Lurer på om noen kan hjelpe meg med å finne fram til en belønning som virker??

Jeg sliter sånn med å finne en belønning som hunden virkelig vil ha! Når vi trener alene er det ikke så nøye, han tar ivrig imot både leke og godbit, men kan være like glad for en god "bra" og få hoppe opp på meg. Alene funker dette mer enn nok til at han kan / er på god vei til de fleste lydighetsøvelsene opp til kl 3.

Problemet kommer når vi kommer ut i mer krevende miljø, dvs fellestrening, stevneplass, eller yrende nærmiljø. Her hender det ofte at han er lite interessert i belønning, i blant vil han ikke engang ta imot godis eller se på ballen. Det sier seg selv at det ikke er lett å få trent når man ikke har en god belønning! Whattodo?

Har prøvd meg frem med de lekreste godiser og de kuleste leker, "øvd opp" leken så godt jeg kan hjemme og i gradvis mer forstyrrende omgivelser, og prøvd med ekstern belønning med skikkelig nammis-mat. Har også prøvd å bruke miljøet som belønning som fex å få hilse først etter å ha gått pent fot etc, men ikke fått den helt store responsen, ikke minst er det upraktisk i lengden... Har trent mye i miljø, gradvis selvsagt, med enkle øvelser for å få mest mulig mestring, men kommer ikke videre.

Lurer på om noen har noen tips å komme med? Vi elsker å trene lydighet for oss selv, men jeg sliter veldig med å ta med det vi kan hjemme "ut i den store verden". Det vil jeg gjerne kunne, ikke bare mtp stevner, men også for hverdagslydighet i krevende miljø!

Du har jo en nuffe. Prøv lek med hageslangen. Det er noe bisken her kan dø for, og når ingenting annet virker motiverende så gjør ihvertfall den det:)

Så betinger du en lyd til leken med vannet. Og så lager du lyden når du bruker en annen leke. Da kobler hunden lyden og ser leken men tenker vannslange. Og så blir det supergøy å jobbe:)

Takk for innspill - og "gjenkjennelse", Fenrir, hjelper litt det og;)

Er nok ingen nuffe, men en aktiv blanding på 2 år (litt flat, litt bc, litt ymse..). Håper jo derfor at alderen kan ha noe å si her, men selv om jeg håper litt at noe går seg til med alder så vil vi nok ha et problem her, og der er bare å fortsette å jobbe ;) Han blir fort stressa, så litt av problemet er nok at det koker litt mellom øra. Andre ganger er han ikke fullt så stressa, bare veldig nysgjerrig på no annet enn meg...

Lurt med en "betingingslyd", skal tenke over om jeg kan benytte det på no vis. Hageslangen er kul, men ikke "til å dø for", dessverre.

Sarcha, forstår hva du mener, sikkert mange som tenker at jeg går for fort frem. Problemet er at her er det enten eller, dvs enten FULLT på nett, eller HELT utafor... Derfor veldig vanskelig å fullt ut bygge miljøtrygghet gradvis. Forstår dere? Men det er klart jeg jobber for å finne "mellomsterke" forstyrrelser, og ikke minst prøver å tilpasse vanskelighetsgrad etter hvor "vanskelig" miljøet er. Dessuten ikke alltid jeg og vovven er enige om hva som er "vanskelig" miljø, én rar ting som skjer i et rolig miljø kan jo være vanskeligere å ignorere enn et jevnt "støyende" miljø...

Alle lekene er kun for trening, og jeg prøver å øke forventningen til dem ved å leke og så brått knabbe, innimellom vinner han og innimellom jeg, bytter også mellom to like kule leker, osv osv. Og tenk - til og med grillet kylling og lammelår spytter han ut når han først er "offline"... !!!

Men glad for alle innspill, nye tanker kan inspirere til nye ting å prøve!

Om det er et fast sted dere er på fellestreninger hadde jeg prøvd og reist dit når det ikke var andre der. ( om det er mulig.) Lekt med han og når leken er kjempe grom byttet med en godbit og satt i bilen. Vent en liten stund og ta han ut og gjør det samme engang til.

