Tilbake til søkeresultat

Ærlighet og uærlighet - hvem er verst? Gå til side 1 2 Neste Canis diskusjonsforum -> Åpent forum Forfatter Innlegg Belgerpia Dobbelchampion Bonuspoeng: 46673 Innlegg: 2426 Offline Postet: Tirsdag 30. Sep 2003, 11:53 Ærlighet og uærlighet - hvem er værst? Støtende innlegg? Gulltråd? Guri land! Nå er det virkelig mange diskusjoner angående straff osv. her på Canis. Og den ene etter den andre hiver seg på å glorifiserer seg selv og det er ikke måte på hvor ´idioter´ de som straffer hundene sine er. Fallitterklæring å måtte ta i hunden og bla bla bla bla..... Vel, det er godt å se at det er så mange ´flotte´ - beherskede personer der ute. Himmel, hvordan kan det være krig i verden, men slike engler av noen mennesker som aldri ville finne på å gjøre noen noe vondt........ Som bare smiler til hunden om den gjør noe galt og alt er så rosenrødt og vakkert atte .......... pfhøy... Kan alle dere ´glorifiserte engler´ med hånden på hjertet si at dere i treningssammenheng/kurssammenheng ALDRI har blitt litt irritert eller frustrert på hunden? Sier ikke at irritasjon og frustrasjon automatisk medfører straffing av hunden, men jeg tror nok at ganske mange av dere har fortsatt treningen med murring i magen, litt varm i toppen og med ett stivt påklistret smil og ´latt´ som om ingenting - men er det å være ærlig ovenfor hunden? Å late som om man er glad og fornøyd, når man egentlig ikke er det? I mitt hodet så er det viktigste i all trening og omgang med hund, ærlighet og tydelighet. Og det er søren meg langt bedre å bli ærlig forbannet og formidle det til hunden, enn å forsøke å late som ingenting å bare øke frustrasjon hos seg selv og hund. Hmmm..... *ler litt* - det værste er at nå leser disse ´glorifiserte engler´ at Belgerpia banker hundene sine.... for det er de jo skjønt enige om at straff er likt å slå og denge hunden det man makter...... Vel, her er min mening - å forsøke å lyve for hunden er en langt værre straff og langt større påkjenning for hunden enn ett napp i båndet. 1 bruker liker dette innlegget. Til toppen Send PM Andre innlegg av Belgerpia Liker vic-vic1 Dobbelchampion Raser: Storpuddel Bouvier des flandres Belgisk fårehund, Tervueren Bichon frisé Bonuspoeng: 35100 Innlegg: 1541 Offline Postet: Tirsdag 30. Sep 2003, 12:02 Bra innlegg!! Støtende innlegg? Gulltråd? Hei:) Ja man skal være ganske tøff av seg får å si ting her inne som gjelder hundehold osv hvis det ikke er akurat på samme måte som de perfekte og engle folkene:) Nå innrømmer jeg gjerne at det har vært tider da jeg har lyst å rive av meg håret i frustrasjon:9 Og da blir jeg nok skarpere i stemmen, mer utålmodig osv... Det er menneskelig å feile. Nå blir vel sett på som en dyre mishandler resten av livet, men det har vært et par ganger jeg har tatt min hund i øra...Uff å slem jeg er! Men som vanlig er jeg ganske snill og prøver å holde hodet kaldt å bevare fatningen, så dete r veldig sjelden at hundene bir tatt i øret... Men selv for den beste på da frustrasjonene toppe seg?? Til toppen Send PM Se profil Andre innlegg av vic-vic1 Liker N3rfh3rd Champion Rase: Schäferhund Bonuspoeng: 23950 Innlegg: 1013 Offline Postet: Tirsdag 30. Sep 2003, 12:18 Belgerpia Støtende innlegg? Gulltråd? Godt poeng! Er nok mange som godt kunne være litt mere ærlige. Har selv levert innlegg i en diskusjon hvor jeg sa at jeg straffet Buck, ikke stor grad, men jeg tar han i nakkeskinnet. Blitt lite av det det siste året, men det kan ha mye med at jeg har utviklet meg som hundeeier og lært andre teknikker. Personlig så ble jeg så hard når han hadde avvikelser som for meg virket alvorlige og som trengte å korrigeres med en gang. Dette har funket og nå holder det lenge med ett kraftig nei! Men nå legger jeg hodet på huggestabben!:) Mvh Audun http://www.n3rfh3rd.com Til toppen Send PM Se profil Andre innlegg av N3rfh3rd Liker akela Trippelchampion Bonuspoeng: 70368 Innlegg: 3876 Offline Postet: Tirsdag 30. Sep 2003, 12:20 snur meg vekk, jeg Støtende innlegg? Gulltråd? .... jovisst, alle kan da bli irriterte. Men å lære seg ikke å ta det utover hunden, er da noe som både veldig tradisjonelle trenere såvel som positivistene kan være flinke til - eller dårligere til. Så kanskje har det mer