Tror dere det er mulig å ha full kontroll på hunden sin? Synes stadig vekk jeg hører hundeeiere si "OI!! Dette har virkelig ikke skjedd før!!" Må man ikke ha opplevd alle mulige situasjoner for å kunne påstå at man har full kontroll? Hunden er tross alt et eget individ, ikke bare en forlengelse av eieren. Så man kan vel aldri stole 110% på den?

Om en påstår å ha fill kontroll på hunden, da kan en likegjerne si at en kan forhindre ALLE ulykker forårsaket av mennesklig svikt. Ingen levende vesen er 100% forutsigbare.

Ikke alle mener det like bokstavlig når de sier de har full kontroll. Men en og annen smarting mener det...

LurEn:
Men det går an å kjenne hunden sin godt, og lese kroppspråket dens så godt at man kaller inn før det er for sent. Slik går det an å hindre at ukontrollerte situasjoner oppstår. Jeg har god innkalling på trollet mitt, men samtidig har trollet et sterkt jaktinstinkt, og jeg vet at jeg må kalle inn når hun begynner å spore for intenst. Hvis hun har begynt jakten, hører hun ikke på innkalling. Når jeg leser hunden, stopper den før den blir for opphisset, har jeg kontroll. Gjør jeg som de fleste hundeeiere, og begynner å rope etter at det er for sent, har jeg ikke kontroll. Easy peasy.

Men da kjenner jo du begrensningene og forholder deg deretter. Det blir mer fornuftig enn å innbille seg at en hund lyder alle kommandoer, til en hver tid. Så da er det bare om å gjøre at du er fokusert nok til alltid å se når du må gripe inn...

Kanskje man skal slutte å si full kontroll, bytte det ut med et mer realistisk god kontroll :) Om man har solid innkalling, bra lydighetstrening, kjenner hunden og bruker vettet så har man god kontroll på hunden. Om man sier "oi, det har aldri skjedd før, beklager" flere ganger i uka så har man ikke god kontroll ;P

BollaPinnsvin:

Tror dere det er mulig å ha full kontroll på hunden sin? Synes stadig vekk jeg hører hundeeiere si "OI!! Dette har virkelig ikke skjedd før!!" Må man ikke ha opplevd alle mulige situasjoner for å kunne påstå at man har full kontroll? Hunden er tross alt et eget individ, ikke bare en forlengelse av eieren. Så man kan vel aldri stole 110% på den?

pokoli: bytte det ut med et mer realistisk god kontroll :) Om man har solid innkalling, bra lydighetstrening, kjenner hunden og bruker vettet så har man god kontroll på hunden.

Håper vel at med alderen lukkes de ørene litt sjeldnere, men kanskje hun bare har litt mer jaktinstinkt enn en gjennomstnitts papillon.

Men har opplevd som vel de fleste andre at hun har syns at hun godt kan bort å hilse på folk hun ikke kjenner, og drøyd litt for lenge med å komme på innkalling. Det er pinlig og burde være unødvendig. Den impulsiviteten viser vel at lydighetstreningen ikke er tilfredstillende. Har heldigvis aldri opplevd at hun "parkerer" hos andre å må hentes.

oi likte denne tråden for min egen del for da følte jeg en smule mindre prestasjonsangst:)

 Syntes det virket som så mange sier de har full kontroll på hunden sin og jeg har hele tiden tenkt at: " guri meg, DET blir vanskelig det.......hehe" 

Men mange som har ekstremt GOD kontroll på hunden og det er supert:)

Tja, nå kan jeg faktisk ikke huske sist jeg sa "oj, det har aldri skjedd før"...

Det er lenge siden Tassen overrasket meg sist, og jeg føler at jeg kjenner lynnet hans og kroppsspråket veldig godt. Nå er han tre år og jeg må si at han blir bare bedre og bedre med årene!:) Men så har jo jeg blitt mer avslappet og trygg på han også, det kan jo ha noe å si.

Full kontroll har jeg nok ikke, men jeg føler at jeg har GOD kontroll som noen nevner her. Jeg er enig i det at man ikke kan ha full kontroll. God kontroll har man i mine øyne når man kan hindre at hunden jager dyr, oppsøker mennesker og hunder uten tillatelse, kan gå løs, ikke krysse veier uten tillatelse etc. Det er godt nok for meg - vi strever ikke etter så mye annet!

LunaLangnese:

 

LurEn:
Men det går an å kjenne hunden sin godt, og lese kroppspråket dens så godt at man kaller inn før det er for sent. Slik går det an å hindre at ukontrollerte situasjoner oppstår. Jeg har god innkalling på trollet mitt, men samtidig har trollet et sterkt jaktinstinkt, og jeg vet at jeg må kalle inn når hun begynner å spore for intenst. Hvis hun har begynt jakten, hører hun ikke på innkalling. Når jeg leser hunden, stopper den før den blir for opphisset, har jeg kontroll. Gjør jeg som de fleste hundeeiere, og begynner å rope etter at det er for sent, har jeg ikke kontroll. Easy peasy.

 

Men da kjenner jo du begrensningene og forholder deg deretter. Det blir mer fornuftig enn å innbille seg at en hund lyder alle kommandoer, til en hver tid. Så da er det bare om å gjøre at du er fokusert nok til alltid å se når du må gripe inn...

Det er vel med fokuset de fleste glipper. Har man en koselig og søt hund som ingen blir redd, så kan man tillate seg det. Har man en hund med sterke Narvestadtendenser blir man vant til å både ha øyne i nakken, vinkelsyn (til svinger o.l.). Man vet at man bare må ha en viss del av oppmerksomheten på hund+omgivelser for å være føre var, og det setter seg i kroppen.

