Har dessverre et inntrykk av at omplasseringsinstitusjonen er mer opptatt av å "berge" et hundeliv enn å sørge for at en ny eier får et solid individ og et fremtidig lykkelig hundehold.

Har all respekt for arbeidet med dyrevelferd og idealismen til menneskene bak omplasseringsinstitusjonene, men er redd at nettopp idealismen går på bekostning av det å kvalitetssikre det de leverer fra seg.

Skal man gå til anskaffelse av valp/hund så blir man tutet ørene fulle av formaninger om viktigheten av forundersøkelser og forberedelser.

Er det ikke da temmelig "lotto" når mange omplasseringsplasser til og med praktiserer at ny eier ikke få snakke med tidligere eier .... av personvernhensyn ?

Det er nok veldig opp og ned etter min mening. Vært borti tilfeller hvor omplasseringsenter har omplassert hunder som virkelig trenger oppfølging til ferske hundeeiere. Har på motsatt side sett flere vellykkede omplasseringshunder. 

Hvordan kan du stole mer på omplasseringssentrene enn private eiere ?

Er det ikke nettopp fra private eiere disse hundene som havner hos omplasseringsinstitusjonene kommer fra ?

Hvis en tidligere eier ønsker å holde negativ informasjon tilbake så vil han vel gjøre dette enten hunden blir omplassert direkte eller går igjennom omplasseringssenteret som et mellomledd.

Overtar man direkte fra tidligere eier så har man faktisk en mulighet til å få seg en viss magafølelse hvordan bikkja kan ha hatt det og hvilke forhold den har levd under..... selvom man selvfølgelig kan gå "fem på" her også.

Forumtrollet:

Hvordan kan du stole mer på omplasseringssentrene enn private eiere ?

Er det ikke nettopp fra private eiere disse hundene som havner hos omplasseringsinstitusjonene kommer fra ?

Hvis en tidligere eier ønsker å holde negativ informasjon tilbake så vil han vel gjøre dette enten hunden blir omplassert direkte eller går igjennom omplasseringssenteret som et mellomledd.

Overtar man direkte fra tidligere eier så har man faktisk en mulighet til å få seg en viss magafølelse hvordan bikkja kan ha hatt det og hvilke forhold den har levd under..... selvom man selvfølgelig kan gå "fem på" her også.

Jo, det er fra private eiere. Men, i det eksempelet jeg tok med noen private, så får jo omplasseringssenteret en viss tid til å bli kjent med hunden før den blir omplassert. Men kanskje jeg ser for meg at de bruker mer tid på de forskjellige hundene enn de gjør. Jeg liker også veldig godt den prøveperioden man får.

Hvis en privat eier for eksempel ikke vil fortelle deg at hunden hater andre hunder, så er det ikke sikkert du har så gode muligheter til å teste dette før du overtar hunden, mens på et omplasseringssenter vil de merke det ganske godt.

Men uansett så avhenger det jo mye av ditt forarbeid her også. 

Det er vel ikke noe dessverre i det?

Omplasseringsorganisasjonene sin jobb er jo hundens ve og vel. Ikke kjøperens.

Så her blander du vel kortene totalt?

Fod og lignende org. kvalitetsikrer den som skal FÅ hund. Ikke hunden.

Charlottes og andre kommersielle omplasseringsfirmaer må kvalitetsikre begge parter. Både kjøper og hunden. Fordi de selger omplasseringshunder dyrt, og ikke driver med veldedighet.

Som interessent har man da flere typer formidlere å velge hos. De ideelle som omplasserer uten å ta særlig betalt for hunden. De dyre bruktselgerne, eller direkte fra eier. Noe som er totalt uten garantier og sikkerhetsnett. Som du får hos omplasseringsforetakene.

De sørger for at hunden beviselig registreres AV tidligere eier. Og over på seg eller deg.

Dette er viktigere enn mange forstår. For uten eierskiftepapirer kan man ende opp som gratis hundepasser for slue oppdrettere som kommer og henter hunden igjen. Et år senere f.eks.