med person, konkurranseinstinkt, irritasjonsnivå etc å gjøre? Det har lett for å bli veldig halleluja, er jeg enig i - men sånn er det, når man her inne kan fremstå som anonym verdensmester.... Men hva du mener med at det er "ærligere" å "formidle" til hunden at man er sint, skjønner jeg ikke helt vitsen med. Driver man med korreksjon, så kan man korrigere uten å bli SINT. Man kan faktisk ta ganske mye i, så lenge man klarer å være behersket og ikke la sinnet gå utover hunden. Jeg har sett folk som er atskillig mer håndfaste enn jeg ville foretrekke med hundene sine, likevel ha hunder som har stor tillit og er veldig trygge - fordi de er tydelige. Men de to jeg har i tankene, blir heller ikke SINTE - og lar noe "gå utover" hunden, at man straffer hunden etterpå, for å la eget sinne få utløp. Husker på et kurs, der instruktøren skulle vise noe med sin hund. Det var en dyktig tjenestehund. Men den meldte seg ut. Instruktøren så på bikkja, som så ut som den hadde glemt hjernen hjemme for anledningen, ba den rolig gå og legge seg i bilen, snudde seg mot oss, og erklærte "jaja, det er dyr". Og ikke noe mer om det. Men så antar jeg at han tok fatt i dette ved en annen anledning, for å se om det var et problem. Men ikke under presset det var foran en haug elever. Han tenker jeg alltid på, når jeg blir irritert sjøl.... Og blir jeg irritert, så snur jeg bare og går - vekk fra hunden, vekk fra situasjonen. Går noe galt, så kan jeg forbanne MEG SJØL - og klart hunden merker det. Forskjellen er bare at der jeg før tenkte "ta meg f... på at NÅ skal det gå", og insisterte på å tvinge gjennom øvelsen - nærmest som en "straffeeksersis" "fordi hunden KAN det", så tar jeg en timeout mens jeg banner og sverger inni meg. Hunden venter på meg, og blir jo litt passiv. Men så gjør vi noe annet et øyeblikk, får opp stemningen - og sørger for at den ikke trår feil når vi prøver neste gang. Jeg var nokså mye dårligere på å beherske meg før, men man lærer jo - og jeg "later" ikke lenger som, jeg har prøvd å lære meg å bli ferdig med det i tide, på et sekund eller to, og sette skylda der den hører hjemme. Hos meg... 1 bruker liker dette innlegget. Til toppen Send PM Se profil Andre innlegg av akela Liker Mex Champion Rase: Golden retriever Bonuspoeng: 23870 Innlegg: 421 Offline Postet: Tirsdag 30. Sep 2003, 12:23 Vi gjør da alle feil? Støtende innlegg? Gulltråd? Vi gjør da alle sammen feil en gang i blant, gjør vi ikke? Særlig den første hunden vi har, den blir faktisk en liten "prøvekanin" på noen områder.. så får vi kanskje en ny hund i hus en del år seinere og oppdager at det som fungerte på hund 1 slettes ikke fungerer på hund 2. Men vi må jo prøve å feile litt, det er sånn vi lærer, er det ikke? Noen ganger blir frustrasjonen ganske høy, da er det ofte vanskelig å bevare fatningen. Det aller beste er jo så klart å sette hunden bort en liten stund (sette den i bilen, gå inn i et annet rom ol), men noen ganger så kan det hende at det kommer et litt hardt rykk i båndet, hever stemmen, man tar et tak i nakkeskinnet, klyper i øret.. Betyr det at man misshandler hunden sin? Kjempe bra innlegg Belgerpia. Jeg tror vi alle av og til har vanskelig for å innrømme våre egne feil, eller vi glemmer at vi en gang ikke visste så mye og ikke kunne så mye som man kan nå.. Til toppen Send PM Se profil Andre innlegg av Mex Liker miun Klasse 3 Rase: Rottweiler Bonuspoeng: 4076 Innlegg: 79 Offline Postet: Tirsdag 30. Sep 2003, 12:31 Ingen engel, nei Støtende innlegg? Gulltråd? Jeg er vanligvis en meget rolig og avbalansert person som sjelden er sint, og jeg trener/behandler hunden min etter positive metoder. Men.. og det er et STORT men: Jeg blir innimellom skikkelig rasende på henne og jeg viser det (akkurat som med barna) Det varer ikke lenge, men når hun f.eks plutselig napper til i båndet slik at jeg fyker over ende og slår meg, da har jeg LOV til å bli rasende. Klarer dessverre ikke alltid å kontrollere det, nei. Og gjett - hun skjønner at det var hun som utløste rasieriet (tror jeg) for hun er som en engel å gå med resten av turen. Ikke ydmyk og kuet, men med eksemplarisk oppførsel: se moder´n - jeg KAN!". Så jeg tror de fleste av oss - med hånden på hjertet - må innrømme at vi nok