flere som har opplevd det samme? =( å måtte velge mellom hundene og kjæresten?

veel..står ovenfor det valget nå.. å det er neimen ikke lett.. sambo har vært smått allergisk før,samtidig som han ikke alltid hr vært så fornøyd med å ha hund..siden jeg hadde hund når vi ble sammen. Nå har allergien blitt mer og mer kraftig,og han nyser,klør i øynene og er tett nesten hele tiden.. pga hundene.. å ser ut som ha bruker allergien,sånn at jeg skal gi fra meg hundene..

Men jg har ikke hjerte til å levere noen av de.. å jeg har kommet med forslag på å finne en leil i nærheten (en som står tom nå,å er lov med hund),å samtidig være sammen.. men han vil ikke være sammen,å bo hver for seg.

så nå må jeg velge.. enten bli boende,men da må jeg nok finne nye hjem til de.. ellers så må jeg flytte til den andre leil,beholde hundene,men da ser ikke han poenget med å være sammen..

veit ikke hva jeg skal gjøre... =( noen som har noen forslag jeg kan komme med til han?som gjør at alt kan løse seg? er det noe å ta for allergien?

Det spørs da, ser du en framtid med han? Og klarer du å leve uten hunder? Det finnes jo hunder som skal være allergifrie, men det kan jo være han reagerer på disse også.

Hvis du er i tvil nå, så er det jo ikke sikkert forholdet deres er så sterkt? Bare en tanke..

Mange bivirkninger med allergi med.

Det er ikke enkelt!

Du må i alle fall tenke igjennom hva som er viktig for deg for at du skal kunne leve et godt og lykkelig liv. Hvis du tenker deg livet som ei kake deler denne opp i stykker, hva ønsker du at stykkene skal bestå av? (kjæreste, barn, økonomi, fritid, hund, dyr, jobb, karriere, reiser, helse, trening, hus/hjem osv osv osv)

Når du har valgt de kakestykke som ditt liv skal bestå av, still deg spørsmålet: hva er viktig med akkurat dette kakestykket? Hvor viktig er det på en skala fra 1 -10?

Du sier at samboer er ”allergisk” og ikke ønsker hunder. Det er fullt mulig å være "allergisk" mot alt mulig rart, mange er det. Stakkars han som har rennende nese og greier og slemme deg som på død og liv må ha alle disse hundene. For meg så høres det ut som følelsesmessig utpressing. Så blir det hele et spørsmål om du aksepterer disse premissene for et samboerforhold.

www.toff-i-pysjamas.no

Kjæresten din har også muligheter:

1. Allergi-medisiner - dr finnes flere typer, de har få bivirkninger (de nyeste i alle fall, de gamle blir man trett av).

2. Desensibilisering: behandling der man ved hjelp av sprøyter blir stadig mindre følsom for det man er allergisk for. Virker ikke på alle.

3. Allergi-vennlig hunderase + medisiner.

 Tar han medisinene sine eller dropper han det for å bli "ekstra" påvirket når han er sammen med hundene dine - siden du nevnte at han ikke liker dem.

Hvis dere begge bryr dere nok om hverandre, finner dere nok en løsning begge kan leve med. Hvis ikke, så er det kanskje like greit?

Selv er jeg gift med en som ikke er like hundegal som meg - men som sier han kan leve med disse dyrene "FORDI DET BETYR MYE FOR DEG" - sitat ektemann.

Som de over har skrevet. Så finnes det allergimedisiner, og en spray du dusjer hunden/katten med som skal gjøre dyret mer allergivenlig (vet ikke hvordan den funker helt, har bare sett den i butikken) kan jo prøve det ut? og se om han fortsatt reagerer

Men egentlig, er dette noe du burte finne ut selv av, vi her vet jo ikke hvor glade dere er i hverandre :)

Men kan jo si hva jeg ville ha gjort... men mulig jeg er litt kald... Jeg personlig ville heller valgt hundene. Han viste jo sikkert før han ble sammen med deg, at han hadde allergi og at du har hund. Så da å bli sammen med deg, og få deg til å velge mellom hundene og han, syntes jeg hørtes rart ut...

Tenk over alt hva som blomstrer og gror nå. Det er ikke sikkert at det er hundene son gjør ham verre. Jeg er elendig på forsommeren, men ikke om natta og har pelser i senga. Jeg går på en Loratadin om dagen, men ifjor måtte jeg også ta sprøyte på denne årstiden. 

