Mange har lister over ting de ikke tar hunden med på, eller gjør med hunden.

- hunder forstår ikke jul og bursdager, så hvorfor gaver til dem da?

- hunder har ikke glede av å gå i sentrum, det er så mye mennesker, biler og støy

og slik kunne jeg fortsatt i det uendelige. Det eneste som er bra for hunden å være med på er når familien skal på søndagstur i skogen.

På meg kan det virke som om at det dertil er de samme menneskene som på død å liv skal sette hunden i bur når den er hjemme alene. Men det har kanskje ikke noen samenheng.

Er det en umulig tanke at hunden liker å være med, liker folk, liker å se(rettere sagt lukte) nye steder etc, og at det er bare manglende sosialisering som er årsaken til at enkelte hunder ikke takler den minste ting?

Jeg lar hunden dele livet med meg, vet selvfølgelig at når jeg tar med snuppa ut om morgenen så kan vi i løpet av dagen støte på ting som hun syns er skummelt, men ville jeg ikke beskyttet henne til det traumatiserende om jeg skulle etterlate henne i bur i steden som mange gjør? Snuppa får være med stort sett over alt, og selv om hun er litt skjelven av og til tror jeg hun setter pris på å få være med.

Hva velger du, og hva har hunden igjen for valget ditt?

Knotten her var en høyt ønsket hund, som vi hadde gledet oss til å få i mange år før vi faktisk hadde mulighet til å kjøpe hund.

Fra dag en har vi sagt at han er et fullverdig medlem av familien og der det lar seg gjøre, skal han inkluderes og få være med! Dette har medført turer rundt omkring, 17. mai feiring, 50 - års lag, sosiale samlinger, flytur til Bergen med camping og masse folk, og så videre. Her feiret vi 1 - årsdagen hans 25. juni og 20. august feirer vi at han kom til oss!

Bursdagsfeiring av knotten er for oss helt naturlig, nei, jeg tror ikke han vet hva bursdag er, men han var på denne dagen omgitt av mange mennesker som er forferdelig glade i ham og det er vel aldri feil?

Hva har han igjen for det? Tja, han opplever mye rart, da! Og ser mye rart. Jeg har enda til gode å se han stresset i en situasjon, han smiler med hele kroppen og koser seg i alle situasjoner - elsker alt og alle. Har aldri hørt han knurre, aldri bjeffet på noenting på tur eller i lignende situasjoner. Så kanskje er det at jeg har hatt han med meg overalt gjort at han ikke går rundt og er redd for ting? Og da må han jo ha det bedre? Han er iallefall en blid og velfungerende hund. Jeg tror han storkoser seg på alle ekskursjoner, tok meg litt tid å innse at ulingen i bilen var iver :)

Jeg sier som deg, Avatar, jeg deler livet mitt med hunden - han er en superb og morsom følgesvenn!

RRene:
Sånt blir bare fordomsfulle spekulasjoner om andre folks prioriteringer og privatliv.  Litt sånn på bygdesladdernivå.

Om du ikke har konstruktive betraktninger kan du jo la være å nedlate deg til sure kommentarer...

Tråden er en hvit hanske, ikke bygdesladder;)

Avatar:

 

RRene:
Sånt blir bare fordomsfulle spekulasjoner om andre folks prioriteringer og privatliv.  Litt sånn på bygdesladdernivå.

igjen da...

 

Om du ikke har konstruktive betraktninger kan du jo la være å nedlate deg til sure kommentarer...

Tråden er en hvit hanske, ikke bygdesladder;)

Så du definerer konstruktive betraktninger, og klipper ut mine betraktninger om emnet bare for å få frem poenget ditt om at jeg ikke har noen?

Som jeg sa:  Hva folk lar være å ta hundene sine med på definerer ikke hundeholdet deres.  At hundene ikke får være med på enkelte ting betyr ikke at de er burhunder som får minimalt med impulser, det betyr bare at folk prioriterer forskjellig. 

Avatar:

Mange har lister over ting de ikke tar hunden med på, eller gjør med hunden.

