Hei! 

Tenkte jeg skulle opprette en tråd for oss rottweiler eiere og eventuelle andre som interesserer seg for denne rasen. Har sett litt gjennom forumet, og kunne ikke se en direkte rottweiler tråd.

Her kan vi jo diskutere våre rottiser og dele erfaringer! 

Selv har jeg nå en liten rottis valp på 14 uker, Enja. Kjempe herlig jente med ekstremt rolig gemytt. Det er virkelig et pluss i hjemmet å endelig ha fått seg en av disse. Fra før har jeg også en 4 år gammal kelpie gutt, Milo. De koser seg nå sammen, og ser ut til å være bestevenner allerede. 

For meg er rottweiler helt klart det beste valg :)  

Heisann:)

Har en rottweilergutt på 8 år ilag med min far;) han heter Bronto og er veldig rolig og snill gutt! Finst ikke vondt i han... Fikk han i hus når jeg var 13 år så har hatt gode år sammen og vi er ganske knyttet sammen. Selv fikk jeg min første HELT egne hund nå nylig, en dalmatinergutt på nå 12 uker:) heter Nico! Han og rottisen går veldig bra sammen. Mer tålmodig hund skal man lete lenge etter. Så tror Bronto er den perfekte hund å ha ilag med valp...

Ingen tvil om at det senere blir en rottis til på meg;)) Etterhvert som dalmisen vokser til!! garantert! Kan ikke leve uten rottis:)

PS: Nydelig rottweilervalp!! ;) Husker da Bronto var valp, savner den tiden også!

Jeg har ei rottisfrøken på 5 år =) Hatt henne siden hun var 2 år og har vel prøvd både litt av hvert som aktivitet.. 

Nå for tiden har vi begynt me blodspor, noe som går strålende.. Så satser på å kunne gå opp til prøve til høsten.. Hvis jeg klarer å trene godt fremover osv =)

Jeg har en rottis gutt på 11 mån som heter Bajazz,og ja han lever opp til navnet sitt..hehe... Vi driver med lydighet,skal på vår første konkurranse på Søndag,rekruttklassen.Skal etterhvert melde oss på sporkurs,blir gøy!

Lussan&Bajazz:

Jeg har en rottis gutt på 11 mån som heter Bajazz,og ja han lever opp til navnet sitt..hehe... Vi driver med lydighet,skal på vår første konkurranse på Søndag,rekruttklassen.Skal etterhvert melde oss på sporkurs,blir gøy!

Da må du jammen oppdatere oss;))

Kjekt at flere hopper på tråden :)

Noen fler som driver med lydighet på rottisene sine? Tenkte det var noe jeg ville forsøke på min. Nå skal vi først gjennom noen valpekurs. Har forsøkt få kontakt med hundeklubben om kurs, men de svarer ikke. Så blir vel nødt å se meg om etter andre steder. Litt kjedelig siden vi er medlem der, men men.

Har en tispe på 8-9 mnd. Supersosial og ganske voldsom når hun skal hilse på folk (hun skal helst opp i fanget, og vekt/str tilsier da at det blir litt voldsomt. Hun bruker munnen flittig. Har en himla lang tunge som klarer å komme til de fleste steder. I tillegg skal hun gjerne holde hender i munnen, noe som jo ikke alle finner like sjarmerende. Blir hun ikke stoppet av meg, så krever hun å bli konstant klappet og kost med av besøkende og andre som hilser på henne, og dette er hun dyktig til!!

Hun er en utrolig snill hund. Ikke alltid veldig lydig, men det finnes nok ikke noe annet enn godhet i denne unghunden.

