Jeg kom til å tenke på noe.

Hvis du fikk valget om å amputere et bein eller avlive hunden, hva ville du valgt?

Hvorfor?

Og hadde det hatt noe å si om det var et forbein eller bakbein?  

Hvorfor? 

Jeg ville nok valgt å avlive. Pelsen her i huset ville på ingen måte hatt samme livskvalitet med tre bein. Jeg syns forsåvidt ikke det spiller noen rolle om det er frem eller bakbein det er snakk om.

Men det kommer jo kanskje litt an på bikkja, aktivitetsnivå osv også.

Red: I tillegg kommer problematikken med belastningsskader osv som følge av endret ganglag osv.

Tullegull:
Jeg ville valgt amputasjon foran avlivning. Amputasjon er svært vellykket i veldig mange tilfeller og hunden lærer seg å leve med et bein mindre. Veterinærmedisinen har kommet svært langt og i USA er jo dette vanlig praksis. Skulle det vist seg at hunden ikke klarte omstillingen ville det selvfølgelig blitt tatt affære innen kort tid. Et bakbein ville jo vært lettere å unnvære enn et forbein, men her ville vi forsøkt å redde livet uansett. Mange hunder lever lykkelig med kun tre bein.

Angelcharm:

Jeg ville nok valgt å avlive. Pelsen her i huset ville på ingen måte hatt samme livskvalitet med tre bein. Jeg syns forsåvidt ikke det spiller noen rolle om det er frem eller bakbein det er snakk om.

Men det kommer jo kanskje litt an på bikkja, aktivitetsnivå osv også.

Red: I tillegg kommer problematikken med belastningsskader osv som følge av endret ganglag osv.

Hei !

Jeg signerer denne !!

Hilsen Hel

samsung:
Er vell nesten farlig å si noe om dette i disse dyrevelferds dager.

er det ikke hva man veterinærmedisinsk kan gjøre som setter begrensningen, men hva hunden kan leve et godt liv med. I prinsippet kan man behandle det meste av lidelser hos hund på samme måte som man gjør på mennesker hvis man har økonomi til det. Og i USA er man vel enkelte ganger ganske mye mer opptatt av hva som faktisk er mulig fremfor velferden hos den "forsøket" blir utført på...

For min del går grensen ved behandling/operasjoner som innebærer langvarig ubehag og smerte samt rehabilitering. Selv for et menneske som nøye blir forklart hvorfor, er f.eks. amputasjon av en arm eller ett ben traumatisk og smertefullt. Hunder har sannsynligvis ikke de samme psykiske traumene i forbindelse med dette, men det er også en del rene fysiske plager og problemer som f.eks. feilbelastinger og "fantomsmerter" i avkuttede nerver som jeg vil tro også hunder opplever.

Ut fra det jeg vet om amputasjoner (Har hatt som jobb å være i kontakt med mange mennesker som av forskjellige grunner har fått amputert armer og/eller ben eller deler av dem), er ikke det noe jeg ville ha utsatt hunden min for.

Jeg ville altså absolutt ha avlivet hunden fremfor å amputere. Tror heller ikke det så mange norske veterinærer som ser på dette som et reellt alternativ.

Avlivet, garantert. Det ser jeg på som det mest humane i en slik situasjon.

ingen hunder (uansett om de virker fornøyde) får et fullverdig liv med tre ben - uansett hvilke tre ben det er......

 Min mening er at de hundene som har amputert et bein er for eiers skyld ikke det beste for hunden.

Hvordan går det med din hund?

Siw-Ellen

Shock:

Hvis du fikk valget om å amputere et bein eller avlive hunden, hva ville du valgt?

Jeg hadde vurdert amputering. Etter å ha forhørt meg med fagpersoner som har utført slike operasjoner tidligere og har sett hvordan "suksessen" vært. Jeg har en lett hund med godt utvikla muskulatur i framkroppen som gjerne lar ene bakfoten være i lufta når det er kaldt ute eller når det løpes ned trappa eller skråninger osv. Hadde det vært snakk om en tyngre hund som la vekt på hvert eneste steg hadde det ikke vært et alternativ.

Belastningsskader er selvsagt en risiko, men er belastningsskader pga en amputasjon verre enn belastnings- og slitasjeskader pga HD, AD eller andre skavanker som langt flere hunder sliter med og som er "ok" så lenge man lar hunden ta det i sitt tempo?

Jeg hadde uten tvil avlivd. Både på grunn av alt ubehaget en slik operasjon ville påført hunden, og fordi hunden ikke hadde levd et fullverdig liv. Dette uansett om det var forbein eller bakbein. Dyr resonnerer ikke på samme måte som mennesker og kan ikke tenke "om etpar uker så er såret grodd" f. eks. Og så har du dette med fantomsmerter og feilbelastning som andre har nevnt.

Sauborg:

Jeg hadde uten tvil avlivd. Både på grunn av alt ubehaget en slik operasjon ville påført hunden, og fordi hunden ikke hadde levd et fullverdig liv. Dette uansett om det var forbein eller bakbein. Dyr resonnerer ikke på samme måte som mennesker og kan ikke tenke "om etpar uker så er såret grodd" f. eks. Og så har du dette med fantomsmerter og feilbelastning som andre har nevnt.

