Som sikkert flere har fått med seg,det er en del hunde-eiere her inne som spør om råd vedr sine firbente som ikke takler å være hjemme alene,enten en hel arb-dag,eller bare en time eller to.Så sitter jeg her da og tenker...hva er det som er galt..hvor er det det stopper opp?? Jeg har gjort meg en del tanker selv..

Noen har jeg lest mellom linjene at de går for fort frem når hunden er valp,noen undskyller seg med,at deres rase er disponible for sepr-angst.,noen tar det som et selvfølge at valpen skal takle å være alene hjemme i 8-9 timer fra dag en,noen låser de inn i et bur,både natt og arb-dag...Så ryr det en masse frustasjon fra eier/eiere..

De tankene jeg for min del har gjort meg selv,er at disse er utålmodige,de tar det som en selvfølge at en valp skal takle å være hjemme alene i flere timer,uten det minste form for tillpasning.Den dagen man kjøper seg en valp,har man mange forpliktelser,deriblandt den jobben det kreves for å la den føle seg trygg i sitt eget hjem.Dette tar tid.

Nå er bare dette tanker fra meg,jeg har ikke alle fasitsvarene,og mulig jeg er helt på jordet,men jeg synes så forb...synd i de hundene som sliter alene hjemme,som bjeffer,sikler,ødelegger ting og møbler..De har det ikke godt...og hvor og hvem svikter?

Som den naive jeg er,trodde jeg at i dette århundre,satte hunde-eiere seg inn i hva det vil si og skaffe seg en valp,og hvilke krav og arbeid det er med hundehold...Mulig jeg setter dette på spissen,ser ikke bort i fra det,men jeg blir trist av slike tråder.Både sint,...og trist,på hundens vegne.

Så får dere bare gi meg ris,helt ok,men tankene og spørsmålene er der,okke som...-)

Tammymor:Så får dere bare gi meg ris,helt ok,men tankene og spørsmålene er der,okke som...-)

canisminor:

Tammymor:Så får dere bare gi meg ris,helt ok,men tankene og spørsmålene er der,okke som...-)

Noen ganger, Tammymor, hever jeg imaginært øyenbrynene i forundring og forbauselse over det du skriver. Denne gangen er jeg - faktisk - helt enig med deg :)

Næmmen,så koselig da...-) Hever jo mine blonde øyelokk av og til over det du skriver,da..men samtidig har jeg jo respekt for andres,og dine meninger,selv om jeg kan være grusomt uenig-))  Og det lar jeg uten blygsel skinne igjennom...Men ...uten ulike meninger,hadde det vært et dødt og kjedelig forum...tror jeg.-)

Jeg er nok kanskje en av disse hunde-eierne du sikter til, for jeg har laget noen tråder angående hjemme-alene-trening siden jeg fikk valp for 4 måneder siden. Og grunnen til at jeg har lagd disse trådene er jo fordi jeg gjerne vil har råd og tips fra erfarne valpe-eiere :)

Forrige hunden jeg hadde hadde ikke særdeles store problemer med å være alene, og dermed stresset vi ikke dette nok når valpen var mindre. Men jeg godtar jo at det må ta den tiden det tar, og hun er ikke alene lenger enn hun har lært. Jeg har lest alt jeg kommer over av hjemme-alene-trening, og jeg har syntes at det har vært vanskelig når det noen steder står: gå ut og inn igjen med en gang, og aldri la hunden begynne å pipe, mens andre steder står det gå i postkassa, eller ut med søpla, noe som tar såpass lang tid at valpen her i hus har begynt å pipe allerede..

Jeg vet at hjemme-alene-treningstråder ikke er veldig populære, men grunnen til at jeg stiller spørsmålene er for å få svar, slik at jeg kan gjøre det på en måte som er best for hunden. Og jeg håper at man kan spørre om råd og tips uten at noen synes synd på hunden av den grunn.

Må ærlig innrømme at jeg har hatt mine tanker selv også, her og der. For meg hadde ikke ødeleggelsene vært det største problemet, men grunnen til behovet om jeg hadde støtt på dette hos mine hunder.

Jeg husker en gang at jeg snakket med ei som hadde en liten krabat som ikke likte å være alene(mildt sagt, knekte tenner, oppklorte poter o.l). Og hun var fortvilet og visste ikke hva hun skulle gjøre. Så sa jeg litt uten å tenke meg om at en del av grunnen til at hunden oppfører seg sånn er jo at den ikke vet at du kommer tilbake, den tror at den er forlatt hver gang du går fra den. Det hadde hun aldri tenkt på selv. Hun virket plutselig å få et annet perspektiv på det hele. Og det er virkelig helt forferdelig å tenke på:-(

når jeg leser holdninger som: alle hunder "må" jo være alene hjemme minst 8 timer om dagen. Foralle eiere "må" jo jobbe, liksom.

