Ja, spørsmålet er vel ganske som overskriften; Kva er best for hundane? 

Det vert ein køyretur på nesten seks timar kvar veg, og det vert jo kanskje berre unødvendig mykje bur sitting for den hunden eg har frå før om den må vere med, men burde den vere med for å møte kvalpen, eller er det like greit ho venter heime og dei får møte kvarandre der?

Og så lurte eg på om nokon kunne berre dele sine erfaringar medå ha kvalpen i bur eller på fang på vegen heim? Er det traumatisk for ein kvalp på 8 veker å verte satt inn i et bur og køyre avgarde?

Med tanke på sikkerheit er det vel best å ha kvalpen i bur..?

hunden vil antagelig ha en støttende og god virkning på valpen. Om den kan oppføre seg ovenfor valper da.

Å sitte på fanget til en fremmed person er ikke noe som gir ro og trygghet. Nødvendigvis.

Jeg har i hvertfall opplevd det som fryktelig stressende for valpen. I motsetning til bilburet bak med den voksne utenfor buret.

Plusset er også at den voksne får lukte hvor valpen kommer fra om den kan få undersøke stedet.

Så jeg ville hatt med den voksne på hentingen.

Det er veldig fint med en lengre transportetappe hvor den voksne får lukte og høre på valpen uten å nå den. Så minker noe av det intense undersøkelsesbehovet valpen ellers blir utsatt for hjemme.

Så fremt noen kan sitte i baksetet ved siden av et fastspent bur, og som hele tiden kan følge med på valpen, kose, prate og stikke inn en hånd til valpen - så synes jeg man skal gjøre det. Det aller viktigste er at valpen får en myk og fin opplevelse! Å bli satt i et bur uten tilsyn er jeg sterkt imot på første bilturen vekk fra sine vante omgivelser og "hundefamilie".

Det aller viktigste for de nesten 10-15 årene er en hund som liker bilkjøring, og da er det kjipt å kanskje gi valpen en negativ opplevelse som man senere kan slite med resten av hundens liv. Her prater jeg om erfaring, hvor dette faktisk har vært med på å prege valpen negativ på tross av all verdens tilvenning og trening i ettertid for å rette opp en annens feil her.

Når det kommer til store-hunden din, så er det jo din vurdering og valg. Hvis den eldste eeelsker bilkjøring, og er åpen for å få en valp i bilen uten å lage ekstra uro - da er det vel greit å ta henne med. Har du noen til å passe henne, så er det kanskje bare likegreit å ha henne hjemme?

Uansett, lykke til med ny valp i hus :) Det er ei herlig og arbeidssom tid!! :)

Jeg har alltid hatt med den/de voksne hundene når jeg har hentet valp. Da rekker de å bli kjent med hverandres dufter, og jeg tror det virker beroligende for valpen å ha rolige, voksne hunder sammen med seg på tur bort fra mamma og søsken.

Mine valper har jeg hatt både på fanget og i bur ved henting. Det har ikke vært noen facit på hvordan de har taklet disse alternativene, så de siste gangene har jeg valgt bur, rett og slett for sikkerhetens skyld.

Det som bekymrar meg litt er om den eldste hunden vil greie å la vere å verte ivrig og stressa fordi der er anna hundelukt i bilen, og at eg kan ende opp med to pipande hundar!

For den eldste hunden spelar det inga rolle om den er i ein bil eller heime. Ho elskar å få vere med på alt, inkludert bilkøyring. Har også ho mor heime som kan passe ho om ho må vere heime, men som sagt er eg litt bekymra om ho kjem til å lage eit forferdeleg styr når kvalpen kjem i bilen. 

Og om ho då reagerar med å stresse og pipe er vel det på ingen måte beroligande for kvalpen heller kan eg tenke meg?

Men eg er litt usikker på korleis ho kjem til å reagere. Ho elskar andre hundar, og er flink når ho er saman med dei og leikar, men ho er ganske så ivrig når ho ser dei, og MÅ helse på død og liv. (sikkert litt min feil sida eg ikkje har trent nok på at me ikkje skal helse på ALLE hundar....)

Men slik de meinar det, er det då at hundane berre luktar kvarandre heile bilturen, og så helsar dei fyrst når dei kjem heim? :) 

Jeg forutsetter at oppdretteren har tatt sitt ansvar som oppdretter, og sørget for at valpen allerede er vant til å kjøre bil, i bur. 

Om din valp er den eneste som skal langt, så kan du jo ha så flaks at denne valpen også har fått noen bilturer alene, men det ville jeg ikke tatt som en selvfølge.