Jeg har blitt testet flere ganger, reagerer litt på alt, men de har ennå ikke funnet hva som slår meg helt ut, med rennende øyne og nese, men jeg vet det ikke er hundene.

La kjæresten din teste seg skikkelig, det er andre ting ute nå.

SiriA.:

Tenk over alt hva som blomstrer og gror nå. Det er ikke sikkert at det er hundene son gjør ham verre. Jeg er elendig på forsommeren, men ikke om natta og har pelser i senga. Jeg går på en Loratadin om dagen, men ifjor måtte jeg også ta sprøyte på denne årstiden. 

Jeg har blitt testet flere ganger, reagerer litt på alt, men de har ennå ikke funnet hva som slår meg helt ut, med rennende øyne og nese, men jeg vet det ikke er hundene.

La kjæresten din teste seg skikkelig, det er andre ting ute nå.

Signerer. pollen gjør også andre allergier ofte verre, og selv med BARE pollen-allergi kan man reagere på feks pels eller støv i verste pollen-sesong fordi systemet i kroppen er så aktivert og på høygir akkurat da.

Veldig vanskelig situasjon!

Plages han så mye med allergi som du sier, så blir det nok ganske ille for han å bo sammen med hunder som ikke akkurat er allergivennlige. Det kan også føre til at allergien blir kraftig forverret. 

Så spørs det som Spidewoman sier, om de ser for deg et liv med han, og om det å være sammen med han er så verdifullt at det overgår hundene dine?

Bare du som kan svare på det. Jeg skjønner jo han også, at han ikke ser for seg at dere bor atskilt hvis dere skal ha ei framtid sammen. Det hadde kanskje gått for ei stund, men det blir jo problematisk hvis dere vil satse sammen.

Henger meg på spiderwoman.

Dersom han er allergisk mot hundene dine, må han aller først prøve ALT som er mulig, om det så også går over til uvanlige metoder, som akupunktur, healing osv(dersom det skulle virke, da, bare eksempler.). Vil han virkelig ha deg for all fremtid, og har forståelse for at du er svært knyttet til hundene, så prøver han alt før han setter deg i en så vanskelig situasjon som du nå er i. Løsningen å flytte fra hverandre kan jeg forstå han ikke ser noe positivt i, bortsett fra dette med allergien. Det gjør ingenting bedre, men setter tvert i mot hele forholdet deres på vent i kanskje minst ti år. Og dessverre har jeg ingen tro på at Tornerose ville overlevd i dagens samfunn=ti år er veldig lenge å vente på å at livet deres kan begynne.
Ergo spår jeg at dere har følgende valg:
1)han anstrenger seg mye mer, prøver alt og er tålmodig, samt passer på å ikke plage deg med tanken på valget før det evt. blir nødvendig igjen. =Han viser tålmodighet, vilje til å jobbe for forholdet, respekt for dine følelser og hengivenhet til deg. (selvsagt føler du det samme for ham, og hjelper og støtter ham alt du kan gjennom dette, samt holder soverommet fritt for hunder, hundehår, støv og andre uhumskheter(tips fra allergiker jeg kjenner, med hund).
2) Du setter deg ned og tenker over hvorfor han ikke anstrenger seg.
Alternativ 3)-Hundene omplasseres. blir eventuelt et resultat av utført 1) og fortsatt vilje til langvarig forhold, evt. at alternativ 1) ikke utføres, men du er forelsket, og villig til å gjøre alt for ditt hjertets utkårede.

Dette er mye å tenke igjennom for dere begge, og det er virkelig ikke godt når det sås tvil i foholdet deres. Når dere i tillegg bor sammen som det er, og hundene er i faresonen, kan jeg forstå at dette må føles veldig vanskelig for deg. Det beste for deg er å få litt tid til å tenke, og ikke minst føle deg frem til hva du synes er mest riktig her. Det er ingen fasitsvar, og du må gjerne handle på tvers av alle råd du får, og fortsatt ender du opp med en svært lykkelig fremtid. Dette er noe du må finne ut selv. Den enkleste løsningen jeg kan se er at du ber ham prøve ut flere metoder, for å få bukt med allergien. Rent egoistisk(og det er vi jo alle)gir det deg i det minste litt ekstra tid til å tenke på valgene du har foran deg. Og du lærer kanskje din samboer bedre å kjenne idet han blir møtt med utfordringen det er å måtte arbeide for å beholde deg.

er noe dritt:) men det er mye man kan gjøre med det.