har blitt rasende både èn og flere ganger, jeg!! Menneskelig det! Til toppen Send PM Se profil Andre innlegg av miun Liker Mie Trippelchampion Rase: Blandingshund Bonuspoeng: 83188 Innlegg: 2242 Offline Postet: Tirsdag 30. Sep 2003, 12:31 Erfaring Støtende innlegg? Gulltråd? Det å holde hodet kaldt når bikkja nekter å utføre en kommando som du vet den kan og har kunnet i flere år eller oppfører seg som en pøbel krever sin kvinne/mann. Men, gjennom erfaring har jeg blitt mer trent på å takle sinne/frustrasjon - og jeg har en regel som jeg bastant holder meg til - Jeg dresserer/korrigerer ikke bikkja når jeg er sint/frustrert ! Er jeg så i ubalanse så får jeg bare få med meg bikkja, koble ut og ta tak i problemet igjen neste gang vi skal trene eller bikkja oppfører seg "terrible". Er ingen helgen som ikke kan ta fysisk i bikkja, men det er forskjell mellom et lett tak i nakke og det å denge løs i sinne ! Til toppen Send PM Se profil Andre innlegg av Mie Liker Belgerpia Dobbelchampion Bonuspoeng: 46673 Innlegg: 2426 Offline Postet: Tirsdag 30. Sep 2003, 12:50 Akela... Støtende innlegg? Gulltråd? Joda, jeg gjør som oftest som deg jeg også når jeg blir antrert - da "gidder jeg ikke mer" og setter hunden i bilen - roer meg og tar den ut igjen å gjør noe annet. Og jeg er jo enig med deg at å "ta" hunden i sinne og frustrasjon er i prinsippet feil/urettferdig, men er det ikke langt værre å gjøre som svært mange gjør - forsøke å smile og skjule sin "forbannelse". Vel, nå skal jeg innrømme at jeg av og til blir irritert når hunden tilsynelatende ikke "husker" hva en kommando betyr - ELLER - han velger å gjøre ting med "halveis" interesse. Klart det i utgangspunktet kan være fordi han ikke er motivert nok - men steike meg altså - da blir jeg irritert og da kan jeg godt finne på å markere min misnøye med hundens innsats ved ett heftig nei, forsterket med ett kjapt napp i pelsen. Det får han til å skjerpe seg, og når han er skjerpet blir jeg glad igjen - hans intensitet er min motivasjon, når jeg er motivert blir det lettere å motivere han og så kan vi fortsette treningen. Jeg er aldri sur på han, og jeg trener aldri om jeg har en dårlig dag...... Men, jeg mener fortsatt at det må være lov å bli sint, og det må være lov å gi utrykk for det. Man skal selvsagt ikke være sur, og dra ting over langen, men bli ferdig med det der og da...... Jeg synes ikke jeg er spesielt hard mot mine hunder, og jeg føler i alle fall at de stoler på meg og er trygge på meg og hva jeg vil. Men - jeg innrømmer at det er ting jeg overhode ikke aksepterer fra mine hunder og det får de beskjed om. Men jeg tror at sålenge man er tydelig, ærlig og konsekvent så er det ikke så farlig, man ødelegger ikke noe ved å bli sint. Til toppen Send PM Andre innlegg av Belgerpia Liker cl Dobbelchampion Bonuspoeng: 27858 Innlegg: 717 Offline Postet: Tirsdag 30. Sep 2003, 12:57 Belgerpia : ) Støtende innlegg? Gulltråd? Hei Sier bare AMEN..... Registrer at jeg stort sett er veldig enig med dine synspunkt i ymse diskusjoner. Litt skremmende....: ) mh cl (som ikke prøver å sjekke eller smiske, er lykkelig gift og står for mine egne valg) Til toppen Send PM Andre innlegg av cl Liker Belgerpia Dobbelchampion Bonuspoeng: 46673 Innlegg: 2426 Offline Postet: Tirsdag 30. Sep 2003, 13:02 cl :o) Støtende innlegg? Gulltråd? *flirer* Lettskremt du? BP Til toppen Send PM Andre innlegg av Belgerpia Liker Molossa Dobbelchampion Rase: Bullmastiff Bonuspoeng: 26902 Innlegg: 644 Offline Postet: Tirsdag 30. Sep 2003, 13:17 En ´engels´ bekjennelse Støtende innlegg? Gulltråd? Føler jo at dette treffer meg litt siden jeg har gått ut og sagt at jeg ikke tar i hunden. MEN, det betyr ikke at jeg ikke blir irritert på hunden min. Dessuten kan jeg aldri late som, han vil jo se på kroppsspåket mitt og høre stemmen min at jeg ikke er blid og sprudlende. Men tålmodighet er en dyd, og veien er viktigere enn målet, og alle andre floskler. Har ikke prøvd å sette meg på en pidestall. Har ingen superhund, er ingen supereier, men jeg har satt meg som mål å få en hund som er bra uten bruk av FYSISK straff (les: min hånd/fot på hans kropp - klyp, napp m.m) Men jeg bruker langbåndet og leder han i isolasjon, men passer på å beholde roen. Puser rolig og røsker han ikke med meg.. Setter ingen likhetstegn mellom straff og "gølving" denging. Forskjellige hunder trenger forskjellig trening, men jeg har valgt å gjøre ting på min måte, men er for fanden ingen "glorifisert engel" Om noen bruker et lite klyp og det passer for dem så sender jeg ikke dyrebeskyttelsen på dem av den grunn. 