Først av alt, dette er en generell observasjon hvor jeg skjærer alle over en kam, det finnes selvsagt hederlige unntak. 

Jeg har gjennom årevis i symbiose med husdyr truffet mange hunder, både små og store. Bla på venterommet hos dyrlegen får man jo tid til å legge merke til ting. Og en ting jeg har observert er alle disse ILLSINTE småhundene. Jeg snakker ikke her om miniatyrene, de gjør gjerne ikke så mye av seg så lenge de har en arm å sitte på eller en sko å gjemme seg bak. Men de litt større, i størrelsesorden mellom cavalier og cocker (tilfeldig valgte raser her).

De snerrer og glefser, freser, gauler og knurrer om det kommer andre hunder. Regelrette killerdogs. Og jeg hører eierene komme med samme forklaring hver gang: "han/hun er ikke så glad i andre hunder". Jeg dømmer ikke, jeg observerer. Og lurer: hvorfor er det slik? Og hvorfor er det "greit". De andre hundeeierene trekker seg tilbake og den illsinte får stå for seg selv og flekke tenner mens jeg undrer: hva om majoriteten av leonbergere, afghanere, settere(eller irske ulvehunder haha) osv viste samme reaksjon ved synet av en annen pelsdekket pusling?

Det er mye små hunder kommer unna med pga. størrelsen vet du, og det er mye dårlig oppførsel som skyldes størrelsen også. Fryktaggressjon er ganske typisk småhunder og det er ganske logisk.

Grunnen til at eierne tillater det er vel at de mener ingen blir skremt av en sånn liten hund likevel, så hvorfor jobbe med det? Har også følelsen av at mange eiere av mindre, praktiske raser har valgt hunden nettop fordi den har en grei størrelse og ikke krever alt for mye. Defleste er i utgangspunktet ikke så inne på trening av hund og har ikke ambisjoner om å ha en 100% trivelig, lydig og omgjengelig hund. Så lenge den er grei hjemme.

(Syns kanskje raseeksemplene dine var litt dårlige da;)

Du har nok helt rett.

Jeg har selv Rottweilere, samt en liten miniatyr. Den bjeffer, knurrer og holder et h--- leven dersom det kommer folk, den ser fremmede, den ser andre hunder osvosv.

Den ER IKKE aggressiv, og er sosialisert på lik linje med de store, men den høres jenormt aggressiv ut!

Rottweilerne har jeg ingenting å sette fingeren på. De reagerer ikke på fremmede, på ukjente, på andre hunder etc. De har vært langt lettere å sosialisere og forme.

Små hunder er ikke nødvendigvis alle som en aggressive, selv om 99% av dem høres sånn ut, men de er iallefall ganske tåpelige. Den slipper ikke unna, selv om den er liten, selv om det kanskje er problemet hos andre hundeeiere, men jeg vil tro små hunder skal forsvare seg langt raskere, og er mer utrygge generelt, fordi de er mindre i størrelse? Kan virke sånn.

Konklusjonen min er uansett at de større hundene er laaaaangt enklere å ha med å gjøre. Tror aldri det blir mer småraser på meg etter denne nei... :D

Nå kan jeg bare snakke for meg selv, men jeg er dritt lei av at "alle" små hunder blir dømt som usikre nærvevrak av små drittbikkjer som sitter på armen eller i vesken sin, får null mosjon og biter alt som har fire bein og hale som kommer for nær. Du sier du ikke dømmer, men er det faktisk ikke det du gjør da du oppretter slike tråder?

