KoV:

Eller man kan innse at enkelte ting lar seg ordne med ett eneste grep- uten bruk av psykoanalyse og atferdsterapeuter:

Korriger den så momentant at den straks og uten nøling spytter ut det den har i kjeften. Å knurre på sin eier, eller andre, er utilgivelig- og noe den skal forstå gjennomgående etter denne korreksen. Halen skal klø brystet etter denne behandlingen. Nå kan den få beinet tilbake. Gjenta- helt sikkert uten problem hvis du er momentant nok.

Etterpå vil den spytte ut kjøttbeinet (kokt, grillet, krydret- hva som helst) når du nærmer deg. Over tid vil den slappe helt av, innse sin rolle her i verden og at du (og alle) kan fjerne alt ut av kjeften på den. Den vil nå kunne ligge på fanget ditt og kose seg med hva det skal være. 

Den skal også kunne kalles inn med alt av ting og tang i munnen- og uten problemer avgi lekkerbisken. 

Jeg kommer nå til å siteres x n. Men tro meg, noen ting er bare helt enkelt, dette er en av dem.  

 

Klart dette funker utmerket hos deg. Du har en rase med et svært enkelt "blondi hode" og heller ikke noe særlig ressursforsvar. Som fuglehunder flest. At du i det hele tatt behøver å gjøre noe som helst iht knurring er jo heller ikke normalt for rasen.. Jeg har aldri hatt, eller kjent en KV som så mye som har tenkt tanken å knurre på et menneske...

Men å gjøre det samme med en feks vokterhund med mye vilje og ressursforsvar, ja så lager man fort en skummel hund!

Ikke at jeg mener folk skal snike rundt i krokene og adlyde hunden, men man får i hvertfall ungå utfordrene situasjoner til hunden har lært, gjennom konstruktiv trening, at folk ikke er en trussel. Riktignok har de færreste hunder matforsvar av en slik art at noe spesiell trening er nødvendig, men de finnes...

dobbelpost....

Kaisi:

så vet jeg at deres straffemetoder fungerer på deres hunder fordi de IKKE har virkelig matforsvar

Det var i grunn det jeg også ville fram til..:)

Kaisi:

I min brukshundverdenen befolket med gjennomavlete sjæfere og andre "gjetere" funket dette kjempefint. Så fikk jeg en samojed med matforsvar og jaktinstinkt av det gode "opprinnelige" slaget. Du verden, det ble en bratt læringskurve gitt.

Når jeg nå snakker med hundefolk som forfekter korrigering av matforsvar og strømming for sauerenhet, så vet jeg at deres straffemetoder fungerer på deres hunder fordi de IKKE har virkelig matforsvar og fordi de IKKE har et virkelig killer-jaktinstinkt.

Jeg håper dette er ment som en spøk. Vorsteh har ikke killer-jaktinstinkt men det har liksom en samojed? Har du noengang sett en vorsteh?

Husk sokkene skal du ha på beina, ikke røyke.

For ordens skyld legger jeg ved rasestandarden for samojed:

Rasestandard:
Opprinnelsesland: Nord-Russland og Sibir. Middels stor, elegant, hvit arktisk spisshund. Dens vesen gir inntrykk av styrke, utholdenhet, sjarme, smidighet, verdighet og selvsikkerhet. Øynenes form og plassering og de opptrukne munnviker gir det typiske uttrykket, det såkalte «samojedsmilet». Tydelig kjønnspreg. Kroppen ca. 5% lenger enn mankehøyde. Brystdybden en aning mindre enn halvparten av mankehøyden. Snutepartiet omtrent like langt som skallen.
Vennlig, åpen, oppmerksom og aktiv. Svakt utviklet jaktlyst. Aldri redd eller aggressiv. Meget sosial og anvendes ikke som vakthund

Når det gjelder vorsteh så gidder jeg ikke engang å dokumentere deres jaktinstinkt, da det burde være unødvendig.

trolltroll:

Kaisi:

I min brukshundverdenen befolket med gjennomavlete sjæfere og andre "gjetere" funket dette kjempefint. Så fikk jeg en samojed med matforsvar og jaktinstinkt av det gode "opprinnelige" slaget. Du verden, det ble en bratt læringskurve gitt.

