ralfdog:

RRene:

ralfdog:

RRene:

Når det gjelder rasevalg skla man ikke være så mye blant folk med hund før man støter på en bråte med folk som helt klart har valgt raser de enten ikke mestrer eller som ikke gir dem nok av det de ønsker.  Det er ikke rent få avlivinger som kunne vært unngått ved rett rasevalg, og om oppdretteren hadde silt bedre.

 

 

Jeg er enig i mye du skriver, men jeg har ikke opplevd alt så drastisk som det ofte skrives her inne. Og ang. rasevalg så er det selvfølgelig smart å velge med fornuft. Men tror du antall omplasseringer og avlivinger kunne vært kraftig redusert ved valg av rett rase? Eller er det egentlig det at hund er så lett å få tak i, og er man ikke innstilt på å ha hund i 10-15 år så spiller det strengt tatt "ingen" rolle hvilken rase du velger. Det tror i hvertfall jeg. 

 

 

Jeg personlig til en del triste hundeskjebner, hvor hele hundeholdet ville fungert helt fint ved valg av rett rase.

 

 

Ok. Det er jo i tilfelle utrulig kjedelig. Ta meg gjerne i det hvis jeg tar feil nå, men.. Jeg tror ikke noe på at f.eks noen velger en rase, og den passer ikke til livsstil etc. Og noe skjer som fremprovoserer en avvliving. Så kunne dette vært unngått ved valg av "rett rase". Ok, en hund hadde slept å dø, men jeg tror mere på at slike mennesker som tar lett valg som dette, kunne like gjerne gjort skade med en annen rase og omplassert den, så hadde vi enda flere misstilpassede hunder i omløp.

Jeg må gjennta meg selv igjen, det må da være mennesket som velger og ikke rasen som avgjør om hundeholdet blir bra eller dårlig. Og kanskje jeg er litt naiv med oppdrett og avl, men det kan være mye som spiller inn her på godt og vondt uannsett. Og selvfølgelig ville jeg støttet bevist avl hvis jeg visste mere om det. Men inntil videre er jeg naiv og tror at voksene mennesker driver med avl på hobbybasis, og følger deg opp i ettertid hvis det er ønskelig. For så heldig er jeg.

Det trenger ikke være en enkeltstående episode som fører til avlivning. Jeg synes det sier noe positivt om deg om du tror det, men noe naivt. Det er nok mer vanlig at det er slitasje i hverdagen som fører til avlivning. Mange kjøper en hund som rett og slett ikke passer. Det behøver ikke bare være aktivitetsbehov det dreier seg om. Fører myke hunder kan bli nervevrak om de kommer til noen som krangler og roper støtt. En hund som trenger mye pelsstell kan vise seg å kreve mer enn ventet. Det er så mange ting som skal klaffe. Jeg ville ikke satset på flaks når det gjelder noe så viktig.

Når det gjelder oppdrettere og avl, det høres ut som at du tror blandingshunder er friskere enn rasehunder. Jeg tipper at det stemmer for noen, og at det motsatte gjelder for andre. Om du blander raser, så vil både styrker og svakheter arves fra flere raser. Kansje valpen ikke har arvet noen problemer, men trolig har den  arvet flere. Om en rasehund er frisk og fin brukes den normalt ikke til planlagt blandingsavl. Det er like mye arbeid med et blandingskull som med et renraset kull, men det siste gir mer penger tilbake. 

Frida:

Om noen tror at utstillingspremier er et tegn på gode avelshunder, så har de satt seg så lite inn i ting, at de fortjener å gå på ei blemme.

Det finnes kanskje enkelte raser som det står så dårlig til med at dette er de eneste kravene, men de fleste raseklubber har krav på flere egenskape - noen har til og med krav på mange egenskaper.

Det er jeg så enig i. Fordi om det er mange premier ute og går er ikke det synonymt med at man får seg en bra valp...

Jeg har kjøpt hunder via annonser i avisa, og også gjennom de helt store utstillingsoppdrettere.

Min erfaring er at oppdretters interesse for kullet sitt, valg av mentalt sterke hunder er vel så viktig. Kjøpte siste hund fra et helt nytt oppdrett som ikke hadde kennelnavn, og jeg endte opp med en kjempehund (som også ble kåret bir og fikk cert ved første utstilling), som er mentalt helt fantastisk. Oppdretter er uerfaren og har aldri vært på utstilling med sine hunder, men avler på gode hunder, og er opptatt av at valpekjøpere må kunne ta godt vare på hunden.