Jeg sleit veldig med å finne GO"biten til tispa mi...Pølse lissom... tja kanskje til nød, Ball med snor funker bra, men der har jeg mer problemer med å belønne riktig med ball..... Syntes det er lettere med gobit. Ganske frustrert over bikkja som ikke skulle ha Frolic, ikke biff, ikke pølse osv... så en dag forsvant det en hel agurk fra kjøkkenbenken  og i trappa fant jeg litt plastikk, så jeg tenkte at dette får jeg prøve... kuttet opp små agurkbiter og dro på trening... og det funka gitt  :-) Hun gjør alt for en agurkbit  :-)

Du må bare prøve deg fram  :-)

Når hunden ikke responderer på belønning i forhold til forstyrrelsen er det ikke belønningen son svikter/ er for dårlig. Det er hundens nærvestyrke.

Bygg opp hundens nærver med mestring. Finn den belønningsnøkkelen som signaliserer "riktig" under sterk forstyrrelde. Eks "bra" i rktig toneleie. Og glem alt som heter belønning.

Det er ikke den som er problemet.

Su stresser bare hunden ytterligere ved å surre med "belønning" den ikke TØR å ta. Fordi fokuset er på forstyrrelsene.

En nærvesterk hund lar seg belønne opp med nærmest hva som helst som den har LÆRT er sin belønning. Og jobber etterhvert for å jobbe. Ikke for godbiten. En godbit, eller en ball er ingen virkelig forsterker for en hund. Det brukes bare til å drille opp jobbemoduset med.

En nærvesvak hund er veldig vanskelig å belønne. Så ros og en grei beskjed om "riktig utført" er det som funker best.

Du kan sulte hunden i to, tre dager forut og forsøke rå biff.

Da ser du om du kan tøye hunden din på godbitlyst i forhold til rasens matlyst. Funker ikke det så dropp belønning utover ros. Og jobb med hundens nærver.

Igjen takk for mange svar!

OscardelaRenta: Det høres jo fornuftig ut å trene superkontakt, problemet er vel at det er akkurat det jeg har prøvd hele tiden, men ikke fått til... Dvs, når vi trener selv så er jo superkontakten der, lite å trene på. Når det er mer forstyrrelser er han enten fint på nett, eller så plutselig - borteee! (El typisk kontakt - bortee - ups, kontakt 2 sek - bortee - ect..) Har prøvd å trene på dette vha belønning, erfaring etc - men erfarer at enten så vil han selv gi kontakt, flott, da har vi ikke no problem, eller så vil han ikke - og da har jeg lite å overbevise ham med. Hvordan da komme videre? Helt praktisk: er vi fex på fellestrening og det blir for mye, ja så kan jeg jo gå rundt et hjørne, da har vi flott kontakt igjen. Gå tilbake - ingen kontakt igjen. Gå lenger vekk funker dårlig ettersom spennende saker er like spennende uansett om de er 3 m el 100 m borte, og når de er helt borte (rundt hjørnet) - ja så trener vi jo egentlig ikke på forstyrrelser lenger...

LindaogLeo: jo det er et godt tips, en av plassene kan jeg trene han litt mer her også når det er roligere. Dette er en stor, åpen plass som han nok forbinder med stress og forstyrrelser. Lurt, takk. Men andre plasser vi trener på kan vi ha hatt supre økter for oss selv mellom hver dårlige felles-økt, så dette løser nok ikke allverden. Skal prøve likevel.

minipms: ja, jeg håper jo stadig på at det skal dukke opp no sånt supert ;)

Zapp: interessant det du skriver. Tror ikke det er så enkelt som at han ikke "tør" å ta belønning, men det kan godt være noe i at han er for "nervesvak" til å ignorere forstyrrelsene. Treningen vil vel på mange måter bli nokså lik likevel, å gradvis bygge opp mestring og erfaring? Med samme utfordringer i hvordan få til det? Tror likevel ikke at belønning er irrelevant i denne problematikken; en usikker hund som bare DØR for en el annen leke, er vel lettere å trene i krevende miljø enn en usikker hund uten superleke, fordi den er enklere å få til å glemme omgivelsene og fokusere på leke/eier. En annen ting jeg er usikker på, er - som du er inne på - HVORFOR han er så opptatt av omgivelsene. Er det, som du foreslår, usikkerhet? El forventning? El stress? Over hva? Bare over å ikke ha oversikt over alt som skjer? El synes han rett og slett det er morsommere å se på alt annet enn å trene med meg?