Inne er hun en sofagris. Hun har god evne til å slappe av, og er alltid sistemann opp om morgenen. Ute er hun et svimehode på turer. Da er hun litt i sin egen verden. Jeg hater båndtrening, og det har jeg fått svi for i noen uker nå. Jeg begynte altfor sent å trene på dette. Det krever enda at jeg er veldig fokusert, og hun kan enda finne på å spurte mot et løv, en fugl eller hva som nå måtte være i pluttselig bevegelse...men vi nærmer oss :)

På treninger derimot, er jeg ganske imponert over fokuset hennes. Planen er schutshund, men hun er jo enda såpass ung at det er for tidlig å si hvordan det vil gå. På riktreningene fokuserer vi på lydigheten, og så får hun leke med figurant med bitepute. Dette var hun i starten usikker på (veldig dyktige figuranter som leser henne bra), så vi ble anbefalt å bli med bruksgruppa på skogsrundering for å bygge henne opp. Rundering oppdaget jeg var utrolig kjekt for både meg og hunden, og jammen har det gitt resultater!!! :) Nå går hun på med det hun har i lek med figurant på rik-treningene :) Hun er jo veldig ung og umoden for slik trening, men jeg vet jeg har veldig dyktige figuranter som er veldig obs på henne og veldig fokusert på at det skal være trygt og kjekt. Vi begynte treningen rundt påsketider, og jammen har mye skjedd siden da. Det var et styr å ta henne ut av bilen, og det hendte hun klarte å kaste seg ut. Var jeg heldig hang jeg på slep i båndet. Når vi startet å trene lydighet på banen (med tilskuere) var hun helt borte vekk og fokusert på absolutt alt annet enn meg. Nå sitter hun og nistirrer på meg og venter på å få beskjed om at hun kan gå ut av bilen, og så lenge JEG er fokusert på henne, så takler hun bra en treningsøkt på banen med tilskuere. Vi har en laaaang vei, men det kjekke er å se at det er utvikling riktig vei. Min viktigste lekse har blitt å senke krav og gjøre det lett og kjekt for henne. Jeg startet med masse mas og styr og stresset altfor mye. Heldigvis er det mange i klubben som har gitt meg mange tips og "speilet" meg litt på hvordan jeg selv har opptrått.

Nå har hun fått en god størrelse, og jeg har fått en ny erfaring som hundeeier som jeg forsøker å tilpasse meg. Mange er skeptiske til henne og engstelige når de ser henne. Jeg må ta helt andre hensyn enn jeg har vært vandt til. Dette var jeg veldig klar over og hadde hørt mye om...allikevel blir jeg rett som det er satt ut, og sliter litt med å tilpasse meg dette. Og med skam å melde, har jeg nok ikke tidligere tatt så mye hensyn, fordi jeg har vært veldig trygg på henne. Det måtte en klage til fra naboer som var engstelige. Det viste seg så at det ikke var min hund det var snakk om, men det ga meg en skikkelig vekker til å forstå hvor engstelige mange faktisk er. Så nå håper jeg at jeg har fått tatt de nødvendige grep for at hun ikke skal være til sjenanse for noen...Jeg kan ikke gjøre henne usynlig, men jeg har med skam å melde ikke helt forstått hvor redde folk kan være, så jeg trengte nok den vekkeren selv om det ikke var henne det var snakk om, for det kunne godt ha vært det.

Oj! Detta ble langt gitt!!

Jeg har tenkt å kjøpe meg rottweiler til neste år og prøver nå å saumfare det jeg finner av informasjon. Har kjøpt meg to rottweilerbøker (her på canis) som jeg bare ble skuffet over. Disse rasebøkene har en tendens til å være mer rettet mot generell hundeoppdragelse etc, enn mot den spesifikke rase. Har vært i kontakt med flere oppdrettere, og blir bare mer og mer overbevist om at dette er den rette rasen for meg nå.

 Interessen begynte vel da jeg var ca. 13 år og hundegal som få. Da var det en rottweiler som jeg hilste på som plutselig tok et godt tak rundt armen min, og jeg må innrømme at jeg ble litt redd. Men det var overhode ikke vondt ment. Og etter det fikk jeg vel øynene opp for rottweileren. Jeg lovet meg selv at dette var en rase jeg skulle få når jeg hadde tid og kapasitet til det.

Har tenkt å bruke hunden hovedsaklig til lydighet, kløv og trekk, men har også lyst til å teste ut litt bruks og sporarbeid. Kanskje prøve henne som redningshund? IPO tror jeg ikke at jeg har nerver til.

Synes det er veldig viktig å fokusere på helsen siden dette er en rase som plages med mye. Samt gemyttet. Min mor er dessverre redd rasen, hvilket gjør det viktig for meg å få en hund som er trivelig med både kjente og fremmede. En som holder seg rolig innendørs, men som samtidig er villig til å jobbe utendørs. Og hvis tispa blir så flott som jeg håper på, så har jeg lyst til å prøve å få mitt første valpekull.