1 bruker liker dette innlegget. Til toppen Send PM Se profil Andre innlegg av Molossa Liker TS Champion Rase: Blandingshund Bonuspoeng: 12389 Innlegg: 202 Offline Postet: Tirsdag 30. Sep 2003, 13:18 engler i mindretall Støtende innlegg? Gulltråd? Forstår ikke hvorfor du Merete og en del andre her føler seg så truet av oss som sverger til kun positiv innlæring? Det virker som det er så enormt mange av oss og at dere er de stakkers få som blir uglesett. Sannheten er jo at det er vi som er i mindretall her. Og, etter min mening får mest "bank". Vel, så over til emnet. Selvfølgelig kan man bli frustert, sinna og oppgitt i ulike situasjoner med hunden(e). Men, i stedet for å la det gå utover et dyr som har en helt annen måte å kommunisere på enn vi mennesker, så klarer man å beherske seg. Ta en "time-out", og prøve igjen litt senere. Utenfor treningsbanen er det enda mer viktig med selvbeherskelse, samt å kunne lese situasjonen. En spontan atferd (som i våre øyne er uønsket) kan være resultat av mange ulike faktorer. Videre, bruk av ordet "nei" for å stoppe en påbegynt atferd er jeg ikke i mot. Så lenge ordet "nei" er lært inn positivt. Det går faktisk ann det! mvh, Turid 1 bruker liker dette innlegget. Til toppen Send PM Se profil Andre innlegg av TS Liker Anja_Schüller Superhund 6 Raser: Finsk lapphund Dalmatiner Bonuspoeng: 142851 Innlegg: 3796 Offline Postet: Tirsdag 30. Sep 2003, 13:31 Belgerpia Støtende innlegg? Gulltråd? I går skal jeg love deg, jeg var hoppende irritert på hunden min... Hva gjorde jeg? Jo jeg bandt henne fra meg og gikk bort og klikkertrente en kalv i nærheten på å touche handa mi istedet... Jeg vet hvor mye av treninga jeg ødelegger hvis jeg lar min irritasjon gå utover hunden, det HAR hendt jeg irritert meg sånn at jeg har hevet stemmen, sett resultaet av at hunden ikke har vært like motivert, hatt lyst å slå meg hardt i hodet og gått fra trening, fordi det ikje har vært noe vits i å fortsette!!! Men tilgjengjeld, fungerer ikke treninga, hunden gjør feil osv. så vet jeg at det er jeg som gjør feil! Har gått for fort frem, stilt for store krav o.l. slik at jeg må sette meg i tenkeboksen for å finne en løsning istedet for å la det gå utover hunden, som kanskje i bunn og grunn var uskyldig oppe i det hele! Og "de fleste av oss" er klar over at straff ikke kun inngår i å slå og denge bikkja, det er det heldigvis veldig få som driver med! HAr sittet å sett endel på hundeeiere og hva de straffer for, og hvor urettferdig vi menensker kan være. Det er utrolig hva slags kriterier vi kan sette for hunden, og vi levner dem ikke en sjangs til å rette opp i feilene sine selv! Altså, det vi mennesker mener er feil, og som kanskje har vært en helt naturlig handling fra hunden. Ofte er vår frustrasjon og irritasjon ganske urettferdig, skal man straffe hunden, bør det være når vi er i et kontrollert humør, ikke la frustrasjonen gjøre dumme impulser som kanskje ikke var på sin plass overhodet. Det er nå min mening. Hundetrening skal være gøy, er jeg irritert er et ikke gøy lenger, og da er det ikke noe poeng i å trene heller... Til toppen Send PM Se profil Hjemmeside Andre innlegg av Anja_Schüller Liker Mex Champion Rase: Golden retriever Bonuspoeng: 23870 Innlegg: 421 Offline Postet: Tirsdag 30. Sep 2003, 13:44 Fersk hunde eier Støtende innlegg? Gulltråd? Som ganske fersk hunde eier har jeg blitt møtt med veldig mye ulik opplæring av hund. Jeg syns det er flott at man fokuserer på å trene positivt og unngå bruk av straff. Men det er søren meg ikke lett å vite hva du skal gjøre til tider når alle rådene man hører spriker så til de grader. Å kontrollere sitt eget sinne og sin egen frustrasjon er heller ikke alltid så lett. Beundrer dere som klarer dette _hver_ gang. Jeg har nå en hund som som nå går fra valp til unghund og hormonene raser. Det er en tålomdighetsprøve uten like, man prøver så godt man kan, men