Kanskje prøve uten buret? Å ha evt. noen som kan ha valpen på fanget eller noe?

Og kjøre en liten tur av gangen.

Så lenge hunden ligger i ro i bilen når den står i ro så er den sikkert også vant til buret og trives i det? hvis ikke så ta buret inn eller i hagen og vend hunden til det med masse godbiter. Mange hunder blir bilsyke av å kjøre - og hvis valpen din ikke har fått kjøretrening hos oppdretter så er det noe du å gjøre selv. Det du bør tenke på er: hvor stort er buret, ligger valpen og "slenger" baki så kan du legge tepper, puter inni slik at valpen ligger mer stabilt. Du bør ikke kjøre med valpen uten bur - da vil den heller det og du har samme problem om 1 år med hundehår i bilen og en hund som vil sitte i førersetet hver gang du går ut av bilen. Det er heller ikke særlig trygt å ha hunden uten bur - hverken for deg eller bikkja.

Begynn med å ha valpen i buret inni bilen og start motoren. Så kan du gå bak og gi godbiter mens den ligger i buret. Etter hvert så går du og setter deg, mens bilen fortsatt står på tomgang. Ros og gå ut og gi belønning. Deretter tar du korte kjøreturer. Husk å ros masse i starten. Etterhvert som hunden er roligere i bilen så begrenser du også rosingen.

og løste det faktisk ganske enkelt. Jeg utstyrte meg med det ypperste av godbiter (Biffbiter faktisk...) og festet buret slik at jeg enkelt kunne nå det fra førersetet. Deretter kjørte jeg sakte og forsiktig på småveier. Hunden hylte selvfølgelig, men da den måtte trekke pusten stappet jeg inn en biffbit. Det tok ikke så lang tid før han forsto at når han var stille, så vanket det godbit og det tok kanskje 10 - 15 minutter før han sovnet.

Etter 4 - 5 turer, flyttet jeg buret bak i bilen og fikk noen andre til å kjøre mens jeg tok hånd om godbitene. Deretter "kjørte vi middag" (Hunden fikk middagen sin som godbiter i bilen når han var stille) noen dager og etter det har det stort sett vært stille. Han er ikke så glad i tunneller, så da piper han litt hvis han er våken, men det er til å leve med for alle parter.

Vi hadde også problemer med at han kastet opp, men det var nok fordi han skled rundt i buret og ble uvel av det. Løsningen på det ble et par fleecetepper fra Rema som er så syntetiske at det nesten bare er å riste oppkastet av dem og som er tørre igjen nesten før de er ute av vaskemaskinen.

Veldig mye var gjort på en drøy uke og like etter kjørte vi 100 mil på dårlig vei helt uten både lyd og oppkast.  

Radio/musikk gjorde for øvrig bare hylingen verre, så det lot vi være en stund, men nå går det helt fint det også.

Jeg skal ikke påberope meg noen ekspertise på området, men hos oss kjørte vi mye bil i begynnelsen, i ulike lengder, av og til korte, andre ganger lange turer, men når vi kom "fram", gjorde vi alltid noe gøy. Opplevde et nytt sted å utforske, møtte nye mennesker etc.

Også var det mange gode råd over her!