Når jeg nå snakker med hundefolk som forfekter korrigering av matforsvar og strømming for sauerenhet, så vet jeg at deres straffemetoder fungerer på deres hunder fordi de IKKE har virkelig matforsvar og fordi de IKKE har et virkelig killer-jaktinstinkt.

 

 

Jeg håper dette er ment som en spøk. Vorsteh har ikke killer-jaktinstinkt men det har liksom en samojed? Har du noengang sett en vorsteh?

Husk sokkene skal du ha på beina, ikke røyke.

For ordens skyld legger jeg ved rasestandarden for samojed:

Rasestandard:
Opprinnelsesland: Nord-Russland og Sibir. Middels stor, elegant, hvit arktisk spisshund. Dens vesen gir inntrykk av styrke, utholdenhet, sjarme, smidighet, verdighet og selvsikkerhet. Øynenes form og plassering og de opptrukne munnviker gir det typiske uttrykket, det såkalte «samojedsmilet». Tydelig kjønnspreg. Kroppen ca. 5% lenger enn mankehøyde. Brystdybden en aning mindre enn halvparten av mankehøyden. Snutepartiet omtrent like langt som skallen.
Vennlig, åpen, oppmerksom og aktiv. Svakt utviklet jaktlyst. Aldri redd eller aggressiv. Meget sosial og anvendes ikke som vakthund

Når det gjelder vorsteh så gidder jeg ikke engang å dokumentere deres jaktinstinkt, da det burde være unødvendig.

 

Den omtalte samojeden er ikke standardisert :-) Killer-jaktinstinkt handler om at alle jaktens faser er intakt, inklusiv drapsfasen. Det er nok mange samojeder som ikke er helt i henhold til standarden der.

Stående fuglehunder er framavlet med forsterket jakt fram til frys/stand, mens angrep og drapslysten er sterkt redusert. Derfor kan de trenes i RIOS, prøv å få til det samme med andre raser, f.eks. polarhunder ;-)

Har ikke tenkt å si mer om jakt her, siden tråden handler om matforsvar. Som Tyri skriver er det sjelden at hunder har dette, og særlig ikke fuglehunder.

trolltroll:

 

Angelcharm:
Da forholder man seg rolig, og lar hunden ha det gode den har ifred. Hold avstanden utenfor "knurresonen".  På den måten lærer hunden etterhvert at den ikke trenger å forsvare godene sine, og med mindre det er snakk om skikkelig befestet ressursforsvar, forsvinner knurringen.

 

Les hva Angelcharm skriver.

Det kan oppsummeres slik: Hold deg unna hunden når den spiser så forsvinner kanskje problemet av seg selv. Å omgå problemet kaller jeg det.

Greit nok, jeg trenger ikke å gå bort til hunden når den spiser, men jeg ønsker ikke å være redd for konsekvensene av at den lille nabojenta gjør det. Derfor ville jeg tatt tak i dette.

 

Angelcharm: Nei, det kan oppsummeres slik: Lær bikkja di at den ikke trenger å forsvare maten sin, så kan nabojenta fint ta den ut av munnen på den når det skulle være ;) Lær hunden din at det ikke er lov å si ifra...og nabojenta ender mest sannsynlig på legevakta fordi "O store leder" ikke var tilstede akkurat da hun strakk frem hånda!!

Signerer denne. Jeg har min andre airedale terrier nå, en rase som slett ikke er regnet som spesielt førermyk. Jeg (eller naboungen) kan plukke hva som helst ut av gapet på ham. Jeg har aldri korrigert dette på noe vis, og aldri har bikkjene protestert hvis jeg har måttet ta fra dem noe. Jeg har ellers latt hundene ha mat, bein og godbiter i fred.