Min forrige hund var valp nr 500 fra en stor og kjent oppdretter, kjent for brukshunder med utstillingslinjer.  Dårlig oppfølging (vi var en av 500..Druknet vel i mengden), oppdretter var veldig interessert i utstillingsresultatene vi fikk på bikkja, men ville ikke høre om problemer m.m. Valpen var lite sosialisert og hadde valpebingen i en stall men mange andre hunder. Valpen ble tidlig blind, aggressiv og måtte avlives.

LunaLangnese:

 

 

Det trenger ikke være en enkeltstående episode som fører til avlivning. Jeg synes det sier noe positivt om deg om du tror det, men noe naivt. Det er nok mer vanlig at det er slitasje i hverdagen som fører til avlivning. Mange kjøper en hund som rett og slett ikke passer. Det behøver ikke bare være aktivitetsbehov det dreier seg om. Fører myke hunder kan bli nervevrak om de kommer til noen som krangler og roper støtt. En hund som trenger mye pelsstell kan vise seg å kreve mer enn ventet. Det er så mange ting som skal klaffe. Jeg ville ikke satset på flaks når det gjelder noe så viktig.

Når det gjelder oppdrettere og avl, det høres ut som at du tror blandingshunder er friskere enn rasehunder. Jeg tipper at det stemmer for noen, og at det motsatte gjelder for andre. Om du blander raser, så vil både styrker og svakheter arves fra flere raser. Kansje valpen ikke har arvet noen problemer, men trolig har den  arvet flere. Om en rasehund er frisk og fin brukes den normalt ikke til planlagt blandingsavl. Det er like mye arbeid med et blandingskull som med et renraset kull, men det siste gir mer penger tilbake. 

Selvfølgelig kan jeg innrømme at jeg muligens er noe naiv. Men man blir vel det man er gjennom erfaringer. Og mine erfaringer med venner/beskjente er at jeg aldri har hørt om noen som har avlivet hunden sin fordi den har fått en skavank (som er eierens skyld). Jeg trudde også det var vanskelig å avlive hunden sin. Hva sier man til veterinæren når man har en english sheepdog, og ikke orker pelsstell? "Nei du, jeg skulle gjerne avlivet hunden min, det er så mye pels her....." Og det er satt litt på spissen selvfølgelig..

Jeg snakket aldri om blandingshunder. Den teorien der er vel hipps som happs som du sier uannsett. Og ja, jeg håper da alle er klar over at det er like mye arbeid med ett renraset kull og ett blandet kull :o)

Pommehagen:

"Jeg har selv brent meg på dårlig oppdrettervalg, noe som har slått ut på forskjelligemåter. SÅ min bønn er, gjør litt research. Selv om ting har gått bra til nå, så kan en uhyggelig overraskelse ligge og vente ved neste kjøp. En hund er ikke bare en hund, og hvem som helst kan sette to hunder i samme rom så det blir valper. Det gjør de (i mine øyne) ikke til oppdrettere."

 

Det er klart at man blir ikke en god oppdretter bare ved å produsere valper. Det er vel noe alle forstår? Men å kjøpe en dyr hund fra en "spesiell" oppdretter som har venteliste på valpene er vel ikke et must for å få seg en frisk og fin valp?

Jeg er bare sååå imot "ekteriøravlere", som ikke har hensyn til HD osv... det er faktisk en del av dem. 

Vel, siden et var border collie, så var nok ikke eksteriøret som var viktigst. Og er ikke bare snakk om eksteriør her. For min del så kommer jeg bare til å finnes i en utstillingsring hvsi det er snakk om et championat i en eller annen gren, slik at jeg må få blå skøyfe. For min egen del er mentalitet alfa omega. Men, at en hund er stilt er en fordel, for det betyr jo forhåpentligvis at den henger sammen på de riktige stedene. Men hvor mange titler osv. spiller ingen trille for meg. 

Har også en vakker hund, med HD av sterkeste grad... Mor og søsken og videre i slekta har valper flere kull etter seg... 

