Ut i fra det jeghar forstått så er det bare rang mellom de hundene som bor sammen fast, og ikke mellom hunder som treffes på gaten. 

Men det er jo tydelig at denne tispen sender ut signaler til de andre hundene som gjør at de demper seg. Og hun er nok en selvsikker hund ja. Alfa-hund vet jeg ikke helt (kan igrunn for lite om akkurat det).

En "ekte" alfa-hund har så suveren kontroll at jeg ikke tror du vil se andre hunder deme i forhold til de nei!

Dempe gjør vel andre hunder om en hund viser aggresive tendenser. Og det trenger ikke en alfa.

Så det er vel heller snakk om en tispe med dårlig gemytt? som i sur og bossete.

det er en han som pleier å værra åss dem. som aldri har respektert den tispa. å hu tar han hver gang dem er der legger den hunden i bakken. hu som eier di bikkjene sier at dem bare skal holde på hu er ikke redd. for detta har hu sett så mange ganger i flokken sin. en dag så må dem jo høre. elers så sier hu kraftig

alfahund utifra den beskrivelsen nei.

Men en flokk kan jo ha en lederhund. Selvom den hverken er alfahund eller noen god leder.

En lederhund som må sloss er ikke noen ledertype. De slipper å sloss de:)

i betydningen før kjønnsmoden skal ikke tas av noen hunder. Hunder som tar valper er ikke normale. Og det å utsette valpen sin for sånne litt sinnsyke hunder er fryktelig dumt.

Voksne hunder begynner først å sette grenser for valper når valpelisensen går ut.

Zapp:

i betydningen før kjønnsmoden skal ikke tas av noen hunder. Hunder som tar valper er ikke normale. Og det å utsette valpen sin for sånne litt sinnsyke hunder er fryktelig dumt.

Voksne hunder begynner først å sette grenser for valper når valpelisensen går ut.

Jeg bare kupper tråden litt her jeg...

Men hva har det å si for hundens utvikling om den blir tatt av voksne hunder som valp? Min hund ble tatt av en voksen hannhund når han var 4 mnd. Hunden la han i bakken og holdt han nede, det var masse lyd; hyling fra min hund, og seriøs knurring og brumming fra hannhunden. Eier av den andre hunden måtte løfte sin hund vekk fra valpen min. Min fikk ingen skader, men var livredd den andre hunden etterpå. 

Valpefredningen innebærer at valpene lærer hundespråket og egne sosiale ferdigheter i trygg forvissning om at de har spillerom for å gjøre hva som helst. Uten å bli tatt. Voksne hunder rettleder de jo hele veien, så de lærer grenser. Men det foregår svært mykt i starten. Og så blir de voksne tydeligere (ved behov) ettersom fredningen nærmer seg slutten.

Når småvalpene blir tatt av ondskapsfulle skremmere mister de jo hele tryggheten sin til å prøve og feile vidre. Og lære mer. Så læringskurven kan stoppe opp og det eneste valpen får lært etter det er å ikke gjøre noe som helst i forhold til andre / voksne. For de kan være"farlige".

Noen valper kanaliserer redslen til den ene. Og tør vidre med andre. Og det er bra om så. Men en liten usikkerhet har de nok bak øret uansett. Den hemmer den frie utfoldelsen med andre, som gir trygghet og god utvikling.

Det hender nok at det er de "kjepphøye" valpene som kommer ut for dette. Men sånne skremmere har en skrue løs. Og kan like gjerne gi seg på de svakeste. Så det viktige når sånnt skjer er at valpen raskt får være med trygge gode voksne. Som de kan bli godt kjent med.

Og ikke må forholde seg til nye fremmede voksne stadig vekk.

Og en ting er opplevelsen av en sånn voksen som vi får sugd tak i og skyflet vekk raskt nok.

Noe helt annet er det selvfølgeligdere eieren ikke tar den voksne. Men lar den ødelegge valpen fordi de tror på straff og juling som det eneste midelet til å få stakkarsligjort hundene sine.

Jeg har latt bekjente få "låne" alfatispen min to ganger i håp om at hun skulle "jekke" ned problemhundene deres et hakk. Men det var selvfølgelig ikke valper:)

Den første var en helhyper jaktlabradortispe som var en sjefsspire selv. Og ikke særlig snill eller letthåndterlig til usikre hunder. Rundt 1-2 års alderen.