Jeg ville tatt med den gamle hunden, og latt hundene hilse og leke litt før bilturen.  Så ville jeg lagt begge hundene i buret, og sørget for at ingen mennesker hadde mulighet for å nå buret.   Det beste er om kun du og den gamle hunden reiser, for da har du ikke annet valg.

Forvent litt piping de første kilometrene, men ikke reager på dette.  Om din gamle hund kan overhøre dette, så kan du også.....

En seks timers tur ville jeg beswtemt på forhånd at jeg ikke skal stoppe før.....  Om valpen har et uhell i buret, før dette, så overse dette og fortsett i følge planer, slik at du unngår at valpen opplever en positiv reaksjon på uhellet.

Om du ikke menneskeliggjør hunden, men klarer å følge en slik oppskrift, og du har valgt en normalt utrustet valp fra en seriøs oppdretter, så kommer du hjem med to hunder som i søvnen har etablert et godt forhold, hvilket vises når de kommer ut på din gårdsplass.

Frida:

Jeg forutsetter at oppdretteren har tatt sitt ansvar som oppdretter, og sørget for at valpen allerede er vant til å kjøre bil, i bur. 

Om din valp er den eneste som skal langt, så kan du jo ha så flaks at denne valpen også har fått noen bilturer alene, men det ville jeg ikke tatt som en selvfølge.

Jeg ville tatt med den gamle hunden, og latt hundene hilse og leke litt før bilturen.  Så ville jeg lagt begge hundene i buret, og sørget for at ingen mennesker hadde mulighet for å nå buret.   Det beste er om kun du og den gamle hunden reiser, for da har du ikke annet valg.

Forvent litt piping de første kilometrene, men ikke reager på dette.  Om din gamle hund kan overhøre dette, så kan du også.....

En seks timers tur ville jeg beswtemt på forhånd at jeg ikke skal stoppe før.....  Om valpen har et uhell i buret, før dette, så overse dette og fortsett i følge planer, slik at du unngår at valpen opplever en positiv reaksjon på uhellet.

Om du ikke menneskeliggjør hunden, men klarer å følge en slik oppskrift, og du har valgt en normalt utrustet valp fra en seriøs oppdretter, så kommer du hjem med to hunder som i søvnen har etablert et godt forhold, hvilket vises når de kommer ut på din gårdsplass.

Det høyres ut som ein god ide, for då trur eg eldste hunden vil vere roligare på turen oppover. Berre nokon få spørsmål til "metode" din:

Tenkjer du då at bura deira står ved sidan av kvarandre (for dei må vel ha kvart sitt bur reknar eg med, eller?), og så luftar eg dei kvar for seg på vegen oppover? Og så får dei møte kvarandre igjen her heime? :) 

Det beste er ett bur.    Da kommer hund nr. 1 til å bidra med mye bedre timing osv enn deg, også når det gjelder å tilby fysisk varme fra ny flokk.

Jeg ville ikke benyttet to bur.

Da mister hund nr 1 sin funksjon.  Valpen vil da bli minnet på det øvrige kullet i form av en ny kompis som valpen ser, men ikke kan legge seg inntil.

Om jeg måtte prioritere, ville jeg gjort det i denne rekkefølge :

1 - Begge hunder i samme bur

2 - Kun valp i et bur

3 - Baksete/fang er ikke aktuelt for meg.  Om jeg ikke hadde bur, ville jeg ventet til jeg fikk kjøpt et bur.

Zapp:
ikke i samme bur nei. I hvert sitt eller en inni og en utenfor.

Kunne ikke vært mer enig med Zapp her.
I tillegg reflekterer jeg over at man ikke kan ta alt i verden for gitt! Nå er det heldigvis sånn at folk kan få en hund, gjøre mye rart, og alikevel få vettuge hunder på tross av det meste.... All skryt til hundearten, gode gener og flaks sier jeg bare. Dette er spesielt myntet til de i historien som bare stappet hunden i bur - oversett syting og uro - og alikevel fått bilglade hunder. De menneskene har aldri opplevd hunder med frykt for bil. Disse uttalelsene vitner så utrolig sterkt at rådene kommer fra folk som ikke har noen erfaring i det hele tatt med hund som har hatt problemer rundt bilkjøring. Desverre er akkurat dette praktoppskriften for å sikre seg at en sårbar valp utvikler motstand mot bilkjøring.
Igjen, all ære til gode gener, oppdrettere og flaks :) Jeg tar iallefall ikke risken! Jeg tenker alltid føre var. Når det gjelder oppdragelse eks. Man venter ikke til at bikkja begynner å stikke av før man trener på å være her? Man venter ikke til at hunden tygger sofaen før man skal venne det av? Eller hur?

er alt for risikabelt, medmindre gamlehunden har hentet ørten valper før. Og man vet den er safe nok.