At tidligere eier ikke oppgis er en selvfølge.

De har gitt sine opplysninger på skjema for (ev) om hunden går til omplassering frivillig. Ikke alle hunder gjør det. Så både Dyrebeskyttelsen og Fod har hunder uten andre opplysninger enn at de er fratatt tidl. eier.

Vil man ha en omplasseringshund med tilnærmet samme vilkår som en kjøpt valp kan man ta omplasseringshunder fra oppdrettere, som gir samme oppfølging som til valpekjøperne sine.

Så det finnes hunder i alle kategorier. Og man velger seg det som passer best?

Det er vel greit nok?

Det er nok mest en falsk trygghet.

Min eneste "farlige" hund har jeg kjøpt 8 uker gammel hos en anerkjent oppdretter.

Og av de fire omplasseringshundene jeg har hatt (to fra Fod og to private) var det de to med mest bagasje som ble de stødigste hundene av alle mine.

Og de eneste, sammen med den ene som kom fra en oppdretter med veldig mange små barn, som faktisk bleså trygge med barn at de kunne være alene med barna.

Så at hunder har bagasje er oftere et pluss enn et minus. For oss eiere.

Enig med zapp her.

Og nettopp forskjellen på måten hunder blir omplassert kan være viktig i forhold til om man f.eks har andre dyr eller barn i huset. Hos f.eks charlottes bor hundene i "fosterhjem" som ofte har både det ene og andre av andre vesner hundene må forholde seg til, og man får gjerne en veldig god beskrivelse av hvordan den enkelte hund fungerer sammen med de forskjellige (barn, katt, andre hunder).

Om man tar på seg en omplasseringshund er det gjerne litt mer å tenke på i forhold til nettopp det at man ikke vet hva hunden har opplevd tidligere, men det er på ingen måte slik at det dermed sagt er bedere å kjøpe seg en valp.
Valper krever mye, og mange "gir opp" midt oppi det hele, uten at det betyr at det er hunden det er noe galt med eller at den nødvendigvis har vært utsatt for noe vondt. Valper er utrolig lette å falle for, men man har ingen større garanti for at oppdretter har gjort "alt riktig" noe mer enn at man har det med omplasseringshunder.
De fleste omplasseringshunder er utrolig flotte dyr, som bare har vært uheldige og mistet hjemmet sitt av ulike årsaker.

Det er nok på ingen måte noen flere som lyver eller pynter på sannheten hos de som omplasserer i forhold til de som selger "verdens søteste valper".
Men den som skaffer seg hund bør alltid sette seg inn i den evt rasen/de rasene i blandingen de vurderer, se an hunden selv (og andre hunder rundt den), stille gode spørsmål og vurdere hvor mye de er villige til å gjøre for at det skal bli en god løsning for alle involverte.

Zapp:

 

Så at hunder har bagasje er oftere et pluss enn et minus. For oss eiere.

Den var drøy kjenner jeg... Det kommer HELT an på den nye eieren. Ikke alle sitter på en mastergrad i adferd.

Og ja, jeg ser du skriver "oftere et pluss".

Zapp:

Det er nok mest en falsk trygghet.

Min eneste "farlige" hund har jeg kjøpt 8 uker gammel hos en anerkjent oppdretter.

Og av de fire omplasseringshundene jeg har hatt (to fra Fod og to private) var det de to med mest bagasje som ble de stødigste hundene av alle mine.

Og de eneste, sammen med den ene som kom fra en oppdretter med veldig mange små barn, som faktisk bleså trygge med barn at de kunne være alene med barna.

Så at hunder har bagasje er oftere et pluss enn et minus. For oss eiere.

Godt mulig, men føler meg alikevel tryggest ved å være den som pakker bagen og kofferten til hunden jeg skal leve med i mange år fremover ;-)

R.D.:

 

 

Godt mulig, men føler meg alikevel tryggest ved å være den som pakker bagen og kofferten til hunden jeg skal leve med i mange år fremover ;-)

Nå er det jo ikke bare voksne hunder som blir omplassert, det er også valper fra et par mndr og oppover som blir gitt bort og omplassert til stadighet av folk som fort fant ut at det ikke var like søtt med tissing og dårlig søvn en tid som de hadde forespeilt seg....