Og det var egentlig flott å se hvordan min et år eldre tispe lekte med henne. På noeslags : meg kan du herje med og konkurrere med. Jeg tåler det:)

Eieren ble skuffet over at de var helt hånd i hanske. Og jeg var glad. Og det var aldri senere noen tvil om rangen mellom de to. Det var avklart med det gode. For med felles territorie hadde de en viss rang seg i mellom.

Den neste var en usikker hannhund som hadde litt aggresive tendenser. Og bodde med en eldre engstelig tispe. Som aldri forsøkteta i tu med han.

Så eieren bad pent om vi kunne ta med ugla hjem til de. Hundene kjente hverandre fra kurs.

Og hun inviterte han på lek. Han var dum.......og tilslutt sa hun klart i fra at hun ville inn i bilen og vekk. Denne hannen GADD hun bare ikke:) han var tydligvis ikke mulig å få på nett.

Eieren hadde vel håpet at hun skulle sette han på plass. Men som den dugelige alfatispen hun var. Så var det ikke på det viset det foregikk.

Hun hadde en ærkefiende i nabolaget. Som var en hundeaggresiv hannhund på hennes egen størrelse. I årenes løp var det mye munnhuggeri de to i mellom når han passerte og utagerte. Og etter flere år kapitulerte han. Og gikk høflig forbi:) Så det var litt interessant hvordan hun blåste seg opp til han på tomta. Men kunne passere han løs på plass uten å se på han engang der han utagerte i møtesit. i skogen f.eks.

Veldig interessant  innlegg Zapp! :-)

Hva tenker du om dette?

Ene hunden til en veninne er ganske bråkete verbalt. schæfer. Den er et halvt år yngre enn ene tispa mi. Jeg har fått beskjed om at min tispe er usikker sammen med andre hunder. Hun er ikke interessert i å leke og herje, og vil helst ha fred. Noen ganger kan hun løpe sammen med andre, men helst så går hun rundt og snuser.  den andre tispen er også usikker i følge eier, og underkaster seg andre. Men har også vært i slåsskamp, usikkert hvem som har begynt. Min tispe har blitt tatt av andre, og er vel derfor hun ønsker å være i fred.

Men når disse to kommer sammen så skjer noe rart. Den andre kommer byksende, er større enn min, og liksom gaper over hodet til min, og brøler. Her en dag, så tok hun øret hennes i munnen og tygget på det. Min hund, snur seg gjerne vekk, stivner litt i kroppen, og vil unngå blikk kontakt. Den andre fortsetter å brøle, og liksom stenger av min ved å bruke hodet over min sitt hode. Min senker gjerne hodet.

Jeg mener i denne situasjonen at den andre bør tas bort, og ikke få lov å markere seg sånn fysisk over min. Siden min viser tegn til at hun ikke er interessert og vil ha fred.

Hver gang de møtes er de slik. Ellers er det fredelig , de kan ligge sammen i sofaen og se tv med oss, ingen lyd eller demonstrasjon. Men reiser jeg meg, og de hopper ned, så er det samme leksa, brøling, og over hodet på min. Jeg snakker til de, for jeg vil ikke ha det slik inne.

Noen tanker om dette Zapp hva det kan være.

Og beklager trådstarter at jeg bryter inn i tråden din.

vært litt større ville bildet vært litt annerledes tror jeg. Men tispen din er nok "sterkere" enn du tror:)

At hun lar den andre, for det gjør hun, viser at hun overhodet ikke er redd den andre.

Rang handler om mot og om å vise tillit.

Og det krever litt mot å ha hodet (eller hva) inni kjeften på en brøleape. Så din gir den andre tilitt. Og det igjen gir "rang".

Når din går rolig og snuser i bakken rundt andre hunder, så demper hun de andre og tar "ansvar" i situasjonen. Og det gjør bare hunder med en viss rang/ posisjon.

I den sit. du beskriver ville jeg fått eieren til Schæfertispen til å kalt henne ut av situasjonen. Eller hatt bånd på henne inne om hun ikke har værbal kontroll.

Din tar neppe særlig skade av det, men det er ufint og kan bli såpass belastende at din setter ned foten. En dag. Og da blir det antagelig slosskamp. Pga den manglende aldersforskjellen.

Schæfertispen bør antagelig aktiviseres på andre mer konstruktive måter enn hundelek. Så noe av denne overskuddsenergien blir positiv læring. I stedetfor bølling.