Jeg sitter å leser om og ser på forskjellige raser for å finne alternativer til hund nummer to:) (får første helt egne til sommeren nå, så blir nok et par år til!). Så kom jeg over lapsk vallhund! Først var det utseende som jeg syntes var ganske så tiltalende :) Jeg har en svakhet for black & tan farger og typisk rottweiler/berner sennen tegninger og den såg aldeles nydelig ut... Men jeg kan ikke gå bare etter utseende sååå derfor denne tråden!

Men så vet jeg jo ingenting om dem, eller jeg har lest litt på internett nå da så vet litt. Men det beste er jo å høre erfaringer andre har med rasen så jeg lurer rett og slett på hvordan oppfatning dere har av rasen? Hvilke erfaringer med den? Hvordan den er å leve med? :)

Mye lyd?

Gemytt?

Hvordan er hverdagen (hva bruker dere hunden til)?

Lett å trene?

Utseende (store variasjone? pelstyper?) :)

Hvordan i forhold til andre hunder?

Innstinker?

Takker for svar:)

Akinom:
Hahahaha får du aldri nok ???? Du har jo ikke en gang fått første egne valpen i hus, så er du alt i gang med å lete opp rase nummer 2. Hva med en av samme rase som valpen, var ikke det en dalmatiner ???? Å hvorfor ikke en Rottis ???

Hehe:) Jeg er sugen på fakta vettu *ler* Jeg elsker å lære nye ting om ukjente raser (ukjent i hodet mitt da altså)... 

Kommer til å ende opp med 5 hunder til slutt:p :) Men ja, jeg er veldig nysgjerrig på raser jeg ikke har hørt så mye om. Og ble derfor nysgjerrig på lapsk vallhund;))

Tiden vil jo vise om jeg skal ha en dalmis til eller kanskje en rottis til:) Må få dalmisen i hus først (ja, det stemmer dalmatiner ja;) )

Shlush:

Mye lyd?

Gemytt?

Hvordan er hverdagen (hva bruker dere hunden til)?

Lett å trene?

Utseende (store variasjone? pelstyper?) :)

Hvordan i forhold til andre hunder?

Innstinker?

Takker for svar:)

Kan nok lett bjeffe litt (og blir vel sjelden helt lydløs), så en må være nøye med trening fra starten av.
Av lapphundrasene er nok vallhunden den som har mest motor, etter hva jeg har hørt. Er en selvstendig rase, men med positive treningsmetoder og kanskje en dose kreativitet, så er nok dette er en veldig trenbar rase...

Utseendet er ganske homogent, varierer ikke så mye i pelsen som den fisnke lapphunden f.eks. Opprinnelig var det en mer korthåret variant av den finske som ble skilt ut som egen rase.

Hvordan de er i forhold til andre hunder vet jeg ikke, men når det gjelder instinkter, vil jeg tippe at de er som de finske; gjeter (drivende, og gjerne skjellende), jakt (storfugl/Ekorn i trær er veldig populært), klovdyr er kult... Jeg vet at hos den finske kan det variere veldig. Tispa mi har en kjempeporsjon gjeterinnstinkt, og hun "elsker" ekorn og kattepuser, utover det gidder hun ikke bry seg når det gjelder jakt (kan kalle henne inn hvis vi ser rådyr). Hannen min derimot, har masse jaktinnstinkt. Ikke ekstremt som hos mange foredlede jaktraser, emnnok. Han stiller elg, sporer rådyr (har gått i lære hos en dachs før jeg overtok han), og ekorn kan bare prøve seg (veldig herlig når vi bor slik at det er en skråning med trær rett utenfor her, som gjør at tretoppene med ekornene kommer i høyde med oss!)

På forumet på hjemmesiden til norsk lapphundklubb vil du nok få enda bedre svar...

Jeg har to lapsk vallhund hannhunder...

De er utrolig, komisk, betagende ulike! 

Den ene er det MASSE lyd i. Den andre bjeffer veldig sjelden.

Begge er fantastisk vennlige hunder. Den ene har MASSE motor, den andre slett ikke så mye. Men han som tilsynelatende ikke har så mye motor, han er en liten smarting. Jeg tror han sparer på kreftene. Det har hendt at vi har vært på virkelig lange og tøffe turer, - når han med mye motor nærmer seg sliten, - da trår nr. to til! Da har han gått og spart og rasjonert på sitt drivstoff...