Det er nettopp det å SE og LUKTE den andre som er poenget med å ha med eldste-hunden. Og absolutt ikke nærkontakt.

Å ha en hund i nærheten gir trygghet. Å bli innesperret i et bur med en voksen fremmed hund er helt på jordet. Den kan jo drepe valpen tvert. Eller true valpen så kraftig at det var den valpen.....liksom.

Så det er noe man kan gjøre med sin gode gamle alfatispe som har oppdratt mange valper før og man vet er totalt sikker i rollen. Og det er vel neppe tilfellet med T.S sin hund.

Zapp:

er alt for risikabelt, medmindre gamlehunden har hentet ørten valper før. Og man vet den er safe nok.

Det er nettopp det å SE og LUKTE den andre som er poenget med å ha med eldste-hunden. Og absolutt ikke nærkontakt.

Å ha en hund i nærheten gir trygghet. Å bli innesperret i et bur med en voksen fremmed hund er helt på jordet. Den kan jo drepe valpen tvert. Eller true valpen så kraftig at det var den valpen.....liksom.

Så det er noe man kan gjøre med sin gode gamle alfatispe som har oppdratt mange valper før og man vet er totalt sikker i rollen. Og det er vel neppe tilfellet med T.S sin hund.

Enig igjen..hehe

Min venninnes valp ble satt i bur med en sånnen trygg tispe hos oppdretteren sin. Valpen ble drept av denne "trygge" tispen. For en utrolig trist sjebne.

Å påtrenge nærhet i et bur mellom to totalt ukjente hundedyr er noe jeg trodde var kjent at man ikke gjør. Ingen av dyrene har noen mulighet til å gå unna.

Frida:

Det beste er ett bur.    Da kommer hund nr. 1 til å bidra med mye bedre timing osv enn deg, også når det gjelder å tilby fysisk varme fra ny flokk.

Fullstendig uforsvarlig etter min mening, de skal lære hverandre å kjenne under trygge og kontrollerte former. Zapp og Riesenramp sa mer om det og jeg støtter fult ut det de skriver.

Men eg snakka med oppdrettar om den saka i dag, og ho meinte eg skulle la vere å ta med hunden min, og la kvalpen få sitte på fanget mitt heile vegen heim. Det meinte ho var best, og ho har jo erfaring med slikt. Det kan jo ikkje vere heilt på tryne det heller? Har jo lyst til å høyre på ho som kjenner kvalpen min best!

Så for å omformulere meg litt på spørsmålet; Nokon som har erfaringar med å ha kvalpen på fanget og ikkje i bur? :) 

Miss_Moony:

Så for å omformulere meg litt på spørsmålet; Nokon som har erfaringar med å ha kvalpen på fanget og ikkje i bur? :) 

Ja. Den hylte og skreik i fortvilelse da den skjønte at vi kjørte vekk fra hjemmet, og det var et slit å holde henne rolig. En gang kom hun seg løs i bila også, og sprelte rundt oppå lokket til bagasjerommet i et forsøk på å komme hjemover. Fikk tak i henne, men hun var kjempeurolig, og helt forferdelig å ha på fanget. Det varte en time. Hun roet seg aldri ned.

Det som derimot hjalp, var å ha henne i et åpent bur baki, mens jeg satt der sammen med henne.. ved siden av. Da fikk hun endelig roen, og var som regel rolig resten av den 8 timer lange turen hjem. Etterhvert kom hun oppi fanget også, men det var av fri vilje, og da føles det vel ikke så påtrengende for henne regner jeg med.

Det blir ikke alltid så idyllisk at valpen sovner i fanget etter et minutt og ligger rolig resten av turen, det fant vi i alle fall ut =)

Selvsagt er det forskjeller på individer da.

Det kan være at det går fint å ha valpen på fanget, men det trenger det ikke å gjøre :).

Miss_Moony:

Men eg snakka med oppdrettar om den saka i dag, og ho meinte eg skulle la vere å ta med hunden min, og la kvalpen få sitte på fanget mitt heile vegen heim. Det meinte ho var best, og ho har jo erfaring med slikt. Det kan jo ikkje vere heilt på tryne det heller? Har jo lyst til å høyre på ho som kjenner kvalpen min best!