Tror jeg fant ut at jeg har levd med hunder med separasjonsangst i over 20 år.

Fordelt på tre hunder. Og jeg vet hvorfor de hadde det.

Den første var et avlivningsobjekt jeg tigde til meg da hun var 7-8 mnd. Hun gikk ikke gjennom nåløyet for omplassering hos Fod. Og det sier vel litt:) om bagasjen.

Den var blytung. Dengang visste jeg ikke hva sep.a var. Så hun hadde etterhvert en til tre dager i året med sep.a. enten det skyldtes at jeg var lengre borte enn. Ellerat hun hadde andre forhold som utløste. Men det var altså rimelig sjelden og jeg jobbet ikke borte 8 t. om dagen:)

Så hun led ikke i særlig grad av det. Fordi hun ikke hadde særlig alenetid.

Neste var en 7 år gammel hund som flyttet til oss pga sin sterke sep.a.

Da var eieren, som var den fjerde i rekken lei av å ha han parkert i bilen utenfor jobben sin. Dvs. hun syntes det var for galt for hunden. Han kunne overhodet ikke være alene:) så det startet med dagpass og endte med at eieren lånte han en helg eller to i mnd. Veldig kjekk ordning for hunden.

Og det er jo greit å innrømme at man har hatt sep.angst på omplasseringshunder:) så det ikke er "sin" skyld liksom! men jeg har en helt egen også......som jeg har hatt fra hun var 8 uker.

Hun har dårlige nærver. Og "måtte" få sep.angst.

Jeg var på fest hos naboen første gangen hun var alene hjemme med min eldste trygge voksne hund. Vinduet var oppe og jeg var ikke mange meterne fra.

Det var stille og rolig. Men da jeg kom hjem lå hele innholdet  fra søpleposen i beholderen inni kjøkkenskapet strødd utover i hele huset. Og hennes form for sep.a er farlig.

Hun går å henter seg trøsteting som lukter meg. Sminke og medisiner, tannpirkere med peppermyntesmak og duftlys er ting som har havnet i maven hennes. Og det har absolutt ikke ligget innen rekkevidden. Hun har klatret opp i mange møbler for å få tak i disse trofeene. Åpnet skap og skuffer osv.

Hadde noen puttet en valp med så dårlige nærver i et bur og gått i fra ville det vært relativt heftig dyreplageri. For bakgrunnen for hennes sep.a. er ordentlig ANGST.

Så det er vel noe av det værste med burbruken rundt omkring. Ikkeat psykisk sterke hunder forlates. Men at også nærvevrak låses inn i en kasse med frykten sin. Dag etter dag.

Jeg er både enig og uenig.. Det er nok mange der ute som er slik du beskriver, som tar ting for gitt og at hunder skal klare å være alene hjemme etter svært kort tid osv. Det jeg da tenker er at de ikke har lest særlig mye om det å ha hund?

Grunnen til at jeg er litt uenig er at jeg selv har vært i den situasjonen. Hun hadde ikke utviklet seperasjonsangst, men valpen peip og ulte med engang jeg gikk fra henne. Da hadde jeg allerede vært sammen med henne i flere uker før jeg begynte å forvente at hun skulle klare å være alene hjemme. Jeg har jo også lært vår andre hund til å være alene hjemme på akkurat samme måte, og dette var ikke noe problem i det hele tatt. Så det er ikke alltid unnskyldninger, men noen individer er rett og slett vanskeligere enn andre. Det jeg ville med dette eksempelet var at jeg ville få frem at ja, det er dessverre mange som er slik du beskriver, men alle som sliter med alene hjemme trening og seperasjonsangst har ikke gjort alt feil ;)

rottmanneier:

Jeg er både enig og uenig.. Det er nok mange der ute som er slik du beskriver, som tar ting for gitt og at hunder skal klare å være alene hjemme etter svært kort tid osv. Det jeg da tenker er at de ikke har lest særlig mye om det å ha hund?

Grunnen til at jeg er litt uenig er at jeg selv har vært i den situasjonen. Hun hadde ikke utviklet seperasjonsangst, men valpen peip og ulte med engang jeg gikk fra henne. Da hadde jeg allerede vært sammen med henne i flere uker før jeg begynte å forvente at hun skulle klare å være alene hjemme. Jeg har jo også lært vår andre hund til å være alene hjemme på akkurat samme måte, og dette var ikke noe problem i det hele tatt. Så det er ikke alltid unnskyldninger, men noen individer er rett og slett vanskeligere enn andre. Det jeg ville med dette eksempelet var at jeg ville få frem at ja, det er dessverre mange som er slik du beskriver, men alle som sliter med alene hjemme trening og seperasjonsangst har ikke gjort alt feil ;)

Signerer :) Som ny hundeeier, er ting fra teori til praksis langt å gå, uansett hvor mange bøker man har lest.

rottmanneier: Det jeg ville med dette eksempelet var at jeg ville få frem at ja, det er dessverre mange som er slik du beskriver, men alle som sliter med alene hjemme trening og seperasjonsangst har ikke gjort alt feil ;)

Tror du at veldig mange av trådene som blir skrevet ang. dette, gjelder hunder med seperasjonsangst? Det tror ikke jeg. Og jeg tror mange også formulerer seg dårlig når dem skal få ut sin frustrasjon her på forumet.

