene han....

Det forundrer meg at de samme menneskene som er opptatt av positiv trening i forhold til sine hunder bruker kjeft og irettesettelser når det gjelder barna sine!

-HVOR I ALL VERDEN får du denne tåpelige påstanden fra? Neppe forskning i alle fall....

Man kan utmerket godt lære barnet at hunden skal være i fred når den spiser eller sover ved å f.eks si: " Når hunden sover skal den få være i fred, og så helst også forklare hvorfor. Barnet har lært det samme, men uten å føle seg ydmyket eller underlegen  i situasjonen.

-DET ene utelukker ikke det andre. Det går an å ha to tanker i hodet. Og det går an å si NEI uten å ydmyke barnet. Du må ha hatt en snodig opplevelse av oppdragelse når du kobler ydmykelse og NEI....

Dersom jeg sier: Ikke tenk på varme kanelsnurrer, hva tenker du på da? Nettopp-varme kanelsnurrer! 

-Nei - jeg tenker at sannelig min hatt finnes det mye rart her i verden....

Jeg synes at noe av det viktigste med barn og hund er at barna lærer at hunden har følelser på lik linje med dem selv. At den kan bli lei seg, at den fryser, at den trenger søvn, og at den ikke biter eller ødelegger lekene deres for å være slem. At de lærer seg likhetene og samtidig forskjellen mellom mennesker og dyr. Hvis barna får inn litt naturlig hundeforståelse, og hunden får inn naturlig barneforståelse vil det som oftest gå veldig bra. Hunden må inkluderes i barna og ikke utestenges.

Jentungen min trodde hun var en hund til hun var ca to tenker jeg:) Når hunden lå på stuegulvet krabbet lilleplytta borttil den med tunga hengende ut av munnen. "Nå skal vi kline litt bisken." For sånn hilser jo hunder liksom. Og det ble alltid møtt med stor begeistring fra den firbente. Når hunden var over de verste unghundfaktene, tok den helt av seg selv hensyn til plytten. Oss voksne kunne den gjerne prøve litt tullfakter på, men aldri på den lille ustø saken. Menneskeliggjøring er ikke bra, men jeg tror likevel hunder ser forskjell på store og små tobeninger. Både på godt og vondt. Så den største jobben ligger for oss voksne i å få hunden til å skjønne at barn er bra. Alltid.

Ikke noe gjør meg så trist som små barn som prøver å kommandere hunden med streng stemme og sint holdning. De taper mye glede når de ikke klarer å se på hunden som den kameraten den er.

kan også barn oppdras med utelukkende positive metoder.

Det er like lite nødvendig med korrigering og straff på unger som på valper.

Og unger flest responderer like dårlig på nei i læringsøyemed som valper som ikke har forstått betydningen.

Man ser jo like ofte foreldre som sier nei ti ganger til ungen UTEN rett respons. Som man gjør med hundeeiere.

Istedetfor å "gjøre" nei får ungen som har grabbet en godtepose i kassakøen et lite raserianfall og ender opp med godtepose, snørr og tårer og et tilfreds smil rundt munnen etter mor eller fars ti nei-kommandoer medfølgende trussler om straff underveis. Det er like herlig å se på:) hver gang. Om enn ille å høre på, bortover i kassakøene i matbutikkene.

Men det slår sjelden feil. At det ikke virker altså!

Mine barn har lært at nei er et nei. Så jeg slipper mas og tjas i butikkene. Og de har lært at når jeg har skissert en kosekvens så følges den opp. Jeg gidder nemlig ikke å dille- ei heller med mine egne unger.

ender opp med godtepose, snørr og tårer og et tilfreds smil rundt munnen etter mor eller fars ti nei-kommandoer medfølgende trussler om straff underveis. Det er like herlig å se på:) hver gang. Om enn ille å høre på, bortover i kassakøene i matbutikkene.

JEG fikk derimot mange stygge blikk når ungene(5 i alt) - i første trass-alder la seg ned og hylskrek i butikken og jeg bare lot dem ligge og skrike, betalte mitt i kassa og gikk....og ungen forskrekka innså at DETTE HJELPER IKKE, tørka tårene og løp etter mor.

Konsekvens har ingenting med STRAFF eller "negativ/IKKE-POSITIV" læring å gjøre. Det er å lære at handlinger får kosekvenser, på enten den ene eller den andre måten.

Men å gjennomføre dette koster at man takler "stygge blikk". Ev også skarpe kommentarer.

Så utfra dine utsagn tviler jeg på at du overhodet har barn.....du har neppe vært gjennom denne prøvelsen du skisserer over selv. Og da hadde du neppe kommet med de påstander du kommer med om at bikkjer og barn kan oppdras "likt". Barn er mennesker i vekst. Hunder er hunder. Forskjell i hjernestørrelse, intelligens og evne til å ressonere.

Hvis du trenger å forfalske andres utsagn for å motsi de, så deg om det:)

Jeg har skrevet at barn i likhet med hunder kan oppdras etter positive metoder. Og at det ikke er behov for korrigering eller straff.

Det er ikke synonymt med å si hunder og barn er like.

Og jeg har nok oppdratt min andel av begge artene.

Encephalon:

Jeg skal ikke gjengi ditt siste innlegg her, men en liten kommentar må jeg komme med. Det ser ut til at vi er enige om målet med oppdragelsen av barn, men metodene er vi svært uenige om!

Min erfaring er at man kan unngå de fleste konflikter (f.eks i butikken) dersom man tar seg tid til å være i forkant av det som skal skje. Før man går inn i butikken forteller man barna hva man skal kjøpe ("og i dag skal vi BARE kjøpe middag. Dersom barnet spør sier man: Godterier og blader blir en annen gang). De gangene jeg har forberedt barn på denne måten har jeg ALDRI opplevd at barnet har gått imot det vi ble enige om.

 Jeg mener at det å gå fra et lite barn, uansett om man er uenige er uakseptabelt. Å bruke dette virkemidlet er å bruke frykt som middel.  Jeg har selvfølgelig som alle andre foreldre opplevd raseri i butikken (og jeg mener det har vært min feil de gangene det har skjedd), men da har jeg satt igjen varene og tatt med meg BARNET ut av butikken. Uansett hva barnet gjør eller sier skal foreldrene være barnas trygghet. Det betyr også at de voksne må være tydelige voksne som forteller barna hvor grensene går (dillespråk som "Lille vofsen" osv er ikke å være tydelig). Man trenger ikke bruke negativt ladede ord for å være en tydelig voksen, og man trenger slett ikke dille for å  møte barnet med respekt.

Encephalon:

 

 

Barn kan og MÅ lære grensesetting med NEI og IKKE.