Det kan godt være han er miljøsvak pga stress og ikke svake nærver/ usikkerhet.

Stress er et negativt ord for oss, men for en hund er glede og positiv forventning like "stress" som negativ forventning.

Og det er ofte for høye forventninger som blokkerer for det å trene med eier i forstyrrelser.

Jeg har bare ærfaring med dette med usikker / nærvøs hund. Stressbombene mine har vært jobbfokuserte nok.

Men de har fått inn de rette forventningene til treningsplassen. Aldri hilst der eller lekt med andre hunder der. En av de ble jagd av en løshund på treningsplassen og etter det måtte jeg gå et godt skritt tilbake fordi hun hadde en radar ute på om det kom noen fra den retningen den løse hadde kommet.

Om man har trent for lenge hjemme i skjærmet miljø og så skal ta skrittet ut i miljøene kan det være en hard kneik. Unghunden vil heller fokusere på miljøet. Fordi det er mer spennende enn å trene. (Det kan vi gjøre hjemme)

Så å ta forstyrrelsene gradvis og passe på hvilke assosiasjoner hunden har på stedet OG god nok avstand. Når du skriver avstand ikke er relevant utover ute av syne så er den alikevel det. Teoretisk hvertfall skal du lettere få hunden på jobb lengre fra. Så prøv å ikke gå helt rundt hjørnet. Men bare halveis f.eks?

Å gå opp "banen" med hunden en halvtime før de andre kommer virker for noen. La hunden snuse og markere litt å gjøre stedet litt sitt. For andre igjen blir det bare værre av det. Og da kan kort-korte økter og gode pauser i bilen forsøkes.

Det handler om at hunden skal "slippe" forstyrrelsene og jobbe som normalt med eier. Min ærfaring er at med stress klarer man finne rette avstanden og få det til. Men dårlige nærver er det vanskeligere.

Husk å lage belønningsbitene små nok. Så små du klarer dele de. Det hjelper på "lystfølelsen"

Og der hunden helt nekter ta i mot er forstyrrelsen / miljøet for sterkt. Øk avstanden:)

Zapp:

Det kan godt være han er miljøsvak pga stress og ikke svake nærver/ usikkerhet.

Stress er et negativt ord for oss, men for en hund er glede og positiv forventning like "stress" som negativ forventning.

Og det er ofte for høye forventninger som blokkerer for det å trene med eier i forstyrrelser.

Jeg har bare ærfaring med dette med usikker / nærvøs hund. Stressbombene mine har vært jobbfokuserte nok.

Men de har fått inn de rette forventningene til treningsplassen. Aldri hilst der eller lekt med andre hunder der. En av de ble jagd av en løshund på treningsplassen og etter det måtte jeg gå et godt skritt tilbake fordi hun hadde en radar ute på om det kom noen fra den retningen den løse hadde kommet.

Om man har trent for lenge hjemme i skjærmet miljø og så skal ta skrittet ut i miljøene kan det være en hard kneik. Unghunden vil heller fokusere på miljøet. Fordi det er mer spennende enn å trene. (Det kan vi gjøre hjemme)

Enig i mye her. "Stress" er en ganske komplisert sak, i grunnen... Tenker imidlertid at "stress" kan være en negativ energi, selv om det ikke trenger å være betinget i utrygghet/redsel. Om hunden bare triller over av ren glede/forventning tenker jeg heller at han er "gira" (kan selvsagt kalles stress det og..), men om dette eskalerer ytterligere kan det slå over i destruktivt stress.