Normanna:
Det er noe man sier for å prøve å unnskylde seg. Man "spiller" overrasket fordi man vet veldig godt innerst inne at man tok en kalkulert risiko. Been there, done that....

Hahaha! Er nok typisk at man reagerer med sjokk og vanntro først, men om man tenker seg nøye om så kommer man fram til den konklusjonen ja :) Men noen ganger er det sant at ting kom helt uforutsett da.

Har faktisk møtt non veldig tilnærmet 100%, ikke hunder jeg kunne blitt lykkeligemed for å si det sånn. Den ene var av typen godt voksen, null jaktinteresse what so ever og særdeles makelig annlagt. Type Ferdinand, som var mest fornøyd om den fikk ligge ute og lukte på blomstene og kikke på verden og som kom inn hver gang eieren ba om det (den bodde løs ute). Vet ikke hvordan hunden hadde blitt sånn, om den bare var så makelig anlagt eller hva det var, men da eieren fikk ny hund fikk de seg et sjokk,for den fungerte IKKE slik!

Den andre hunden var trent med såpass harde metoder at den ikke turde gjøre NOE eieren ikke hadde sagt til den, i redsel for straff... Gi meg heller en litt rampete pøbel enn en slik hund!

...og jeg har ikke 100% kontroll. Med en hund som er så vanvittig innpulsiv at hun reagerer tvert (heldigvis hører hun på meg etter 30 sek.), så henne må jeg passe på. Og så har jeg en snik av en hannhund jeg alltid må følge med på. Heldigvis har han verdens mest gjennomskuelige kroppssprå, så snikingen hans fungerer dårlig når jeg følger med, men om jeg skulle være uoppmerksom så er han over alle hauger før jeg rekker å si hv...? Og da fungerer innkallingen kun når han er ferdig med det han skal, da kan han være nede hos naboen (som har en "hekk" med brennesle og bringebær, og om vinteren tonnevis med snø) og jeg kan rope til jeg blir blå, han hever ikke blikket før gårdsplassen er undersøktetter ben. Tispa der nede gidder han heller ikke å bry seg med. Bare mat som teller (han har også stjålet en annens nabo påsmurte frokost, men jeg har ike turt å finne ut hvilken det var *kremt*

Så nei, ingen 100%, men jeg gjør mitt beste for at jeg ikke skal miste den kontrollen jeg har, ved å ta mine forhåndsregler. Innimellom glipper det, da jeg nok desverre er menneske og mine forsøk på å være perfekt har en tendens til å fungere dårlig ;) He he. Men til gjengjeld har jeg hunder med en masse sjarm og personlighet som tør å være seg selv, og som ikke er redd for å leve i fare for å få seg en omgang, samtidig som de vet hvilke regler som gjelder (selv om min lapphund/esel/geitebukk vet å tøye dem hvis det gagner han).

gracie:

Men mange som har ekstremt GOD kontroll på hunden og det er supert:)

lassi:
det er veldig mange som har det å husker en gang jeg skule gå sammen med en som har det når jeg ropte på bikkja hans så kom ikke bikkja men når eier ropte så kom bikkja som et olja lyn å vi sto ved siden av værandre

Min hund er ikke særlig ivrig på å følge andres kommandoer, men fungerer helt fint når jeg sier det. Det går velmer på stimuluskontroll og at hunden ikke har lært hva på plass er når andre sier det med et annet tonefall enn meg, og ikke at jeg har så mye mer kontroll på min hund. Hun kan de kommandoene hun har lært av andre at lønner seg, dvs. kom, sitt og dekk, men noe annet skjønner hun ikke...

lassi:
det er veldig mange som har det å husker en gang jeg skule gå sammen med en som har det når jeg ropte på bikkja hans så kom ikke bikkja men når eier ropte så kom bikkja som et olja lyn å vi sto ved siden av værandre

Samme greia her, han hører etter meg og mannen min men kan være selektiv for andre. Det betyr ikke at vi har 100% kontroll, men at hunden vet hvem det lønner seg for han å høre på i de fleste situasjoner.

Min hund går dessverre bort til alle som virker interessert i henne, kan ikke trenge å rope engang. Litt for lykkelig og naiv for min del, men det er jo et luksusproblem.

Utover det støtter jeg det som tidligere har blitt sagt om å lese hunden og se situasjonene slik hunden ser den. Nytter ikke akkurat å rope på en hund som har startet jakt, med mindre du har satt frykten i hunden da...

Froya:

Utover det støtter jeg det som tidligere har blitt sagt om å lese hunden og se situasjonene slik hunden ser den. Nytter ikke akkurat å rope på en hund som har startet jakt, med mindre du har satt frykten i hunden da...

Og så kommer det an på hvor sterkt jaktinnstinktet er! Tispa mi synes det er ustyrtelig artig når ting løper (gjeting som slår inn i tillegg), men det er ikke noe problem for meg eller andre å kalle henne inn når hun løper etter rådyr (har hendt tre ganger, og ja, utenom båndtvang ;) He he). Nå er hun veldig myk og ganske lydhør, og det fungerer dårlig på løpende katter... Problemet vårt er ikke egentlig innkallingen når hun løper etter noe, men akkurat i det det skjer. Hun har verdens dårligste impulskontroll og reagerer uhyre raskt når det skjer noe, selv når det egentlig ikke skjer noe, trenger noen sekunder å summe seg på og begynne å ta inn omverdenen igjen.

FLY:
En drøm å måtte ha full kontroll på hunden:)

Egentlig ikke....ville ikke hatt 100% kontroll over verken mennesker eller dyr. Men å tett opp mot 100% er mer enn bra nok :-)