Så helheten er viktig:

• Bruksområde
  
• Helse
  
• Utseende (i større eller mindre grad)
• Oppdretters jobb
• Rasevalg

Valiane:

Jeg har kjøpt hunder via annonser i avisa, og også gjennom de helt store utstillingsoppdrettere.

Min erfaring er at oppdretters interesse for kullet sitt, valg av mentalt sterke hunder er vel så viktig. Kjøpte siste hund fra et helt nytt oppdrett som ikke hadde kennelnavn, og jeg endte opp med en kjempehund (som også ble kåret bir og fikk cert ved første utstilling), som er mentalt helt fantastisk. Oppdretter er uerfaren og har aldri vært på utstilling med sine hunder, men avler på gode hunder, og er opptatt av at valpekjøpere må kunne ta godt vare på hunden.

Min forrige hund var valp nr 500 fra en stor og kjent oppdretter, kjent for brukshunder med utstillingslinjer.  Dårlig oppfølging (vi var en av 500..Druknet vel i mengden), oppdretter var veldig interessert i utstillingsresultatene vi fikk på bikkja, men ville ikke høre om problemer m.m. Valpen var lite sosialisert og hadde valpebingen i en stall men mange andre hunder. Valpen ble tidlig blind, aggressiv og måtte avlives.

Dette synes jeg er spennende lesing. Selvom langt i fra alle opplever det slikt. Men jeg har en venn som kjøpte fra en storselger, fulgte rettningslinjer osv. Han er ikke fornøyd. Og nettopp pga. sånne erfaringer her så lurer jeg egentlig på om flerparten av hundefolket er hyklere. Og rådene om rasevalg og oppdrett kan taes litt med en klype salt (merk litt), så sant man er voksen og klar for hund og ansvar.

ralfdog:

LunaLangnese:

 

 

Det trenger ikke være en enkeltstående episode som fører til avlivning. Jeg synes det sier noe positivt om deg om du tror det, men noe naivt. Det er nok mer vanlig at det er slitasje i hverdagen som fører til avlivning. Mange kjøper en hund som rett og slett ikke passer. Det behøver ikke bare være aktivitetsbehov det dreier seg om. Fører myke hunder kan bli nervevrak om de kommer til noen som krangler og roper støtt. En hund som trenger mye pelsstell kan vise seg å kreve mer enn ventet. Det er så mange ting som skal klaffe. Jeg ville ikke satset på flaks når det gjelder noe så viktig.

Når det gjelder oppdrettere og avl, det høres ut som at du tror blandingshunder er friskere enn rasehunder. Jeg tipper at det stemmer for noen, og at det motsatte gjelder for andre. Om du blander raser, så vil både styrker og svakheter arves fra flere raser. Kansje valpen ikke har arvet noen problemer, men trolig har den  arvet flere. Om en rasehund er frisk og fin brukes den normalt ikke til planlagt blandingsavl. Det er like mye arbeid med et blandingskull som med et renraset kull, men det siste gir mer penger tilbake. 

 

 

Selvfølgelig kan jeg innrømme at jeg muligens er noe naiv. Men man blir vel det man er gjennom erfaringer. Og mine erfaringer med venner/beskjente er at jeg aldri har hørt om noen som har avlivet hunden sin fordi den har fått en skavank (som er eierens skyld). Jeg trudde også det var vanskelig å avlive hunden sin. Hva sier man til veterinæren når man har en english sheepdog, og ikke orker pelsstell? "Nei du, jeg skulle gjerne avlivet hunden min, det er så mye pels her....." Og det er satt litt på spissen selvfølgelig..

Jeg snakket aldri om blandingshunder. Den teorien der er vel hipps som happs som du sier uannsett. Og ja, jeg håper da alle er klar over at det er like mye arbeid med ett renraset kull og ett blandet kull :o)

Som sagt, dette sier noe veldig positivt om deg.

Du trenger ikke gi vet. noen forklaring, tror jeg. Om så er, så er det vel lett å finne på noe. Og nei, det er vel ikke mange som synes det er lett å avlive. Det blir likevel gjort når en ikke skjønner hva en har gjort feil, eller at en har gjort feil. Om du ikke har en god oppdretter å rådføre deg med, hva skal du da gjøre? Mange vet ikke hvilke muligheter som finnes.

