Jeg har gitt tråden en mer forklarende overskrift.

Moderator chrissie

yurij:
Jeg har en hann som ikke tåler andre hanner (les:veldig få) og i og med at jeg jobber med hest har jeg ikke sett på dette som noe unormalt.Han går fint med kastrater og tisper og da har jeg  tenkt som så at : hanndyr slåss,være seg hingster,hannkatter,kaniner etc:) To av verdens beste hingster,røk i hodet på hverandre i fjor med to av verdens beste ryttere på (Cornet Obolensky og Goldfever). Vi slipper aldri ukjente hester sammen,og hingstene er ute på morgenen før de andre for sikkerhets skyld. Og:barn håndterer ikke hingster. Nå kan det nok ikke sammenliknes,men; Hvorfor er det sånn at en skal forvente at hannhunder tåler andre hanner? Hvorfor mener andre hundeeiere at to hannhunder bør hilse pent og"leke" sammen,? Spør fordi jeg lurer,ikke fordi jeg mener noen har rett eller feil;)

troligen fordi at noen lever på en rosa sky og trur at naturen er sååå romantisk og deilig. menden er dessverre hard.

yurij:
Jeg har en hann som ikke tåler andre hanner (les:veldig få) og i og med at jeg jobber med hest har jeg ikke sett på dette som noe unormalt.Han går fint med kastrater og tisper og da har jeg  tenkt som så at : hanndyr slåss,være seg hingster,hannkatter,kaniner etc:)

Fordi vi ilegger hundene menneskelige egenskaper og mener de bør oppføre seg ? Mens hester tross alt er dyr? Nei ikke vet jeg... Men de fleste hannbikkjer har  jo tross alt en fair mulighet til å kunne omgås andre av samme kjønn enten som upper eller underdog, og det streber vel de fleste etter i sitt hannhundhold. Samme historie med hester og de fleste arter, men to hingster skal det godt gjøres og skille fysisk når de ryker sammen, litt enklere med bikkjer. Dessuten er bikkjer mye enklere og billigere å lappe sammen enn hester, så da er det kanskje ikke så farlig å utsette dem for en potensiell dogfight. Alt for mange er slappe og utsetter hanndyra sine for mulige konflikter uten tanke på sluttresultatet... Jeg forventer ikke at min hannhund skal starte vennskapsforhold med gud og hvermann, og tar mine forhåndsregler- alltid- mens mange andre er av oppfatningen at bikkja skal takle alt og kunne oppføre seg som folk- uansett. Sånt blir det bråk, frustrasjon og fysiske/psykiske skader av.

Beklager dårlig formulering på forhånd, leggetid for lengst...

Mange hunderaser er avlet frem for å kunne jobbe i flokk. Endel gjeterhunder, terriere, drivende, fuglehunder, miniatyrer... Disse SKAL såklrt kunne omgås om hverandre - både tisper og hanner uten å ødelegge hverandre ved å sloss. Nå skal jeg såklart ikke si det 200%, men f.eks. mynder skal da også kunne jakte i flokk?

Hester derimot - der lever ikke hingster sammen i naturen heller. Det samme med en god del andre dyr også - mens hunder er flokkdyr uten en sånn flokk-oppbygging. (Hundedyr er mange av begge kjønn involvert i en flokk - ikke bare en hann og en gjeng tisper).

Så det er vel heller VI som har avlet hundene feil ved at de ikke tåler hunder av samme kjønn? 

Suze

Suze:

Mange hunderaser er avlet frem for å kunne jobbe i flokk. Endel gjeterhunder, terriere, drivende, fuglehunder, miniatyrer... Disse SKAL såklrt kunne omgås om hverandre - både tisper og hanner uten å ødelegge hverandre ved å sloss. Nå skal jeg såklart ikke si det 200%, men f.eks. mynder skal da også kunne jakte i flokk?

Hester derimot - der lever ikke hingster sammen i naturen heller. Det samme med en god del andre dyr også - mens hunder er flokkdyr uten en sånn flokk-oppbygging. (Hundedyr er mange av begge kjønn involvert i en flokk - ikke bare en hann og en gjeng tisper).

Så det er vel heller VI som har avlet hundene feil ved at de ikke tåler hunder av samme kjønn? 

Suze

dette er bare delevis sandt da kastrering er vanlig i slike miljøer. derfor kunne de dette, samtidig med at dem gav blaffen i om en hund døde mm.

les den dystre siden også og ikke bare den pene.

Suze:

Hester derimot - der lever ikke hingster sammen i naturen heller. Det samme med en god del andre dyr også - mens hunder er flokkdyr uten en sånn flokk-oppbygging. (Hundedyr er mange av begge kjønn involvert i en flokk - ikke bare en hann og en gjeng tisper).

Så det er vel heller VI som har avlet hundene feil ved at de ikke tåler hunder av samme kjønn? 