noen ganger så klarer man ikke. Og da hender det, for min del, at jeg rykker litt hardere i båndet eller hever stemmen min, eller tar et lett tak i nakken på hunden. Så klart, i etterkant kan jeg ofte være etterpåklok, men når man er oppi en situasjon hvor frustrasjonen har bygd seg opp så syns ikke jeg det alltid er like lett å tenke klart. Helt klart å gå fra hunden er det beste alternativet, men er man ute på tur og har et stykke hjem igjen.. ja da er det litt vanskelig å gå fra han.. Til toppen Send PM Se profil Andre innlegg av Mex Liker Belgerpia Dobbelchampion Bonuspoeng: 46673 Innlegg: 2426 Offline Postet: Tirsdag 30. Sep 2003, 13:50 Føle meg truet??? *latter* Støtende innlegg? Gulltråd? Absolutt ikke.......... *latter* Jeg synes det er beundringsverdig jeg om du klarer å gjennomføre dette med å være positiv hele tiden. Det er jo helt supert. Flott at noen få klarer det, men jeg tror fast og bestemt at svært svært mange "juger" når de påstår at de er så positive hele tiden. Jeg har flere slike individer på trening - personer som blir "rabiate" når noen nafser litt i hunden eller rykker i båndet. Som selv står med sammenbitte tenner og forsøker etter beste evne å skjule sin irritasjon ovenfor hunden når den ikke gjør som den vil. Patetisk - og stakkars hund - de ser jo irritasjonen og de gjesper, vender seg vekk og det er ikke måte på - og eier blir mer og mer frustrert, men viser det ikke..... Hvem hunder er lykkligst? De som får klar beskjed om at NU jobber vi, og ros når den jobber - eller de stakkars hundene som får "doble" beskjeder fra eier og ikke fatter bæra? Akela er forøvrig - etter min mening - den eneste her på Canis som ikke "fordømmer" folk som bruker straff/korrigering i kombinasjon med positiv trening. Eller burde jeg si, hun er en av de få som ser at det går an å bruke begge deler......selv om hun selv bruker positive metoder. DET er det svært få andre som gjør. Nei, jeg er menneske, jeg har mennesklige reaksjoner, det er mennesklig å ha følelser, det er mennesklig å vise sine følelser. Hunder er tilpasningsdyktige, og selv om jeg som menneske kan lese meg til hvordan en hund tenker osv. så kan jeg aldri bli hund. Jeg kommer ikke engang i nærheten. Så istedet så forsøker jeg å være ett ærlig og tydelig menneske ovenfor min hund, slik at den - som er langt mer tilpasningsdyktig enn meg - mennesket - kan lære å lese meg og forstå meg i alle situasjoner - også når jeg blir sint. Og jeg tror mine hunder stoler på meg, de forstår meg og de er trygge på seg selv og meg. Jeg er ingen tilhenger av "gølving", "knøvling", slåing eller banking - overhodet ikke, og jeg hverken slår, denger, sparker, gølver eller knøvler mine hunder - men joda, jeg har forsterket mine nei ved mer enn en anledning. Til toppen Send PM Andre innlegg av Belgerpia Liker Hunter Champion Rase: Engelsk setter Bonuspoeng: 23570 Innlegg: 697 Offline Postet: Tirsdag 30. Sep 2003, 13:57 ´Gamle-Erik´ i egen person;-) Støtende innlegg? Gulltråd? Jeg havner _heldigvis_ ikke i englekategorien;-) Er vel heller styggen selv i enkeltes øyne, og det er jo greit... På samme måte som du (BP) mistenker en del for å ikke være helt ærlige i sin beskrivelse av egne treningsmetoder og egne personlige egenskaper, så VET jeg at en del ikke er helt ærlige på forumet;-) Jeg syns det gjør dem til bedre hundeeiere, jeg. Ikke at de er uærlige, men at de trener hundene sine på en ikke fullt så "idealisert" måte;-) Det jeg egentlig vil påpeke, er dette med at dressuren (unnskyld; Treningen) "vår" skal være fyllt av negativitet, kjefting og denging av hundene. Sannheten er at dersom man korrigerer på en korrekt og riktig tilpasset måte, så er det slettes ikke nødvendig å terpe på dette hele tiden. Først lærer man hunden hvordan den skal oppføre seg, for så å korrigere på en effektiv måte når den ikke gjør som den har lært. Da er det svært få korreksjoner som trengs. (Ok, enkelte ganger så benyttes også negativ forsterkning i innlæringen, men det er mer sjelden) Jeg kan ikke huske sist jeg fysisk korrigerte hundene mine for noe, det må være for flere uker siden under trening av rios. Hundene er svært så fornøyde, og oppgavene sine utfører de med virkelig iver og glede. At de ikke løper