En god oppdretter mener jeg er en som oppriktig engasjerer seg i hundene sine, valpene og valpekjøperene. Og rasen om det er rasehunder. Det finnes de som avler på blandinger, og helsetester hundene sine. Disse er det likevel langt i mellom. Oppdretteren bør kjenne rasens styrker og svakheter, og være behjelpelig med råd og støtte. Det er ikke alle som kan og vet så mye om hund, og det er heller ikke alle som kjenner andre med hund. De har kansje bekjente med en søt og lydig hund, men vet ikke noe om arbeidet som ligger bak. For de fleste er valg av oppdretter viktig.

ralfdog:

 

Dette synes jeg er spennende lesing. Selvom langt i fra alle opplever det slikt. Men jeg har en venn som kjøpte fra en storselger, fulgte rettningslinjer osv. Han er ikke fornøyd. Og nettopp pga. sånne erfaringer her så lurer jeg egentlig på om flerparten av hundefolket er hyklere. Og rådene om rasevalg og oppdrett kan taes litt med en klype salt (merk litt), så sant man er voksen og klar for hund og ansvar.

Som det har blitt gjentatt flere ganger: At kullet er registrert i NKK, at oppdretter - tilsynelatende - følger retningslinjer for avl og har gode utstillingsresultater, gir ingen garanti for at oppdretter er seriøs. MEN det betyr ikke at det ikke er så viktig å gjøre research ift valg  av oppdretter. Tvert i mot! Det er nettopp derfor det kan være nyttig å høre på hva folk med erfaring har å si, før man løper ut og kjøper valp. "Storselger" kan forøvrig i en del tilfeller oversettes med "valpefabrikk" - noe man pleier å råde folk til å unngå. Men hvis man ikke har hørt på råd, så vet man kanskje ikke det...

Hvordan kommer hykling inn i bildet? Det er neppe de useriøse oppdretterne som råder deg til å gjøre research før du skaffer valp?

ralfdog:Selvfølgelig kan jeg innrømme at jeg muligens er noe naiv. Men man blir vel det man er gjennom erfaringer. Og mine erfaringer med venner/beskjente er at jeg aldri har hørt om noen som har avlivet hunden sin fordi den har fått en skavank (som er eierens skyld). Jeg trudde også det var vanskelig å avlive hunden sin. Hva sier man til veterinæren når man har en english sheepdog, og ikke orker pelsstell? "Nei du, jeg skulle gjerne avlivet hunden min, det er så mye pels her....." Og det er satt litt på spissen selvfølgelig..

LunaLangnese:

ralfdog:

LunaLangnese:

 

 

Det trenger ikke være en enkeltstående episode som fører til avlivning. Jeg synes det sier noe positivt om deg om du tror det, men noe naivt. Det er nok mer vanlig at det er slitasje i hverdagen som fører til avlivning. Mange kjøper en hund som rett og slett ikke passer. Det behøver ikke bare være aktivitetsbehov det dreier seg om. Fører myke hunder kan bli nervevrak om de kommer til noen som krangler og roper støtt. En hund som trenger mye pelsstell kan vise seg å kreve mer enn ventet. Det er så mange ting som skal klaffe. Jeg ville ikke satset på flaks når det gjelder noe så viktig.

Når det gjelder oppdrettere og avl, det høres ut som at du tror blandingshunder er friskere enn rasehunder. Jeg tipper at det stemmer for noen, og at det motsatte gjelder for andre. Om du blander raser, så vil både styrker og svakheter arves fra flere raser. Kansje valpen ikke har arvet noen problemer, men trolig har den  arvet flere. Om en rasehund er frisk og fin brukes den normalt ikke til planlagt blandingsavl. Det er like mye arbeid med et blandingskull som med et renraset kull, men det siste gir mer penger tilbake. 

 

 

Selvfølgelig kan jeg innrømme at jeg muligens er noe naiv. Men man blir vel det man er gjennom erfaringer. Og mine erfaringer med venner/beskjente er at jeg aldri har hørt om noen som har avlivet hunden sin fordi den har fått en skavank (som er eierens skyld). Jeg trudde også det var vanskelig å avlive hunden sin. Hva sier man til veterinæren når man har en english sheepdog, og ikke orker pelsstell? "Nei du, jeg skulle gjerne avlivet hunden min, det er så mye pels her....." Og det er satt litt på spissen selvfølgelig..