Først og fremst bør han bruke allergimedisin. Så kan du bruke PetalCleanse (?) på hundene. Og så gjør du soverommet til 100% hundefri sone.

Har du tepper og mye puter i stuen kan du hive ut noe av det. Så reholdet blir enklere.

 Relativt avslørende at han ikke vil bo hver for seg. Da er det ikke noe å satse på. Så dropp kjæresten og behold hundene.

En kjæreste som ikke vil være kjæreste men bare samboer er ikke bra nek.

Og hundene har du påtatt deg ansvaret for hele livet. Kjæresten er ikke ditt ansvar.

SiriA.:

Tenk over alt hva som blomstrer og gror nå. Det er ikke sikkert at det er hundene son gjør ham verre. Jeg er elendig på forsommeren, men ikke om natta og har pelser i senga. Jeg går på en Loratadin om dagen, men ifjor måtte jeg også ta sprøyte på denne årstiden. 

Jeg har blitt testet flere ganger, reagerer litt på alt, men de har ennå ikke funnet hva som slår meg helt ut, med rennende øyne og nese, men jeg vet det ikke er hundene.

La kjæresten din teste seg skikkelig, det er andre ting ute nå.

Signerer dette.

Jeg har også en tobeint en som har gått rundt å vært pottetett, rød i øynene og nysete i de siste månedene, men det er på grunn av pollen, heldigvis!

Jeg har dog vært innom samme problemstilling som deg, siden han blir tettere dersom han er hjemme hos meg, der hunden må sove på soverommet. Faren hans utviklet dessuten allergi for hund i godt voksen alder, noe som stresser meg litt...

Nå vet ikke jeg hva han/dere har gjort i forhold til allergi, men dersom han ikke har prøvd noe som helst, hadde ikke jeg vurdert å kvitte meg med hundene riktig med en gang, i alle fall.

Send ham til legen for en ordentlig sjekk, som det blir sagt over her. Viser det seg at det ER hunden han reagerer på, sørg for at han skaffer allergimedisin, og se om det hjelper. Ellers er det viktig å legge hundeholdet mest mulig til rette for at han skal ha minst mulig plager.

Første bud er et hundefritt soverom. Gjerne støvsug ofte der inne likevel, og skift sengetøy ofte, slik at det blir mest mulig hundefritt. Få kjæresten din til å vaske hendene HVER gang han har vært borti hunden, og si han ikke må røre ansiktet sitt før det er gjort. Dusj før dere legger dere begge to.

Deretter er det viktig å holde møbler og klær fritt for pels, som best en klarer, i tillegg til gulvet, såklart.

I tillegg til dette, finnes det midler til å ha på hunden, som skal virke allergidempende, snakk med dyrlegen om dette. 

Jeg håper dere finner en løsning, og at han snur om litt på sitt syn på hund. Det ER mulig, her har tofotingen gått fra å se på pelsen som rent ekstraarbeid og mas, til selv å vil ha en hund til (dog en annen rase, men det kan jeg leve med;) ), og tror du jammen meg ikke han dro med seg pelsen på jobb senest i går. Det tok 5 år med aktiv kvinnelist, men det funka til slutt! ;)

Jeg er ikke helt den rette til å gi råd i kjærlighetsforhold. Men som allergiker, astmatiker og hunde/katteeier må jeg bare si litt likevel. Antihistaminer (allergimedisiner), petal cleanse, kraftig støvsuger, fjerne tepper, stelle hundene ute daglig, vaske hender etter kontakt, ingen hund på soverommet...

Om han var min samboer så måtte han vært villig til å forsøke alt. Jeg kan ikke leve livet mitt sammen med noen som ønsker at jeg velger bort hunden min/hundeholdet mitt. Hunden er min familie. Men det er meg. Andre ville kanskje prioritert annerledes, for meg går hunden først. Trist når det blir slik, jeg føler med deg!

Zapp:

 Relativt avslørende at han ikke vil bo hver for seg.

