Herregud, for en merkelig morgentur jeg og Stitch hadde i dag! For ikke å snakke om fortvilende.

Vi gikk tur opp i lysløypa idag, og rundt et vann. Det er bestandig mange hunder der, så vi bruker å trene passering og lignende. Stitch er ikke så supergodt sosialisert, og er litt usikre på andre hunder (spesielt hanner), men det går framover :)

Over bakketoppen kommer en stor hund, i fullt firsprang mot meg og Stitch. Jeg rakk ikke å tenke jeg, prøvde bare å husje den vekk. Men den enset meg ikke engang, og sprang rett bort til Stitch. Da så jeg at det var en hann, å tenkte "å neeeei - bråk!", men så så jeg også at hunden hadde munnkurv... Rare greier. Bak kommer eieren med en kjetting som bånd, og roper på bikkja som ikke gidder å høre på han. På gebrokkent norsk roper han: "Han er så snill, vil bare leke! Bare en valp!". Det viste seg at hunden var 7 mnd, og bra var det, da... Jeg tror ikke jeg kunne håndtert en situasjon mellom de to alene om det hadde vært under andre forutsetninger, tror den "lille" valpen var en leonberger - eller en blanding. Stitch knurret og ville bare ha denne hunden bort, men den fulgte etter oss og "yppet". Jeg skjønner ikke helt tankegangen med å ha en "snill valp som bare vil leke" springende rundt, uten kontroll, med munnkurv? Tenker ikke eieren at det kan jo hende at denne valpen møter en hund som er agressiv?

Vi gikk nå videre, og da ser jeg et par som er å går tur med hver sin hund, og den ene hunden var løs. Jeg går i en stoooor bue rundt de for å vise at vi ikke vil hilse, men hunden spaserer bare rett bort til oss, eieren bare stoppet opp som for å vente på at hunden hadde hilst ferdig på min hund! Også denne gangen "det er en tispe, hun vil bare leke!". Heldigvis elsker jo Stitch tisper, da, men vi prøver jo å unngå å hilse på hunder når vi er på tur i bånd! og igjen - hva om jeg hadde en hund som hatet andre hunder, eller hadde en "mannevond tispe" som spiste andre tisper til frokost?

Jeg ble bare fortvilt av hele turen, men lettet over at det gikk så bra begge gangene. Det som opprører meg i tillegg til at enkelte hundeeiere bare "buser fram", er at dette er turområder der det er hekketid for fugler. Det er et eller annet reservat (?), og fugler overalt. Båndtvang er en fin bil!

Var det en munnKURV; eller kunne det være et anti-dra-feste, som festes rundt snuten? (har hørt mange tro DET er munnkurv nemlig, men det er det ikke.)

Åjaaa, kanskje jeg så feil da? Jeg ble i hvert fall litt satt ut av å se valpen med munnkurv.. :P

Men den så sånn her ut, nesten, bare at den var grønn:

http://www.forstadheimen.no/932001_g.jpg

Kanskje eieren bare vil venne hunden til munnkurv?

Jeg vet i alle fall at den dagen jeg kjøper neste hund, så skal jeg venne den til munnkurv med en gang. Det kan være både for egen og andres trygghet.

Hvis hunden har skadet seg og har fyktelig vondt, kan man sette på munnkurv for å unngå å bli bitt.

Hvis hunden skal undersøkes av veterinær etc er det en trygghet for eier og veterinær hvis den bruker munnkurv. (Man vet jo aldri)

Clickergirl:

Kanskje eieren bare vil venne hunden til munnkurv?

Jeg vet i alle fall at den dagen jeg kjøper neste hund, så skal jeg venne den til munnkurv med en gang. Det kan være både for egen og andres trygghet.

Hvis hunden har skadet seg og har fyktelig vondt, kan man sette på munnkurv for å unngå å bli bitt.