Men jeg innrømmer at min hund er faktisk generelt har dårlige nærver pga. avl og  for dårlig sosialisering, men han var ikke agressiv før han ble tatt flere ganger i bånd av folk med mellom store/store hunder som var så snille atte. De skulle bare snuse på selv om hunden min trakk seg unna og prøve å flekke litt tenner. Altså både jeg og hunden så tydlig ifra at vi ikke var interesserte i noen kontakt som helst, da han var bitte litt usikker når han var valp men logret og viste interesse. Men nå har han da fått et snev av fryktaggresjon pga. folk sine snille hunder som skal hilse og gå litt fornærme. Vi går i stor ring rundt, prøver å holde oss unna hunder han ikke liker og jeg tolererer ikke uakseptabel, aggresiv problemoppførsel av dyret mitt. Selv om både han og vi har hatt mange feil og mangler i hundeholdet generelt da vi fikk oss en hund da vi egentlig ikke visste så mye. Men dette er faktisk realiteten når det gjelder ola og kari nordmann.

Og jeg har jobbet med det, men med en gang han blir litt bedre så kommer det en idiot med sin snille bikkje igjen. Greit nok at bikkja er snill, men det skiter vel bikkja mi i? Den som er litt halvdårlig sosialisert med dårlige nærver selv om vi gjorde mye etter boka, og dro på valpekurs ol. Og jeg vet det er min feil, jeg kladrer ikke de andre hundeeierene. Men jeg blir sur når dere påstår at jeg tar lett på det. Dere trenger virkelig ikke himle med øynene deres, og trekke dere fornærmet unna som om dere ser ned  på oss.

Nå gidder jeg ikke skrive mer, men jeg har møtt både aggressive terver, settere ute "leke" med bikkja mi, airdale terriere som tror det er en plysjhund, aussier og bc som angrep UTEN forvarsel løse i båndtvangen på ei befolka strand.

Men likevel innser jeg at det er mange hensynsløse eiere av små hunder som skiter i det meste fordi det ikke er noe stort problem for dem eller så har de ikke kunnskapene til å takle det, noe som jeg forsåvidt ikke helt innerhar selv. Men jeg prøver, og jeg oppsøker hjelp. Men vil du likevel genralisere med i en kategori jeg ikke føler meg hjemme i. Der jeg trener har jeg den minste hunden, og er den yngste. Og jeg kan ærlig si at bikkja mi, den er ikke aggressiv med hunder den kjenner og den er lydigere enn labradorene ol. der. Så det så. Han vil bare ikke at leonbergerne, ulvehundene osv. skal komme nærmere enn det han finner behagelig. Og det respekterer jeg, og han har aldri bitt eller angrepet. For til tross hvor vanskelig det kan være til tider, om jeg så må snu ol. prøver jeg alltid å tilrettelegge for at slike situasjoner ikke skal oppstå. Og når det først skjer liker jeg det ikke, og gir beskjed til hunden at sånt tull kan den bare slutte med selv om det i bunn å grunn er min feil.

(sikkert litt skrivefeil=P)

tror nok det er litt lettere for småhunder å lage litt mer lyd ja, jeg merker ihvertfall på min at han ikke alltid blir like glad for fremmede folk.. rett og slett fordi nesten alle (eller ihvertfall mange) vi møter bøyer seg over han, stirrer og strekker seg etter den søte lille "valpen". han syns jo det er dritskummelt stakkar. folk skal jo løfte han opp i hytt og pine og. tipper store hunder får litt mer respekt, så da blir de vel tryggere og roligere og kanskje?

men det er nok ikke til å stikke under en stol at en del av de som ler av den søte lille hunden som bjeffer sikkert hadde blitt livredde om det hadde vært en diger rottweiler eller noe..  

Det jeg har merket er at så lenge utseendet til småbikkjene er fint, så blir de avla på, uansett gemytt. Det er lettere å se gjennom fingrene når en liten hund går amokk, knurrer , glerfser og "biter" .

Jeg vet ikke sikkert her altså, men det er det inntrykket jeg sitter igjen med.

Spiderwoman:

Det jeg har merket er at så lenge utseendet til småbikkjene er fint, så blir de avla på, uansett gemytt. Det er lettere å se gjennom fingrene når en liten hund går amokk, knurrer , glerfser og "biter" .

Jeg vet ikke sikkert her altså, men det er det inntrykket jeg sitter igjen med.

