Dere som har dachs. Kan ikke dere fortelle litt om deres  hund. Hva dere bruker den til, Hvordan dere trener den, ja det å leve med den.

Jeg har hatt en dachs.. Den standard korthåret og var av ekstreme jaktlinjer.. Han slet av seperasjonsangst og nulltåleranse ovenfor andre hunder, unntatt rottisen min.. Her er noe jeg skrev ang hverdagen min i en annen tråd:

"

turene foregikk ofte at rottisen sprang løs; type "prøve å fang meg".. så her måtte man passe på knea sine.. plutselig lå man der.. dachsen fikk flexiline. Prøvde å ha han litt løs, men etter jeg måtte oppi hagan til husverten i slippers i jan (mengder av snø også) for å fange tateren som var på sporjakt, så var vi ferdig me det :P

Gjerne foregikk turene utover jordene her. Kasta leke til rottisen mens dachsen gikk på konstant jakt etter rådyretråkka. Så kommer rottisen tilbake i turbo, krasjer inni meg, jeg mister båndet på dachsen, dachsen småtripper avgårde (prøver så diskre som mulig), mens jeg prøver å komme meg opp og løper etter dachsen for å fange han mens rottisen tror vi leker. Ender me at jeg er nødt å nærmest hoppe på dachsen for å få han til å stoppe og rottisen er me i fallet..

 Alt jeg kan si er at jeg har blitt en skikkelig dame som banner og jeg er svært glad for at jeg ikke har så vannvittige mange naboer rundt her.. 

Ellers så gikk dagene i ofte å overbevise dachsen at jeg faktisk mente det jeg sa. Ikke lov å stå på stuebordet, ikke lov å være i bokhylla, ikke lov å være i sofan, ikke lov å prøve og drepe rottisen (de kalte det vist lek de to), ikke lov å bjeffe på hestene/fuglene/lydene osv. Prøvde å trene litt lydighet, men etter to rep. som han faktisk gjorde, så fant han på andre ting (les stjele papp som ligger i ei eske på kjøkkenet). Man måtte passe på tingene sine, her forsvant både søppel, truser, blyanter, mat osv.. Og joda, da meste av dette skjedde var gærningen i en alder av 7 år.. Han hadde roet seg litt i forhold til tidligere.. 

Og jo, hver gang vi møtte andre hunder, så skulle dachsen vise hvem som var sjefen og knøvle alle. Så det var kjempe spennende hos dyrlegen...

Så man skal virkelig ville å ha en jakthund av en slik type i hus..     "

Man må huske at dachs er en jakthund. Skal du ikke jakte så ville jeg ha valgt en annen rase egentlig. Selv om veldig mange har denne rasen uten å jakte, og oppdrettere som avler på utstillingslinker, så skjønner jeg ikke helt hvorfor man på død og liv skal velge en jakthund som familiehund når man har så mange raser å velge imellom.. 

Jeg brukte min til jakt. Hadde planer om å begynne me løsjakt på rådyr, men han fikk hjertefeil så da kunne vi ikke det.. Før han fikk diagnosen gikk han som ettersøkshund og som båndhund til elgen.. 

Men jeg skal også innrømme at det var ikke verdt å ha en slik hund i hverdagen bare for å ha han i jakta.. Han var veldig, veldig krevende.. 

og ingen av foreldrene er jegere eller brukes til jakt. Men hardere bikkje enn min har jeg aldri møtt. Han vøler ingenting, absolutt ingenting. Men jeg har greid å gjennomføre hverdagslydighet med han, det var ingen av instruktørene som hadde noe tro på oss (det visste jeg ikke når jeg begynte) og han er ikke så værst.

Men jeg kan ikke ha han løs, da stikker han. Jeg kan ikke ha noe liggende som koster penger, for det spiser han opp - han er den værste makuleringsmaskingen jeg noen gang har sett, og jeg må gå imellom når katta kommer eller når han har herjet nok med gamlefar. Han har ingen naturlig AV-knapp - det er full rulle når noe skjer hele tiden.

Men han er en vannvittig morsom fyr, kjærlig på sine egne premisser og leken på sine egne premisser - ja - en veldig veldig artig liten hund - på sine egne premisser...... hehe

Kjenner ikke igjen mine dachser i det som er beskrevet ovenfor. Bortsett fra at de ikke alltid kan være løse (komme an på hvor vi er). De er flinke på inkalling når de gidder å høre :) Forresten, det gjelder egentlig mest den eldste, minstejenta er ikke fullt så sta - for sta kan de være til tider :) Ellers så har ingenting blitt ødelagt her (nei, jeg bruker kun bur i bilen) De har begge en utmerket av-knapp, og er harmoniske vovser begge to. De elsker de tre kattene våre, og går fint sammen med andre hunder, men er ikke så glad i store hunder som kommer farende. Alle mine dachser har hatt en forkjærlighet for settere - aner ikke hvorfor, men det er favoritthund nr.1! Ellers er de sosiale begge to, og er glad i både barn og voksne. Alle har blitt trent utelukkende positivt - og det fungerer bra! Mine brukes ikke til jakt, men går en del spor med dem samt at de aktiviseres på andre måter. Vi er i skogen så og si hver dag, og nå om dagen blir det en del bading. De elsker å svømme :) (noe jeg ikke har erfart med dachser før). Synes dachser er lette å ha med å gjøre! Glade, små sjarmtroll som elsker å være med på det som skjer! Tror nok det alltid blir dachs på meg!:)

OscardelaRenta: Men hardere bikkje enn min har jeg aldri møtt. Han vøler ingenting, absolutt ingenting. Men jeg har greid å gjennomføre hverdagslydighet med han, det var ingen av instruktørene som hadde noe tro på oss (det visste jeg ikke når jeg begynte) og han er ikke så værst.