Fremdeles usikker på hva det bunner i for min. Har ikke hatt negative erfaringer og virker altså ikke usikker, men har heller aldri fått hilse / leke på trening og virker heller ikke over seg av forventning til allverdens gøy. Virker mer "kokende i toppen", som om all energien fra det som skjer rundt oss tar bolig i kroppen hans, så han blir spent som en fjær og ibland skjelver av opphisselse. Noen ganger kan denne energien hentes ut som fullt trøkk i fex fot, andre ganger blir han heller døv, treg og uengasjert. Som jeg har nevnt før så har vi trent jevnlig i varierende miljø siden han var liten, så det er på ingen måte en "brå overgang". Vi har alltid slitt med mye dårligere kontakt på fellestrening enn hjemme, men virker som har blitt enda verre siste månedene, han faller enda mer ut og stresser enda mer, uten at vi har endret no særlig i rutiner ellers. Problemet når han er sånn - og jeg ikke får belønnet - er at jeg ikke klarer å få ham til å synes trening er gøy! Og da kan man jo spørre seg selv hva som er vitsen...:/

Zapp:

Når du skriver avstand ikke er relevant utover ute av syne så er den alikevel det. Teoretisk hvertfall skal du lettere få hunden på jobb lengre fra. Så prøv å ikke gå helt rundt hjørnet. Men bare halveis f.eks?

Og der hunden helt nekter ta i mot er forstyrrelsen / miljøet for sterkt. Øk avstanden:)

Dette høres rart ut, at selv om avstand ikke har noe å si så har den teoretisk sett det? Her er vi vel inne på et av de "klikkerske prinsipper" som jeg har problemer med å akseptere at stemmer, nemlig at det alltid skal finnes en kontinuerlig "gradient" langs forholdet mellom belønningskvalitet og avstand til forstyrelser som man kan jobbe langs. Jeg opplever dette skillet som kategorisk. Det finnes en terskel som man må over, og ikke kan oppnå ved gradvis tilnærming (selv om jeg selvsagt alltid tilstreber å øke vanskelighetene gradvis).

Zapp:

Å gå opp "banen" med hunden en halvtime før de andre kommer virker for noen. La hunden snuse og markere litt å gjøre stedet litt sitt. For andre igjen blir det bare værre av det. Og da kan kort-korte økter og gode pauser i bilen forsøkes.

Jepp, har prøvd, som du skriver funker det bedre med korte økter ut av bilen:)

Zapp:

Det handler om at hunden skal "slippe" forstyrrelsene og jobbe som normalt med eier. Min ærfaring er at med stress klarer man finne rette avstanden og få det til. Men dårlige nærver er det vanskeligere.

Får håpe jeg har rett i at hovedproblemet vårt er stress da:) Og at vi får det til etterhvert! Hjelper i alle fall å høre at flere tenker ganske lik tilnærming som jeg har gjort. Får være tålmodig og fortsette :)

Viodunderkuren mot alle triningsproblemer er jo pause da:)

Å kutte ut treningen en periode på noen uker å gjøre noe nytt / annet i stedet. Det "fornyer" oftest treningslysten når man kommer tilbake til det.

Alle mine hunder, unntatt den veldig usikre har vært treningsnarkomane de lux. Uansett hvor forskjellige de egentlig er.

Årsaken er at jeg er "gjerrig" på treningen. Så det å få lov å trene med meg er værdens beste belønning for mine. Og så er jeg veldig påpasselig med at jeg selv er opplagt nok og virkelig har lyst til å trene. Ingen halvhjertede økter her. Men når vi trener, så trener vi en ordentlig god økt. Enten det er hjemme eller på fellestrening / kurs.

Jeg har forsøkt de "obligatoriske" 5 min. om dagen. Men ingen av mine fungerer på det. De trenger mer tid for å henge seg skikkelig opp og de tåler å bli slitne av treningen. Så lenge vi ikke trener hver dag.

Det er sikkert forskjell fra eier til eier på hva som fungerer best. Men på trening jobber vi 1,5 time med små pauser. Og hjemme har jeg økter på 15-25 minutter når jeg først trener.

Ikke det som anbefales kanskje. Men her gir det uttelling. Jeg belønner raust og har relativt tempo på øvelsene når vi trener hjemme. Sånn at hele seansen er veldig lystbetont for hundene. De ser det mer som lek enn som trening. Tror jeg:)

Godt poeng det, pauser er sikkert lurt for å øke motivasjonen:)

Han er jo topp motivert når vi trener alene, ALLTID, men sjelden så gira sammen med andre - så det ligger vel ikke bare der. Men kanskje hvis han ikke lenger får "tilbud" om å trene alene, bare på fellestrening? Det var faktisk et bra tips som er verdt å teste ut!

Uansett, nå blir det snart ferie og naturlig pause i treningen:) Igjen takk for masse tips!