Hos useriøse oppdrettere kan det være sånn, har litt inntrykk av det også. Men mange fine små hunder rundt om også, tror det har med størrelsen å gjøre. Det er liksom ikke så farlig. Ntw, så søtt at den lille pommeranianen knurrer og bjeffer og hopper. Men på den andre siden har jeg truffet nesten flere små greie hunder. Er vel mye useriøs avl pga stor etterspørsel på billige motehunder, men dette virker som om det har avtatt litt heldigvis.

Grunnen til at du ikke ser så mange større, hundeaggressive hunder på venteværelset til vet"en kan ha den enkle forklaring at de ofte må vente i bilen til det blir deres tur fordi det blir vanskelig/umulig å sitte med dem i et lite rom tett på andre hunder. Ellers er venteværelset hos dyrlegen kanskje ikke det mest egnede stedet å vurdere hvordan hundene er generelt? Det er syke hunder der, spesielle lukter, mange hunder assossierer dyrlegen med smerter osv.

Forøvrig tviler jeg sterkt på at majoriteten av noen størrelsesorden av hunder oppfører seg som du beskriver. Det stemmer i hvertfall ikke med de haugevis av hunder i alle størrelser som jeg har kjent og truffet.

Alva80: Konklusjonen min er uansett at de større hundene er laaaaangt enklere å ha med å gjøre. Tror aldri det blir mer småraser på meg etter denne nei... :D

"Småraser" er ikke én type hund med én type oppførsel. Det er flere forskjellige raser med ulikt gemytt å velge mellom. Klarer du å sosialisere og oppdra en rottweiler, så klarer du helt sikkert en liten småtass også, dersom du finner rett rase og individ og oppdrar og sosialiserer den som en normal hund ;-)

Bra sagt FLY!

Har ofte opplevd at folk kommer å stiller seg over hunden min å sier NÆMMEN SÅ SSØØØØTTT, skal begyne å tafse på han o.l .Jeg lar dem da ikke gjøre det, ikke fordi hunden er aggresiv eller noe på noen måte. Men fordi jeg ikke vil at han skal bli nervøs. 

FLY:
Hadde store hunder opplevd å bli klaska rundt av en overleken elefant så hadde vi nok hørt en del, hold deg vekk gauling, ved neste elefant møte. Og da regner jeg som sikkert at eier av stor hund ville ha sagt tafatt, hunden min liker ikke elefanter den. Men dette er mitt syn på saken etter  20 år som eier av stor hund og nå de 10 siste årene eier av småhunder. Store og små hunder opplever verden helt forskjellig fordi de blir påvirket forskjellig. Små hunder blir tråkket ned mens store hunder blir beundret på erbødig avstand.

Veldig godt sagt!

Jeg har som trådstarter faktisk møtt flere av disse små som stritter fra nakke til hale, som snerrer og kjefter og som eiere drar bort i små hopp...for hunden har ikke tenkt å flytte på seg. Og det er nok ikke tilfeldig at vi her endel slike hunder her jeg bor, da vi har båndtvang hele året og ingen friområder/dressurområder. Svært få hunder får den sosialiseringen og den miljøtreningen de trenger. Noe som sikkert hadde hjulpet i alle fall litt.

Jeg tolker det stort sett som frykt. Ikke at jeg dermed sier hunden generelt er utrygg, bare at hunden er utrygg i den situasjonen. Når de treffer fremmede hunder.

Det virker også som, her jeg bor, at det er de med større hunder som i flertall deltar på hundekurs og fellestreninger. Og det selv om det har blitt et ganske høyt antall med mindre hunder her de siste årene. Jeg tror flere av disse små ville taklet møte med andre hunder/passeringer bedre, om de ble vant til å omgås andre på kurs o.l. Men det er bare min teori :)

FLY:
Hadde store hunder opplevd å bli klaska rundt av en overleken elefant så hadde vi nok hørt en del, hold deg vekk gauling, ved neste elefant møte. Og da regner jeg som sikkert at eier av stor hund ville ha sagt tafatt, hunden min liker ikke elefanter den. Men dette er mitt syn på saken etter  20 år som eier av stor hund og nå de 10 siste årene eier av småhunder. Store og små hunder opplever verden helt forskjellig fordi de blir påvirket forskjellig. Små hunder blir tråkket ned mens store hunder blir beundret på erbødig avstand.