En operasjon med beinbrudd og lang rehabiliteringstid vil også påføre ubehag og smerte. Kanskje med redusert funksjonalitet resten av livet. Og det blir det samme der: dyret tenker ikke at smerten og ubehaget kommer til å gå over. Man kan få feilbelastning og slitasjeskader der også. Og jeg vet om flere mennesker som klager over at knokler som har vært utsatt for brudd fortsatt gjør periodevis vondt, kan man ikke da tro at det er tilsvarende med dyr?

Shock:

Jeg kom til å tenke på noe.

Hvis du fikk valget om å amputere et bein eller avlive hunden, hva ville du valgt?

Hvorfor?

Og hadde det hatt noe å si om det var et forbein eller bakbein?  

Hvorfor? 

Det kommer mye an på alder på hunden og hunden generellt! Jeg tror f.eks ikke at Bronto hadde hatt det noe godt med 3 ben, hvertfall siden han allerede har en dårlig skulder og at han er 8 år nå. Så hadde hadde jeg desverre ikke tatt sjansen på. Men om hunden var ung og jeg viste at den var flink til å tilpasse seg så ville jeg helt klart amputert et ben før jeg ville avlivd hunden :) Men med den vi har nå så hadde det nok ikke gått, jeg ser på størrelsen og alderen osv! F.eks at hunden vi har nå er en rottweiler og har mye vekt og bære på, da vil det nok bli litt mye belastninger :-/

Grunnen er jo at mange hunder tilpasser seg veldig veldig lett og jeg har selv møtt et par hunder med 3 ben og de springer, hopper, ligger, sitter og gjør alt en hund kan gjøre uten å ha problemer. Og de virker veldig glade likevell:) De lever et normalt liv og at de mangler en fot ser ikke ut til å påvirke hunden!

Bakben eller forben:

Hmm, jeg har veldig lyst til å si at det er bedre med et forben enn et bakben. Men det er nok sikkert fordi de jeg har møtt har manglet et forben :) Men jeg tror egentlig ikke det har noe å si jeg da...

Men ja, man må se an hunden (individet)...

Shock:

Jeg kom til å tenke på noe.

Hvis du fikk valget om å amputere et bein eller avlive hunden, hva ville du valgt?

Hvorfor?

Og hadde det hatt noe å si om det var et forbein eller bakbein?  

Hvorfor? 

Dette spørsmålet har jeg tenkt på selv også. Og jeg vet sannelig ikke hva jeg hadde gjort. Hunden kunne nok klart seg på 3 bein rent fysisk, men som aktiv hund som lett blir frustrert uten mye aktivitet, så vet jeg ikke om livskvaliteten hadde vært den samme?

Men det jeg lurer mest på, er hvordan andre hunder reagerer på den hunden som har amputert et bein? Vil amputasjonen medføre at hunden blir "bøllet" med av andre hunder, ja da hadde jeg vært i enda mer tvil...

Vanskelig å si når man ikke er i den problemstillingen.. Jeg måtte vurdert det nøye med min veterinær, tatt stilling til om hunden kunne hatt ett godt liv med tre bein. Livsgleden til hunden spiller også stor rolle.

Hvis hunden kunne valgt selv (noe jeg selvfølgelig er klar over at den ikke kan) tviler jeg sterkt på at valget hadde falt på avliving!

Så kommer det litt ann på hva man legger i ett fullverdig liv, for min del er det livsglede og gnisten i øyet som gjelder! Alle kan ha vondt i perioder, uten at man vil legge seg i graven av den grunn.

Og nei, jeg er ikke en av de som mener at man skal holde liv i enhver skapning til enhver pris! Her må det selvsagt vurderes nøye, men det er tross alt ett liv man snakker om.

Edit: leif

Capt.Jack:

Men det jeg lurer mest på, er hvordan andre hunder reagerer på den hunden som har amputert et bein? Vil amputasjonen medføre at hunden blir "bøllet" med av andre hunder, ja da hadde jeg vært i enda mer tvil...

 

Vi må ikke glemme at det er hunder vi snakker om. De går ikke rundt og teller bein, hverken på seg selv eller andre. Usikre hunder vil kanskje reagere på en hund som beveger seg unormalt. Men de fleste trygge hunder tviler jeg sterkt på at vil bry seg. I parken jeg går er en hund med ataxia. Den vakler rundt med bein som går litt hit og dit. Ingen av de andre hundene har reagert på den. Hunden min hilser på den som på alle andre. Samme når vi møtte en bofse som hinket rundt på tre bein. Hundene hilste, lekte litt og så gikk vi videre. Vi vet alle at hunder lever i nå"et, de vil ikke sammenlikne livet sitt med det livet de levde før amputasjonen slik mennesker gjør. De henger seg ikke opp i utseende til andre, de bryr seg om signalene som blir sendt. 

pokoli:

Vi må ikke glemme at det er hunder vi snakker om. De går ikke rundt og teller bein, hverken på seg selv eller andre. Usikre hunder vil kanskje reagere på en hund som beveger seg unormalt. Men de fleste trygge hunder tviler jeg sterkt på at vil bry seg. I parken jeg går er en hund med ataxia. Den vakler rundt med bein som går litt hit og dit. Ingen av de andre hundene har reagert på den. Hunden min hilser på den som på alle andre. Samme når vi møtte en bofse som hinket rundt på tre bein. Hundene hilste, lekte litt og så gikk vi videre. Vi vet alle at hunder lever i nå"et, de vil ikke sammenlikne livet sitt med det livet de levde før amputasjonen slik mennesker gjør. De henger seg ikke opp i utseende til andre, de bryr seg om signalene som blir sendt. 

Fantastisk innlegg kjente jeg ble litt rørt av det:)