Jeg syns ikke to hunder tok så veldig mye mer tid enn en. Men tok da begge to med ut samtidig på de fleste turer, samt at jeg og mannen min tok ofte en hver med på felles eller hver vår tur.

Forskjellen kom med tre syntes jeg....

Og så kommer det nok an på hundene. Jeg har hunder som er store, streke og energiske og som derfor krever mye fysisk hver enkelt av dem. med mindre hunder ( i strørrelse) som hadde krevd mindre fysisk fostring kunne jeg godt klart enda fler enn de 4 jeg har. Og da hadde 2 stk knapt nok vært merkbart mer enn 1.

Men forskjell på hunder, og forskjell på eiere, og forskjell på HVA du skal bruke dem til. TID tar hund uansett.

hvis du pleier å trene bikkja di 2 timer 3 ganger i uka - f eks - så vil jeg tro at du må trene to bikkjer i 3 timer 3 ganger i uka, men dette fordrer jo at bikkjene trives godt sammen og er i stand til å ligge i bilen på tur osv osv

jeg har ikke noe spesielt treningsregime på mine to hunder, og har alltid med meg begge to, men min gamle går alltid løs så det er ikke noe problem, problemet fant jeg ut ble når jeg trener oscar så vil jo gamlefar også ha godbiter så han ble rett og slett litt smålubben her en stund (for jeg har jo ikke hjerte til å la vær å stikke til han godbiter også - selv om han bare ligger og ser på at vi trener)

Takk for innspill!

Enig, er jo også litt hva man gjør det til selv. Trener mye med hunden jeg har nå, og vil gjerne holde dette aktivitetsnivået. Planlegger en ny hund som krever noe mindre aktivisering, men vil likevel trene aktivt med den det jeg rekker, ved siden av mye turer.

Så spørsmålet ligger både litt i hvor mye en hund til, uansett rase, vil kreve, og "hvor aktiv rase" jeg kan "ta på meg", og føle meg trygg på at jeg kan tilby nok aktivitet. Treningslysten er jo der, og den jeg har vil trenes mye, men hvor mye mer krever en til??

Har altså terv fra før, og lurer på en relativt aktiv rase som lapsk vallhund i tillegg, evt en som krever mindre, men likevel tåler like mye, aktivitet...

For meg, som har såpass unge og store hunder, ble det stor forskjell å gå fra 1 til 2. 

Dvs det ble ikke bare det å trene en til når en først er på trening, for det er vel det som egentlig tar minst tid med 2. Da putter en jo den ene i bilen mens en trener den andre, en er jo der i en bestemt tid uansett som regel.

Det ble mer organisering og administrering, for å si det sånn. Du merker atskillig mer til 2 hunder i hus enn 1, så det er greit å litt husregler. Jeg brukte f.eks tid på å lære de to, som da var 9 mnd, at det ikke er lov til å herje og leke inne. Dessuten er det greit om de kan ligge rolig når det kommer besøk, for 2 stk er gjerne mer oppspilt sammen enn 1 er. 

Så er det turer. Ofte går jeg med begge sammen hvis vi er steder der vi ikke møter noen. De leker godt sammen, og trimmer hverandre godt. Men mine er såpass unge og sterke at det ikke er lett å gå med begge i bånd.....eller det går greit hvis vi ikke møter noe de girer seg opp for, f.eks en annen hund. To hunder kan være flinke til å hause hverandre opp. Så det blir flere turer på meg. Også fordi begge trenger alenetid og aleneopplevelser ute. 

Jeg opplever også at jeg tar mer hensyn til omgivelsene og også flere forholdsregler enn da jeg hadde 1. Dette har jo også endel å gjøre med at hannen er nokså vaktsom, pluss at jeg må tenke på den styrken de har når de er to....95 kilo hund. Sånn sett hadde det vært mye enklere med en liten og en stor, eller to små. 

Det er også verre å få noen til å passe to, og det blir mye dyrere hvis du må bruke hundepensjonat. 

Jeg har det meste av jobben med dem alene, det er jo lettere om en har noen å dele det med. Så til tider er det litt mye, men for det meste går det fint. Ser også at det blir lettere etterhvert som de blir mer voksen og modne. Å ha to på samme alder, er jo gjerne mer jobb enn å ha en voksen og en unghund.