Kaisi:

Stående fuglehunder er framavlet med forsterket jakt fram til frys/stand, mens angrep og drapslysten er sterkt redusert. Derfor kan de trenes i RIOS, prøv å få til det samme med andre raser, f.eks. polarhunder ;-)

Dette er noe sludder som stadig hevdes her på canis. En vorsteh tar stand, det er riktig, på FUGL. I utlandet brukes vorsteh i tillegg til fuglehund også som kombihund til jakt på storvilt og villsvin, og på den jakten tar den ikke stand.

Når det gjelder fugl så tar den stand, men når du ber hunden om å reise fuglen er den absolutt i drapsmodus. Av og til er fuglen for sen på vingene, og da havner den i hundekjeften.

Nok ot.

Kaisi: siden tråden handler om matforsvar. Som Tyri skriver er det sjelden at hunder har dette, og særlig ikke fuglehunder.

Siiri:

 

 

Signerer denne. Jeg har min andre airedale terrier nå, en rase som slett ikke er regnet som spesielt førermyk. Jeg (eller naboungen) kan plukke hva som helst ut av gapet på ham. Jeg har aldri korrigert dette på noe vis, og aldri har bikkjene protestert hvis jeg har måttet ta fra dem noe. Jeg har ellers latt hundene ha mat, bein og godbiter i fred.

Når blander du kortene. Hunden til trådstarter har matforsvar. Hunden din har ikke, derfor har du du heller ikke behøvd å foreta deg noe.

Ang det om hunden skal få bruke språk tydelig, eller ikke.

Husker dere den youtube-filmen som verserte for noen år siden som viste en tjenestehund av rase schæfer? Den hadde vunnet ett eller annet på ett stevne, og hundefører ble intervjuet etterpå. Sittende på huk med bikkja mellom seg og reporteren. Helt tydelig en superdressert hund som plutselig satt i ansiktet på reporteren, fordi denne ble litt innpåsliten.

Dette kan bli resultatet hvis man ikke tilllater hunden å fortelle om grensene sine. En dag er det nok.

trolltroll:

Siiri:

 

 

Signerer denne. Jeg har min andre airedale terrier nå, en rase som slett ikke er regnet som spesielt førermyk. Jeg (eller naboungen) kan plukke hva som helst ut av gapet på ham. Jeg har aldri korrigert dette på noe vis, og aldri har bikkjene protestert hvis jeg har måttet ta fra dem noe. Jeg har ellers latt hundene ha mat, bein og godbiter i fred.

 

 

Når blander du kortene. Hunden til trådstarter har matforsvar. Hunden din har ikke, derfor har du du heller ikke behøvd å foreta deg noe.

Jeg burde nok lagt til et notat om at jeg tror matforsvar kan kureres på samme måte som det kan forebygges; nemlig ved å gi hunden trygghet, ikke kjeft og nakketak. 

Angelcharm:

trolltroll:

 

Det kan oppsummeres slik: Hold deg unna hunden når den spiser så forsvinner kanskje problemet av seg selv. Å omgå problemet kaller jeg det.

Greit nok, jeg trenger ikke å gå bort til hunden når den spiser, men jeg ønsker ikke å være redd for konsekvensene av at den lille nabojenta gjør det. Derfor ville jeg tatt tak i dette.

 

Nei, det kan oppsummeres slik: Lær bikkja di at den ikke trenger å forsvare maten sin, så kan nabojenta fint ta den ut av munnen på den når det skulle være ;) Lær hunden din at det ikke er lov å si ifra...og nabojenta ender mest sannsynlig på legevakta fordi "O store leder" ikke var tilstede akkurat da hun strakk frem hånda!!

Just what I skull til to say:) Jeg hadde aldri turt og straffet bort matforsvar. Nettopp fordi at her renner det så mange unger, at jeg må være sikker på at hundene jeg har hatt ikke ser noen mennesker som noen trussel i forb. med det de har. Enten jeg er der eller ikke. Men så har hundene aldri forsvart noe som helst heller. Rart i grunnen, siden de har fått ha sakene sine i fred.

Normanna:

Kaisi: siden tråden handler om matforsvar. Som Tyri skriver er det sjelden at hunder har dette, og særlig ikke fuglehunder.