Jeg vil ikke kuppe tråden, men kan dere kanskje skrive litt om hva som gjør deres hund til en typisk rottweiler, samt hvilke egenskaper den har som ikke stemmer overens med det som er typisk for rasen?  (Både positive og negative ting)

Clickergirl:

Jeg har tenkt å kjøpe meg rottweiler til neste år og prøver nå å saumfare det jeg finner av informasjon. Har kjøpt meg to rottweilerbøker (her på canis) som jeg bare ble skuffet over. Disse rasebøkene har en tendens til å være mer rettet mot generell hundeoppdragelse etc, enn mot den spesifikke rase. Har vært i kontakt med flere oppdrettere, og blir bare mer og mer overbevist om at dette er den rette rasen for meg nå.

 Interessen begynte vel da jeg var ca. 13 år og hundegal som få. Da var det en rottweiler som jeg hilste på som plutselig tok et godt tak rundt armen min, og jeg må innrømme at jeg ble litt redd. Men det var overhode ikke vondt ment. Og etter det fikk jeg vel øynene opp for rottweileren. Jeg lovet meg selv at dette var en rase jeg skulle få når jeg hadde tid og kapasitet til det.

Har tenkt å bruke hunden hovedsaklig til lydighet, kløv og trekk, men har også lyst til å teste ut litt bruks og sporarbeid. Kanskje prøve henne som redningshund? IPO tror jeg ikke at jeg har nerver til.

Synes det er veldig viktig å fokusere på helsen siden dette er en rase som plages med mye. Samt gemyttet. Min mor er dessverre redd rasen, hvilket gjør det viktig for meg å få en hund som er trivelig med både kjente og fremmede. En som holder seg rolig innendørs, men som samtidig er villig til å jobbe utendørs. Og hvis tispa blir så flott som jeg håper på, så har jeg lyst til å prøve å få mitt første valpekull.

Jeg vil ikke kuppe tråden, men kan dere kanskje skrive litt om hva som gjør deres hund til en typisk rottweiler, samt hvilke egenskaper den har som ikke stemmer overens med det som er typisk for rasen?  (Både positive og negative ting)

Leste du den artikkelen Tab kom me her for en stund siden? Og så kan du jo lese litt om rottisen på denne siden.. 

http://www.weilerotts.com/21244712

Clickergirl:

Jeg har tenkt å kjøpe meg rottweiler til neste år og prøver nå å saumfare det jeg finner av informasjon. Har kjøpt meg to rottweilerbøker (her på canis) som jeg bare ble skuffet over. Disse rasebøkene har en tendens til å være mer rettet mot generell hundeoppdragelse etc, enn mot den spesifikke rase. Har vært i kontakt med flere oppdrettere, og blir bare mer og mer overbevist om at dette er den rette rasen for meg nå.

 Interessen begynte vel da jeg var ca. 13 år og hundegal som få. Da var det en rottweiler som jeg hilste på som plutselig tok et godt tak rundt armen min, og jeg må innrømme at jeg ble litt redd. Men det var overhode ikke vondt ment. Og etter det fikk jeg vel øynene opp for rottweileren. Jeg lovet meg selv at dette var en rase jeg skulle få når jeg hadde tid og kapasitet til det.

Har tenkt å bruke hunden hovedsaklig til lydighet, kløv og trekk, men har også lyst til å teste ut litt bruks og sporarbeid. Kanskje prøve henne som redningshund? IPO tror jeg ikke at jeg har nerver til.

Synes det er veldig viktig å fokusere på helsen siden dette er en rase som plages med mye. Samt gemyttet. Min mor er dessverre redd rasen, hvilket gjør det viktig for meg å få en hund som er trivelig med både kjente og fremmede. En som holder seg rolig innendørs, men som samtidig er villig til å jobbe utendørs. Og hvis tispa blir så flott som jeg håper på, så har jeg lyst til å prøve å få mitt første valpekull.