Men jeg kan ikke ha han løs, da stikker han. Jeg kan ikke ha noe liggende som koster penger, for det spiser han opp - han er den værste makuleringsmaskingen jeg noen gang har sett, og jeg må gå imellom når katta kommer eller når han har herjet nok med gamlefar. Han har ingen naturlig AV-knapp - det er full rulle når noe skjer hele tiden...

Yozzy:
hva slags dachs er det snakk om? Kanin langhår eller standard striår? Dritten finnes i ni varianter nemlig... Ha-ha!

Standar strihår.

Yozzy:

OscardelaRenta: Men hardere bikkje enn min har jeg aldri møtt. Han vøler ingenting, absolutt ingenting. Men jeg har greid å gjennomføre hverdagslydighet med han, det var ingen av instruktørene som hadde noe tro på oss (det visste jeg ikke når jeg begynte) og han er ikke så værst.

Men jeg kan ikke ha han løs, da stikker han. Jeg kan ikke ha noe liggende som koster penger, for det spiser han opp - han er den værste makuleringsmaskingen jeg noen gang har sett, og jeg må gå imellom når katta kommer eller når han har herjet nok med gamlefar. Han har ingen naturlig AV-knapp - det er full rulle når noe skjer hele tiden...

Hmmm... Egentlig helt greit at du beskriver det slik for da får vi ha dem i fred! Ha-ha!

 

Jeg må si at jeg likte beskrivelsen jeg, har sansen for hunder man må jobbe med.

Og svogeren min har sin hund ( strihaårs standar) løs på tur, og de jakter.

En dachs kan være så mangt og bli så mye. Alt avhenger av hvordan de er som valp og hvilken oppdragelse de får.

Det er en meget selvstendig rase som ikke er så ulik en katt i måten den er på, men er fult ut hund på andre. Så derfor krever de mer av deg som eier skal du få hunden til å bli en harmonisk og rolig hund.

 Som valp er det viktig å se at dette er en "stor" hund og ikke den lille søte dotten som frese omring og er bare gøy å se på når de leker og angriper alt som kan se gøy ut. Det er den største feilen mange gjør, den er jo bare valp han må få lov til å være "litt" valp.

 Det Dachsen lærer når den er valp sitter når den er gammel, så det er viktig å starte med engang den komme i hus hva som er lov og ikke lov.

Da er det viktig å være bestemt men aldri hard (fysisk), for er du hard med den blir den hard mot deg.

Innkalling er en av de første tingene en bør lære den om du skal bruke den til jakt eller ikke. For jaktlysten vil på et punkt alltid bobble over.

Ved å legge ned veldig mye tid på trening og sosialisering av dachsen når den er valp til den er ca 2 år har du igjen i mangfold resten av dens liv. Som er langt i forhold til andre raser.

Selv har jeg en handhund som nå har passert 13år, han er en drøm med tanke på at han er en Dachs for han kan tildels gå ilag med andre hannhunder så lenge jeg er tilstede vel og merke (Jeg er sjefen og passer på så ingen ting skal skje med han og da trenger han ikke passe seg) Løpske tisper har han ikke lov til å røre for de er mine så da er det heller ikke noe bråk når det er løpetid. Kan gå løs til en vis grad, her må jeg passe på for får han sjansen så sniker han seg ivei for å jage katter.

Men med tanke på at dette er en jakthund så må en ta med det at jaktlysten er der og blir der. Men det finnes dachs som kunkurerer på lydighet så det er ikke en umulig rase, men en større utfordring for fantasien for å finne løsninger som fungerer i treningen.

Lykke til

Takk for mange fine svar.

Tror man kan si at jeg får en lite rottis, selv om man på langt nær ikke kan sammenligne de rasene.

Angrer ikke et sekund på at vi har valgt den rasen

det var ikke meningen at det skulle bli så negativt, men jeg er veldig enig med den som skrev at det er nesten som å ha en katt. Den er like sta og egen..... Men jeg kan også ha oscar løs når jeg er sammen med han, men jeg kan ikke snu meg - for da er han vekk. Min andre hund har gått inn og ut som han har villet bestandig og han går aldri av tomta...... så jeg er jo veldig bortskjemt egentlig.

Og når vi går i skogen så forsvinner han mye lenger fra meg enn de andre bikkjene, og hvis jeg skal prøve å lure han ved å gjemme meg og sånt - så er det akuratt som han tenker - dumme kjærring - jaja da får jeg bare enda mer frihet. Men han er verdens søteste når han graver seg ned i teppet på sofaen og krøller seg sammen tett inntil meg, eller når han gledesstrålende kommer med siste rest av puta si (tror det er den 10 puta) og lurer på om ikke vi skal leke litt. Eller hvis katta ligger og skal ha litt kos så kommer Oscar og lissom bare legger seg oppå eller dytter han litt diskret bort. Eller når jeg kommer hjem, så bare må han ha noe i munnen når han hilser, så han er nok en liten smiskegutt også - hehe