Den ene har sjelden brydd seg med å gi lyd på folk og fe som går forbi. Den andre sier "boff-boff" for den minste ting. Den ene har altså ikke mye vaktinstinkt, den andre vokter for to....

Begge har vært veldig lettlærte. Den ene var lite leken som valp, den andre kjempeleken. Begge har vist en sterk vilje, og sterke meninger om hva som er gøy og ikke gøy. Blir treningen masete eller kjedelig gidder de ikke være med lenger. 

Jeg har trent lydighet med begge, - tatt bronsemerket i lydighet. Vi har gått kurs i rallylydighet også. Og agility. De liker å drive med slikt begge to, - men det må ikke være for varmt! Å gå på kurs i sommervarmen er nesten bortkastet, - da peser begge ut, siden de er polarhunder. Da er det bedre å være i skogen eller på fjellet! Den ene elsker å bade, den andre står på land og bjeffer. Han dypper seg litt, men grensen går ved magen! Lapsk vallhund er arbeidshunder. Turer med kløv er helt topp! Å trekke pulk også. Mamma"n til den yngste av mine to hunder jobber som reingjeter. Det merkes på atferden til min yngste. Det beste som finnes er å løpe løs, - å gå i bånd er egentlig ganske pyton. Skikkelig nomesele med mutter"n på slep er et hakk bedre.

Man bør ikke få seg lapsk vallhund hvis man er i fulltidsjobb, har barn som skal på hundre aktiviteter i løpet av uka, har tenkt å være masse på farten selv, og hunden må være alene hjemme hele uka, og får bare langtur i helgen (for å sette det på spissen). Lapsk vallhund er en krevende rase. Den knytter seg lett til én person. Den ene min vil nesten ikke være med på tur hvis ikke jeg er med.

Samtidig: Mine lapske vallhunder har av- og på-knapp. De er kjemperolige inne. Kan også være ute uten at det skjer noe. Ligger bare og slapper av helt til jeg kommer og sier: Kom igjen! Ut og trene! Ut på tur! Da spretter de opp, og jubler YES! ;)

Det er faktisk ganske stor variasjon i utseende. Største forskjellen er størrelsen. Enkelte tisper kan være knøttsmå, synes jeg. (Jeg har to store hannhunder, i forhold til rasestandard.) Godkjente hovedfarger er sort og brun (gylden, mørk kobberbrun). Tegningene kan variere noe, hovedsakelig i hvitt og lyst brunt. Hvite sokker på beina er vanlig. Pelsen skal være kort, med rikelig underull. Pelskvaliteten kan variere litt fra ganske stri til mykere. Pelsstellet er enkelt, - men de røyter minstto ganger i året. Halen skal bæres høyt, i en bue over ryggen, - men henger ned i avslappet stilling.

Det med forholdet til andre hunder vil nok variere i forhold til den enkelte hunds opplevelser i livet. Min første hund var vennligheten selv, mot nesten alle andre hunder, også hannhunder. Han kranglet aldri med noen, - trakk seg heller unna hvis det ble bråk. Men så ble min yngste hund angrepet et par ganger, helt umotivert av andre hunder. Det har ødelagt veldig mye. Nå har begge blitt veldig på vakt, - og da kan jeg skrive under på at lapsk vallhund både er sterke og lager masse lyd! Jeg skjønner at enkelte synes at de virker skumle når de opptrer slik, - som flokk. Men, som jeg pleier å si: Det er mye skrik og lite ull(v)... 

Lapsk vallhund er en reingjeter. Så gjeterinnstinkter er det massevis av! Jaktinstinktene varierer fra hund til hund. Min yngste hund kan helt sikkert brukes til jakt. Han har masse jaktinstinkt! Katter og andre små pelskledde er det vanvittig morsomt å jage opp i trærne, jordrotter, mus og lemen lever utrygt når mine hunder er i nærheten. Når de fanger mus, jordrotter og lemen, graver de digre hull i bakken, fanger byttet sitt, og leker med det. Så blir det sakte kverket, og spsit med hud og hår... Jeg ser et sterkt og tydelig slektskap med ulven... Og flokkinstinktet er også sterkt. I tillegg har yngstemann også, som sagt, et ganske sterkt vokterinstinkt. Han vil også, om han fikk lov, gjerne også passe på sin eier... 