 ...kan dere ikke vente med å skrive til jeg er ferdig, da?? Jeez! ;)

Signerer denne også, jeg;)

Er selv i en situasjon der jeg ikke kan bo med kjæresten (jobb/skole i ulike byer, nå er det bare en time unna, i fjor var det 6), men valget mellom å se ham ltt mindre enn jeg har lyst til og ikke i det hele tatt er da såre enkelt. Dersom du har funnet leilighet i nærheten til og med, ser jeg i allefall ingen grunn til å sutre...

tusen takk for svar =)

tror egentlig det kommer til å gå en vei.. han er ikke int i å gå på medikamenter.. har ikke trua på petal cleanse ol..  Jeg har på en måte fått valget servert,det er enten hundene eller han.. :( siste han prata om idag,var at det blei mindre styr med hundene..

jeg kommer ikke til å klare å kvitte meg med hundene,å siden han ikke er int i å vise noe form for interesse for å prøve ut forskjellige ting som kan hjelpe,så er det kanskje ikke meningen?

vanskelig dette her.. etter 4år.. :(

ikke meningen å plage dere med mine love problems,men har ikke så mange andre å pøse dette på akkurat nå..

bordercocker:

vanskelig dette her.. etter 4år.. :(

 

Veit det er vondt og vanskelig, men det er kun du som veit hvor mye du føler for han. Og hvor mye hunder betyr for deg, jeg kunne aldri ha levd med en som ikke ville hatt hunder.

bordercocker:

tusen takk for svar =)

tror egentlig det kommer til å gå en vei.. han er ikke int i å gå på medikamenter.. har ikke trua på petal cleanse ol..  Jeg har på en måte fått valget servert,det er enten hundene eller han.. :( siste han prata om idag,var at det blei mindre styr med hundene..

jeg kommer ikke til å klare å kvitte meg med hundene,å siden han ikke er int i å vise noe form for interesse for å prøve ut forskjellige ting som kan hjelpe,så er det kanskje ikke meningen?

vanskelig dette her.. etter 4år.. :(

ikke meningen å plage dere med mine love problems,men har ikke så mange andre å pøse dette på akkurat nå..

Etter 4år så burde han ha vendt seg til livet med hundene din, og de burde være litt hans også, hvis du forstår hva jeg mener.

Skjønner at dette er ett vanskelig valg for deg, kjærlighet på den ene eller andre måten er ikke enkel, om det gjelder hunder eller mennesker, men ser at du egentlig har bestemt deg.

Har du forklart han hva du tenker om dette? Hvilket valg du du mest sannsynlig vil velge?

bordercocker:

tusen takk for svar =)

tror egentlig det kommer til å gå en vei.. han er ikke int i å gå på medikamenter.. har ikke trua på petal cleanse ol..  Jeg har på en måte fått valget servert,det er enten hundene eller han.. :( siste han prata om idag,var at det blei mindre styr med hundene..

jeg kommer ikke til å klare å kvitte meg med hundene,å siden han ikke er int i å vise noe form for interesse for å prøve ut forskjellige ting som kan hjelpe,så er det kanskje ikke meningen?

vanskelig dette her.. etter 4år.. :(

ikke meningen å plage dere med mine love problems,men har ikke så mange andre å pøse dette på akkurat nå..

Når han ikke engang gidder å prøve ut allergimedisiner, da hadde jeg ikke satsa på"n. Tenk den dagen det blir slutt, også sitter du der, uten hunder og tenker på hvorfor faen du ga de bort for den dusten der... Man må begge ofre noe i et forhold, men blir du sammen med en prof. fotballspiller, ber du han ikke slutte fordi du ikke liker fotball :) Hund er en livsstil (for de fleste), og jeg hadde hvertfall mistet en stor del av meg om jeg hadde måttet gi fra meg hundene mine.

Men uansett ønsker jeg deg lykke til med valget ditt!

som er allergiske reagerer på en del ting. Og da i forskjellig styrke. Så det man er mest allergisk for er ofte det man blir syk av. Mens andre ting som slår ut på prøvene kan være så svakt at det egentlig ikke gjør noe.

Og etter fire år med hund i nærheten burde han vært kronisk berørt. Om allergien har noen betydning.

Nå i pollensesongen går vi på halv maskin, hund eller ikke hund. De fleste med allergi:) så det sier egentlig ikke så mye.

bordercocker:

tusen takk for svar =)

tror egentlig det kommer til å gå en vei.. han er ikke int i å gå på medikamenter.. har ikke trua på petal cleanse ol..  Jeg har på en måte fått valget servert,det er enten hundene eller han.. :( siste han prata om idag,var at det blei mindre styr med hundene..

For en fin-fin holdning...! Hadde han i det minste prøvd alle muligheter først. Du kom ikke alene inn i forholdet, du kom som "pakkeløsning".Ultimatum er feige.

Lykke til med avgjørelsen, jeg håper du beholder hundene!