Men bør jeg la være?

Jeg leser og leser, og noen ganger poster jeg. Jeg har endret syn på mitt hundehold, og jeg irriterer meg over andres. Men er mitt hundehold egentlig ikke så forbaska bra? Er jeg naiv og "gammeldags"? Jeg tror godt om meg selv. Men jeg er ikke redd for å bli rakket ned på, eller rakke ned på meg selv. Stiller jeg for lite krav? Gjør jeg for lite for beistet mitt? Har jeg en sofahund som mosjoneres for lite, både fysisk og psykisk? Har jeg fått en hund som er veldig underdannig på grunn av meg? Har jeg en hund som egentlig ikke er så veloppdratt som jeg tror? Er hunden glad i familien? Eller er han bare redd for at jeg skal snappe, og later til at alt er bra?

Vel, jeg satt med en klikker i hånden. Jeg tenkte på canis, og det klikket. Klikk klikk klikk klikk! Det gjenntaes hundre ganger i hodet mitt. Er den klikkeren så effektiv? Blir hunden stabil, trygg, veloppdragen, fin i bånd og fin løs med dette verktøyet? Er kontakttrening så viktig? Er det så nøye om man ikke går og har en positiv attitude hele tiden, ovenfor hunden? Jeg aner ikke. Jeg er helt blank.

Nå har jeg aldri hatt interesse for utstilling eller konkurranse av noe slag. Jeg har aldri gått på hundekurs. Jeg har gjort ting på min måte, selvlært. Jeg har lest en del, og lært underveis. Men holder det? Jeg har nevnt at jeg har tatt hunden min i nakken når jeg har følt at det er riktig. Dette er det riktignok slutt på, siden jeg ikke trenger det. Men trengte jeg egentlig å gjøre det i første omgang? Jeg har trent hverdagslydighet opp til det nivået jeg ønsker, men jeg er i bunn og grunn ikke SÅ fornøyd med resultatet.

Så, er det noen som har lyst å ytre sin mening? For jeg føler at jeg er på villspor etter 6 mndr intensiv lesing på dette forumet. Og siden dette er det eneste hundemiljøet jeg har kontakt med, så tar jeg det for god fisk at det faktisk er noen som har en vettug mening om dette.

Jeg har følt meg som en verdensmester siden jeg fikk min første hund, men nå begynner liksom den følelsen å bli litt vak, for å si det sånn. Hunden min er forresten straks 1 år, og jeg er ikke missfornøyd med hva jeg har oppnådd med tanke på mål. Men jeg aner at jeg kunne ha gjort det så mye bedre, med mere kunnskap.

hehe sånn tror jeg det bare som oftes er.. Jeg har mang en gang gått rundt me slike tanker ;)

Men jeg tror at det som er det viktigste er at du er fornøyd me hunden din og at den ikke er en plage for andre.. 

nesten garantere deg. Og det er at hunden er glad i familien sin:) de er nemlig veldig greie på akkurat det. Og vet ingen ting om hva som ev. kunne vært annerledes eller ikke.

noen ganger holder det å ha en hund som er som den er. Andre ganger er det morro og givende å dra litt mer ut av hunden. Og forholdet. Kurs er inspirerende og lærerikt, om det er et godt kurs i hvertfall:) og uansett hva man kan fra før er det mye mer å lære for oss alle sammen.

Så det å ta et kurs kan være veien å gå for ny inspirasjon og utvidet hundehorisont. Det trenger jo ikke være kurs i lydighet. Sporkurs eller agilitykurs kan være vel så morro.

Må bare berømme det for din ærlighet..så DEILIG å se at det faktisk er mennesker som ikke bare synes godt om seg selv og gjør alt "etter boka"...

Tror du er en GOD hundeholder jeg! :O)

innlegg. Men så ble det slettet... orker ikke rekonstruere så blir en hurtigverson.

Å sitte med følelsen av at man kunne gjort det bedre om man hadde hatt mer kunnskap, er en fin ting pga det viser utvikling.

Hunden din trengte neppe noe nakketak, men ikke sikkert det gjorde noe skade heller.