etter ryper som letter fordi de er redd for å få korreks er sant nok, men hva så? Belønningen deres, selv om de sikkert ikke skjønner sammenhengen, er jo at de får jakte videre etterpå... Tror noen og enhver hadde blitt overrasket over å se "strøm-styggen selv" i daglig omgang med hundene;-) Korreksjon er nemlig fraværende i fysisk form. "Nei" og lav "brumling" er tilstrekkelig til at de skjønner poenget. Men noen engel er jeg definitivt ikke, og får inderlig håpe jeg ALDRI faller for fristelsen til å prøve å bli en! (For ikke å snakke om å utgi meg for å være en;-) Mvh Hunter Til toppen Send PM Se profil Andre innlegg av Hunter Liker Belgerpia Dobbelchampion Bonuspoeng: 46673 Innlegg: 2426 Offline Postet: Tirsdag 30. Sep 2003, 14:03 Cluet er..... (mex) Støtende innlegg? Gulltråd? Å være konsekvent og rettferdig. Det du beskriver i ovengangen fra valp til voksen/tenåring - er typisk mennesklig feil - men har kanskje lite med trening ved bruk av negativ forsterkning/straff - for det du skal huske på, det er at det er urettferdig ovenfor hunden å si: nei neei neii Neeeiii NEEEIII NEEEEEEEEIIIIIII - F... ALTSÅ - KRASJ PANG RØSK RIV Skal man bruke nei, javel så får man bruke ett nei som virker første gangen ikke når man har gått å blitt kjempeirrert - det er det jeg mener med å være ærlig. Konsekvent - man stopper en handlign HVER gang om man ikke ønsker handlingen. Ellers så gir man f... - en ting som var ok i går er ok i dag, den er ikke ok ene uken og ikke ok andre uken fordi du har en dårlig dag. Rettferdig - har du "lært" hunden din å gjøre feil, så må man enten akseptere feilen HVER GANG, eller man må begynne nyinnlæring - man kan ikke plutselig begynne å straffe hunden fordi den gjør feil som den trodde var rett. Mitt poeng med tråden var forøvrig i første omgang å sette fokus på dette med å bruke negativ forsterkning i trening. Kontra det å gå å skjule sin irritasjon. Pyton scenario for egen del - på trening (ikke kurs, for jeg tillater ikke bruk av nei eller negativ forsterkning på mine valpekurs), en person forsøker å få kontakt med hunden sin, hunden gir f... for hunden ved siden av er kulere, hun pjatter se her, her, se her, flink, se her da, klikk (eller noe), bikkja gir f... - vi ser at damen blir irritert, allikevel fortsetter pjattet og hunden gir mer og mer f..., den gjesper litt, vender hodet bort, og damen pjatter fornøyd videre. Er det ikke da bedre å smelle til med ett alvorlig nei - eventuelt en korreks i båndet - og så rose når det skjer noe? Enn å fjåse rundt som en tulling? NB! En negativ påvirkning må være like presis som en positiv, men den må vare bare der og da, man må snu over til positivitet og belønning når man får ønsket respons på korreksen. Til toppen Send PM Andre innlegg av Belgerpia Liker Mex Champion Rase: Golden retriever Bonuspoeng: 23870 Innlegg: 421 Offline Postet: Tirsdag 30. Sep 2003, 14:13 instruktøren Støtende innlegg? Gulltråd? Har heldigvis en utrolig flott instruktør på de kursene jeg og hunden min har vært på. Han er akkurat slik som deg, man kan ikke stå å dille og dulle hele tiden og gi ut tvetydige signaler. Det fungerer aldri. Her lærer vi å hele tiden være positive, hvis vi selv blir irritert ja så får vi beskjed om å sette hunden i bilen en liten stund og så ta den ut igjen, fungerer utrolig bra. Men det som fungerer enda bedre, er faktisk det å være presis med nei-en sin, kanskje rykke litt i båndet og så rose masse når hunden da kutter det den gjør og vender blikket mot deg. Men noen ganger så tror jeg at man ikke helt og fullt er klar over sin egen irritasjon, og de signalene man sender ut. Og dermed så setter man hunden fra seg litt for seint. Tror dette er en treningssak jeg. Man må lære å kjenne hunden sin OG seg selv. I går så trente vi feks en del på innkalling. En annen på kurset hadde litt problemer med å få hunden til å konsentrere seg og på innkalling så bryter hunden og er på vei bort til noen andre. Hun nærmest brøler et bestemt nei, hunden bråstopper snur seg mot eieren, og da er hun blid som solen.. Roper kom og klapper seg litt på låret.. Hunden kommer da løpende mot hun og mottar masse ros. Da ble jeg litt imponert. :) Å være så behersket syns jeg er skikkelig bra. Til toppen Send