|
Det er jo forskjell fra hund til hund, men for oss så fungerte dette på vår ene hund. Vi var den første gangen to stykker. En som sykler og en som går ved siden av hunden for å hindre at han skjener ut til siden og for å roe ned hvis han tok i for mye. I starten syklet vi såpass sagte at han kun trengte å rusle ved siden av for å venne han til sykkelen og å klare å gå rolig uten å stresse. Innimellom tok vi noen raskere etapper, og sa med en gang "rooolig" om han stresset for mye (han er vant med dette når vi går i bånd). Når jeg skulle sykle med han alene dagen etter fant jeg ut at jeg måtte bruke halsbåndet og ikke selen i starten, siden han er så vant med å dra når han går i sele, mens i halsbånd får han egentlig ikke lov å dra. Dette fungerte greit og jeg kunne ta tak i båndet og dra han inn til meg hvis han begynte å dra (samtidig som jeg sa nei, og rolig). Da roet han seg ned med en gang. Etterhvert gikk jeg over til sele når han begynte å høre på stemmen min når vi syklet også, slik at jeg kan roe han ned når han løper for fort. Vil ikke anbefale godbiter når du skal lære han å sykle ved siden av. Høres ut som det kan bli altfor mye stress. Bruk heller stemmen. Ros når han går fint, og ro ned når han stresser. Stopp opp helt og la han nullstille seg om han stresser seg opp for mye. Du kan også prøve å trille sykkelen og la han rusle rolig ved siden av. Klarer han ikke dette, så kan du ikke forlange at han skal klare det når du sykler normalt. Stresser han ikke og klarer å gå rolig, så har du et mye bedre utgangspunkt for å lykkes når du setter deg på sykkelen og skal få han til å løpe. Dette fungerte som sagt for oss, og er tilpasset vår hund. Lykke til! ;)
|