Jeg snakket aldri om blandingshunder. Den teorien der er vel hipps som happs som du sier uannsett. Og ja, jeg håper da alle er klar over at det er like mye arbeid med ett renraset kull og ett blandet kull :o)

 

 

Som sagt, dette sier noe veldig positivt om deg.

Du trenger ikke gi vet. noen forklaring, tror jeg. Om så er, så er det vel lett å finne på noe. Og nei, det er vel ikke mange som synes det er lett å avlive. Det blir likevel gjort når en ikke skjønner hva en har gjort feil, eller at en har gjort feil. Om du ikke har en god oppdretter å rådføre deg med, hva skal du da gjøre? Mange vet ikke hvilke muligheter som finnes.

En god oppdretter mener jeg er en som oppriktig engasjerer seg i hundene sine, valpene og valpekjøperene. Og rasen om det er rasehunder. Det finnes de som avler på blandinger, og helsetester hundene sine. Disse er det likevel langt i mellom. Oppdretteren bør kjenne rasens styrker og svakheter, og være behjelpelig med råd og støtte. Det er ikke alle som kan og vet så mye om hund, og det er heller ikke alle som kjenner andre med hund. De har kansje bekjente med en søt og lydig hund, men vet ikke noe om arbeidet som ligger bak. For de fleste er valg av oppdretter viktig.

Det var jo hyggelig å høre :o) Men det at hunder blir avlivet uten god grunn synes jeg fremdeles høres helt sykt ut. Hvis jeg ikke hadde kjent noen med erfaring eller med hund, så hadde jeg tatt ett intiativ i å kontakte noen med det. Og jeg tror dem fleste ville gjort det, så sant det er snakk om bagateller som pelsstell eller rar atferd. Kanskje jeg er litt godtroende om folk, og derfor fører denne "diskusjonen" med god samvittighet.

Jeg er forsåvidt enig i at det er kjekt med en oppdretter som engasjerer seg. Men har du forberedt deg og er punch, så klarer du å oppdra en hund aleine uavhengig hvilken stamtavle hunden har, hvilken meritter og om oppdretteren er erfaren eller ikke. Men jeg er 100% enig i at valg av oppdretter er viktig, for de fleste. Jeg har vel formulert meg litt feil hele veien.

Havana:

ralfdog:

 

Dette synes jeg er spennende lesing. Selvom langt i fra alle opplever det slikt. Men jeg har en venn som kjøpte fra en storselger, fulgte rettningslinjer osv. Han er ikke fornøyd. Og nettopp pga. sånne erfaringer her så lurer jeg egentlig på om flerparten av hundefolket er hyklere. Og rådene om rasevalg og oppdrett kan taes litt med en klype salt (merk litt), så sant man er voksen og klar for hund og ansvar.

 

 

Som det har blitt gjentatt flere ganger: At kullet er registrert i NKK, at oppdretter - tilsynelatende - følger retningslinjer for avl og har gode utstillingsresultater, gir ingen garanti for at oppdretter er seriøs. MEN det betyr ikke at det ikke er så viktig å gjøre research ift valg  av oppdretter. Tvert i mot! Det er nettopp derfor det kan være nyttig å høre på hva folk med erfaring har å si, før man løper ut og kjøper valp. "Storselger" kan forøvrig ofte oversettes med "valpefabrikk" - noe man pleier å råde folk til å unngå. Men hvis man ikke har hørt på råd, så vet man kanskje ikke det...

Hvordan kommer hykling inn i bildet? Det er neppe de useriøse oppdretterne som råder deg til å gjøre research før du skaffer valp?

 

Man rådes til å gjøre research, og er man uerfaren så kan man bite på det meste. Hvis man ikke gjør research så tar man sjanser, og satser på en hund man skal ha i hus i 10-15 år. Jeg har erfart det stikk motsatte, derfor startet jeg tråden i bunn og grunn, bare for å høre flest mulige meninger og teorier. Jeg har ikke blitt noe klokere. Hyklere kommer inn i bildet der man på død og liv skal gjøre ekstrem research for å få seg en familiehund/kosehund, ikke en brukshund.