Hvis hunden skal undersøkes av veterinær etc er det en trygghet for eier og veterinær hvis den bruker munnkurv. (Man vet jo aldri)

Jeg pleier å holde hunden min når jeg er hos veterinæren. Skjønner ikke hva som er vitsen med munnkurv i det hele tatt.

ralfdog:

Jeg pleier å holde hunden min når jeg er hos veterinæren. Skjønner ikke hva som er vitsen med munnkurv i det hele tatt.

Kan jo skrive et eksempel på hvorfor noen bruker det. Før, så hadde vi en schæfer tispe som ble 13år. hu hatet vetrinærer, uansett hvem og hvor vi er med hu. Når hu skulle bli helse sjekka, så måtte vi ha på henne munnkurv, fordi hu var er en "silent-killer". Hu kunne plutselig glefse ettet vetrinæren selvom jeg holder henne, uten å knurre o.l Kroppspråket hennes var anspent heletiden, helt fra vi gikk inn. Så var vanskelig og se når hu skulle til å glefse. Så får vår egen sikkerhet og vetrinærens sikkerhet, brukte vi det. Nå skjønner du kanskje hvorfor noen bruker det? :)

Clickergirl:

Hvis hunden har skadet seg og har fyktelig vondt, kan man sette på munnkurv for å unngå å bli bitt.

Hvis hunden skal undersøkes av veterinær etc er det en trygghet for eier og veterinær hvis den bruker munnkurv. (Man vet jo aldri)

Vel, jeg ville nok heller valgt en hund som tåler litt.

Min hund har hatt vondt noen ganger (har vært litt uheldig stakkar..), og har aldri hatt behov for munnkurv, han har faktisk aldri gjort noe som kan minne om et utfall mot mennesker, og hos veterinæren hopper han rett opp på behandlingsbordet uoppfordret!

En hund som trenger munnkurv for å ikke bite eier og veterinær er etter mitt syn en hund man helst bør gi ei sprøyte.

En hund som trenger munnkurv for å ikke bite eier og veterinær er etter mitt syn en hund man helst bør gi ei sprøyte.

Da er det veldig, veldig mange hunder som fungerer godt i alle situasjoner, bortsett fra hos veterinær, som skulle vært avlivet.

Hvis folk her inne virkelig tror at hunden deres aldri ville ha bitt uansett hvor vondt den hadde og uansett situasjon, da er de rett og slett dumme! Unnskyld meg, men det er faktisk snakk om dyr! Veterinæren får også inn dyr som er i sjokktilstand og overhode ikke i stand til å "skjønne" hva de gjør.

Fenrir:

ralfdog:

Jeg pleier å holde hunden min når jeg er hos veterinæren. Skjønner ikke hva som er vitsen med munnkurv i det hele tatt.

 

 

Kan jo skrive et eksempel på hvorfor noen bruker det. Før, så hadde vi en schæfer tispe som ble 13år. hu hatet vetrinærer, uansett hvem og hvor vi er med hu. Når hu skulle bli helse sjekka, så måtte vi ha på henne munnkurv, fordi hu var er en "silent-killer". Hu kunne plutselig glefse ettet vetrinæren selvom jeg holder henne, uten å knurre o.l Kroppspråket hennes var anspent heletiden, helt fra vi gikk inn. Så var vanskelig og se når hu skulle til å glefse. Så får vår egen sikkerhet og vetrinærens sikkerhet, brukte vi det. Nå skjønner du kanskje hvorfor noen bruker det? :)

Hvorfor hatet hun veterinæren da? Jeg skjønner ikke fremdeles.

Pan:

Clickergirl:

Hvis hunden har skadet seg og har fyktelig vondt, kan man sette på munnkurv for å unngå å bli bitt.

Hvis hunden skal undersøkes av veterinær etc er det en trygghet for eier og veterinær hvis den bruker munnkurv. (Man vet jo aldri)

 

 

 

Vel, jeg ville nok heller valgt en hund som tåler litt.

Min hund har hatt vondt noen ganger (har vært litt uheldig stakkar..), og har aldri hatt behov for munnkurv, han har faktisk aldri gjort noe som kan minne om et utfall mot mennesker, og hos veterinæren hopper han rett opp på behandlingsbordet uoppfordret!