Klikker? Hva er det?;) For de som kan/ønsker bruke det, sikkert fint, men neppe noe mirakel.

Om en hund er underdanig eller elsker... vi vet ikke så mye om hunders følelsesliv, vi vet bare det vi tolker ut fra hva vi opplever. Snuppa er overlykkelig for at jeg kommer hjem, og lojal til det ekstreme. Jeg lar det være med det. Bruker ingen ord ut over det.

...om å ha slike tanker og slike spørsmål. Jeg vet at jeg har gått runde etter runde med meg selv om jeg gjør ting bra nok. Gjør jeg for mye, gjør jeg for lite. Er hunden usikker, blir det for mye usikkerhet og er det ok å være litt usikker? Er det vanlig eller uvanlig med en så rolig hund? Han har ikke funnet på noen rampestreker, eier han ikke initiativ? Og... er ikke det i så fall negativt? Er jeg tydelig uten å være "for tydelig", klarer jeg å være konsekvent slik jeg ikke sender blandede signaler? Ja osv osv. Dette er bare et lite knippe av alle de spørsmål jeg har stillet meg selv, og saker jeg har lurt på underveis.

Men så, det siste året klarte jeg å legge plutselig å slappe litt mer av. Tenkte at nå skal jeg heller se på min hund og mitt hundehold istedet for å se så mye på andres. Og hva jeg oppdaget var at jeg har en ganske flott hund. Og at jeg som eier kunne sikkert ha gjort mye mer utav alt. men at vi har gjort mange ting...om ikke til perfeksjon.

Jeg kommer garantert til å finne nye ting å lure på, men forstår (nå) at det ikke er "avgjørende" for et godt hundehold og et godt hundeliv, om ikke alt er 100% hele tiden.

Sjokkerende svar når man kanskje forventer en pekefinger eller en pekepinn på hvordan ting bør gjøre anderledes. Egentlig litt artig, og ikke minst hyggelig :-) Men jeg hadde vel egentlig håpet på litt konstruktiv kritikk.

Og ang. kurs, så høres det som en plan. Men hvordan er det å gå kurs med en ett åring som aldri har gått kurs og slikt?

ralfdog:

Sjokkerende svar når man kanskje forventer en pekefinger eller en pekepinn på hvordan ting bør gjøre anderledes. Egentlig litt artig, og ikke minst hyggelig :-) Men jeg hadde vel egentlig håpet på litt konstruktiv kritikk.

Og ang. kurs, så høres det som en plan. Men hvordan er det å gå kurs med en ett åring som aldri har gått kurs og slikt?

Mange som begynner sent på kurs. Det går bra det. Lærerikt, kjekt og slitsomt på en gang :)

Capt.Jack:

Mange som begynner sent på kurs. Det går bra det. Lærerikt, kjekt og slitsomt på en gang :)

Ja, det kan jeg nok tenke meg. Nå skal jeg prøve klikkerkurset på e-mail fra canis, bare for å sette meg litt inn i det. Så skal jeg fokusere litt på kontakt, der er jeg også blank. Så da starter jeg ett sted. Så får vi se om det er noen som kjører noen spennende hundekurs i fellesferien på østlandet. Da har jeg noen mål å streve etter :)

ralfdog:

 Nå skal jeg prøve klikkerkurset på e-mail fra canis, bare for å sette meg litt inn i det. Så skal jeg fokusere litt på kontakt, der er jeg også blank. Så da starter jeg ett sted. S

Bare husk at endel av gigantene ikke får denne "nistirre"kontakten. Start enkelt med å få hunden til å se på deg rett forfra, for du avanserer til kontakt fra siden. Min pia var for myk til å gi øyenkontakt, så hun fikk lov å legge snuten i hånda mi de første månedene til hun ble trygg nok til å se meg i ansiktet. Men "se på meg" er hennes favorittkommando nå, for den er så lett å utføre :)

Tempo:

ralfdog:

 Nå skal jeg prøve klikkerkurset på e-mail fra canis, bare for å sette meg litt inn i det. Så skal jeg fokusere litt på kontakt, der er jeg også blank. Så da starter jeg ett sted. S