Må også si at hundene har veldig stor glede av hverandre! Og jeg tror de trives bedre som to sammen enn som en alene. Men at det er mye jobb; JA!

blir dobbelt så mye støvsuging og husvask. Der kan man ikke få noen "kvantumsrabatter"

Og det å ha med to hunder på trening gir ikke hver hund en treningsøkt. Bare en halv.

Å bytte hund mellom øktene tar tid og begge hundene får forhøyet stress i forhold til min tur og din tur og de får slettes ikke samme roen i pausene mellom. Nødvendigvis. Selvom de blir drillet på det etterhvert er det ingen god løsning i starten for nummer to hunden.

Den bør få dra på trening alene. Og få miljøtrening (nok) alene. I tilegg til fellesturene med den eldste. Men etterhvert som begge blir eldre er det ikke så mye merarbeid. Dobbelt opp med pelstell, veterinærutgifter og møkk. Ellers går det på skinner:)

Dobbelt så mye støvsuging og husvask?? Jeg støvsuger da opp hårene etter begge bikkjene samtidig! :-)

Jeg tenkte lenge og vel før jeg gikk til anskaffelse av en hund til. Var redd det skulle bli for mye jobb, men har ikke angret ett sekund. Noen sier at to hunder er som ti, men det er jeg helt uenig i. To hunder er som halvannen.

Eneste jeg merker litt på er folks good-will når jeg spør: kan jeg ta med bikkjene i stedet for bikkja? Det blir litt mer voldsomt å komme med begge to på besøk.

Det mest slitsomme med å ha to hunder er den dårlige samvittigheten. Det er så ofte at en hund må være igjen helt alene! Og det går ikke på at de ikke er trent til det, men at jeg synes det er slitsomt å hele tiden gå fra den ene. De tingene som etter min mening tar litt lengre tid med to er å etablere hverdagslydige saker; som at jeg kan gå fra ting på bordet, at de skal være utenfor kjøkkendøra mens jeg lager mat, ikke grave i hagen, ikke løpe etter katten ol. Slike ting er lettere med bare én. Men om man har tenkt gjennom en grei strategi for å takle denslags, så er det rimelig greit å få på plass. Selv syntes jeg det var MYE kjekkere med tre, da er det ikke alltid en igjen alene. Og de hverdagslige tingene tok ikke mye mer tid å få etablert enn med to(er jo mulig at jeg var blitt flinkere innen jeg fikk nr 3 også;-). Aahh, jeg gleder meg til jeg skal få tre hunder igjen.

Og i forhold til husvask: jo, det blir dobbelt så mye! Eller det riktige blir vel dobbelt så ofte. For man venter gjerne ikke like lenge med å vaske når man har to hunder som når man har en. Om man da ikke er veldig glad i å vasse i hundehår;-)

Zapp:

Og det å ha med to hunder på trening gir ikke hver hund en treningsøkt. Bare en halv.

Å bytte hund mellom øktene tar tid og begge hundene får forhøyet stress i forhold til min tur og din tur og de får slettes ikke samme roen i pausene mellom.

De færreste jeg kjenner (som trener litt mer enn stuedressur og triks på kjøkkengolvet og dermed har litt mer gjennomtenkt forhold til kvalitet på treningen) har én hund ute en hel treningssamling eller kveld på klubben, blir lite effektiv trening av sånt. Å kunne pause hundene og bruke konkurransen dem i mellom i treningen behøver heller ikke være negativt, heller tvert i mot.

Bergljot:

Det mest slitsomme med å ha to hunder er den dårlige samvittigheten.

Har aldrig dårlig samvittighet. DET er bortkastet. Jeg gir hundene det de har behov for av trening, og av kontakt og kos. Hadde jeg hatt dårlig samvittighet hadde jeg gitt fra meg en eller flere av hundene....

jeg har hatt med "ekstrahund" på flere forskjellige kurs på forskjellige skoler. Og i pausene mellom øktene er det oftest teori, eller gjennomgang av spørsmål og svar.. Så da må du ta av den enes treningstid og bruke på den andre.

Å trene på egenhånd i hundeklubber blir selvfølgelig noe annet.

Zapp:

Og det å ha med to hunder på trening gir ikke hver hund en treningsøkt. Bare en halv.

Zapp:

jeg har hatt med "ekstrahund" på flere forskjellige kurs på forskjellige skoler. Og i pausene mellom øktene er det oftest teori, eller gjennomgang av spørsmål og svar.. Så da må du ta av den enes treningstid og bruke på den andre.