Bagasjen gjør ofte sterk. Ikke svak.

Og det er de svake hundene som er skumle. Ikke de sterke.

I mitt tilfelle var det et arvelig medfødt for svakt gemytt. Og det oppdager man ofte ikke før det er for sent. Og det hjelper overhodet ikke om man har gjort alt etter boka. Heller tvert om.

Zapp:

Bagasjen gjør ofte sterk. Ikke svak.

Og det er de svake hundene som er skumle. Ikke de sterke.

I mitt tilfelle var det et arvelig medfødt for svakt gemytt. Og det oppdager man ofte ikke før det er for sent. Og det hjelper overhodet ikke om man har gjort alt etter boka. Heller tvert om.

Forumtrollet:Er det ikke da temmelig "lotto" når mange omplasseringsplasser til og med praktiserer at ny eier ikke få snakke med tidligere eier .... av personvernhensyn ?

Jeg ville ALDRI skaffet omplasseringshund om jeg ikke fikk kontaktinformasjon til tidligere eier.

Skal jeg ha omplasseringshund igjen, så kommer jeg til å gjøre som sist...gå gjennom oppdretter.  Da støtter man opp om oppdrettere som tar ansvar for hundene også etter at de er solgt.

Regner med at alle omplasserinsinstitusjoner ... uansett motiv .... har hundens ve og vel i tankene.

Når noen av disse ikke kan eller vil gi historikk om hundens bakgrunn så medvirker de indirekte til å spenne bein under egne prinsipper om hundens ve og vel.

Mange har hatt lykkelige liv med omplasseringshunder .... inkusiv meg selv ..... og mange det stikk motsatte.  De som er uheldige har smertelig fått oppdaget den faktiske årsaken til at hunden har vært ønsket omplassert.

En uforberedt ny eier og en problemhund er et dårlig grunnlag å bygge et trivelig hundehold på. Denne type konstellasjoner fører ofte til ny omplassering eller avliving. Kan det kalles "hundens ve og vel" ?  Dermed er noen omplasseringsinstittusjoner delaktige i det motsatte av det som var hensikten med sine "hundens ve og vel" prinsipper.

Uansett om omplasseringssenteret har økonomiske eller idealistiske motiver så må HELE prossessen kvalitetsikres slik at også ny eier vet nøyaktig hva han mottar og innlater seg på. Det er faktisk ikke tilfelle i dag og praktiseres ulikt.... Dessverre.

Det er jo heller ikke mulig å finne ut av fortiden til alle hunder som skal omplasseres... Noen eiere lyver for å unngå at de selv skal få "skrå blikk", og enkelte hunder er regelrette hittehunder.

På FODgårdens hjemmesider er det bla et bilde av en hund som ble funnet med denne beskjeden rundt halsen: "jeg er dum skyt meg"... :(

Du forutsetter en virkelighet som ikke eksisterer.

Av mine to private omplasseringshunder løy den ene eieren både om hundens skade og om eierforhold og klausul på hunden. Dette var så graverende at det endte med rettsak mellom tidl.eier og oppdretter. Og jeg fant frem til oppdretteren fordi en av hundens tidligere veterinærer brøt taushetsplikten og gav meg informasjon jeg ikke skulle hatt.

Vil du ha dialog med tidligere eier, så kan du jo ta i mot omplasseringshund direkte fra eier.

Fod og lignende org. er selvfølgelig pliktige å ha taushetsplikt.

Skjemaene som fylles ut om hundens funksjonsnivå er også bare basert på tidl. eiers informasjon. Og trenger ikke inneholde et eneste sant ord.