- hunder forstår ikke jul og bursdager, så hvorfor gaver til dem da?

- hunder har ikke glede av å gå i sentrum, det er så mye mennesker, biler og støy

og slik kunne jeg fortsatt i det uendelige. Det eneste som er bra for hunden å være med på er når familien skal på søndagstur i skogen.

På meg kan det virke som om at det dertil er de samme menneskene som på død å liv skal sette hunden i bur når den er hjemme alene. Men det har kanskje ikke noen samenheng.

Er det en umulig tanke at hunden liker å være med, liker folk, liker å se(rettere sagt lukte) nye steder etc, og at det er bare manglende sosialisering som er årsaken til at enkelte hunder ikke takler den minste ting?

Jeg lar hunden dele livet med meg, vet selvfølgelig at når jeg tar med snuppa ut om morgenen så kan vi i løpet av dagen støte på ting som hun syns er skummelt, men ville jeg ikke beskyttet henne til det traumatiserende om jeg skulle etterlate henne i bur i steden som mange gjør? Snuppa får være med stort sett over alt, og selv om hun er litt skjelven av og til tror jeg hun setter pris på å få være med.

Hva velger du, og hva har hunden igjen for valget ditt?

 

Veldig flott skrevet. Er helt enig med deg. Hundene mine er med uansett hvor jeg skal. Og de trives med det. Ett flokkdyr vil heller være med flokken enn å sitte hjemme alene. Uansett om det "flokken" skal gjøre kan virke litt skremmende.

Avatar:

Mange har lister over ting de ikke tar hunden med på, eller gjør med hunden.

- hunder forstår ikke jul og bursdager, så hvorfor gaver til dem da?

- hunder har ikke glede av å gå i sentrum, det er så mye mennesker, biler og støy

og slik kunne jeg fortsatt i det uendelige. Det eneste som er bra for hunden å være med på er når familien skal på søndagstur i skogen.

På meg kan det virke som om at det dertil er de samme menneskene som på død å liv skal sette hunden i bur når den er hjemme alene. Men det har kanskje ikke noen samenheng.

Er det en umulig tanke at hunden liker å være med, liker folk, liker å se(rettere sagt lukte) nye steder etc, og at det er bare manglende sosialisering som er årsaken til at enkelte hunder ikke takler den minste ting?

Jeg lar hunden dele livet med meg, vet selvfølgelig at når jeg tar med snuppa ut om morgenen så kan vi i løpet av dagen støte på ting som hun syns er skummelt, men ville jeg ikke beskyttet henne til det traumatiserende om jeg skulle etterlate henne i bur i steden som mange gjør? Snuppa får være med stort sett over alt, og selv om hun er litt skjelven av og til tror jeg hun setter pris på å få være med.

Hva velger du, og hva har hunden igjen for valget ditt?

 

Nei,jeg tror ikke det har noen sammenheng at de som ikke tar med seg bikkja over alt,er de som har den i bur hjemme.Det blir helt feil og tenke slik.

Derimot synes jeg personlig at det er bra og ta med hunden på ulike ting,så fremt man ser den trives med det,og at det er mulig for den og være på de plassene.En hund som får venne til ulike milijøer,er bare positivt.

Jeg valgte og ta med meg snuppa mi fra hun var valp,når jeg dro på besøk,når jeg gikk turer i sentrum,og selvfølgelig på telt og hytteturer.Av og til får hun være med meg på jobb,der hun tusler rundt i korridorene,eller ligger under pc-bordet.