Suze

I naturen former unghingster egne flokker utenfor hovedflokken, disse følger flokken sin eller en annen flokk på en viss avstand, og mange vil bryte ut og utfordre lederhingsten i sin opphavsflokk eller i en annen flokk når tiden er moden og motet stort. Og sånn er det med mange arters unge menn. Hingster lever i flokk når det ikke er noen damer og slåss om, svært sjelden streifer hingster alene, da oftest kun når de prøver og ta tilbake "flokken sin", eller å stjele andres damer og skape seg sin egen flokk. Å leve alene er svært lite gunstig, og fører som oftest til en tidlig død.

yurij:
Jeg har en hann som ikke tåler andre hanner (les:veldig få) og i og med at jeg jobber med hest har jeg ikke sett på dette som noe unormalt.Han går fint med kastrater og tisper og da har jeg  tenkt som så at : hanndyr slåss,være seg hingster,hannkatter,kaniner etc:) To av verdens beste hingster,røk i hodet på hverandre i fjor med to av verdens beste ryttere på (Cornet Obolensky og Goldfever). Vi slipper aldri ukjente hester sammen,og hingstene er ute på morgenen før de andre for sikkerhets skyld. Og:barn håndterer ikke hingster. Nå kan det nok ikke sammenliknes,men; Hvorfor er det sånn at en skal forvente at hannhunder tåler andre hanner? Hvorfor mener andre hundeeiere at to hannhunder bør hilse pent og"leke" sammen,? Spør fordi jeg lurer,ikke fordi jeg mener noen har rett eller feil;)

fordi det kan oppstå farlige situasjoner... hunden kan drepe en annen hund, barn kan være i nærheten, mange ting å ta hensyn til.. er en del av ansvaret som hundeier, slik føler i hvertfall jeg det. Min hun skal altså ikke være noen slåsskjempe, okkesom.. hannhunder kan etter min erfaring gå fint sammen, i det minste akseptere en annen hannhunds tilstedeværelse.

Hvorfor snakker man her om hanhunder og ikke om hunder generelt ?

De av dere som har forsøkt å komme med forklaringer, trekker paralleller til ulv generelt.  Det er vel ingen forskjell på han og hun i denne forbindelse ?

Hannhunder må lære å respektere hverandre, f.eks klare å ligge side om side ved en felles dekk/sitt, men de skal ikke måtte tvinges inn i en setting de ikke føler seg komfortabel med, som krever en nærhet de ikke har noe ønske om, og som ikke er naturlig for dem.

Jeg foretrekker å lage en liten flokk av hunder som tåler hverandre, og vet hva de kan forvente av hverandre. Sånn fungerer det i naturen og med hunder som lever som gatehunder.

Dette med å forvente at alle hunder skal tåle/bli venner med andre er helt urealistisk.

Vi bor midt i Oslo, og treffer derfor MANGE hannhunder i løpet av en dag.
Så for meg har det vært mest praktisk å dempe min hunds dominans i møte med andre hunder.

Det er MIN jobb å være den store, dominante hannen i vår flokk - ikke han.

Det krever litt arbeid, men lar seg gjøre.

Hundebankeren:

Vi bor midt i Oslo, og treffer derfor MANGE hannhunder i løpet av en dag.
Så for meg har det vært mest praktisk å dempe min hunds dominans i møte med andre hunder.

Det er MIN jobb å være den store, dominante hannen i vår flokk - ikke han.

Det krever litt arbeid, men lar seg gjøre.

 

Kastration er ikke nogen mirakelkur mod slagsmål. Den værste slagsbror, jeg nogensinde har kendt, var en kastreret hanhund. Han var en nydelig blanding, sort, glathåret og ret spinkel og fint bygget, men han gik blandt andet til angreb på en mere end dobbelt så stor schæferhund, som truede ham. Og han vandt slagsmålet, så schæferens ejer måtte redde sin hund ud af tænderne på den lille sorte.

Mvh. Jamie

Normanna:

Hundebankeren:

Vi bor midt i Oslo, og treffer derfor MANGE hannhunder i løpet av en dag.
Så for meg har det vært mest praktisk å dempe min hunds dominans i møte med andre hunder.

Det er MIN jobb å være den store, dominante hannen i vår flokk - ikke han.

Det krever litt arbeid, men lar seg gjøre.

 

Hvorfor, helt konkret, mener du at noen overhodet må ha den jobben? Kan du ikke bare lære ham hva du forventer av ham ute blant andre, uten å være "stor og dominant hanne"?

Det er bra her er nokon med ballar her inne. Bikkja treng ein klar leiar, og då gjer Hundebankeren det einaste rette: han trer inn og ER den leiaren. Dette spørsmålet over viser meg tydeleg at kvinnfolk ikkje egnar seg til å vere leiarar. 

Eliassen:

Normanna:

Hundebankeren:

Vi bor midt i Oslo, og treffer derfor MANGE hannhunder i løpet av en dag.
Så for meg har det vært mest praktisk å dempe min hunds dominans i møte med andre hunder.

Det er MIN jobb å være den store, dominante hannen i vår flokk - ikke han.

Det krever litt arbeid, men lar seg gjøre.

 

Hvorfor, helt konkret, mener du at noen overhodet må ha den jobben? Kan du ikke bare lære ham hva du forventer av ham ute blant andre, uten å være "stor og dominant hanne"?

Det er bra her er nokon med ballar her inne. Bikkja treng ein klar leiar, og då gjer Hundebankeren det einaste rette: han trer inn og ER den leiaren. Dette spørsmålet over viser meg tydeleg at kvinnfolk ikkje egnar seg til å vere leiarar.