Hei!

Jeg har en havanais som runder året i disse dager. Han har siden han var ca 4 måneder hatt problemer med passering av mennesker på tur, noe vi har jobbet mye med. (Kinderegg, sladring osv. Har lest mye og satt meg godt inn i dette. Vi trener positivt, og vil at han skal forbinde passering med noe positivt.)

Han gneldrer som en gal, og hiver seg mot båndet for å skremme folkene bort. Han er tydelig redd, og trekker seg hvis folk kommer mot han. (Vi prøver å unngå at de gjør det, folk får ikke hilse på han. Vi går rett forbi uansett) Vi overser mennesker mest mulig, og gir godbiter fra han ser dem og på vei forbi for å belønne når han er rolig. Har også brukt leker noen ganger, fordi han kan være kresen på godbitene.

Noen dager ser vi forbedring ved at han er flink og helt rolig. Andre dager skal ha "ta" alt og alle, og er så og si umulig å få kontakt med. Både leke, godbit og alt annet er uinteressant. Da går vi bare videre til han gir seg, prøver å unngå å passere nærme hvis det er mulig.

Så til det jeg lurer på: Kan metoden jeg bruker føre til at han blir mer stresset i møtesituasjoner? Det hender han ser på meg når han får øye på noen (altså at metoden har fungert), men det hender andre ganger at han begynner å gneldre i det jeg klikker for å belønne. Da kan det virke som jeg har gjort han oppmerksom på at det var noe der han burde reagere på.

Sukk, jeg trenger bare litt input på om den lille fremgangen vi ser betyr at vi skal fortsette på samme vis, eller om jeg skal bytte metode totalt. Begynner å bli litt lei av alt styret! :( Alle tips er velkomne! :)

Ingen som har noen tips eller erfaringer å dele med meg?

Jeg kan legge til at han ofte hopper frem og bjeffer i det personen vi møter er så vidt forbi oss. Kanskje fordi det føles tryggere å bjeffe på noen som er på vei vekk? Jeg mister i allefall ofte fokuset hans da.

Han bjeffer ofte ikke og virker mer trygg hvis han bærer på en pinne (hadde han enda vært retriver..), men kan jo ikke tvinge han til å bære noe støtt og stadig heller..

Jeg vil så gjerne høre om det er noen andre som mener at å leke med en ball eller liknende kan virke stressende på situasjonen? At han må følge med på leking og mennesker på en gang, og dermed blir mer usikker. Jeg vet virkelig ikke. Setter pris på kloke svar! :) Og bare spør hvis du lurer på noe.

Hei Caroline. Vi har en grei søkefunksjon her på forumet. Oppe til venstre kan du skrive inn for eksempel "passering", "passere" eller "kinderegg", for så å trykke på "Apport!" og du vil opp mange fine tråder med råd om problemet du beskriver. :)

Moderator Thorbjørn :) 

Hmm...hvis bikkja bjeffer etter de har gått forbi kan det være selvforsterkende.."yess jeg fikk skremt dem vekk!" 

Har du mulighet til å gå steder der det er veldig lite folk så er det kanskje greit iblant så dere kan gå ifred og bare slappe av...

Så får bikkja rett og slett færre sjangser til å stresse seg opp...

også ta det gradvis derfra..

kjenn også etter åssen du reagerer i din egen kropp...

Se for deg vellykkede passeringer i huet så du har en god energi på forhånd..bikkjer merker sånnt..

Jeg synes det høres ut som et relativt klassisk passeringsproblem. Hva er det du mener skiller seg ut?

At det noen dager fungerer bedre andre betyr at han noen dager er mer stresset enn andre. Hunden din er også midt i første pubertet, da er de generelt ganske ustabile, og det er ikke den beste tiden å trene på, og i hvertfall ikke den beste tiden å måle fremgang på, da ting gjerne går baklengs snarere enn forover.

De dagene "ingenting funker" kan det være lurt å bare senke skuldrene og rett og slett gå et sted dere ikke treffer noe særlig folk så langt det lar seg gjøre, ikke trene så mye og kanskje ikke gå så lange turer.

Hvis du fortsetter å være konsekvent med treningen, og trener med mest mulig avstand (prøv å unngå at hunden feiler) så skal du se at når hunden kommer ut av puberteten har den blitt bedre. 

Hva slags fysisk / mental trening får hunden i løpet av en typisk dag eller uke? Hvordan går hun på tur? trekker hun i båndet? Hos oss har vi hatt stort hell med å ha hunden ved siden av eller bak oss i slakt bånd slik at hunden ikke er i front når den oppdager hunder/folk/gøye/skumle ting.