PM Se profil Andre innlegg av Mex Liker Belgerpia Dobbelchampion Bonuspoeng: 46673 Innlegg: 2426 Offline Postet: Tirsdag 30. Sep 2003, 14:19 Sånn skal det være Mex Støtende innlegg? Gulltråd? Man skal snu på femøringen, hunden skal alltid få ros for rett reaksjon på korreksjon - det være seg muntlig eller "skriftlig". Kjapp korrigering, og kjapp over i "nå ble jeg glad modus" Til toppen Send PM Andre innlegg av Belgerpia Liker Molossa Dobbelchampion Rase: Bullmastiff Bonuspoeng: 26902 Innlegg: 644 Offline Postet: Tirsdag 30. Sep 2003, 14:30 BP/MEX Støtende innlegg? Gulltråd? hunden skal alltid få ros for rett reaksjon på korreksjon Kunne ikke vært mer enig. Til toppen Send PM Se profil Andre innlegg av Molossa Liker Mex Champion Rase: Golden retriever Bonuspoeng: 23870 Innlegg: 421 Offline Postet: Tirsdag 30. Sep 2003, 14:34 helt klart Støtende innlegg? Gulltråd? Helt klart. Det er sånn det skal være.. og jeg vil tro at de fleste tilfeller så får jeg også til dette (streber ihvertfall etter å komme dit ved å bevisstgjøre min egen holdning mere). Men noen ganger innimellom.. ja.. da tipper det bare over.. Akkurat som det gjør ovenfor mennesker; Man "glefser" til samboeren, smeller med døren el. Jeg mener at man ikke er noen dårlig hunde eier av den grunn.. Det er menneskelig. Samtidig må vi da også huske på at hundene våre også kan ha sånne dager. Og da er vel kanskje ikke det den rette dagen til å trene på så mye som krever full konsentrasjon fra hunden. Heller gjøre litt artige ting hvor hunden kan bevege seg litt mer fritt. Til toppen Send PM Se profil Andre innlegg av Mex Liker Frøya Dobbelchampion Rase: Labrador retriever Bonuspoeng: 44929 Innlegg: 1439 Offline Postet: Tirsdag 30. Sep 2003, 14:59 Bra innlegg, Belgerpia:) Støtende innlegg? Gulltråd? Interessant innlegg og en tråd med MYE i:) Som hundeeier som både benytter binding og bur til ro-trening, nedstressing m.m leste jeg dette med stor interesse. Og da dukker det spørsmålet opp - Hva er straff? Jeg har aldri vært eller er fysisk ift mine hunder når de har vært pyton. Og de fleste har jo pyton-hunder til tider - med unntak av noen her da som har et særdeles uproblematisk hundehold. Lucky them! Men straff... I begrepet straff slik jeg praktiserer det, legger jeg raskt til ordet avvisning. I praksis betyr det at jeg avviser den uønskede atferden totalt og viser at dette vil jeg ikke ha noe av. F eks ved å binde den, overse den, gå i fra den. Hunden belønnes så når den er rolig. Å gjespe og være dempende som Turid Rugaas skriver mye om har aldri funket her. Ei heller Anders Hallgren "Å lese teksten". Gjesper jeg så gjesper bikkja før det er full fart igjen, leser jeg teksten får jeg bare masse slikk, slafs og smisking tilbake. Altså - status quo. Som straff på gjentatt uønsket atferd har jeg brukt umiddelbar vannsprut fra min leketøypistol for at hunden ska "våkne" og slutte sin uønskede atferd. "Brøling med dyp stemme" er også en metode som jeg praktiserer i blant og som får hunden "ut av tåka". For meg og mitt hundehold har det stort sett vært nok. Videre er det å skulle være fysisk i form av helt uaktuelt - både fordi jeg med min menneskelige treghet ville ha straffet for sent, og kanskje ødelagt det gode forholdet mellom meg og hunden. Den fysiske kontakten mellom meg og hunden ønsker jeg, og ikke minst at hunden skal oppfatte den kontakten som god. Har forøvrig aldri oppfattet meg selv som en "hundeeier med glorie", ikke vil jeg være det heller. Å være forbanna på bikkja er jo ellers helt naturlig. Men for meg går altså grensen ved fysisk avstraffelse. Hilsen Frøya www.lyngheims.com Til toppen Send PM Se profil Hjemmeside Andre innlegg av Frøya Liker Lurifaks Trippelchampion Bonuspoeng: 81672 Innlegg: 1007 Offline Postet: Tirsdag 30. Sep 2003, 15:20 De fleste har vel.. Støtende innlegg? Gulltråd? ... blitt så irritert at vi har tatt tak i hunden i ren frustrasjon? Ikke fordi det nødvendig vis hjelper på hunden, men vår reaksjon er bare slik. Til toppen Send PM Se profil Andre innlegg av Lurifaks Liker Hildur Dobbelchampion Rase: Labrador retriever Bonuspoeng: 32072 Innlegg: 807 Offline Postet: Tirsdag 30. Sep 2003, 15:27 hei Belgerpia du har et godt poeng der Støtende innlegg? Gulltråd? Vel