 

Jeg registrerer i hvert fall at de fleste som fortsatt hardnakket forfekter aversive metoder og lederskapsfílosofi av god, gammeldags klasse har såkalt førermyke hunder. Det er lett å forstå at man tyr til korrigering da, i og med at det fungerer så bra på disse hundene. Vi som har raser som ikke finner seg i hva som helst, må tenke litt annerledes. Det morsomme med raser som min egen er at jo "mykere" man behandler dem, jo mildere blir de. Og omvendt. Jeg har til nå sett 2stk hanner som startet opp som normale valper, og som ble avlivet før de fylte 2 år grunnet menneskerettet aggresjon. Begge hadde eiere som sto steilt på tradisjonell treningsfilosofi, og som ikke "fant" seg i at bikkja f.eks knurret til dem. Det svært problematiske faktum at hunden faktisk HADDE behov for å knurre til eier, så de ikke. Disse hundene kunne nok vært reddet, men aggressive hannrottweilere står ikke høyt i kurs...

Ja, det er to ting til som er til å grine av i 2010: De hundeiere av den gamle skolen som står på sitt, framkaller aggressjonen, definerer bikkja som unormal og avliver. Og de røslige fuglehundmenn med en 20-kilos førermyk setter som råder en rottweilereier som veier omtrent det samme som bikkja si til å straffe bytteforsvar.

Amatør.:

Ang det om hunden skal få bruke språk tydelig, eller ikke.

Husker dere den youtube-filmen som verserte for noen år siden som viste en tjenestehund av rase schæfer? Den hadde vunnet ett eller annet på ett stevne, og hundefører ble intervjuet etterpå. Sittende på huk med bikkja mellom seg og reporteren. Helt tydelig en superdressert hund som plutselig satt i ansiktet på reporteren, fordi denne ble litt innpåsliten.

Dette kan bli resultatet hvis man ikke tilllater hunden å fortelle om grensene sine. En dag er det nok.

 

 

Schæferen satt i ansiktet på reporteren fordi reporteren lente seg over hodet til schæferen som shæferen oppfattet som truende. 

trolltroll:

Kaisi:

Stående fuglehunder er framavlet med forsterket jakt fram til frys/stand, mens angrep og drapslysten er sterkt redusert. Derfor kan de trenes i RIOS, prøv å få til det samme med andre raser, f.eks. polarhunder ;-)

 

 

Dette er noe sludder som stadig hevdes her på canis. En vorsteh tar stand, det er riktig, på FUGL. I utlandet brukes vorsteh i tillegg til fuglehund også som kombihund til jakt på storvilt og villsvin, og på den jakten tar den ikke stand.

Når det gjelder fugl så tar den stand, men når du ber hunden om å reise fuglen er den absolutt i drapsmodus. Av og til er fuglen for sen på vingene, og da havner den i hundekjeften.

Nok ot.

Hm, da lurer jeg på hva som har blitt vektlagt i avlen og hva vorsteh betyr... ;-)

Min knurret et par ganger når jeg kom for nær når hun spiste da hun var liten. Jeg begynte da å sitte på gulvet og holde matskålen mens hun spiste. Jeg holdt den helt i ro, uten å se på henne eller å prate. Dette gjorde jeg ved hvert måltid i ca en uke. Nå kan jeg gjøre som jeg vil, men normalt sett får hun spise i fred. De gangene jeg rører maten hennes når hun spiser er det for å putte mer i skåla.

Dette er vel mer egnet som forebyggende, og hjelper kansje ikke med en større hund. Og jeg har en myk hund...

Kaisi:

 

Ja, det er to ting til som er til å grine av i 2010: De hundeiere av den gamle skolen som står på sitt, framkaller aggressjonen, definerer bikkja som unormal og avliver. Og de røslige fuglehundmenn med en 20-kilos førermyk setter som råder en rottweilereier som veier omtrent det samme som bikkja si til å straffe bytteforsvar.