Takk for tipsene! Er veldig obs på meg selv, merker at lunta har vært litt kort i det siste. Tar det ikke ut på han selvfølgelig, men han plukker det jo opp. Skal prøve å se for meg vellykkede passeringer, for det har jeg ikke tenkt på! Så langt har jeg prøvd nynning, som funker litt, men jeg virker jo helt psyko. He! (Her går jeg med en liten gneldre-djevel, tralalala)

Det er jo noen som sier at hunder ikke skjønner "ikke" - det kan jo tenkes at det er et nyttig tips både i tanke og tale. :) 

Sier du "ikke sitt" til hunden din skal du ikke se bort fra at den setter seg. Og hvis du tenker "dette går fint nå passerer vi pent her på høyre side" i stedenfor å tenke "ikke bjeff ikke bjeff" så kanskje både du og hundene senker skuldrene litt.  Men ikke forvent noen mirakelkur med tankenes kraft, det må nok litt mer til :)

Viktig å få fram den gode glade følelsen også, samtidig som du tenker på bildet inne i hodet ditt..

og glem de mislykkede passeringene så fort du klarer..

LOA funker på det meste i livet..inkludert hundetrening;) 

Thorbjørn:

Jeg synes det høres ut som et relativt klassisk passeringsproblem. Hva er det du mener skiller seg ut?

Hva slags fysisk / mental trening får hunden i løpet av en typisk dag eller uke? Hvordan går hun på tur? trekker hun i båndet? Hos oss har vi hatt stort hell med å ha hunden ved siden av eller bak oss i slakt bånd slik at hunden ikke er i front når den oppdager hunder/folk/gøye/skumle ting.

Jeg tenker på det med leking, om det kan stresse mer opp? Har ikke lest noe om det, men har heller ikke lest alle trådene.

Han får ca 1,5 timer tur hver dag (fordelt på flere turer, noen dager mer enn dette), flere treningsøkter inne (ca 3 x 5 minutter fordelt på dagen) og søker etter godbiter noen dager hvis han har ekstra energi. Er ute og snuser i hagen i løpet av dagen i tillegg til turene. Han er en rolig hund inne, virker tilfreds. Sier klart ifra hvis han syntes det bør skje noe gøy! :)

Han trekker noe i båndet, særlig når han er stresset (type dårlig dag). Da holder jeg han igjen så han kommer bak meg, og holder han igjen hvis han prøver å gå forbi. Merker tydelig at stressnivået synker når han går bak, så det prøver vi å få til hele turen. Problemet med å ha han bak når vi møter folk er at jeg ikke får lagt merke til hans reaksjoner, og ofte ikke belønnet på rett sted. Får han derfor inn ved siden av meg når vi møter folk, bort fra menneskene. Da slipper jeg at han plutselig styrter forbi meg pga uoppmerksomhet fra min side. Håper det blir bedre etter pubertert, syntes det har blitt litt bedre allerede. (Han er jo liten, så mulig han har litt tidligere pubertet.)

Det kan virke som om hunden din blir forsterket hver gang noen kommer også forsvinner igjen. Da kan det hende at hunden tror at personen forsvinner (går forbi) fordi h*n bjeffer..? Og det forsterker jo selvfølgelig bjeffingen ytterligere! Det kan være lurt å planlegge med en venn eller en god nabo, at dere skal møte vedkommende ut på tur. Og under treningen sørger dere for at denne personen ikke forsvinner, uansett hvor mye hunden bjeffer. Etterhvert så vil hunden mest sannsynlig begynne å tilby en eller annen atferd, kanskje kontakt, fordi h*n skjønner at h*n ikke kommer noen vei med bjeffingen, og da må du være snar til å belønne denne atferden. :)

Thorbjørn:

Det er jo noen som sier at hunder ikke skjønner "ikke" - det kan jo tenkes at det er et nyttig tips både i tanke og tale. :) 

Sier du "ikke sitt" til hunden din skal du ikke se bort fra at den setter seg. Og hvis du tenker "dette går fint nå passerer vi pent her på høyre side" i stedenfor å tenke "ikke bjeff ikke bjeff" så kanskje både du og hundene senker skuldrene litt.  Men ikke forvent noen mirakelkur med tankenes kraft, det må nok litt mer til :)

Hahaha, der sier du noe! Det er det jeg sier til alle som er redd for hunder. At de IKKE må tenke "ikke kom hit, ikke kom hit...". Men så gjør jeg det selv. Ser jeg nå. Søren og pokker! Nå har jeg noen virkelig gode tips her, er ikke verre enn det. I allefall noe vi kan prøve ut! :)

Hundemenneske:Det kan virke som om hunden din blir forsterket hver gang noen kommer også forsvinner igjen. Da kan det hende at hunden tror at personen forsvinner (går forbi) fordi h*n bjeffer..? Og det forsterker jo selvfølgelig bjeffingen ytterligere! Det kan være lurt å planlegge med en venn eller en god nabo, at dere skal møte vedkommende ut på tur. Og under treningen sørger dere for at denne personen ikke forsvinner, uansett hvor mye hunden bjeffer. Etterhvert så vil hunden mest sannsynlig begynne å tilby en eller annen atferd, kanskje kontakt, fordi h*n skjønner at h*n ikke kommer noen vei med bjeffingen, og da må du være snar til å belønne denne atferden. :)

Enig med alt her! :) Har store planer om å ordne meg noen figuranter en dag. (Ikke de gamle damene som sier "ooooi, så sint du er da lille vennen! Kom, så skal jeg kooooose med deg!" Vurderer sterkt å trykke opp gensere med teksten "Vi trener, ikke forstyrr!")