Jeg vil ikke kuppe tråden, men kan dere kanskje skrive litt om hva som gjør deres hund til en typisk rottweiler, samt hvilke egenskaper den har som ikke stemmer overens med det som er typisk for rasen?  (Både positive og negative ting)

Les denne tråden så tror jeg du får svar på mange spørsmål http://www.canis.no/innlegg.php?start=1&nr=97626

Jeg aner ikke om jeg leste Tab sin, men jeg har vel lest det meste som har vært av rottweilerdiskusjoner det siste året.

Takk for linken! =)

Hei Clickergirl.

Hvis du kommer med konkrete spørsmål er det lettere å svare deg !

Jeg har ingen konkrete spørsmål egentlig. Ønsket bare å se litt mer på mangfoldet innenfor rasen. (Da jeg selv har en renraset sheltie, som på mange måter ikke er rasetypisk - både fysisk og psykisk)

Jeg har nå min 4 rottweiler og det sier vel hva jeg synes om rasen ;)

Hun jeg har nå er 6 mnd. Vi har gått spor siden hun var tre mnd, noe hun er helt rå på, full fokus hele veien, finner vinkler kjapt og hun er utholdende.

Vi skal på runderingskurs på Sølen om 14 dgr og regner med at hun vil elske det, ettersom hun elsker folk.

Ren lydighet har det ikke blitt så mye av annet enn deler av hele øvelser. Bakpartskontroll, plukke apport (uten kommando) belønning ved frivillig følge på venstre side, med blikkontakt, sitt fra ulike posisjoner, stå og sitt med "bli", venter på frivillig dekk i riktig posisjon (ikke rottweilerens skinkeligg) utstillingstrening i ring med andre raser hver uke.

Trener nå på ignorering ved passering av folk, går bra selv om hun elsker folk og oppmerksomhet ;) Repeterer hele tiden alt hun er trent på av miljøpåvirkninger, for å holde dette ved like nå som hun nærmer seg den alderen hvor alt tillært plutselig blir borte.

Ser for meg at vi skal konkurrere i bruks etterhvert :)

Hei har en hanhund som ble 5 år i juni og en tispe som blir 5 år i august , har hatt dem begge siden de var små valper...

Tispa ble kastriert for 1 år siden da hun slet med inbildssvangerskap... hadde ingen problem da hun var i løpetid , kunne gå løs med dem begge på tur , men selfølgelig når de var hjemme alene så var de på forskjellige rom , hanhunden ble heller ikke stresset , kun når nabohunden var i løpetid og sto og hylte utenfor min dør ... men problemet var da hun var inbildt så fikk ikke hanhunden være i samme rom som henne ... hun ble også operert for korsbåndet 4 mnd etter karstrationen ...  hun er ennu ikke 100 % bra etter opertaionen , tross gjenoptrening med waterwalk ...

Clickergirl:

Jeg har ingen konkrete spørsmål egentlig. Ønsket bare å se litt mer på mangfoldet innenfor rasen. (Da jeg selv har en renraset sheltie, som på mange måter ikke er rasetypisk - både fysisk og psykisk)

 Skjønner deg veldig godt! Har nettopp vært der selv. Tror aldri jeg har lest så mye om hundehold og rottweilere generelt som jeg gjorde før jeg skaffa min valp. Var også inne på en del forum og forsøkte hente info, men det er faktisk rimelig vanskelig å få. For på de fleste forum så får du bare vite sånne ting som at er du sånn og sånn så kan du ikke ha en rottweiler, og du må være skikket på denne måten, og skikket på andre måter, hunden er ikke en førstegangshund,  den er meget krevende og at man skal tenke seg om flere ganger før man skaffer seg en, gå på masse kurs osv. 

Javel.. Men alt dette vet jeg jo, og jeg har tenkt meg om 100 ganger før jeg bestemte meg liksom. Av og til blir man nærmest skremt vekk etter at man egentlig har bestemt seg :) 

Nå har jeg skaffet meg en rottisvalp, og jeg angrer ikke et sekund :) Det som jeg ser allerede med min valp er at hun er rank og fin i holdningen. Hun er en stolt dame. Får hun skryt går hun som om hun er i himmelen, sier du nei til henne gir hun deg sitt mest triste blikk og snur seg vekk.. i ca 2 sekunder så prøver hun igjen :)

Hun er veldig kosete, kos er tingen hele dagen. Hun er også veldig sosial av seg, og hengiven, uansett hva det er som hun ikke er vant til kommer hun rett bort til meg og vil ha godkjennelse på at dette er greit.  