Nå bør det vel også sies at det ikke bare er tidligere eier som kan lyve, men også de som ønsker seg en hund pynter gjerne på sannheten.
Oppdrettere som gjerne vil bli "kvitt" valpene de har reklamerer godt for det positive med hundene de har, men utelater kansje litt av det som høres mer "slitsomt" og ikke like idyllisk ut for potensielle kjøpere.

Men på tross av at det er slik kan man jo igrunnen ikke gå rundt å tro at alle til enhver tid lyver deg opp i ansiktet. Noenganger må man gå etter magefølelsen, være realist og ta en sjanse når man føler det er det rette å gjøre. Uavhengig om man ender med renraset valp eller en "tilfeldig" blanding som noen andre ikke ville ha lengere.

Hva du mente med at jeg forutsetter en virkelighet som ikke eksisterer fattet jeg ikke poenget og meningen bak.

Imidlertid er du med å underbygge min påstand om at å motta en omplasseringshund er et gedigent lottospill.

Mitt hovedpoeng er at man med enkle midler kan klare å gjøre en bedre omplasseringsjobb til beste både for hund og ny eier med større åpenhet og uttesting av hundene. I dag må ny eier være villig til å ta en større kjangs enn det som strengt tatt kunne vært nødvendig ..... hvis noe mer kvalitetstanker og vilje var tilstede.

Forumtrollet:

Mitt hovedpoeng er at man med enkle midler kan klare å gjøre en bedre omplasseringsjobb til beste både for hund og ny eier med større åpenhet og uttesting av hundene. I dag må ny eier være villig til å ta en større kjangs enn det som strengt tatt kunne vært nødvendig ..... hvis noe mer kvalitetstanker og vilje var tilstede.

Men hvem mener du skal ta utgiftene for bedre uttesting, og da nok også kursing/trening av hver enkelt hund?
Det er ikke sjelden man får omplasseringshunder med adferdstest. Det er også flere steder man får en prøveperiode med hunden.
Hva slags unødvendig kjangs er det du mener man tar? Og da som man ikke tar ved å kjøpe en valp fra en oppdretter man kansje har møtt bare noen timer, utover mail/telefonkontakt?
Tror du ikke oppdrettere kan lyve? Tror du ikke folk som ønsker seg en hund kan lyve?
Hva skal man da gjøre med de hundene som er hittehunder?

"Hvis noe mer kvalitetstanker og vilje var tilstede." Hva mener du egentelig med det? Tror du hensikten og viljen til de som til stadighet holder plasser som FOD gående ikke har vilje nok?
Det er ikke utelukkende hunden det går på, om det blir en vellykket omplassering eller ikke, det er heller ikke alderen på individet som avgjør om et hundehold blir velfungerende. Hundeeier er minst like viktig her, at eier er ærlig både om hva h*n kan tilby, ønsker å bruke av tid og krefter på hunden og faktisk er klar for de utfordringene en hund er, uavhengig om det er valp eller voksen. Og ikke minst det at disse fungerer sammen.

Jeg synes du svartmaler omplasseringshunder, og de som bruker tid, krefter og penger på å gjøre dette så godt som mulig for både hund og menneske,veldig her.
Verden er aldri svart-hvitt.

Forumtrollet:

 

Imidlertid er du med å underbygge min påstand om at å motta en omplasseringshund er et gedigent lottospill.

 

Det kan ikke sammenlignes med et gedigent lottospill. Enig i at en del omplasserings-institusjoner med fordel kunne lagt mer vekt på å kvalitetssikre sine omplasseringer, men til syvende og sist dreier det seg mest om kommende hundeeiere dette.

En kan ikke frata folk ansvar for å tenke seg om, for å bruke tid og vurdere sine valg. Er en en gambler er det meste ett gedigent lottospill, men er en seg sitt ansvar bevist er dette ikke i nærheten av å være et sjansspill. Det er greit at de som omplasserer har ett ansvar, men det er tendenser som ellers i samfunnet at enkeltmennesket fratas alt ansvar for egne handlinger. En skal helst få alt opp i fanget og ikke være nødt til å tenke en eneste fornuftig tanke selv.