jeg for min del tror ikke , det er mange hundeeiere kan stille seg frem og påstå at de ikke har blitt forbannet på bikkja si, må eventuelt være den hundeeieren som eier dem løsbikkjen som beleirer oppkjørselen min hver gang noen av tispene mine har løpetid,og om ikke eieren bryr seg så har jeg begynt,å bli "forbanna" da det spetakkelet av en hund har begynt å hoppe over gjerdet og inn i hagen,nei det går faktisk ikke ann å drive oppdragelse av en hund uten å måte ty til straff inni mellom, etterfulgt av positiv forsterkning når hunden viser ønsket atferd, så blir det meget bra resultater av det faktisk , det er min erfaring.Og om vi skal bruke så mye tid på å bry oss om hunden dukker litt ned med hodet av og til når den for kjeft?? so what, hver gang gamlemor labbis bestemmer seg for å sett en grense ovenfor de yngre hundene ja hva skjer jo ungdommen dukker litt ned med hodet da og, og ingen blir nervøse eller angsbitere etterpå av den grunn.Enten man velger den ene eller den annen metode , så er i allafall en ting sikkert hvem vil med handen på hjerte så og se på når bikkjen ligger og spiser opp innvetaret på bilen sin "ler" og liksom vente til den holder opp for så å si å så flink!!! phø, hehehe vel da blir jeg forbanna da,opp med døren tar hunden i nakken,FYYYYY!! sier jeg da. mvh Hildur Til toppen Send PM Se profil Andre innlegg av Hildur Liker akela Trippelchampion Bonuspoeng: 70368 Innlegg: 3876 Offline Postet: Tirsdag 30. Sep 2003, 16:43 for vår egen skyld Støtende innlegg? Gulltråd? Jeg så en god, gammel hundemann engang - når hunden gjorde noe den ikke skulle, så et lynkjapt tak i kinnet, et dypt, kontant nei, fullstendig fravær av sinne - bare ekte autoritet, og så et like kontakt bra i lysere tone uten mer fakter. Sånn kan det også gjøres. Og det er tydeligvis vanskelig. Mange prøver å beherske seg så lenge, og når de først sier noe er de så grinete at det blir helt bak mål i mine øyne. For hvor "sjefete" virker det med et lettere "hysterisk-sinna" kvinnemenneske (unnskyld, men det er ofte der...) som kjefter og smeller og tar ut irritasjonen sin både fysisk og i kjeftveien? Joda, kanskje hunden dukker kanskje der og da, men det virker mer som usikker avreaksjon i forhold.... enn som den suverene, uforstyrrelige lederen i det første eksemplet.... Veldig ofte "tar" folk hunden for sin egen skyld. Og VELDIG ofte så gjør disse hundene mye som de kunne vært belønnet for, uten at noe skjer, og så blir eier først klar over det når den gjør noe galt - og "bææææng", da skal den tas. Så også med noen av eksemplene som er gitt her. Hvor mange kurs går man ikke, hvor eierne står og prater - og aldri får beskjed av NOEN om å rose hunden som venter pent ved siden av. Men når den blir lei og rører seg vekk, da kjeftes det. Det er vel noe med balansen her også: At man skal balansere sinnet sitt såvel som ros/"ris". Og helt ærlig: Jeg er ingen engel, jeg blir irritert, snubler jeg dels fordi hunden drar i båndet, så kan jeg bli irritert - men det er da jeg mener man skal beherske seg. Det er en treningssak! Varer irritasjonen mer enn et sekund eller to, og man gjør noe i forlengelsen av dette, så mener jeg personlig at man tar ut sinnet sitt på hunden - som, helt ærlig, er et produkt av eierens dyktighet til å trene den.... Og jeg har nå ikke verdens beste båndgåer, og det er i utgangspunktet mitt valg gjennom ikke å ta det så alvorlig. Men jeg synes det masete "smågnålet" om "gå pent... gå pent... gå pent" er like ille som de som "tar" hunden leeenge fordi de mener de har rett til å være sinna. Det samme med de som lar en krøkkeadferd foregå lenge - for så å bli "irritert" og fare opp. Like feil, det også. Men å si fra kort og kontant og UTEN sinne er best, uansett metode man sverger til! Så jeg tror det blir litt mange blandede kort nå, eller hva? Dette går egentlig ikke på metode, men på selvbeherskelse.... Til toppen Send PM Se profil Andre innlegg av akela Liker Gå til side 1 2 Neste Tips noen om denne tråden

Min konto | Kundeservice | Salgsvilkår | Affiliateprogram

Canis AS, Industriveien 1, 7080 HEIMDAL Orgnr: 983 021 964 Copyright © 2013 Canis AS. All rights reserved. Canis som startside | Canis sin personvernpolicy | Kundeservice

X