Oslostudenten1234:
Takk for det.

Har øvd igjen i dag, hunden flyttet seg ikke engang ned fra sofaen da jeg gikk ut et par minutter, han lå bare på samme sted. Men jeg trur han blir nervøs likevel, for han slikker seg så mye rundt munnen, akkurat som om han svetter. Men det gikk da bra, så nå får jeg bare fortsette.

Angående det å "bare må" være vekke i 15 minutter, tenkte jeg bare på en tur på butikken osv.
Heldigvis ligger butikken bare to etasjer under leiligheten min, så jeg kan vel klare å gå ned og opp
på rundt 5-6 minutter hvis jeg er kjapp. Jeg skal fortsette øvingen litt hver dag :)

Kanskje noen kan kommentere grind og DAP?
Eventuelt fortelle om erfaringer :)

Takk!

Høres fornuftig ut det som ble nevn tidligere. At du ikke må drive å gå ut og inn av dørene veldig ofte, men la det gå noen timer i mellom.

Skjønner du er utålmodig, men det går nok bra! 

Sammenlign det med å ha baby, du mååå ikke bare dra på butikken uten babyen om den er syk og ikke kan tas med i vogna.

Du bør innrette deg slik at du ikke har behov for grinden... som som en sikkerhet, hvorfor ikke. Har aldri prøvd DAP, men høres ut som en bra ide.

Bra du er i gang med treninga! :) Heldig da at butikken er så nærme, blir som den del av treninga det at du må stikke ut en tur (hvis du er kjapp). Det var det som "tvang" med til å starte alene-hjemme-treninga med min valp. Måtte på butikken, så jeg sprang av gårde mens hun sov.

Et tips: Når hunden din etter hvert greier 4-5 minutter,så kan du variere tiden du er borte. Feks strekker du det til 5 min så kan du ta bare 3 minutter neste gang i stedet for nok en 5 min-økt eller strekke det videre til 6 min. 

Jeg ville prøvd DAP. Det skal jo berolige, og hvis hunden din sikler/slikker seg om munnen er dette signaler på stress, så DAP kan  ha en effekt her. Ikke alle som får noe effekt av det, men koster vel ikke all verden å prøve? 

Hei igjen,

I går pratet jeg med veldig mange som har greie på hunder.
Både en dyrlege, en hundespesialist og hun jeg kjøpte hunden av som har drevet med avl i 30+ år.

Jeg presenterte min tidligere benyttede metode:

Stenge hunden inne på soverommet, både mens jeg er hjemme og mens jeg går ut noen minutter. Jeg lar TV"en stå på i stua og radioen på badet, slik som det ofte gjør mens jeg er hjemme. I tillegg har jeg beskyttelse på døren og DAP i stikkontakten. Han får griseøret sitt hver gang han skal være alene, i tillegg til at jeg gjemmer godteri i hundesenga hans. Jeg setter klokken min til ringing innen bestemte intervaller (kun et par minutter nå i starten) og går inn og ut hver gang den piper.Jeg nevnte også at på soverommet er han mye roligere enn i stuen, han bjeffer aldri men kun småpiper litt i ny og né.

Da fikk jeg kun gode tilbakemeldinger, dette var visst en veldig fin måte å gjøre det på. Etterhvert ville hunden forstå at soverommet er en hvileplass hvor han kan kose seg og sove. I tillegg har jeg også fått meldinger i innboksen min fra to forskjellige personer her inne som sier at min metode virker å være like bra som å la hunden være alene i stuen. Dette gjør at jeg blir usikker på hva jeg skal velge å høre på... Men i går da jeg øvde som vanlig på å ha han alene i stua, begynte han plutselig å både bjeffe og skrape febrilsk på døra, bjeffing har han aldri gjort på soverommet før.

Jeg har også lest en del på forumet her om at DAP ikke virker på alle hunder, og jeg trur kanskje min er en av de som det ikke har effekt på. Andre skriver at hunden gjerne sovner rett ved DAP"en i starten og blir mye roligere, min hund har ikke engang luktet på DAP"en, selv om JEG kan lukte den selv!

Ihvertfall, etter å ha hørt fra så mange at min metode er like god som andre metoder, lurer jeg på om det tilfeldigvis kan være at alle tre jeg pratet med i går ikke har nok peiling.. Ettersom jeg nesten får kjeft her for å gjøre det jeg har gjort. Derfor setter jeg stor pris på tilbakemelding fra folk som ennå synes metoden min er feil eller riktig.