Jeg snakker kun om erfaring fra min side. Og det betyr ikke at jeg er så påstålig og mener at jeg alltid har rett.

Men jeg må kanskje oppleve å se en hund fra en "useriøs oppdretter" bli syk eller tilta seg dårlige vaner, samtidig se en hund fra en "gjodkjent oppdretter" bli en mye bedre hund under nøyaktig samme arbeidsvilkår før jeg tror helt på det der...

Nå har ikke jeg lest hele tråden her, men jeg kan i alle fall fortelle hvorfor valg av oppdretter er veldig viktig i mine øyne..

Jeg kjøpte meg en hund det året jeg ble 18.. Jeg skulle ha en hund til lydighet, trene til redningshund osv. Jeg tenkte at alle sykdommene til rasen var nok oppskrytt og fant meg en oppdretter som virket veldig real.. Han hadde gode meritter på hundene, og var veldig opptatt av helse og sykdom. VAlpen kom i hus og en mnd senere brøt jeg kontakten me oppdretteren. Da hadde jeg nemlig fått kjeft og ble fortalt både det ene og det andre, samt truet me anmeldelse fordi jeg tok me meg valpen på valpekurs før den fylte 4mnd. 

Grunnen den episoden så sendte han ikke stamtavla til hunden med det første.. Jeg spurte og spurte, og nei, valpene ble registrert når alle hadde betalt.. Greia var at valpene var registrert bare han sendte den ikke til meg.. Ved hjelp av lederen i raseklubben, og bare noen dager senere var stamtavla i postkassa mi..

 Hunden viste seg å være helt ubrukelig når det gjaldt bruks. Fantes ikke en eneste bruksgen i hunden. Merittene til moren og slikt var vel kjøpt og betalt har jeg fått hørt av noen.. 

Hunden måtte jeg avlive i en alder av 2,5 år.. Da over natten fikk han kraftig allergianfall, tror vi da.. Hunden mistet all pelsen og etter prøving på 2 mnd klarte vi ikke å få hunden til å bli nesten frisk engang.. Og da jeg prøvde å ringe han for å høre om det var noe allergi i slekta, fikk jeg kjeft og klar beskjed om at denne allergien var min skyld fordi jeg brukte ikke det formerket han anbefalte, samt min hund fikk middagsrester.. 

så det er grunnen til hvorfor man velger seriøse oppdrettere!

Valp nr 500 vil aldri oppstå fra en seriøs oppdretter, med omsorg og interesse for egne hunder og egen rases utvikling.

Hvis noen har så mange valper at dette blir i stedet for jobb, er det penga som styrer, og all grunn til å holde seg unna.

Hvor mange kull mener du er etisk maksgrense for en tispe ?  Jeg mener at en oppdretter som har mere enn tre kull på en tispe i løpet av hennes liv, er useriøs.

Hvor lenge lever en hund normalt ?

Hvor mange hunder kan man ha samtidig ?

Om vi sier at en hund lever i ti år, vil denne maks gi 3 kull i denne perioden.  Om du har 5 hunder, tviler jeg på at du klarer å følge opp alle.   Alle vil uansett ikke være like gode avelshunder, og noen viser seg kanskje etter et kull å ikke være noen avelshund.

Ved fem hunder tror jeg ikke noen seriøs oppdretter ville kunne forsvare mere enn 3x3 kull samt 1x1 og 1x0, hvilket vil si 10 kull i løpet av 10 år, eller et kull pr. år i gjennomsnitt.

Hvor lang tid tar det før valp nr. 500 ?????????????????????????? 

Alleharetnick:

 

Det er ikke jeg..langt derifra. Fordi om en kaller seg naiv.. (kanskje han faktisk ikke mener det), synes jeg ikke man skal følge opp med å fortelle vedkommende at han ikke strekker til...

 

Hold dere til SAK...ikke person!!

Ikke strekker til?  Det er i såfall en snodig definisjon av naiv.  Jeg holder meg helt fint til sak jeg :)

Kanskje du også skulle gjøre det?

Frida:Om noen tror at utstillingspremier er et tegn på gode avelshunder, så har de satt seg så lite inn i ting, at de fortjener å gå på ei blemme.