Så for å omformulere meg litt på spørsmålet; Nokon som har erfaringar med å ha kvalpen på fanget og ikkje i bur? :) 

Det er nok mest fornuftig å høre på oppdretteren din som kjenner kullet! Forslaget er heller ikke så dumt ;) Mange velger å ha valpen på fanget med eks valpepleddet som mykt underlag på den første bilturen.

Da jeg henta en av mine Riesen, da insisterte oppdretteren at jeg satt med valpen på fanget da han kjørte meg til flyplassen. Jeg hadde med flytaske til den, men oppdretteren fikk bestemme :)

Valper kan være små åler, men jeg har aldri opplevd problem å holde valpen under kontroll på fanget på en hyggelig måte. Det beste er at man stopper FØR valpen blir så hyperaktiv, slik at den kan få undersøke, tisse og styre litt. Kanskje uvante hundemennesker ikke klarer det like godt, ogn unntaksvis kan det vel skje at valpen blir uvanlig urolig - da er det best å ta turen stykkevis og få hunden rolig før man kjører videre. Du bør jo da ha med deg noen å hente valpen (veldig vanlig, og min erfaring er at mange pleier å tilby seg på slike hyggelige ærend) og da får du den personen til å kjøre veien tilbake slik at du kan håndtere valpen din slik du ønsker det skal foregå :)

Min erfaring med henting av egne valper eller som ledsager er at valpehenting med gode pauser i rett tid - så har man raskt en sovende valp man frakter! :)

Jeg hadde valpen på fanget hele kjøreturen hjem. Veien hjem var 70 mil for oss, og vi delte etappen i 2 dager. Jeg hadde sett for meg hyling og piping, men min valp sovnet i fanget mitt etter ett halvt minutt. Fikk med teppe fra oppdretter som luktet av mamma og søsken, som han lå på.

Hver gang han begynte å våkne til og gå rundt stoppet vi for tissepause. Funka kjempefint, rolig valp hele veien hjem. Nå tror jeg ikke alle er like heldige som meg da.

 Forøvrig synes jeg du skal høre på oppdretter, hun kjenner valpen din best :)

Tusen takk for utfyllande svar, sjølv om det var to vidt forskjellige erfaringar!

Eg trur nesten eg berre må høyre på oppdrettaren å følgje hennar råd, så får me håpe kvalpen er roleg og me greier å ta pause til rett tid slik du foreslo Riesenramp! :) 

Miss_Moony:

Så for å omformulere meg litt på spørsmålet; Nokon som har erfaringar med å ha kvalpen på fanget og ikkje i bur? :) 

Jepp! 

Jeg og broren min skulle hente en siberian husky valp (til han) og det var en 5 timers kjøretur :) Først så hentet vi valpen fra mor og gikk inn til oppdretter, der satt vi ved et bord mens de skulle fylle ut papirer å slikt... Jeg hadde valpen på fanget og den var HELT rolig, sleiket meg i ansiktet og logret! 

Så gikk vi ut i bilen å lot den tisse først! Jeg hadde den på fanget og valpen la seg ned med en gang å bare tittet på meg og broren min... Så etter 1/2 minutt så rullet den seg sammen i en BALL og sovnet :D Det var ikke en eneste lyd!

Den våknet etter 2 timer å da lekte den med hendene mine og styrte litt på og vi luftet den... Den la seg rett ned på fanget da vi skulle kjøre videre :)

Eneste lyden vi fikk var da min Bror begynte å plystre, og da fikk vi se at det var en Sib.husky for den logret og ULTE med plystringen! Med en gang han stoppet så sluttet valpen og sov videre :) 

Sytingen kom ikke før vi hadde kommet hjem!! Da var hjemlengselen der...

Oppdretter sa at denne valpen var den eneste som ikke skrek i starten i bilen! Her hadde valpene vært på 1(!) biltur bare tidligere. Så kan ikke si at hun gjorde en bra grunnjobb heller...

Jada. Har absolutt ærfart å ha en valp på fanget. Heldigvis var det bare to timer å kjøre. Og hun hadde det helt forferdelig.

Startet med å kaste opp i fanget mitt. Greit nok, ut å lufte og tørke opp. Resten av veien hang hun i en tå i nakkestøtten eller klatret rasende rundt og opp for å unnslippe fanget mitt. kun fornøyd når hun kunne stå på skulderen eller hodet mitt å se ut.

Så neste dag kjøpte vi bur og fra første minutt lå hun helt rolig og avslappet. Så aldri mer nei.