Oslostudenten1234: Ihvertfall, etter å ha hørt fra så mange at min metode er like god som andre metoder, lurer jeg på om det tilfeldigvis kan være at alle tre jeg pratet med i går ikke har nok peiling.. Ettersom jeg nesten får kjeft her for å gjøre det jeg har gjort. Derfor setter jeg stor pris på tilbakemelding fra folk som ennå synes metoden min er feil eller riktig.

ang det å være på soveromet. Det jeg mener er problemet med det at du ikke kommer videre. Hunden vet at du er i stua, og du får ikke trent den på å være ordntlig alene, når den ikke er det.

Skjønner godt at du er forvirret, du har prøvd en ok nok metode, på en hund som er mer sensetiv enn vanlig å trenger spesialbehandling. Det er så utrolig vanskelig å gi råd uten å treffe hunden din! For alle. Pga vi kan bare forholde oss til det du beskriver.

Har de du har snakket med truffet hunden din? Jeg syns enkelte ganger folk man snakker med på tlf, erfaring eller ikke, fort kan svare litt for fort og generelt...

Hei,

Ingen har truffet han ennå. Men jeg har sendt epost for å booke en time.
Hvis jeg ikke får svar i løpet av dagen, skal jeg ringe i morgen.

Dette er noe jeg har lyst til å få ordnet.

Separasjonsangst er som ordet sier,angst eller redsel. Og handler om å være alene.

Å GÅ IFRA som er det du trener på soverommet er noe helt annet. De hundene som sliter med det er ofte de vi kaller"klengere" og deter ikkeangst. Men kanskje mer type borskjemthet. Så man må lære hunder beggedeler.

Både å bli gått i fra og være alene. Å gå i fra kan vi trene mellom rommene.

Å være alene må vi fysisk la hunden alene i huset for å trene på.

Noen hunder har problem med beggedeler, og mange slår det da sammen og kaller det sep.angst. Det blir feil, fordi å bli gått i fra ikke er "angst" og redsel eller fobi.

Så gå i fra er LETT å lære hunder. Selv de værste klengerne.

Alene for en hund med separasjonsangst er alt annet enn lett å trene. Sep.angst rammer hovedsakelig usikre hunder / hunder med dårlige nærver. Og detteer ingen "adferd" det er et psykisk problem. Derfor lykkes man ikke alltid i å få slike hunder til å kunne være alene. I hvertfall ikke over lang tid. Men korte aleneøkter kan man klare. Om man bare går forsiktig frem. Og ikke tror det hjelper å trene masse. Det hjelper på adferder. Psykiske problemer må man skynde seg langsomt med.

Tror det har blitt litt misforståelser her. Mange bruker et fast rom til hunden som den er i når den er alene hjemme (gang, kjøkken, etc). Min ligger i stua, og får feks ikke vandre fritt rundt.  Hvis du syns soverommet er beste stedet å være i for hunden når du er borte/trener, så for all del - ha den på soverommet!

Tror bare det man ville påpeke her inne er at det ikke er (like mye) trening at du sitter i stua mens den er der inne, som når du fysisk går ut og vekk fra leiligheten, fordi den merker at du er like i nærheten. Såklart, det skader ikke hjemme alene-treningen, det at hunden din greier å være rolig i et annet rom enn du er i er bra (noen har jo skikkelige diltere av noen hunder som ikke takler det). Men som påpekt, hunder er sosial dyr og trives nok best sammen med deg, så kanskje du ikke bør ha den konstant på soverommet mens du er på stua (tipper du ikke gjør det heller). 

Nå er du nok ganske mye hjemme for tida, etter som du har denne utfordringen og trener på det, så det er helt ok å ha hunden på soverommet mens du gjør andre ting på stua. Kanskje hjelper det litt også, men det jeg tror mange vil ha fram er at for at hunden skal bli trygg _helt_ alene hjemme, må du 

a) fysisk forlate stedet

b) komme tilbake før den blir redd/piper

c) gå sakte fram

Ps Syns forresten du ikke har fått kjeft her inne, men masse råd. Skjønner at man blir forvirret, det ER mange måter og gjøre det på - men selv om detaljene varierer er det ofte en felles basis. Syns det virker som du virkelig gjør en bra innsats, ved å søke råd, trene, så håper det gir resultater snart så du ikke mister motet! Hold oss oppdater da!