Er det noen her som tror det da?

ralfdog:  Og mine erfaringer med venner/beskjente er at jeg aldri har hørt om noen som har avlivet hunden sin fordi den har fått en skavank (som er eierens skyld). Jeg trudde også det var vanskelig å avlive hunden sin. Hva sier man til veterinæren når man har en english sheepdog, og ikke orker pelsstell? "Nei du, jeg skulle gjerne avlivet hunden min, det er så mye pels her....." Og det er satt litt på spissen selvfølgelig..

Nei, man sier at den beit naboungen, og det var det.

Siste jeg kjenner til ble tatt med ut i skogen og skutt.  En hund av bruksrase med masse vakt i seg som sjeldent fikk tur, aldri fikk brukt hodet på passende oppgaver, sto i hundegård hele dagen og voktet på halve nabolaget til det en dag klikket totalt for den.  En kjempehund i utgangspunktet, med en eier elsket hunden, har godt lag med andre hunder, men ikke ville ta inn over seg at rasen han hadde valgt ikke var noe han hadde forutsetning til å holde.  En mindre hund med mindre aktivitetsbehov og ingen vakt hadde hatt det kjempeflott i det huset.

ralfdog:Men det at hunder blir avlivet uten god grunn synes jeg fremdeles høres helt sykt ut.

Poenget her er at folk som skaffer seg helt feil rase for det livet de tilbyr den ofte får en god grunn til å avlive med på kjøpet - når slitasjen på hunden - og på eieren- blir stor nok. 

Ofte ender det med hunder som blir så stressa at de blir uhåndterlige eller til og med farlige.

RRene:

Alleharetnick:

 

Det er ikke jeg..langt derifra. Fordi om en kaller seg naiv.. (kanskje han faktisk ikke mener det), synes jeg ikke man skal følge opp med å fortelle vedkommende at han ikke strekker til...

 

Hold dere til SAK...ikke person!!

 

 

Ikke strekker til?  Det er i såfall en snodig definisjon av naiv.  Jeg holder meg helt fint til sak jeg :)

Kanskje du også skulle gjøre det?

Jeg holder meg til sak! Ikke prøv deg en gang... makan!

ralfdog:Man rådes til å gjøre research, og er man uerfaren så kan man bite på det meste. Hvis man ikke gjør research så tar man sjanser, og satser på en hund man skal ha i hus i 10-15 år. Jeg har erfart det stikk motsatte, derfor startet jeg tråden i bunn og grunn, bare for å høre flest mulige meninger og teorier. Jeg har ikke blitt noe klokere. Hyklere kommer inn i bildet der man på død og liv skal gjøre ekstrem research for å få seg en familiehund/kosehund, ikke en brukshund.

Uten noen statistikk vil jeg anta at prosentvis ligger tallet av omplasserte "familiehunder" skyhøyt over tallet for omplasserte hunder som brukes i en eller annen brukshundsport.

Alleharetnick:Jeg holder meg til sak! Ikke prøv deg en gang... makan!

canisminor:

 

ralfdog:Man rådes til å gjøre research, og er man uerfaren så kan man bite på det meste. Hvis man ikke gjør research så tar man sjanser, og satser på en hund man skal ha i hus i 10-15 år. Jeg har erfart det stikk motsatte, derfor startet jeg tråden i bunn og grunn, bare for å høre flest mulige meninger og teorier. Jeg har ikke blitt noe klokere. Hyklere kommer inn i bildet der man på død og liv skal gjøre ekstrem research for å få seg en familiehund/kosehund, ikke en brukshund.

Det har vel aldri vært snakk om "ekstrem research" når det handler om kjøp av familiehund. Rasestandard finner man hos NKK. Raseklubben har oversikt over oppdrettere og man kan be oppdretteren om referanser til andre kjøpere.En prat med andre eiere kan avdekke mye - spesielt om man trekker fra 30% av godordene :) Etter min mening.

 

Uten noen statistikk vil jeg anta at prosentvis ligger tallet av omplasserte "familiehunder" skyhøyt over tallet for omplasserte hunder som brukes i en eller annen brukshundsport.