 

 

Bare husk at endel av gigantene ikke får denne "nistirre"kontakten. Start enkelt med å få hunden til å se på deg rett forfra, for du avanserer til kontakt fra siden. Min pia var for myk til å gi øyenkontakt, så hun fikk lov å legge snuten i hånda mi de første månedene til hun ble trygg nok til å se meg i ansiktet. Men "se på meg" er hennes favorittkommando nå, for den er så lett å utføre :)

Er det vanskelig å trene inn kontakt? Hvis man bruker klikker, klikker man ved kontakt og gir godbit, og legger til kommando senere?

Det går ikke an å trene en hund etter en bok, ei heller et forum. Du er forskjellig fra alle andre, det samme er hunden. Mens boken og i stor grad forumet er basert på folks egne erfaringer med seg selv og sine hunder. Altså, skal alt virke etter "boken", må både du og hunden din bli akkurat som dem.

 Skulle til å anbefale deg å begynne med epost-kurset til Canis, som jeg ser du alt har tenkt på. Ellers er nok det beste kurs eller treninger hvor folk kan hjelpe deg og gi deg tilbakemelding basert på hvordan du og hunden som individer og team jobber sammen.

Og ja - jeg tror fullt og fast på at man kan få en så "perfekt" hund som mulig med klikkertrening, om enn ikke akkurat plastdingsen i seg selv. Så lenge man bruker det konsekvent og riktig ut ifra egne forutsetninger, og det tar tid og trening å lære seg. Men jeg er selv imponert over hva vi har greid å få ut av min egen umulius, som ikke bare er førstegangshund og prøvekanin, men har slitt med fryktaggresjon oppå det hele. Vi har gått mange kurs - men til syvende og sist er det jo jeg selv og gubben som har stått for treningen.

gjøre det sånn. Men vi som bruker klikker legger ikke kommando på kontakten. Vi trener inn alle øvelser med (frivillig) kontakt. Så bortsett fra ordet, så er det som du beskriver.

De som trener trad. gjør omvendt. De lærer inn kontakten på kommando og legger kontakten på øvelsen i ettertid, der vi positivister legger den inn forut:)

Så når vi trener kontakt lærer vi øvelsen først. Så må hunden ta kontakt for å få kommandoen sitt f.eks. Og da må den HOLDE kontakten gjennom hele sitten. Brutt kontakt = brutt øvelse.

De som trener trad. og legger på kontakten når sitt er innlært bryter ikke nødvendigvis øvelsen om kontakten faller av. Da ber de om kontakt på nytt og fortsetter øvelsen.

Å lære inn alle øvelser med kontakt tar litt lengre tid. Men det gir en sikrere kontakt vidre i alle øvelser.

Og hunden lærer å holde kontkten bedre, enn når den ikke fører til brutt øvelse. Fordi det er kontakten som lettes brytes av hunden ved forstyrrelser. Ikke selve sitten. Rompa blir nede, selvom blikket flyttes til forstyrrelsen.

Så å trene positivt handler ikke om å dingle med pølser og be hunden psent om å yte:) det er lagt opp med en viss vansklighetsgrad fra start. Som ikke er like firkanta i trad. trening.

Så om du vil ha kommando på kontakten eller ikke bestemmer du selv:)

For å pirke litt på deg:)

Det lønner seg å vente ut den første frivillige kontakten. Og (absolutt) ikke jukse med påkalling med lyd.

Men første gangen kan være hjemme uten forstyrrelse rundt. Så tar det oftest ikke lang tid.

Helt konkret:

Stå med hunden i bånd, med siden din til hunden og se rett frem. Hunden må da komme rundt og i front av deg for kontakten. Klikk og belønn. Snu deg så en halv omdreining rundt så du påny har siden mot hunden. Av-vent kontakt, klikk og belønn. Ny omdreining osv. Allerede på 3-5 snurren din har hunden forstått at kontakt = komme rundt, se på øyne (subsidiært nese for nærvøs hund) og så er det bare å begynne å stå med siden til hunden og kontakteen kommer.