Takk for mange bra svar!

Trekker ut av dette at det er minst det dobbelte mens den ene er ung, men når de er voksne blir det ca halvannen... Mye slik jeg ser det for meg i alle fall!

Ang kurs og trening så trener jeg med mange som har to hunder, og selv om det tar noe mer tid så virker det veldig greit å ta ut en av gangen. Min hund er i alle fall ikke ute av bilen hele tiden når vi er på kurs el trening.

Ser for meg at hovedarbeidet heller ligger i unghund-sosialiseringen og hverdagslydigheten med to, pluss dette noen nevnte med å få hundepass til to ivrige tasser da...

Pelskåpa:

Bergljot:

Det mest slitsomme med å ha to hunder er den dårlige samvittigheten.

 

 

Har aldrig dårlig samvittighet. DET er bortkastet. Jeg gir hundene det de har behov for av trening, og av kontakt og kos. Hadde jeg hatt dårlig samvittighet hadde jeg gitt fra meg en eller flere av hundene....

Og med det mener du at siden jeg har dårlig samvittighet så burde jeg kvitte meg med en hund? Hundene får det de trenger, men det betyr ikke at jeg synes det er kjekt å gå fra en av hundene når den andre skal trenes(har sjelden trening med bil involvert) eller ha sin ene-tur. Min eventuelle dårlige samvittighet kan du knappest kalle bortkastet, den er en viktig del av min moral.

Jeg tørrmopper gulvene hver dag og drar fram støvsugeren et par ganger i uka. Vann spanderer jeg ved behov. Kan ikke si jeg merket noe forskjell med å ha to hunder annet enn i røyteperiodene (som dessverre - eller heldigvis - ikke inntreffer helt likt). Tepper ga jeg opp for mange år siden, så da går det ganske fort å gjøre rent.

Liker heller ikke dra fra én hund hjemme. Synes det har blitt verre etter jeg fikk to. Før var det "nå skal du være hjemme fordi du er hund og det passer ikke at du er med". Nå er det blitt "du må være hjemme fordi jeg skal ha med den andre hunden" og det føles mye verre. 

Hundehuset:

Jeg tørrmopper gulvene hver dag og drar fram støvsugeren et par ganger i uka. Vann spanderer jeg ved behov. Kan ikke si jeg merket noe forskjell med å ha to hunder annet enn i røyteperiodene (som dessverre - eller heldigvis - ikke inntreffer helt likt). Tepper ga jeg opp for mange år siden, så da går det ganske fort å gjøre rent.

Liker heller ikke dra fra én hund hjemme. Synes det har blitt verre etter jeg fikk to. Før var det "nå skal du være hjemme fordi du er hund og det passer ikke at du er med". Nå er det blitt "du må være hjemme fordi jeg skal ha med den andre hunden" og det føles mye verre. 

Enig i det, det er en forskjell der.

Bergljot:

Pelskåpa:

Bergljot:

Det mest slitsomme med å ha to hunder er den dårlige samvittigheten.

 

 

Har aldrig dårlig samvittighet. DET er bortkastet. Jeg gir hundene det de har behov for av trening, og av kontakt og kos. Hadde jeg hatt dårlig samvittighet hadde jeg gitt fra meg en eller flere av hundene....

 

 

Og med det mener du at siden jeg har dårlig samvittighet så burde jeg kvitte meg med en hund? Hundene får det de trenger, men det betyr ikke at jeg synes det er kjekt å gå fra en av hundene når den andre skal trenes(har sjelden trening med bil involvert) eller ha sin ene-tur. Min eventuelle dårlige samvittighet kan du knappest kalle bortkastet, den er en viktig del av min moral.

Sier overhodet ingenting om deg, du gjør og føler akkurat som du selv vil. jeg vet bare at for min del, så orker jeg ikke gå rundt med følelse av dårlig samvittighet, da jeg syns det er helt bortkastet. I MIN verden har moral med handling å gjøre og lite med følelser. Så lenge jeg vet at hundene mine får det de trenger og vel så det, så er det bortkastet å føle på "dårlig samvittighet". Hadde jeg selv følt på en slik stressfaktor, hadde jeg hatt færre hunder. Men det er meg. Hva andre gjør eller føler på får bli opp til dem.