For tiden har jeg en tipse på snart 16mnd somjeg er kjempe fornøyd med, for ett par uker siden fikk jeg vite at oppdretteren jeg kjøpe henne fra venter ett nytt kull nå i slutten av juni og fikk forespørsel om jeg kunne tenkt å kjøpe en til.Etter litt diskusjoner i familien osv kom vi fram til at vi kunne tenkt ossen hund til. Valget da vil falle på en hannhund.

Så er spørsmålet; de vil valpene som kommer vil ha samme mor som min hund men ikke samme far, bør en eventuell hannhund kastreres da? Og hvis ja hvordan vil tispen reagere på dette? Har hørt at tisper kan bli aggressive mot kastrerte hannhunder.

Vi har tispe og hann, og hos oss er det så ille at vi må sette bort tispa i stådagene. Hannen slutter å spise og drikke, han har et skyhøyt stressnivå. Den første uka går det helt fint, men på dag 8 begynner han å ta helt av. 

Utover akkurat dette, fungerer de veldig godt sammen i hverdagen. 

Vi skal forresten prøve kjemisk kastrering på ham, den nye chipen som er kommet nå. Ikke pga problemene under løpetid, men andre ting.

DanielMeazza:
Det som er grunnen at jeg har vurdert kastrering er at den valpen som kommer har som sagt samme mor som den tispen jeg har nå, ville vært veldig synd om det skulle skje ett "uhell" regner med at det ikke er så veldig bra at 2 hunder med så nært slektskap får valper. Men er jo ikke lange tiden dette står på, så kan sikkert løses med andre metoder i huset, hver sitt rom osv ^^

Haha, det står på lenge nok;) Såpass lenge at dere blir sprø før det er over. En annen ting er hannens stressnivå...som hos oss, hvor han slutter å spise og drikke. Det er ikke bra, det går jo på helsa løs. Vår har ikke spist et måltid siden tirsdag. Onsdag kjørte vi henne til dyrepensjonatet, men fortsatt vil han ikke spise. Han drikker, men bare såvidt.

Så problemet hos oss er ikke å holde dem atskilt, det klarer vi lett:)

Kazan&Jedaàn:
I Norge må man ha en medisinsk elr. ganske alvorlige adferds problemer, ellers er det vel forbudt. Kastrering kan gi hunden mer problemer enn det gagner den. jeg ville valgt og sette en av de bort, jeg bytter på hvem av de jeg setter bort, er det beste for alle parter det.

Jeg er klar over dette, men har egentlig mer intrykk av at det varierer veldig fra vetrinær til vetrinær noen sier at det er greit uten noen som helst medisink grunn osv. Jeg så faktisk hun der "kjendis" dyrelegen på tv"n for en stund tilbake og de snakket om kastrering på det programmet, da kastrerte de en hund så og si live pga en enormt høyt aktivitets nivå. 

En kammeret av meg ble faktisk anbefalt av dyrelegen å kastrere sin hund bare pga at han trodde hunden ville bli mer rolig av det. Så det er nok mange forskjellige dyreleger der ute som ikke tar dette like seriøst av en eller annen grunn.

ja, jeg vet, det syns jeg er ille dumt. Som sagt, i de aller fleste tilfellene gagner det eier mye mer enn hund. For en del jeg vet av er det en sovepute for manglende forebyggings trening (sikter ikke til deg, bare generellt og min mening) og desverre er det også mange som tror at alle adferdsproblemene forsvinner når hunden blir kastrert noe det skjeldent gjør, problem adferden kan forsterkes pga manglende testosteron (motet til hunden), Og såvidt jeg vet, har Trude Mostue (viss du sikter til henne?) jobbet i Storbritania og USA? Der kulturen er totalt anerleder m.h.t kastrering.Største prosenten av hundene der er kastrert imotsettning til her, og det blir noe helt annet.

 Hunden blir roligere ja, lavere sestoteron, mindre stress osv, henger jo ihop det, men det er ikke gitt at den blir mindre usikker, redd, eller agressiv for det, den  blir bare muliggens enklere og jobbe med.

DanielMeazza:

 

Kazan&Jedaàn:
I Norge må man ha en medisinsk elr. ganske alvorlige adferds problemer, ellers er det vel forbudt. Kastrering kan gi hunden mer problemer enn det gagner den. jeg ville valgt og sette en av de bort, jeg bytter på hvem av de jeg setter bort, er det beste for alle parter det.

 

 

Jeg er klar over dette, men har egentlig mer intrykk av at det varierer veldig fra vetrinær til vetrinær noen sier at det er greit uten noen som helst medisink grunn osv. Jeg så faktisk hun der "kjendis" dyrelegen på tv"n for en stund tilbake og de snakket om kastrering på det programmet, da kastrerte de en hund så og si live pga en enormt høyt aktivitets nivå. 

En kammeret av meg ble faktisk anbefalt av dyrelegen å kastrere sin hund bare pga at han trodde hunden ville bli mer rolig av det. Så det er nok mange forskjellige dyreleger der ute som ikke tar dette like seriøst av en eller annen grunn.

Jeg har et inntrykk av at de aller fleste dyrleger kastrerer nesten uansett nå. 

Men jeg ville ikke gjort det før jeg så hvordan det gikk. 

Du bør tenke på at du har mulighet til å sette den ene bort under løpetid, det er bare en uke det er snakk om, så det løser seg som regel:)

 Må med det samme spørre hvordan du ellers ser for deg hvordan det er å ha to hunder? Selv synes jeg det var en stor overgang, med både positive og negative elementer. To hunder krever atskillig mer enn en hund, men samtidig har de mye glede av hverandre:)

Ja det er negative og positiveting med å ta ha 2 hunder, men slik jeg står nå så veier det positive mer enn det negative. Det blir såklart veldig fint for den jeg har fra før å få selskap av en til hund osv, en annen ting er at det yrer ikke akkurat av hundeliv her jeg bor (lite tettsted ca 1200stk) og det er ikke så lett å finne andre hunder som Luna går overens med. Er jo nesten som med oss folk, noen tåler vi ikke tryne på mens andre sier bare click med engang, vurderte en stund en tispe til men av erfaringer med Luna så går hun ikke så bra overns med andre tisper, bortsett fra 1 hun har kjent helt siden valpetiden. Så derfor falt valget på en hannhund. Så er det plass, har ett rimelig stort hus og de tar som regel ikke så stor plass inne. Og jeg driver for tiden å bygger en hundegård i hagen for litt ekstra plass. En annen ting med schäfere er at de røyter MYE, så daglige runder med støvsugeren er det nå :)

Når alt kommer til alt så tror jeg det blir kjempe fint med en hund til :)