Begynner vi påkalle med lyd er det fort gjort å lære hunden at kontakt = påkalling.

Og ja. Det kan være tøfft om man må vente ut første kontakten i 10 min. Men den neste kommer raskere. Og så er det i box. Bruker man påkalling må det læres inn to ganger. Først med. Så uten. Og den kan bli værre å vente ut.

Zapp:

 

Det lønner seg å vente ut den første frivillige kontakten. Og (absolutt) ikke jukse med påkalling med lyd.

Men første gangen kan være hjemme uten forstyrrelse rundt. Så tar det oftest ikke lang tid.

 

Det er slik jeg gjorde det med amstaffen, han tok det på en-to-tre. GD derimot, null sjans..  Selv idag bryr hun seg ikke om klikker, det er bare en lyd, hun kobler den ikke opp mot belønning, selv ikke etter å ha observert guttens treninger i nesten to år.. Og hun nektet helt å se meg i ansiktet, derav kontakt (touch/target) med nesa i håndflata i begynnelsen. Og blir hun veldig usikker i et situasjon, så kommer nesa tilbake i håndflata igjen, men om jeg ber om kontakt så ser hun på meg. 

Joda. Jeg har også trent med et nærvevrak som ikke ville belønnes, og som måtte lære kontakt på nesa mi. I stedetfor blikket. Og selv fra nesa kunne den skli ned på haken omtrent:)

Jeg gikk med henne tilogmed bronsemerkekurset før jeg skjønte at det bare var tull å trene med en hund som ikke fikk mer ut av det ennn som så. Så vi kutta ut, jobbet opp nærvestyrken og fikk vekk angsten som sperrer effektivt nok for læringen.

Jeg lagde en "belønningscoktail" bestående av passe "temperert" ros etter klikket og TILBUDT godbit:) som hun enten tok av ren høflighet, ikke tok, eller spyttet ut!

Så nærvene hennes fikk vi fikset, men den dag i dag vet hun ikke forskjell på sitt og dekk:) så hun husker ingen værdens ting av det hun lærte som utmeldt, usikker og nærvøs hund. Derfor er det bare tull å trene hunder som er sånn. For de holder det å lære ved ærfaring det de må kunne for å mestre hverdagen sin.

Så om hunden har for svake nærver til en skikkelig stålkontakt med blikket har den ikke potensiale til noe særlig innen lp. Og man bør fokusere på å styrke hunden og nærvene. Og ikke drive med belastende lp-trening. Før de er klare til det. Dvs. nærvesterke nok til normal øyenkontakt.

Simira:

Det går ikke an å trene en hund etter en bok, ei heller et forum. Du er forskjellig fra alle andre, det samme er hunden. Mens boken og i stor grad forumet er basert på folks egne erfaringer med seg selv og sine hunder. Altså, skal alt virke etter "boken", må både du og hunden din bli akkurat som dem.

 Skulle til å anbefale deg å begynne med epost-kurset til Canis, som jeg ser du alt har tenkt på. Ellers er nok det beste kurs eller treninger hvor folk kan hjelpe deg og gi deg tilbakemelding basert på hvordan du og hunden som individer og team jobber sammen.

 

Og ja - jeg tror fullt og fast på at man kan få en så "perfekt" hund som mulig med klikkertrening, om enn ikke akkurat plastdingsen i seg selv. Så lenge man bruker det konsekvent og riktig ut ifra egne forutsetninger, og det tar tid og trening å lære seg. Men jeg er selv imponert over hva vi har greid å få ut av min egen umulius, som ikke bare er førstegangshund og prøvekanin, men har slitt med fryktaggresjon oppå det hele. Vi har gått mange kurs - men til syvende og sist er det jo jeg selv og gubben som har stått for treningen.