Det som er mest fantastisk på min herlige jente, er at hun er så rolig. Hun er gjennomført rolig og avslappa. Hun har fått bemerkninger fra 2 dyrleger nå om at hun var ekstremt rolig, til og med for rasen. Hun har jo selvsagt mye lek og valpefakter, men med en gang du klapper henne så skrur hun av knappen. Så her trener vi mye avslapning, for å holde roen hennes vedlike :) Siden hun er så rolig, også overfor folk og unger, til og med hunder, så har hun jo blitt litt av en kurerer :) Har en del venner som var pissredde fordi jeg skaffa meg en rottis, de elsker henne nå. Har til og med tilbudt å passe NÅR SOM HELST :) hehe, spørs om de er enige når hun veier 40kg :)

Har også 4 nieser som er døds redd hunder generelt, står minst 20m vekke hvis de oppdager en hund, skjelver og er helt fra seg. Vel, 1 time med Enja så hadde alle 4 jentene klappet og kost med henne, og gikk hver sine turer med henne rundt huset. De elsker henne og maser om å få komme å gå tur :) Jeg synes værtfall at det er rimelig fantastisk at denne lille damen kan snu ting så fort. Farlige rottweiler valpen omvender dem alle i tidlig stadie :) Vennene mine skjønner ikke hvorfor disse hundene er skumle :) Nei helt enig! 

Det jeg også liker godt med rottisene er at de "snakker" mye med halen. De er kjempe lett å lese, og jeg ser sinnstemningen på min valp med det samme.

Det er selvsagt mye mer å komme med, men dette ble nå rimelig langt :P  

micy:

 

Var også inne på en del forum og forsøkte hente info, men det er faktisk rimelig vanskelig å få. For på de fleste forum så får du bare vite sånne ting som at er du sånn og sånn så kan du ikke ha en rottweiler, og du må være skikket på denne måten, og skikket på andre måter, hunden er ikke en førstegangshund,  den er meget krevende og at man skal tenke seg om flere ganger før man skaffer seg en, gå på masse kurs osv. 

Javel.. Men alt dette vet jeg jo, og jeg har tenkt meg om 100 ganger før jeg bestemte meg liksom. Av og til blir man nærmest skremt vekk etter at man egentlig har bestemt seg :) 

Ja, det er faktisk nettopp sånn det er! Jeg har holdt aktivt på med hunder i ca. 10 år nå, konkurrerer i lydighet på konkurransenivå og føler at jeg generelt er veldig godt oppdatert når det gjelder hunder, hundehold og hundeoppdragelse/trening. Skulle det bli noen problemer, så må jeg ta det som det kommer, og søke råd hos oppdretter og andre hundekyndige.

Kan jeg spørre om hvor det er du har hund fra?

Håper jeg også får en som er glad i kos. (Min sheltie er liksom ikke noe særlig kosete)

Hei, jeg har en Rottwiler på 16mnd syns det veldig trivelig og stor koser meg.

Skal innrøme at en rottweiler er mer krevende en det jeg skulle trod ihvertfall vis man vil ha en lydig, aktiv samt rolig rottweiler, som jeg elsker å trene min rottis, innen for aktiviteter og lydighe, og samtidig vil jeg ha en rollig og behagelig rottweiler og det som blir probleme er at vis han ikke for det forventet av mosjon så blir det et rent helvete å ha med han å gjøre ihvertfall når det kommer til andre hunder, han hørt at jeg burde senke aktiviteten han for gjennom en dag, for davil han ikke ha så stort behov noe som stemmer, men jeg er så avvening av å gå lang turer, trene styrke på en sun måte og alt som kommer med det.

Men alt i alt så elsker jeg min rottweiler over alt, han gir meg så mye og han forstår meg skal ikke skrive en novelle om han men usanset dag eller vær så har jeg han det bra, og vi har stor respekt for hverandre - når jeg mente et helvete å ha med gjøre så tenkte jeg på samboeren min henne syns han kan bli lit vanskelig som igjen kommer frem til det at rottis er enn en mans hund, og det jeg virkelig elsker ved han er, er hans loyalitet til meg. og at han gir alt når det forventes.