 

Ja dette er virkelig til å grine av. Og veldig "spot on". Samboer abonnerer på Jeger&Hund, og må til stadighet le av disse jaktkara som skriver artikler om hvordan man skal filleriste de små fuglehundene sine. Kjenner selv en fuglehundeier som kaster sin stakkars irske setter på 20 kg vegg i mellom (den ene gangen fordi han jokka på bikkja mi; "Han må vel skjønne at det ikke er ei tispe?"). Og jeg med min hannhund på 36-37 kg, som han forteller meg hvordan jeg skal banke. Det er helt latterlig.

Tusen takk for alle svarene. Får veldig mye ut av det :))

Grunnen til at jeg spørr er at jeg i går, uten å tenke meg om, satte meg ned på plenen ved siden av han da han hadde en godluktende baconpakkning (uten bacon). Da knurret han til meg.

Viss noe liknende skulle komme til skade for å skje igjen: Hva skjer viss jeg ignorerer/trekker meg bort når han knurrer? Vil han da finne ut at det funker å knurre og at jeg da vil trekke meg bort, eller at jeg ganske enkelt ikke skal gjøre han noe og derfor heller er noe å knurre til?

Btw: det snakk om en golden retriever.

Ulvedyret:

Tusen takk for alle svarene. Får veldig mye ut av det :))

Grunnen til at jeg spørr er at jeg i går, uten å tenke meg om, satte meg ned på plenen ved siden av han da han hadde en godluktende baconpakkning (uten bacon). Da knurret han til meg.

Viss noe liknende skulle komme til skade for å skje igjen: Hva skjer viss jeg ignorerer/trekker meg bort når han knurrer? Vil han da finne ut at det funker å knurre og at jeg da vil trekke meg bort, eller at jeg ganske enkelt ikke skal gjøre han noe og derfor heller er noe å knurre til?

Btw: det snakk om en golden retriever.

Ulvedyret:

Tusen takk for alle svarene. Får veldig mye ut av det :))

Grunnen til at jeg spørr er at jeg i går, uten å tenke meg om, satte meg ned på plenen ved siden av han da han hadde en godluktende baconpakkning (uten bacon). Da knurret han til meg.

Viss noe liknende skulle komme til skade for å skje igjen: Hva skjer viss jeg ignorerer/trekker meg bort når han knurrer? Vil han da finne ut at det funker å knurre og at jeg da vil trekke meg bort, eller at jeg ganske enkelt ikke skal gjøre han noe og derfor heller er noe å knurre til?

Btw: det snakk om en golden retriever.

Litt kinkig akkurat den situasjonen der, hvis han skulle finne på å svelge plastikken, så bør du jo kunne få han til å slippe det han har i munnen. Jeg ville trent inn en "slipp" kommando, positivt. Når han har noe han liker i munnen; leke, noe han finner på bakken etc. Så lærer du han å slippe, og bytter i noe han liker enda bedre. Dette må trenes, slik at kommandoen sitter når du er ute for en slik situasjon som du var borti nå. Det er jo ikke alltid en har noe å bytte med, men sitter kommandoen godt, så vil han slippe. Hvis han plukker opp ting når dere går ute så bør du ha med noen supre godbiter eller leker på tur som han liker godt, og lære han å bytte ut det han finner med det du har. Dette fordrer at du finner noe han liker, slik at det du har er mer interessant enn det han finner på bakken.

Tusen takk for innleg folkens!

Dere vet når man står ute og griller, så hender det jo at ting flyr:)

Jeg får gjøre som dere sier. Hørtes veldig fornuftig og logisk ut. Og ja - jeg må nok lære han slippkommandoen.

Normanna:
(det er IKKE uvanlig at hunder som vanligvis ikke har det, får det når de finner noe skikkelig snadder ute. Det er noe de har funnet selv, ikke fått av deg, og har dermed større "verdi")

OleBrumm:

Ja dette er virkelig til å grine av. Og veldig "spot on". Samboer abonnerer på Jeger&Hund, og må til stadighet le av disse jaktkara som skriver artikler om hvordan man skal filleriste de små fuglehundene sine. Kjenner selv en fuglehundeier som kaster sin stakkars irske setter på 20 kg vegg i mellom (den ene gangen fordi han jokka på bikkja mi; "Han må vel skjønne at det ikke er ei tispe?"). Og jeg med min hannhund på 36-37 kg, som han forteller meg hvordan jeg skal banke. Det er helt latterlig.