Hva hun har igjen for det: tja..en godt milijøtrent hund,som forholder seg rolig og avbalansert i slike settinger,..Men om hun trives bedre med å være alene hjemme,det vet jeg ikke,hun er like trygg der også-)

Gracien vår blir med oss omtrent overalt. Her er ho med hvor jeg går. Hun har faktisk også blitt med på shopping og sittet inni prøverommet, hehe......(men jeg tror bare at de på butikken syntes forferdelig synd i meg for jeg satt meg i noe forferdelig ekkel greia som jeg hadde over hele buksa så det var kanskje et spesialtilfelle,hehe)

Gracie er med sambo på jobb og meg overalt når jeg har fri. Hun er masse på cafe og masse rundt omkring i byen og parker. Men vi passer også på at hun får nok hviledager hjemme der det er snakk om kun tisseturer slik at hun får "landet" etter alle inntrykka:)

Men på den andre siden så sovner hun på T-banen, på cafe og på verandaen vår som er rett ved en trikkeskinne OG en barneskole så det er vel hva man blir vant med:)

Mine hunder er med på det som lar seg gjøre. Særlig fordi jeg ikke syns noe om at de skal være alene lenger en toppen en arbeidsdag og dersom jeg skal noe etter det, blir de med. Alt fra stranden til kafeer, til venner til ferieturer eller en bytur med toget.

Likevel reiser jeg til syden uten å drasse dem med meg;-) Jeg skal i bryllup neste helg, og da lar jeg dem være igjen hjemme.

Å la hunden være med i sitt liv, er riktig FOR OSS, så får andre gjøre de som er riktig for dem.

Jeg har valgt et liv med hund - og det er en hel livsstil som da er valgt!

Hundene lever tett sammen med meg, og jeg tar de med på alt som er mulig å ta de med på. Vi har en trivelig tilværelse alle ihopa. Tilpasning begge veier.

Det er mange måter å ha hund på, for meg og mitt hundehold finnes det bare EN måte :) Målet er at alle skal ha det bra, og definisjonen "bra" er det stor sprik på fra hundeeier til hundeeier.. vil jeg tro. Jeg har hund etter mitt syn og samvittighet!

Når det kommer til burbruk og denslags... Noen mener jo at hundebur er det koseligste som finnes for hunden, og at hunden har det så innmari godt inni der at den bør være der ved enhver anledning. Jeg vil tro den hundeeieren også vil hundens beste, men jeg er ekstrem nok til å si at da har disse hundeeieren en liten svikt i empatien og hundekunnskapen sin. Hvilke sammenhenger du ser - det vet jeg ikke, men når det kommer til empati for dyra så tror jeg det finnes en sammenheng - ja!

Avatar, det er sikkert mange som har et sånt hundehold som du beskriver, men selv kjenner jeg ingen. De jeg kjenner som har hund, og det er mange, har hunden som en del av familien, og den er med på det meste. De prioriterer også gjerne hunden framfor andre ting.

Her i huset er hundene med på det meste. Med visse unntak, men det er av  hensyn til hundene, ikke til oss.

Jeg opplever ikke at hundene blir skjelvne eller redde av ting de er med på, selv om de av og til må venne seg til. F.eks campingturer med andre folk og hunder nært innpå, kan være en prøvelse for en skarp vakthund, men når de blir vant, blir de litt rundere i kantene også, og reagerer mindre på ting etterhvert. Camping med Otto f.eks, med masse andre hunder og folk tett innpå, det er ikke noe han liker så godt. Men han finner seg i det, og venner seg til. Så mye er tilvenning. Og miljøtrening.

Bur bruker vi ikke, har aldri hatt behovet. Men jeg ser at særlig Maja har behov for å trekke seg tilbake av og til. Men da velger hun gjerne å gå til andre rom og sove i fred der. Er vi på camping og hun er sliten, kravler hun seg under senga i vogna. Og der er hun til hun er klar for verden igjen. Otto har ikke det behovet, han vil være der vi er. Otto blir forresten kreativ av å¨være alene. Han åpnet f.eks kjøleskapet en kveld vi var borte, og hadde en skikkelig gourmetkveld for seg selv. Noe han aldri prøver på når vi er hjemme.

De er med dit jeg kan ta dem med. Men jeg tar meg en fest og de er hjemme uten at jeg har dårlig samvittighet for det.

RED: En normal hund blir ikke redd noe på en normal tur. Mine hunder blir heller ikke redd av å gå i byen!!