En hund som trenger munnkurv for å ikke bite eier og veterinær er etter mitt syn en hund man helst bør gi ei sprøyte.

?

Det mener ikke jeg! Vist det bare er i den situasjonen, og hunden er anspent nervøs og redd. Så vil den selvfølgelig prøve å beskytte seg. Måtte selv (før) ha munnkurv på Max fordi han var sånn når vi klippet klør.

Clickergirl:

En hund som trenger munnkurv for å ikke bite eier og veterinær er etter mitt syn en hund man helst bør gi ei sprøyte.

 

 

Da er det veldig, veldig mange hunder som fungerer godt i alle situasjoner, bortsett fra hos veterinær, som skulle vært avlivet.

Veldig, veldig sant!

ralfdog:

Hvorfor hatet hun veterinæren da? Jeg skjønner ikke fremdeles.

Vi fikk henne som omplasseringsbikkje da hu var 5år gammel. Så akkurat det vet jeg dessverre ikke... Mye som kan ha skjedd. Hun var snill og glad som dagen var lang, men var noe helt spesielt med vetrinærer...

thk:

Åjaaa, kanskje jeg så feil da? Jeg ble i hvert fall litt satt ut av å se valpen med munnkurv.. :P

Men den så sånn her ut, nesten, bare at den var grønn:

http://www.forstadheimen.no/932001_g.jpg

Den munnkurven der egner seg vel lite til å gå tur med på varme sommerdager.

Hunder svetter jo ikke gjennom huden, og er avhengig av temperaturregulering gjennom kjeften, og då må den kunne åpnes.

Pan:

Clickergirl:

Hvis hunden har skadet seg og har fyktelig vondt, kan man sette på munnkurv for å unngå å bli bitt.

Hvis hunden skal undersøkes av veterinær etc er det en trygghet for eier og veterinær hvis den bruker munnkurv. (Man vet jo aldri)

 

 

 

Vel, jeg ville nok heller valgt en hund som tåler litt.

Min hund har hatt vondt noen ganger (har vært litt uheldig stakkar..), og har aldri hatt behov for munnkurv, han har faktisk aldri gjort noe som kan minne om et utfall mot mennesker, og hos veterinæren hopper han rett opp på behandlingsbordet uoppfordret!

En hund som trenger munnkurv for å ikke bite eier og veterinær er etter mitt syn en hund man helst bør gi ei sprøyte.

Hjelpe og trøste meg for noen holdninger! Si meg hva ville du gjort, hvis du ble holdt fast og en fremmed fyr som var dobbelt så stor som deg, og snakket kun zwahili, gjorde ekle ting med deg? Som å pille på ett vondt sår, åpne munnen din, stikke sprøyter i deg eller putte ting oppi rompa di. Selv om han pratet beroligende ivei på det språket du ikke skjønte. Hadde du stilltiende lagt deg på sida og samtykket eller?

Bare en liten opplysning: Siden hunders vokabular ikke inneholder ord som nei, slutt eller det gjør vondt og de andre signalene ikke blir forstått eller man ikke har mulighet til å følge de, har de bare tenna igjen å snakke med når det går over styr for dem. At ikke flere av dem bruker de i mange situasjoner, viser bare for ett fantastisk levende vesen hunden er. 

ralfdog:

 

 

Jeg pleier å holde hunden min når jeg er hos veterinæren. Skjønner ikke hva som er vitsen med munnkurv i det hele tatt.

Jeg pleide også å "bare holde" min (merk av samme rase som din) og han har vært MYE sjuk og er godt vandt til å håndteres av vet (og andre). Men sist vi var hos dyrlegen opplevde han for første gang å ha virkelig vondt. På hans to år hørte jeg for første gang smertehyl mens han ble undersøkt (noe brutal vet, men det får være), bikja hadde vondt. Og jeg kan love deg at jeg er glad jeg ikke bare holdt han da, men at assistenten i tilegg hadde satt på et likt munnhylster først. For snill som han er og tålerang som få: han ville beskytte seg og hadde helt sikkert glefsa om han hadde fått muligheten. Og er man 70 kg hund får man muligheten om man vil, selv om mor/far/vet tror de kan og vet alt. Så derfor er det lurt å venne hunden til å om mulig kanskje av og til måtte ha på hylse eller kurv. Men her snakker vi av og til. Har man en hund som til stadighet og i alle sammenhenger går rundt å glefser bør man revurdere hundeholdet. Samt at jeg mener at 3 eller 7 min med munnkurv mens man står i ro inne hos vet er èn ting. Noe helt annet er det å traske rundt med kurv på timesvis uten å ha mulighet til å pese. Det er rett og slett no good.