Det finnnes andre fuglehunder enn settere vet du. Min største fuglehund veier 35 kg hvis det skulle ha noe med saken å gjøre.

Kaisi:

Hm, da lurer jeg på hva som har blitt vektlagt i avlen og hva vorsteh betyr... ;-)

KoV:

Jeg fikk metodikken inn med morsmelka Normanna, under siste istid. Ingen tvil om det. Så litt kunnskap gjennom noen år med tjenestehund. Her var foresten hundene knallharde- i både kropp og psyke, og da måtte man jo ta i litt ekstra. Men med et meget godt resultat, vil jeg si.

Man trenger ikke la hunden gå i psykoanalyse av den grunn.  

PS: Vi i neandertalerleiren blir ikke så lett emosjonelt berørt av en hund som knurrer. Vi hverken gråter eller ler. Vi korrigerer kjapt og effektivt, fordi hvis den knurrer på andre som ikke skjønner dette "veldig viktige språket"- kan det være det siste den gjør. Bedre å fjerne hele atferden enn å la hunden uttrykke seg i litterære former. 

Kanskje på tide at du oppgaderer deg selv fra 1850 også da eller?

Det du skriver er det mest tåpelige jeg har hørt, man skal ha respekt for andre levende individer. Knurring er hundens SPRÅK, og det er dumt å korrigere bort det. Da kan du risikere å få en hund som IKKE sier ifra først, men går direkte over til å bite...  De fleste blir da redd en hund som knurrer, det trenger man ikke å være geni for å forstå. Har du lyst på en hund som er redd deg så må du da bare fortsette, men jeg vil heller ha en hund som ikke frykter meg... Ingen problemer med matforsvar her i huset! han har aldri følt behovet for å beskytte den, og tar ikke meg som en trussel :)

Ganske sikker på at OM hunden her hadde vært agressiv å jeg skulle korrigert det så hadde jeg ikke hatt mye å stille opp med... hunden er jo mye sterkere og tyngre enn meg! og hvordan vet man at hunden ikke forsvarer ting/mat i forhold til andre når EN person hadde korrigert den... Problemet er ikke borte av den grunn, bare symptomene!!! Hunden vil mest sannsynlig føle behovet for å forsvare maten sin...

KoV:

Du har helt rett bergjot. De blir livredde. Det har de jo all grunn til også.

Men du må putte på et lite komma; de blir livredde, hvis de gjør noe de ikke har lov til. Gjør de ikke det, blir de heller ikke livredde. Og begge mine hunder kan finne på å legge seg helt inntil meg, eller andre familiemedlemmer når de gnager et bein ute på plena, hvis vi er ute. Ikke akkurat redd.

Slike innlegg som Normanna har, er fylt opp av fortolkninger han/ hun ikke kan stå inne for- av den grunn at hun aldri har observert en hund som er dressert slik som mine. Det passer muligens godt inn i teorien han/ hun tror er en slags læringslov, men i praksis er det ikke helt slik.

Da kan man tviholde på teorien (som hele Canis gjør), eller man kan endre den.

 

 

Du har all rett til å trene hundene dine som du ønsker og velger. Men det har aldri forsvevet deg at enkelte hunder ikke tar korrigeringer like godt som andre? Polare raser, terriere, spisshunder osv. Se for deg at en eier av en Chow chow leser svaret ditt og tenker at dette skal jeg jammen ta og forsøke. Hmm, jeg er sikker på at med tiden så vil mennesket vinne: når hunden får sin siste sprøyte!

Med tanke på at det finnes en ikke-voldelig løsning på problemet som kan benyttes på alle typer hunder, så kan jeg ikke fatte at man foreslår noen annen variant. Men så tufter jeg mitt hundehold på samarbeid og respekt. Og jeg har faktisk hatt en hund med tilløp til skikkelig ressursforsvar. Så kan bare anbefale på det sterkeste å holde seg til varianten som Angelcharm anbefalte.