Syns det er rart at så få lærer hunden sin til å akseptere det. Det virker nesten som om det er en kollektiv enighet om at det er lov å krysse en liten hunds grenser pga den er liten. Jeg har hvertfall fått slengt etter meg "Den har bare godt av å hilse!" Når jeg har sagt at snuppa  får bestemme selv om hun vil hilse. Hun er blitt mye tryggere i det siste, så nå venter jeg bare på at neste idiot skal la hunden sin overfalle min, så vi er tilbake til start igjen. (Og jeg kan nesten vedde på at det bllir en golden. )

Avatar:

 

FLY:
Hadde store hunder opplevd å bli klaska rundt av en overleken elefant så hadde vi nok hørt en del, hold deg vekk gauling, ved neste elefant møte. Og da regner jeg som sikkert at eier av stor hund ville ha sagt tafatt, hunden min liker ikke elefanter den. Men dette er mitt syn på saken etter  20 år som eier av stor hund og nå de 10 siste årene eier av småhunder. Store og små hunder opplever verden helt forskjellig fordi de blir påvirket forskjellig. Små hunder blir tråkket ned mens store hunder blir beundret på erbødig avstand.

Det er litt for lett for en hundeeier av en stor/mellomstor rase å le av en liten som ikke vil ha store hunder innenfor sin komfort sone.

 

Syns det er rart at så få lærer hunden sin til å akseptere det. Det virker nesten som om det er en kollektiv enighet om at det er lov å krysse en liten hunds grenser pga den er liten. Jeg har hvertfall fått slengt etter meg "Den har bare godt av å hilse!" Når jeg har sagt at snuppa  får bestemme selv om hun vil hilse. Hun er blitt mye tryggere i det siste, så nå venter jeg bare på at neste idiot skal la hunden sin overfalle min, så vi er tilbake til start igjen. (Og jeg kan nesten vedde på at det bllir en golden. )

EDIT: Hvordan lærer man en hund å akseptere at andre hunder ikke vil ha dem innenfor sin komfort sone?

Jeg ser så absolutt den med at vi med store hunder kanskje lever etter føre-var prinsippet, kanskje de store sinte sitter i bilen som nevnt? mens om man har små hunder kanskje kan tenke at "det er ikke så farlig". Beklager at de to rasene ble dratt frem, det var bare for å illustrere, kunne jo gitt vekt og høyde i steden, men det er lettere å huske med et visuelt bilde. Og tilfeldigvis var den siste killerdogen en cocker.

Jeg har bare latt meg fasinere av å se små søte fang-hunder forvandles til monstre med det samme det kommer en storpuddel eller en setter inn døra. Og blir like fasinert av eieren som ikke ser ut til å bry seg. Som jeg skrev var jeg ikke ute etter å dømme, men jeg har gjort meg refleksjoner omkring hvorfor det er sånn, og har fått mange flere innspill her. =)

Når dette med komfortsoner nevnes må jeg dra frem et eksempel som jeg har stusset på. Min pels på 92 cm, 70 kg er svært leken i møte med andre hunder, stor som liten. Fortsatt mye valp. Dette tar vi hensyn til og velger med omhu hvem han får leke med, for å unngå at han skader hunder med den store og ikke alltid like elegante kroppen sin. Han blir tydelig ivrig i møte med folk og fe, og vi sier gjerne ifra om dette når vi treffer folk. Tross størrelsen er det altså mange valpeeiere og småhundeiere som på død og liv skal bortpå å hilse, "den vil bare leke". De små er naturligvis nyfikne og vår er leken, men jeg ser for meg brukne bein og mosa valper. Om man har en liten hund, kan man ikke da forsøke å skjerme den fra så voldsom lek at hunden kan skades? For det første vil jeg jo ikke noen hunder noe vondt, og min hund er et potensielt dødelig våpen for en valp på 3 kg. For det andre er jo valpetida en tid som skal forme hundene, er det ikke usansynlig dumt da om en valp skal bli redd alt som er større enn seg pga en labb på feil plass til feil tid?