Caroline:):

 

 

Jeg tenker på det med leking, om det kan stresse mer opp? Har ikke lest noe om det, men har heller ikke lest alle trådene.

Hvordan hunden din reagerer på lek ser du nok best selv, det kan variere veldig. Men siden du mistenker det, så vil jeg mistenke at du har rett. Så da er det kanskje bedre å droppe det. :) 

80% reglen er A og Å for fremgang i passeringstrening. Kontakt er uvesentlig.

Men skal du bruke kindereggmetoden må du følge den.

Hvis du bare skal trene av utageringen positivt bør du ikke gjøredet så vanskelig at du bryr deg om kontakt. Den kan du legge på etterpå.

Ved innkallingstrening øker vi ofte % fra 80-90 sådær, fordi det er så viktig.

Samme er lurt ved utagering i passering.

Det betyrat du skal legge mer ansvar på deg selv. Og mindre på hunden din.

At hunden er litt variabel får du bare ta høyde for i forhold til din beregning av avstanden. Belønningen er ikke viktig. Det er mestring, mestring og mestring som gjelder her.

Så du må lære deg hundens avstandsbehov. Og du må klare å ikke gå nærmere enndet. Uansett om det betyr at du må hive hunden på armen å løpe din vei. Om du forstår poenget?

Du må klare å hindre at den får utagert. Det kan bety at du ikke kan gå i den gata du pleier, på det tidspunktet du pleier osv. osv. Du skal tilrettelegge maksimalt for den mestringen. Og du må lære deg å se langt frem, gå over gaten 50 meter før møtesit. osv.

Det hjelper deg overhodet ikke å trene om du feiler mer enn 20% av tiden. Da vil du ikke få noen fremgang, men bare oppleve variasjoner av.

Forstår deg her, Zapp. Det er bare litt vanskelig når vi bor i et nabolag der vi nesten alltid møter noen rundt et hjørne. Gjør mitt beste for å unngå det! :) "Heldigvis" er jeg jobbsøkende nå, og kan gå tur på ugunstige tidspunkt der vi møter svært få mennesker.

Og mener du at jeg ikke trenger å belønne, fordi mestringen i seg selv er det viktige? Altså at jeg kan skryte av han og gi godbit når vi allerede har klart passeringen? Hvis du har tid og lyst hadde det vært knall og lest en beskrivelse av hvordan du mener en passering bør foregå.

Jeg kan jo beskrive hvordan jeg har gjort det: Hunden får øye på mennesket, jeg klikker og gir godbit med en gang. Hvis han begynner å knurre eller likende rygger jeg bakover, da følger han meg og kommer inn på plass (hvis ikke mennesket er kloss opptil, da må vi bare gå forbi og overse utageringen). Belønner med en gang han går fint, og fortsetter å belønne forbi personen. Når vi nesten er ved siden av personen hiver jeg noen godbiter bortover bakken, for da blir han så opptatt av å fange dem at han glemmer å bjeffe personen avgårde. Ros og ny godbit når vi går normalt videre. Altså en del styr.. :)

Jeg kan ikke hjelpe deg med kindereggmetoden. Men jeg tror du bør velge en og ikke flere samtidige "verktøy" her. Ellers blir det for vanskelig.

I kindereggmetoden belønnes kontakt forut. Og så skal kontakten komme automatisk ved senere assosiasjon til samme sit.

Men uansett metode er ikke det å belønne før feiling noen god ide:)

Vet kindereggmetoden fungerer, men skal du bruke den må du følge den slavisk. Og da pugge den fra boka?

Å kaste ut godbiter, eller som jeg selv gjorde, holdt godbit foran nesa på hunden er en avledningsmanøver. Og ikke egentlig trening. Men får det mestring i sit. blir det del av treningspakken. Får du alikevel utfall og har "belønnet" forut blir det feil. Når vi trener skal belønningen komme etterpå.

Hundene er forskjellige. Jeg brukte synsbelønning på min for å hjelpe henne å holde fokus på den. Selvom hun ikke var en godbitfokusert hund. Så for henne var det et hjelpemiddel til å vite HVA gjøre i situasjonen. Altså assosiere til trening av rett passering. Men min var en NÆRVØS hund, og da er øyenkontakt ofte veldig vanskelig, fordi de er for redde. De bare "må" kikke på det skumle.