Skal appselutt holde meg til rottweiler rasen, har møt, passet, dressert og hat med mange raser å gjøre, og ingen gir meg så mye som "Plomo El Guerrero" Aka "Verdens Beste"

Beklager skrive feil men tastature lever sitt eget liv - trygger M så kommer N osv osv.

Clickergirl:

Kan jeg spørre om hvor det er du har hund fra?

Håper jeg også får en som er glad i kos. (Min sheltie er liksom ikke noe særlig kosete)

Vi kjøpte tispa vår fra noen oppdrettere i Halden. Kjempe alrighte folk! De har vel ikke et kennel navn, men har drevet fram tidligere rottis kull, og var veldig seriøse. Vi ble kjempe overrasket over hvor mye tid de har tilbrakt med valpene, og hvor mange ting de hadde vendt dem til. For ikke å snakke om hvor rolige og avbalansert alle hundene deres var, både valper og voksne. De hadde 6 hunder hvor 3 av dem var rottiser, og de hadde 4 valper igjen når vi var der. Har også fått kjempe god oppfølging, og kan alltids ringe dem hvis det er noe :) Kunne ikke kjøpt fra et bedre sted, og vil absolutt anbefale dem til andre :)  

Hehe, kjenner til det problemet med kos! Kelpien vår er 4 år, og han er fortsatt ikke så veldig interessert i kos. Kos det vil han kun ha hvis han slapper av i kurven eller sofan (ja, han får være i sofaen, fy fy :P). Det har faktisk kommet seg litt etter at vi fikk valpen i hus, sikkert fordi hu er så kosete, og han blir litt sjalu, hehe :)  

egen:

Jeg har nå min 4 rottweiler og det sier vel hva jeg synes om rasen ;)

Hun jeg har nå er 6 mnd. Vi har gått spor siden hun var tre mnd, noe hun er helt rå på, full fokus hele veien, finner vinkler kjapt og hun er utholdende.

Vi skal på runderingskurs på Sølen om 14 dgr og regner med at hun vil elske det, ettersom hun elsker folk.

Ren lydighet har det ikke blitt så mye av annet enn deler av hele øvelser. Bakpartskontroll, plukke apport (uten kommando) belønning ved frivillig følge på venstre side, med blikkontakt, sitt fra ulike posisjoner, stå og sitt med "bli", venter på frivillig dekk i riktig posisjon (ikke rottweilerens skinkeligg) utstillingstrening i ring med andre raser hver uke.

Trener nå på ignorering ved passering av folk, går bra selv om hun elsker folk og oppmerksomhet ;) Repeterer hele tiden alt hun er trent på av miljøpåvirkninger, for å holde dette ved like nå som hun nærmer seg den alderen hvor alt tillært plutselig blir borte.

Ser for meg at vi skal konkurrere i bruks etterhvert :)

egen:

Jeg har nå min 4 rottweiler og det sier vel hva jeg synes om rasen ;)

Hun jeg har nå er 6 mnd. Vi har gått spor siden hun var tre mnd, noe hun er helt rå på, full fokus hele veien, finner vinkler kjapt og hun er utholdende.

Vi skal på runderingskurs på Sølen om 14 dgr og regner med at hun vil elske det, ettersom hun elsker folk.

Ren lydighet har det ikke blitt så mye av annet enn deler av hele øvelser. Bakpartskontroll, plukke apport (uten kommando) belønning ved frivillig følge på venstre side, med blikkontakt, sitt fra ulike posisjoner, stå og sitt med "bli", venter på frivillig dekk i riktig posisjon (ikke rottweilerens skinkeligg) utstillingstrening i ring med andre raser hver uke.

Trener nå på ignorering ved passering av folk, går bra selv om hun elsker folk og oppmerksomhet ;) Repeterer hele tiden alt hun er trent på av miljøpåvirkninger, for å holde dette ved like nå som hun nærmer seg den alderen hvor alt tillært plutselig blir borte.

Ser for meg at vi skal konkurrere i bruks etterhvert :)