Du har sikkert rett i mye av det du skriver, men jeg er tildels uenig. Å jobbe etter en bok eller ett forum kan gi deg ett større grunnlag enn det du har, og det er jo det som er målet mitt, foreløpig. Jeg må nok innse at jeg skal bruke denne ulven jeg har til å bli en bedre hundeeier, også på teori. Og da er det greit å prøve og utforske, lære av andre via ett forum eller lese bøker. Jeg stiller bare høyere krav nå, enn hva jeg gjorde med mine første hunder. Og mitt fremtidige mål, eller drøm, er å ha en ettersøkshund og rykke ut når det trengs..

Og derfor innser jeg jo at jeg må starte en dag, og ikke gå på selvlært autopilot til jeg er for gammel for slikt. Og som du sikkert forstår, så har jeg ikke så høye mål og forventninger med rasen jeg har nå. Det var derfor vi valgte han. Men jeg vil veldig gjerne gi han oppgaver og "leker" som han kan bryne seg på, samtidig som jeg kan lære meg mest mulig.

Men jeg er enig i at kurs er tingen. Dessverre er det ikke alltid kursene blir lagt så det passer for en som jobber på kryss og tvers :) Så jeg håper at det er noen som ikke har bedre å holde på med i fellesferien, for da har jeg GOD tid.

Zapp:

Joda. Jeg har også trent med et nærvevrak som ikke ville belønnes, og som måtte lære kontakt på nesa mi. I stedetfor blikket. Og selv fra nesa kunne den skli ned på haken omtrent:)

Jeg gikk med henne tilogmed bronsemerkekurset før jeg skjønte at det bare var tull å trene med en hund som ikke fikk mer ut av det ennn som så. Så vi kutta ut, jobbet opp nærvestyrken og fikk vekk angsten som sperrer effektivt nok for læringen.

Jeg lagde en "belønningscoktail" bestående av passe "temperert" ros etter klikket og TILBUDT godbit:) som hun enten tok av ren høflighet, ikke tok, eller spyttet ut!

Så nærvene hennes fikk vi fikset, men den dag i dag vet hun ikke forskjell på sitt og dekk:) så hun husker ingen værdens ting av det hun lærte som utmeldt, usikker og nærvøs hund. Derfor er det bare tull å trene hunder som er sånn. For de holder det å lære ved ærfaring det de må kunne for å mestre hverdagen sin.

Så om hunden har for svake nærver til en skikkelig stålkontakt med blikket har den ikke potensiale til noe særlig innen lp. Og man bør fokusere på å styrke hunden og nærvene. Og ikke drive med belastende lp-trening. Før de er klare til det. Dvs. nærvesterke nok til normal øyenkontakt.

 

Belønning tok hun, både lek og godis, null problem. Men av en eller annen grunn var det veldig skummelt å se folk i ansiktet, den dag i dag er hun forsiktig med det. Hun er vel litt over middels nervesterk tenker jeg, er noe miljøberørt men avreagerer fort og godt. Noen lp hund blir hun nok aldri, det er jeg som skorter der, ikke hun (tror jeg..).  Heldigvis er vi begge glad i spor, og snart blir hun trekkhund også, kickbike og spesialsydd nomesele ventes i juni :)

Hun er selvsagt røntget fri foran og bak.

avslører hundens nærvestyrke. I hvertfall i forhold til andre mennesker. Til oss er det en del knep for å få selv en usikker hund til å "vile" godt i blikket vårt. Og det går på å kontrollere våre egne øyne og utrykket i de.

Ofte er vi selv relativt tent når vi trener og bruker et litt direkte blikk. Det går an å gjøre akkurat som de usikre hundene. Å vende sitt eget blikk litt mer innover. Ha slappe øyelokk og tenke på en langsom melodi:) hunder leser blikket vårt mer enn vi gjør selv.

Og så har man de eierne som bruker blikket til å straffe med. Og ikke er klar over at de da ruinerer kontaktmuligheten sin.

Mange tror at det er et ev. nakkegrep og et strengt nei eller fy som er virkemiddelet i P.S. Og er ikke klar over at det å se hunden i øynene mens man straffer er den hardeste av komponentene i P.S. Hardere enn både ordet og nakkekliiipet.

Så hvis hunden har den ærfaringen med P.S kan man bare glemme å få en velfungerende øyenkontakt.