Forøvrig, enig med belle.

Som nevnt før her, så kunne det jo hende at hunden hadde munnkurven på seg pga feks ting den kunne spise, osv... Og noen nevner situasjoner der hunder må ha på munnkurv hos veterinær..

Men er det ikke noe helt annet å ha på seg munnkurv på tur? Det må jo være helt grusomt? Svetter ikke hunden ved å ha munnen åpen å pese?

Valpen hadde masse sikkel framme på munnen... Det så ikke så veldig behagelig ut..

Baba:

ralfdog:

 

 

Jeg pleier å holde hunden min når jeg er hos veterinæren. Skjønner ikke hva som er vitsen med munnkurv i det hele tatt.

 

 

Jeg pleide også å "bare holde" min (merk av samme rase som din) og han har vært MYE sjuk og er godt vandt til å håndteres av vet (og andre). Men sist vi var hos dyrlegen opplevde han for første gang å ha virkelig vondt. På hans to år hørte jeg for første gang smertehyl mens han ble undersøkt (noe brutal vet, men det får være), bikja hadde vondt. Og jeg kan love deg at jeg er glad jeg ikke bare holdt han da, men at assistenten i tilegg hadde satt på et likt munnhylster først. For snill som han er og tålerang som få: han ville beskytte seg og hadde helt sikkert glefsa om han hadde fått muligheten. Og er man 70 kg hund får man muligheten om man vil, selv om mor/far/vet tror de kan og vet alt. Så derfor er det lurt å venne hunden til å om mulig kanskje av og til måtte ha på hylse eller kurv. Men her snakker vi av og til. Har man en hund som til stadighet og i alle sammenhenger går rundt å glefser bør man revurdere hundeholdet. Samt at jeg mener at 3 eller 7 min med munnkurv mens man står i ro inne hos vet er èn ting. Noe helt annet er det å traske rundt med kurv på timesvis uten å ha mulighet til å pese. Det er rett og slett no good.

Forøvrig, enig med belle.

Spiller ingen rolle hvor mye hunden veier. Alle voksene mennesker med erfaring med hunden sin klarer å holde kjeften dens unna veterinæren. Hvis hunden blir krakilsk, og skal "ta" veterinæren for h*n gjør noe som den ikke liker, så er det noe riktig gæærn på klinikken dere bruker. En veterinær skal ta hensyn, og de skal også klarer å kommunisere med eier av hunden. Normalt sett, i hvertfall.

Og når jeg har vært hos veterinæren tidligere, så har jeg latt han snuse og ikke holdt, så sant det er en filleting han skal gjøre. Han får alltid godis og kos, så klinikken jeg bruker er noe positivt, uavhengig om han blir holdt eller ei.

belle:

 

Hjelpe og trøste meg for noen holdninger! Si meg hva ville du gjort, hvis du ble holdt fast og en fremmed fyr som var dobbelt så stor som deg, og snakket kun zwahili, gjorde ekle ting med deg? Som å pille på ett vondt sår, åpne munnen din, stikke sprøyter i deg eller putte ting oppi rompa di. Selv om han pratet beroligende ivei på det språket du ikke skjønte. Hadde du stilltiende lagt deg på sida og samtykket eller?

Bare en liten opplysning: Siden hunders vokabular ikke inneholder ord som nei, slutt eller det gjør vondt og de andre signalene ikke blir forstått eller man ikke har mulighet til å følge de, har de bare tenna igjen å snakke med når det går over styr for dem. At ikke flere av dem bruker de i mange situasjoner, viser bare for ett fantastisk levende vesen hunden er. 