Jeg har hatt ett av disse problemene som du sveiser så fint inn som seperasjonsangst. Når jeg ser på hunden min idag, så ser jeg at jeg løste problemet rimelig greit ved å legge inn en tråd her og få ett par seriøse svar. Samtidig så ser jeg en veldig trygg og glad hund.

Jeg vet at det ikke gjaldt seperasjonsangst, dette fenomenet blir brukt som fasitsvar litt vel raskt etter min smak.

At det er mye ymse tråder og meninger ute og går, skal jeg ikke diskutere. For det gjelder vel alt innenfor hundehold, som bretter utover forumet her hver eneste dag. Og uannsett hvor forferdelig du synes dette er, så er jeg glad for at det kommer ut og at noen her inne gir konkrete og greie svar som faktisk en trådstarter utfører.

Hvis jeg spør hvor mange som har fått hjelp og løst problemer med sitt hundehold, på grunn av svar man får her inne, så vil jeg tro at en hel haug melder seg. Og hva er viktigst for deg? At alle utgir seg for å være flinke med hundeholdet sitt? Eller at det er slik det er nå? Jeg foretrekker det siste, uannsett.

canisminor:

rottmanneier: Det jeg ville med dette eksempelet var at jeg ville få frem at ja, det er dessverre mange som er slik du beskriver, men alle som sliter med alene hjemme trening og seperasjonsangst har ikke gjort alt feil ;)

Jeg tror ikke noen mener at de som sliter med alene hjemmetrening og seperasjonsangst hos hunden har gjort "alt" feil.

Det var egentlig en forkortelse for alt det som TS ramset opp som årsaker til seperasjonsangst (man går for fort fram, kommer med unnskyldninger, tar ting som selvfølger, låser de inne i et bur osv). Man kan med andre ord gjøre alt etter boken og alikevel slite mer enn andre.

rottmanneier:Det var egentlig en forkortelse for alt det som TS ramset opp som årsaker til seperasjonsangst (man går for fort fram, kommer med unnskyldninger, tar ting som selvfølger, låser de inne i et bur osv). Man kan med andre ord gjøre alt etter boken og alikevel slite mer enn andre.

Noen har jeg lest mellom linjene at de går for fort frem når hunden er valp, noen undskyller seg med,at deres rase er disponible for sepr-angst.,noen tar det som et selvfølge at valpen skal takle å være alene hjemme i 8-9 timer fra dag en,noen låser de inn i et bur,både natt og arb-dag...Så ryr det en masse frustasjon fra eier/eiere..

at ordet separasjonsangst brukes av alt for mange som ikke har det:)

Hunder må lære både å bli gått i fra. Det er en ting. Og så må de lære å være alene hjemme. Og det er en annen ting igjen.

Selv har jeg lett for å bruke betegnelsen kun på de som ikke takler det siste. Selvom det i faglitteraturen kan brukes om begge deler.

Fordi hunden som ikke har lært å bli gått i fra dermed protesterer på å bli latt alene også. Men oftest finner man ut at"klengeren" som må jobbes litt med på gå i fra, fint takler alene. Når gå i fra er innlært.

Mens de med sep.a fint kan gås i fra. De får panikk av å være alene i huset. Og det rare er jo at nesten alle disse hundene takler å bli forlatt. F.eks i bilen. Bare ikke hjemme.

Zapp: Og det rare er jo at nesten alle disse hundene takler å bli forlatt. F.eks i bilen. Bare ikke hjemme.

Ja det der forundrer jeg meg grønn over! 

canisminor:

Skrev TS at hun mente det? Gjennom mine briller leste jeg at TS skrev

Noen har jeg lest mellom linjene at de går for fort frem når hunden er valp, noen undskyller seg med,at deres rase er disponible for sepr-angst.,noen tar det som et selvfølge at valpen skal takle å være alene hjemme i 8-9 timer fra dag en,noen låser de inn i et bur,både natt og arb-dag...Så ryr det en masse frustasjon fra eier/eiere..

Jeg forstår det slik at at det er eierne som mener at hundene er disponert for separasjonsangst?

Ja, det er èn unnskyldning eiere kan ha, men det kommer sikkert opp andre unnskyldninger også? Men alt det andre i det avsnittet er ting TS har lest mellom linjene som årsaker på seperasjonsangst. Slik tolker jeg det ihvertfall.

Manimal forklarer om separasjonsangst i denne linken