Lapsk vallhund er en fantastisk hund for den som har masse tid og lyst til å bruke den på hundehold. Den er morsom og lett å trene, lærevillig, arbeidsvillig, livlig, og veldig hunde-smart. Den er våken, og følger med på alt du foretar deg. Vennligheten og hengivenheten er helt enorm. Om nødvendig vil den nok forsvare eieren sin til døden. Uten at du har lært den opp til det.

Samtidig, - det er ikke lurt å få seg en lapsk vallhund hvis man "bare skal ha en hund". Den har masse energi og motor, som den kan ta ut på destruktiv atferd hvis den ikke får nok stimulans, både fysisk og mentalt. Mine hunder får i gjennomsnitt minst 3 timer med aktivitet hver dag. Lange turer er helt nødvendig, - å gå rundt kvartalet i bånd  2 ganger daglig holder ikke for en voksen hund, i alle fall. 

Innimellom føler jeg at det er i overkant å ha to voksne hannhunder av denne rasen. Særlig når de er så utrolig forskjellige. Innimellom kan jeg være både sliten og frustrert, både fordi de finner på en del sprell på egen hånd (kreative typer!) og fordi jeg ikke alltid vet hvordan jeg skal håndtere situasjoner. Men jeg kan ikke leve foruten dem. Og jeg skulle gjerne hatt noen flere. 

Se også: www.norsklapphundklubb.no

Morsomt å lese innlegget ditt, Akarto. Ser veldig tyelig likeheten mellom lapsk og finsk, men at finsk er light-versjonen, den du skal velge hvis du ikke ha så mye tid, og ikke ønsker så mye motor, men allikevel vil ha en lapphund :)

Ja, du har nok rett i det, Anja! Finsk lapphund kan nok beskrives som "light-versjonen" av lapsk! Den finske lapphunden har også det fantastisk flotte gemyttet, vennlig, våken, smart, og mere til. Det er kanskje derfor finsk lapphund har blitt mer populær blant folk også. Det fødes knapt ett kull i året med lapsk vallhund her i Norge. Finsk lapphund er det mange fler av, selv om heller ikke dette er en særlig utbredt rase i Norge.

Mine hunder er med meg over alt. Og jeg opplever utrolig mange hyggelige samtaler med folk, som stopper og spør om hva slags blandingsraser jeg har... Det hender, en ytterst sjelden gang, at noen stopper og sier: Nææææ, se, det er lapsk vallhund... Da blir jeg som regel stående å måpe og spørre: Hææææ, hvordan visste du det.....???

Så merkelig, jeg nevnte Lapsk Vallhund i en tråd om hvilken rase jeg skal ha som nr to en time etter du lagde dette innlegget, uten å se innlegget ditt først :) Har lest litt om den i går og i dag, og jeg synes det ser bra ut for min del i hvert fall! Virker som den har de egenskapene jeg ønsker meg fra Eurasieren, men med mer motor og arbeidsvilje (som er det jeg er ute etter) :D

Må ærlig innrømme at de har ikke den type utseende jeg liker best hos hund, men man velger da ikke hund etter utseende.. Og om jeg får meg Lapsk Vallhund, kommer den jo til å være den vakreste lapphunden i verden uansett, så da så ;)

Enkelte velger eurasier i stedet for finsk lapphund (jeg har kommet i prat med noen som jeg trodde hadde finsk lapphund, men så var det eurasier). Eurasieren er gjerne noe større (høyere mankehøyde) enn finsk lapphund. Men på avstand kan man ta feil av utseende.

Det jeg har lært, er at eurasieren ikke er så krevende m.h.t. mosjon og aktivitet. Den er dessuten stillere enn finsk lapphund. Men, - jeg tror det er veldig individuelt hvor mye en hund bjeffer. Jeg har som sagt en av hver sort. 

Når man velger rase, er det vel først og fremst egenskapene man går etter. Sikkert også pelstype. Jeg synes utseende har mye å si også. Jeg valgte lapsk vallhund fordi den har de egenskapene jeg var ute etter. Men jeg valget mitt handlet også om utseendet til hundene. Du kan se at de er robuste typer. Pelsen blir ikke full av snøklumper hvis man er ute en kald vinterdag. Skitten fra gjørmete skogsveier ramler av innen du kommer hjem (nesten, i alle fall...). Du ser det våkne blikket, og ørene som uavhengig av hverandre vrir seg i retning av der lyden kommer fra (som ulven). Det er fascinerende å se hvordan hunden bruker nesa, som vibrerer hele tiden når vi er ute, og ørene, som går som to radarer uten stans. Og jeg synes de er utrolig vakre å se på... 