Så derfor har jeg mer tro på å droppe kontakt i treningen i starten og jobbe kun med passering uten utfall. På trygge hunder kan kontakt være kjempefint, fordi de "viler" i øyenkontakt med eier og klarer bruke det til å stenge omgivelsene ute. Men det krever mot hos hunden.

Og hunder som gjør utfall har ofte ikke det i stor grad.

På min usikre handlet belønning om å formidle "bra" så under trening måtte jeg finne rette balansen mellom trøkket på rosen, tilbud om godbit (som hun ikke tok om sit. var for krevende) og hennes sterke behov for å innfri, tross manglende godbitønske.

Så rosen var viktig i kommunikasjonen av "riktig" og flink jente.

Godbiten som synsbelønning lot henne ha noe enkelt å ha blikket på (enklere enn øyenkontakt) og fordi hun er en stor hund brukte jeg sitt og med ryggen til det passerende. Det er ikke like enkelt med en liten hund.

Å rygge med hunden foran deg følgende på deg med relativt fokus om ikke kontakt kan være fint. Og helst bør du da begynne den manøveren FØR hunden utagerer. Etterpå er det for sent:)

Selvom du får avledet med det og får mestringen din da ettertpå, så heller forut utfallet.

Om du tar denne ryggemanøveren for å øke avstanden kan du forsøke å stoppe når rett avstand, hunden i sitt med ryggen til forstyrrelsen og holde posisjonen litt med synlig godbit. Så belønner du når forstyrrelsen er langt nok unna.

Etterhvert kan du korte inn på ryggelengden, tre skritt, sitt, godbit over nesa og BLI til forstyrrelsen er langt nok unna. Og belønn. Når forstyrrelsen er vekk belønner du så kraftig du vil. Full jackpot er fint det. Bare vær sikker på at faren er over så ikke hunden lærer seg ritualet, tar belønningen og så fyker etter og utagerer littegranne for syns skyld:)

Et slikt rituale for hva du og hunden gjør når noen skal passere dere kan være hva som helst. Poenget er at hunden lærer DET som sin alternative adferd. Og så jobber dere innavstanden til forstyrrelsen nårdettesitter.

Fordi det å mestre passering med fokuset mot forstyrrelsen er vanskeligere for hunden.

Som jeg har forstått kinderegget tar det høyde for det, ved at kontakten kan brytes, og det belønnes når hunden ser på, men det flytter så fokuset tilbake til eieren.

Men en nærvøs og godbitglad hund vil da lett gjenta, så etter min oppfatning er det lettere for en stødigere hund. Enn for en veldig nærvøs en.

Du kan også rygge ut med hunden og kaste godbiter der avstanden er trygg. Men å få kastet mange godbiter foran seg øker stresset hos hunden. Mens det å sitte med fokuset opp på en godbit er noe mer beroligende.

Mulig dette ble rotete skrevet? men håper du kan dra noe ut av det?

Ikke rotete! :) Skjønner veldig godt hva du mener, og du bekrefter noe av det jeg har fundert på selv, nemlig om jeg belønner for tidlig, slik at han rekker å feile og allikevel bli belønnet.

Han er nervøs, men hviler allikevel i blikket mitt slik at det hjelper han forbi forstyrrelser. Hvis han får se på dem kommer nesten alltid utfallet på ett aller annet tidspunkt. Hvis han har fokus på meg, slik han ofte tilbyr selv, kommer utfallet akkurat idet blikket hans faller ut. Derfor har jeg belønnet ofte. Han er den typen hund som ikke gidder å kikke lenge på godbiten, da er det mer gøy å jage folk.. ;)

Jeg har pleid å få han inn foran meg, med min rygg mot forstyrrelsen. Jeg har tenkt at jeg da skjermer han, mens han forsatt kan se forstyrrelsen. Tenker at det kan være skummelt å sitte med ryggen mot noe som er skummelt uten at han kan se det. Men vi kan jo prøve oss litt frem! :)

En litt merkelig ting jeg har lagt merke til: Det kommer en forstyrrelse på lang avstand, og hunden bare snuser og er flink etter at han først har tittet litt på dem. Hvis jeg da skryter av han, med rolig stemme, kommer det gjerne et utfall. Er det da jeg som gjør han oppmerksom på at han har "glemt" det skumle..?

Ren kinderegg bruker vi bare når forstyrrelsen er på tilstrekkelig avstand (slik den bør være..). Det jeg beskrev i innlegget over blir vel mer brannslokking, når noen passerer oss på fortauet. Skal prøve å få gått over veien når vi ser noen fremover, så får heller bilene tute på oss! ;)