Jeg la vel litt mye ekstemt i researchen. Uannsett så kan du selv se hvor engasjert folk blir når noen legger inn en tråd at dem skal kjøpe valp. Det er vel det jeg egentlig mente. Og jeg er helt enig i at flesteparten burde gjøre en research. Jeg har kun snakket om dem som virkelig har satt seg inn i det å ha hund, uavhengig rase og oppdretter. Og derfra mener jeg at research er litt hipps som happs, så lenge hunden ikke skal til bruks og så lenge det ikke er en brukshund (som jeg skrev i starten av tråden).

RRene:

ralfdog:  Og mine erfaringer med venner/beskjente er at jeg aldri har hørt om noen som har avlivet hunden sin fordi den har fått en skavank (som er eierens skyld). Jeg trudde også det var vanskelig å avlive hunden sin. Hva sier man til veterinæren når man har en english sheepdog, og ikke orker pelsstell? "Nei du, jeg skulle gjerne avlivet hunden min, det er så mye pels her....." Og det er satt litt på spissen selvfølgelig..

Nei, man sier at den beit naboungen, og det var det.

Siste jeg kjenner til ble tatt med ut i skogen og skutt.  En hund av bruksrase med masse vakt i seg som sjeldent fikk tur, aldri fikk brukt hodet på passende oppgaver, sto i hundegård hele dagen og voktet på halve nabolaget til det en dag klikket totalt for den.  En kjempehund i utgangspunktet, med en eier elsket hunden, har godt lag med andre hunder, men ikke ville ta inn over seg at rasen han hadde valgt ikke var noe han hadde forutsetning til å holde.  En mindre hund med mindre aktivitetsbehov og ingen vakt hadde hatt det kjempeflott i det huset.

Det er jo helt forferdelig.

Tempo:
Jeg har en amstaffgutt. Han valgte meg og ikke sambo da det ble slutt. Såklart tok jeg gutten, var jo glad i ham, men hadde jeg mye peil på rasen? NEI! (Min drømmerase har alltid vært Grand Danois, og jeg vil si jeg har god peil på denne rasen) Jeg lærte av og med ham, og forto etterhvert som jeg undersøkte ditt og datt hvorfor han er som han er. Og ja, han hadde vært avlivet idag, uavhengig av at han ikke lovlig kan omplasseres, om han ikke hadde blitt en helt annen hund da GDjenta kom i hus! For gjett om det mangler på det mentale i avlen av ham, kun ham i hele kullet lever idag, de ble alle spik spenna gærne i voksen alder. Ikke svarte om jeg hadde påført en ny eier de problemene han innebærer, selv idag når han begynner å bli gammel og har moderert seg kraftig. Han har vært en fantastisk læremester på mange måter for GD jenta mi, og jeg har heldigvis klart å forhindre at hans dårlige atferd har smittet over på henne. Men OM jeg skulle hatt amstaff igjen, så vet jeg definitivt hva jeg skal lete etter, og da skal det granskes i hue og rævva før det blir noe kjøp!

Men du trenger vel strengt tatt ikke å tenke på å skaffe deg amstaff igjen, eller?

Valiane:

Jeg har kjøpt hunder via annonser i avisa, og også gjennom de helt store utstillingsoppdrettere.

Min erfaring er at oppdretters interesse for kullet sitt, valg av mentalt sterke hunder er vel så viktig. Kjøpte siste hund fra et helt nytt oppdrett som ikke hadde kennelnavn, og jeg endte opp med en kjempehund (som også ble kåret bir og fikk cert ved første utstilling), som er mentalt helt fantastisk. Oppdretter er uerfaren og har aldri vært på utstilling med sine hunder, men avler på gode hunder, og er opptatt av at valpekjøpere må kunne ta godt vare på hunden.

Min forrige hund var valp nr 500 fra en stor og kjent oppdretter, kjent for brukshunder med utstillingslinjer.  Dårlig oppfølging (vi var en av 500..Druknet vel i mengden), oppdretter var veldig interessert i utstillingsresultatene vi fikk på bikkja, men ville ikke høre om problemer m.m. Valpen var lite sosialisert og hadde valpebingen i en stall men mange andre hunder. Valpen ble tidlig blind, aggressiv og måtte avlives.

 

Veldig godt å høre at noen har forskjellige erfaringer...at man ikke MÅ kjøpe fra en såkalt kjent/utstilt oppdretter for å få en fin hund.