Signerer denne 200 %. Får helt bakoversveis av hva folk klarer å vrenge ut av seg til tider gitt.

Er fullstendig enig med Belle. Enkelte forventer at hunden skal tåle alt, uten å kunne si ifra, hos veterinæren spes. Dit hender det at hunden kommer med store smerter og så skal man forvente at hunden er rasjonell nok til å tenke "at nå var det jævla vondt gitt, men jeg får vel bare la dem holde på".

Vi mennesker har lov til å si ifra når ting er ille, men hunden skal altså være veloppdragen uansett hva vetten måtte utsette den for?

Vanlige veterinærbesøk forventer jeg at hunden takler uten problem, så sant man har en rolig, trygg veterinær. Behandling av dyr med store smerter, traumer, på med munnkurv.

Skulle hunden være engstelig i forbindelse med vanlig undersøkelse, på med munnkurv, Ser ikke problemet med det? At hunden oppfører seg anderledes hos veterinær enn ellers skal være nok til å gi den en sprøyte????? Det er vel ikke så veldig anderledes enn at mange mennesker også blir redde og urolige hos legen?

egen:

Er fullstendig enig med Belle. Enkelte forventer at hunden skal tåle alt, uten å kunne si ifra, hos veterinæren spes. Dit hender det at hunden kommer med store smerter og så skal man forvente at hunden er rasjonell nok til å tenke "at nå var det jævla vondt gitt, men jeg får vel bare la dem holde på".

Vi mennesker har lov til å si ifra når ting er ille, men hunden skal altså være veloppdragen uansett hva vetten måtte utsette den for?

Vanlige veterinærbesøk forventer jeg at hunden takler uten problem, så sant man har en rolig, trygg veterinær. Behandling av dyr med store smerter, traumer, på med munnkurv.

Skulle hunden være engstelig i forbindelse med vanlig undersøkelse, på med munnkurv, Ser ikke problemet med det? At hunden oppfører seg anderledes hos veterinær enn ellers skal være nok til å gi den en sprøyte????? Det er vel ikke så veldig anderledes enn at mange mennesker også blir redde og urolige hos legen?

Enig!! Hunder er bare hunder, og hunder har tenner - og ingen hender. I en situasjon der jeg hadde hatt veldig vondt (brukket et bein), og legen min hadde tatt på meg der, så hadde jeg jo ropt "au f***!"...Hva skulle en hund ha gjort i samme situasjon: "Huff ja, det gjør jo litt vondt det der. Jaja - han vet vel hva han gjør!"?  

ralfdog:

Clickergirl:

Kanskje eieren bare vil venne hunden til munnkurv?

Jeg vet i alle fall at den dagen jeg kjøper neste hund, så skal jeg venne den til munnkurv med en gang. Det kan være både for egen og andres trygghet.

Hvis hunden har skadet seg og har fyktelig vondt, kan man sette på munnkurv for å unngå å bli bitt.

Hvis hunden skal undersøkes av veterinær etc er det en trygghet for eier og veterinær hvis den bruker munnkurv. (Man vet jo aldri)

 

 

Jeg pleier å holde hunden min når jeg er hos veterinæren. Skjønner ikke hva som er vitsen med munnkurv i det hele tatt.

Jeg, som alle andre hundeeiere, har verdens snilleste hund. Sist vi var hos veterinær, måtte hun ha en "sovesprøyte". Problemet var bare at hun var så stresset at hun sovnet ikke. Men hun mistet litt hemninger på grunn av ar hun ble "rar" av medisinen, så hun prøvde å snappe/glefse etter både meg og veterinæren. Heldigvis var sistnevnte så klok at han visste at atferden kom seg av at hun var sedatert. For å få utført ærendet vårt, måtte hunden i narkose. Det ville vært umulig uten munnkurv. Denne var ikke satt på før innsovningssprøyta, så jeg måtte lure den på med fare for å bli bitt. Det hadde absolutt vært en fordel om hunden min hadde vært vant til munnkurv fra før.