Oslostudenten1234:Skal jeg gjøre det gang på gang på gang i løpet av en dag, eller bare et par ganger hver dag som andre foreslår? Det er så mange små usikre momemter som sikkert er viktige.

canisminor:
. Hadde jeg vært deg ville jeg kontaktet et ansett profesjonell og slavisk fulgt opplegget du fikk fra denne.

Høres lurt ut. 

TIl spm dine, jeg ville ha gjort så lite styr ut av treninga som mulig. ikke inn-ut-inn-ut mens du vaktsomt følger med på reaksjonen til hunden ("Reagerer han? Sikler han? Hva skjer?") - for da begynner den å lure. Ha gjerne fast rutine, si "ha det" og gå, vent litt, gå inn igjen å begynn å gjør noe - hva som helt av rolig aktivitet. Et par ganger da jeg trente med min valp, og jeg feks gikk ut med søpla el noe, og hun ventet i gangen og var veeeeldig glad for å se meg - sa jeg bare "hei" og gikk rett bort til bordet og begynte å bla i noen papirer eller noe. Bare for å understreke at "dette er ikke noe big deal,". 

Oppdatering:

Nå har jeg jobbet med dette i noen dager, samt pratet med flere folk.
Det jeg trur jeg fant ut er at hunden ligger å ligge litt trangt, selv om han hater buret.
De siste gangene han har vært alene på rommet så har han lagt seg under tørkestativet da jeg tørket et laken, altså var det nesten som ei lita hytte som var lagd. Der lå han flere ganger da jeg kom inn etter bare noen minutter.
Nå har jeg laget ei slags hytte til han ved hjelp av tørkestativet og noen tepper.

I tillegg har han et griseøre hver gang han skal være alene, og før jeg går så gjemmer jeg litt pølsebiter rundt i teppene hans, så han har noe å gjøre. I tillegg har han en DAP i stikkontakten rett ved der han ligger.
Jeg bytter på å gå ut bare noen sekunder og noen ganger 10-15 minutter.
Enkelte ganger ligger han bare for seg selv etter 10-15 minutter og later som ingenting, mens andre ganger
er han helt rabiat etter kun få sekunder. Jeg finner ingen fellesgreier for de gangene hvor han har holdt ut lengre, det virker være en tilfeldighet.

Videre virker det ikke som om DAP"en har vært til særlig hjelp ettersom han ikke er roligere og ikke bryr seg om den der den står i veggen. Det vanskelige for meg nå er å vite om han har kommet til at 10-15 minutter er OK, eller om jeg ennå skal fortsette med kun noen sekunder. Forslag?

Jeg gjør virkelig alt jeg kan for at dette skal virke. Hunden er en utrolig rolig i alle andre scenarioer, annet enn når den er alene. Jeg merker at den er stresset de gangene den ikke vil ha godteri. Det er når jeg eller han er på vei ut av døra, når vi akkurat har kommet ut på plenen utenfor, når han treffer andre hunder og hvis det kommer noen han kjenner. Nå bytter jeg ut "godbitene" mine som ofte har vært leverbiter, med pølsebiter og leverpostei. Forhåpentligvis vil jeg kunne jobbe med å roe ned hunden i andre situasjoner og at det kan gjøre hele hunden ennå roligere når den er alene.

Jeg har altså bestemt meg for å ha hunden på soverommet, ettersom den er roligst der.
Nå som jeg har gjemt pølser der så virker det som at han helt har glemt at han er alene, det er vel egnetlig
heller ikke hensikten... han skal jo vite at han er alene, men at jeg kommer hjem.

Takker for alt av kritikk, forslag og annet, så gjerne svar! Jeg begynner å bli fryktelig bekymret.

Jeg har også time enten i slutten av denne uken eller i starten av neste, hos en spesialist.
Men frem til da vil jeg også øve tenkte jeg.

I tillegg lurer jeg på én ting.. jeg vet at jeg skal inn FØR hunden klager.
Men definerer dere et bittelite pip som klaging? Det kan han jo gjøre nesten før jeg lukker døren enkelte ganger.
Eller er det først når den bjeffer og piper over tid at det regnes som klaging?
Det er så rart når det noen ganger kan gå 10-15 minutter og andre ganger går det 30 sekunder.