Kanskje en avsporing, men det er kanskje slike episoder som har formet Fido på venterommet...

FLY:. Små hunder blir tråkket ned mens store hunder blir beundret på erbødig avstand.

Synes at mange småhunder blir behandlet feil av eier.  En liten hund er også 100 % hund, og ikke et lite morsomt leketøy eller en baby.  Tror mange småhundeiere ikke setter grenser for hundene sine.  Mange småhunder er direkte uoppdragne pga en unnfallen eier.

Forøvrig tror jeg også at en del ligger på avlen.  Mange av småhundene er etter rene utstillingslinjer, og det tas alt for lite hensyn til gemyttet i avlen.  Oppdrettere konsenterer seg i alt for stor grad om kun det eksteriøre.

Er om det virkelig er så få med minier og store/giganter som ikke planlagt sosialiserer med motsatt størrelse? Nå vokste min gigant opp med voksne griffoner, og jeg hadde tre stødige chier som hun "gikk tur" med i unghundsperioden, ergo vet hun å hilse forsiktig og ikke leke med labber. Hun er meget obs på hvor hun setter bena nær disse små, med større hunder er hun mye mer uforsiktig, de får passe seg selv... Selv om bare er to år gammel, har vi allerede vært "terapihund" for tre små/mellomstore valper som dessverre har hatt ublidt møte med store hunder. Da gjør vi det sånn at valpen får være løs, jeg går rundt med pia i bånd, så får valpen selv nærme seg når motet er stort nok. Når de hilser første gang sitter/dekker pia mi, og valpen får snuse så mye den vil, og så går vi videre. Dette gjentas flere ganger (over flere møter/dager) før jeg slipper pia mi, og selv da går vi rundt omkring, vi står ikke i ro. 

Det er jo voksne stødige hunder man skal omgåes med, og slikt ordner man på forhånd?

Tempo:

Er om det virkelig er så få med minier og store/giganter som ikke planlagt sosialiserer med motsatt størrelse? Nå vokste min gigant opp med voksne griffoner, og jeg hadde tre stødige chier som hun "gikk tur" med i unghundsperioden, ergo vet hun å hilse forsiktig og ikke leke med labber. Hun er meget obs på hvor hun setter bena nær disse små, med større hunder er hun mye mer uforsiktig, de får passe seg selv... Selv om bare er to år gammel, har vi allerede vært "terapihund" for tre små/mellomstore valper som dessverre har hatt ublidt møte med store hunder. Da gjør vi det sånn at valpen får være løs, jeg går rundt med pia i bånd, så får valpen selv nærme seg når motet er stort nok. Når de hilser første gang sitter/dekker pia mi, og valpen får snuse så mye den vil, og så går vi videre. Dette gjentas flere ganger (over flere møter/dager) før jeg slipper pia mi, og selv da går vi rundt omkring, vi står ikke i ro. 

Det er jo voksne stødige hunder man skal omgåes med, og slikt ordner man på forhånd?

 

Vet ikke helt om den var myntet på meg. Vi forsøkte å få små hunder til å være med vår dengang han var valp, men da bodde vi laaangt unna folkeskikken og de han ble vant til å leke med var av større typer (BC, golden, flat), desverre. Skulle gjerne hatt han vant med små hunder, Og det går forsåvidt greit med voksne, mindre hunder. Men med valper vil jeg bare ikke i tilfelle de blir vettaskremt. Som du sier på slutten, voksne stødige hunder som man har avtale med på forhånd. Ikke en ivrig IU som ennå ikke er i nærheten av voksen i hodet, som man tilfeldig møter i skauen.