Pelskåpa: Andre må gjerne være uenig. Jeg kjenner at jeg gjør det som er rett. Selv om det er tungt. For det å orke å avlive et kjært dyr, er alltid en prosess, og denne har jeg jobbet med nå  i nesten 5 mnd....

Jeg forstår deg veldig godt..... Og det høres ut som en fornuftig avgjørelse og at det er det beste for hunden. Om medisiner ville gjort det noe bedre, vil hunden forstatt være plaget og ha en veldig kort forventet levetid.

Du har visst at noe var alvorlig galt med hunden og du har holdt henne i live mens du har forsøkt å finne svar. Nå har du svarene og kan ta en veloverveid avgjørelse. 

Pelskåpa:

Jeg har holdt henne i live så langt fordi jeg ikke vistte HVA som er galt, og alle-både jeg og oppdretter, trenger et svar. Nå har vi det svaret og vi vet prognosen. Andre må gjerne være uenig. Jeg kjenner at jeg gjør det som er rett. Selv om det er tungt. For det å orke å avlive et kjært dyr, er alltid en prosess, og denne har jeg jobbet med nå  i nesten 5 mnd.... 

Det er du som kjenner hunden best, så det er du som vet best hva som er best for henne!

Jeg ville bare si det fordi at jeg ville ha gått å tenkt på det hvis jeg ikke hadde sagt det. Hvis det hadde gjort noen forskjell for deg, mener jeg.

Clickergirl:

Pelskåpa:

Jeg har holdt henne i live så langt fordi jeg ikke vistte HVA som er galt, og alle-både jeg og oppdretter, trenger et svar. Nå har vi det svaret og vi vet prognosen. Andre må gjerne være uenig. Jeg kjenner at jeg gjør det som er rett. Selv om det er tungt. For det å orke å avlive et kjært dyr, er alltid en prosess, og denne har jeg jobbet med nå  i nesten 5 mnd.... 

 

 

Det er du som kjenner hunden best, så det er du som vet best hva som er best for henne!

Jeg ville bare si det fordi at jeg ville ha gått å tenkt på det hvis jeg ikke hadde sagt det. Hvis det hadde gjort noen forskjell for deg, mener jeg.

Helt greit at andre har meninger. Jeg har levd i og med dette problemet i 5 måneder nå (siden 1.juledag), og har tenkt gjennom ALT...og kommet frem til den riktige løsningen. Omsider.

LunaLangnese:
Godt at du har fått svar på hva som feiler henne. Så slipper du å lure om mer kunne/burde være gjort i ettertid. Om det er aldri så vondt, så letter det kansje litt at du har bestemt deg også? Håper det. For hva det er verdt, jeg synes du gjør det rette.

Takk. ja det hjelper å ha bestemt seg. Kjente at stress-nivået sank da jeg omsider kom fram til hva jeg måtte gjøre og fikk ro for at det var rett. Har følt meg helt rolig etter at avgjørelsen ble tatt.

Pelskåpa:

 

 

Helt greit at andre har meninger. Jeg har levd i og med dette problemet i 5 måneder nå (siden 1.juledag), og har tenkt gjennom ALT...og kommet frem til den riktige løsningen. Omsider.

Jeg syns du har tatt rett avgjørelse,selv om det er et forferdelig valg å måtte ta.

Veien på 5 km med bil var særs lang og tung, og jeg grein som en foss fra vi kom inn døra til det var overstått....

I praksis hadde jeg ikke noe valg,  jeg fikk vite ETTER at jeg selv hadde tatt bestemmelsen; det var kun snakk om kort tid før ho hadde blitt så dårlig at dette hadde vært uungåelig. På en så ung hund ville ikke medisiner ha noe særlig effekt.

De andre hundene var hjemme da jeg kom, men de er alle så voksne og rolige sammenlignet med hun som nå er borte, så det var merkelig stille rundt meg da jeg laga middag i kveld...Men de andre ble fora rikelig med rått kjøtt jeg hadde kjøpt med hjem....bare MÅTTE skjemme bort resten, det hjelper litt...

Og ungene fikk sjokolade og godteri (veldig uvanlig på en hverdag her i huset), i håp om å døyve savnet litt....

Og jeg vil egentlig bare grine hele tida, selv om jeg vet at jeg gjorde det rette. Uff... 

Uff, det var en trist slutt på sykehistorien, men det var godt dere fant ut av det. Jeg tror ganske sikkert at jeg hadde vurdert det på akkurat samme måte med en så alvorlig diagnose. Ta vare på de gode minnene...=)

Veldig trist å høre, men jeg synes du gjorde absolutt det riktige valget =)

Savnet vil nok ikke bli borte, men det vil bli lettere å bære.. Dessuten, det er en veldig god trøst å vite at man har gjort det riktige for hunden.. 

Pelskåpa:

Og jeg vil egentlig bare grine hele tida, selv om jeg vet at jeg gjorde det rette. Uff... 

En virtuell klem fra meg (de deler jeg ikke ut mange av).

Kan dessverre ikke komme på så mye trøstende å skrive :( Ord strekker ikke skikkelig til når det er snakk om død og alvorlig sykdom/ulykker.

Sender en trøsteklem jeg også! Føler med deg! Ville også tatt samme avgjørelse som deg, men selv om det er det beste, er det tungt likevel.

Takk til alle. Griner og ler her om hverandre. Ungene tok det hver på sin måte. Storebror ble SINT og gråt...."De dør jo bare..." (3.hunden på under ett år...:(...) Og har vært sint hele kvelden. lillebror grubler og kommer nok i morgen med sine tanker. Lillesøster ble lei seg, men ser nye muligheter med ev nye hunder. (hun forslo ny hund....og trøster resten av oss med at vi har da flere)

De to eldste velger å holde tankene for seg selv....

Gubben - som hele tiden har gnålt om denne slitsomme bikkja - var ganske utafor hele ettermiddagen....så gnålet stakk nok ikke så dypt..

...men nå får du en virtuell bjørneklem! Ut fra det jeg har lest har du/dere tatt en riktig beslutning, men fy søren så vondt det gjør!