Lapsk vallhund kan, som jeg skrev tidligere, variere i farge og tegninger. Hvis man er interessert i å se mange forskjellige varianter av lapsk vallhund, kan man gå inn på facebook og finne en gruppe som heter Lapsk Vallhund. Der ligger det masse bilder som folk har sendt inn av hundene sine.

http://www.facebook.com/group.php?v=wall&ref=mf&gid=5155944646

Så bra flere er nysgjerrig på denne rasen! Jeg vurderer den også sterkt som hund nr 2. Rart det ikke finner flere av den i Norge! Håper flere forteller om lapskene sine :)

En ting jeg lurer på mht eksteriør: gjennom div googling har jeg sett bilder av to typer hunder; en "sporty", slank og sprek, litt husky-aktig i kroppen, og en type som er tyngre, fyldigere og noe mer "tønneformet", uten opptrukket buk. Er det noen som vet om denne forskjellen skyldes linjer i rasen, alder på hundene, el rett og slett hold (mat + mosjon)??

Digger lapsken, men synes den tunge varianten ikke er på langt nær så vakker og tiltrekkende som den lette.

Det har jeg også lagt merke til, men trodde det var pga alder.. Men er jo godt mulig der er to "typer". Likte de store kraftige, jeg da :)

Jo mer jeg leser om og jo flere bilder jeg ser av Lapske Vallhunder, jo mer ønsker jeg meg en sånn! Har skrevet et innlegg på Lapphundforumet, venter på svar. 

Tror det er en type hund sambo kan like veldig godt, jeg foretrekker egentlig stooore (og gjerne hårete) hunder, mens Lapsk Vallhund er mer av den str og pelslag han foretrekker.. Er en fordel å ha sambo med på laget om det skal bli en hund nr to i det hele tatt ;)

Hehe, meget bra poeng det med sambo ;)

Artig vi liker hver vår variant da;) Kan godt være det bare skyldes alder, evt kjønn, men skulle gjerne hørt mer om typene.

Aktivitetsnivå -  Hvor intens hunden er avhenger selvsakt av en rekke faktorer og er i stor grad individuelt forskjellig. Når det gjelder mitt eksemplar så er arbeidskapasieteten stor. Hun elsker å løpe og er manisk til å leke. Faktisk ganske lik som en BC. Nå er mitt eksemplar over gjennomsnittet høy på stress. Jeg tor grunnen til at du ikke har sett LPV i annet en LP er at det rett og slett ikke er så mange av dem. Når det kommer til selvstendinghet/grad av servilitet vil jeg si de i si de i større grad ligner de polare spisshundene. Selv om min er av den litt mer usikkre typen, er de andre jeg har kjennskap til hvertfall ikke "ubetinget servile". Aktiviseringsgrad er den samme som aktive brukshunder, hvertfall hvis de selv fikk velge i følge Bris.

Jaktinnstinkt og selvstendighet -Stor løspvilje og ja den jakter. Jeg bruker min på skogsfugl, men hun har også interessert seg for diverse andre arter. Nå har jeg forsåvidt trigget jaktinnstinktet og oppmuntret henne til å jakte, så jeg kan skylde meg selv. Genrelt for rasen tror jeg ikke dette er noe problemog speislet ikke ved god nnkallingstrening.

Lynne og vakt - de fleste er nok som du beskriver. Min er en litt usikker type, derav litt oversosial mot mennesker. Hun er litt skeptisk til andre hunder som hun ikke kjenner. Tror dette er ganske individuelt for henne. Litt lyd må man påregne det e tross alt en lapphund. "

Alt i alt synes jeg selv det er en kjemperase. Har nå forsøkt å møte meg selv litt i døra for å gi et litt kritisk blikk. Jeg vil si at det er en mer krevende rase enn en shiba utifra de preferansene jeg har (kjenner kun til en shiba). På den andre siden tror LPV er bedre å jobbe med. Nå skal det understrekes at dette er mine personlige meninge

Bare å ta turen innom hvis det er av interesse. Holder til i Follo. Har forøvrig en lundehund og en gul schipperke.

Sigurd

http://lapskvallhund.blogspot.com/