I klubben hvor jeg er medlem så er det litt forskjellig, vi har personer som klikkertrener, vi har personer som trener positivt (uten klikker), vi har noen som bruker litt av begge metoder og noen som er veldig for aversitrening!

Så i den klubben er det litt av hvert må jeg si. Noen jeg kan ta til meg råd fra og noen jeg lukker ørene 100% for! Har til og med opplevd å måtte snu meg fordi jeg ikke klarer å se slik behandling av hund :-/ Og jeg misliker det sterkt!

Men det er flere positive der også, så man finner jo sin gruppe også da;) Man velger litt hvem man vil henge med liksom... Og man velger jo selv hvem man vil ta imot tips fra. Men noe behandling burde selvsagt ikke funnet sted der, etter MIN mening da...

Eneste jeg misliker med klubben er at det virker som klikkertrening blir sett NED på, canis blir gjort narr av, og folk som trener positivt blir liksom sett litt ned på også... Man blir litt overkjørt til tider, tørr ikke å komme helt til liksom. Men slik er det, noen er alt for dominerende liksom!

Men tror det er FLEST positive i klubben, det er bare de som trener med veldig mye aversi er så selvsikre og egenrådige at man kan ikke unngå å legge merke til dem.

Men alt i alt er det koslig på de fleste treningene:))

Er ikke det litt fjernt, og lite oppdatert, at Dyrebeskyttelsen her jeg bor bruker gammeldagse metoder? Det vil si ta i nakken, ørene, kjefte, sparke, rope og skrike?

Shepherd:

Er ikke det litt fjernt, og lite oppdatert, at Dyrebeskyttelsen her jeg bor bruker gammeldagse metoder? Det vil si ta i nakken, ørene, kjefte, sparke, rope og skrike?

Høres nesten ut som en grunn til å varsle mattilsynet/politiet det der!! Holder ikke mål *irritert*

Shlush: [--].Eneste jeg misliker med klubben er at det virker som klikkertrening blir sett NED på, canis blir gjort narr av, og folk som trener positivt blir liksom sett litt ned på også... Man blir litt overkjørt til tider, tørr ikke å komme helt til liksom. Men slik er det, noen er alt for dominerende liksom!

Tore: Hvis hunden ikke utfører, er det fordi den ikke kan det godt nok, at treningen ikke er bra osv. Jeg har til gode å se at en hund lærer sitt ved å bli satt, men det er enkelte som holder på med dette og lignende hele hundelivet.

Dette er bare total undervurdering av hunders egenvilje.  Noen ganger sitter ikke valpen fordi den ikke har forstått det, men stort sett gjør hunder det ikke fordi de har lyst til å gjøre noe helt annet. En hund lærer også helt fint hva som forventes ved at du viser den hva du vil, om den ikke gjør det når kommandoen blir gitt.

Det er en ting å si at man ikke ønsker å trene slik, men å si at det ikke virker er bare tull.

Tore:Jeg ønsker at hunden skal tigge om min oppmerksomhet, ikke omvendt.

Hahaha!  Da er det godt du har valgt deg den rasen du har :)

Det høres dessuten ut som et trist og slitsomt hundeliv.

RRene:

 

Tore: Hvis hunden ikke utfører, er det fordi den ikke kan det godt nok, at treningen ikke er bra osv. Jeg har til gode å se at en hund lærer sitt ved å bli satt, men det er enkelte som holder på med dette og lignende hele hundelivet.

 

Dette er bare total undervurdering av hunders egenvilje.  Noen ganger sitter ikke valpen fordi den ikke har forstått det, men stort sett gjør hunder det ikke fordi de har lyst til å gjøre noe helt annet. En hund lærer også helt fint hva som forventes ved at du viser den hva du vil, om den ikke gjør det når kommandoen blir gitt.

Det er en ting å si at man ikke ønsker å trene slik, men å si at det ikke virker er bare tull.

Som jeg skrev tidligere, mener jeg at hundetrening bl.a. handler om å justere hundens vilje i ønskverdig retning. Hunden VIL jo alltid det som lønner seg for den. Jeg har aldri forstått hva som menes med egenvilje. Er det en annen type vilje som det er umulig å påvirke liksom?

At en hund lærer å sitte ved å bli satt ned kan nok hende, men det ser ikke sånn ut etter hva jeg har observert. Noen hunder vil etter hvert sette seg langsomt samtidig som det vises ett eller flere dempende signaler. Ingen tvil om at det er lite effektiv læring, i alle fall hvis man ønsker en kjapp sitt som utføres med glede og intensitet. Det heter jo operant betinget læring. Det betyr at det er hunden som skal "operere" og ikke hundeeieren.

RRene:

 

Tore:Jeg ønsker at hunden skal tigge om min oppmerksomhet, ikke omvendt.

 

Hahaha!  Da er det godt du har valgt deg den rasen du har :)

Det høres dessuten ut som et trist og slitsomt hundeliv.

Det var spissformulert fra meg. Hundens "mas" er selvsagt situasjonsbetinget. Jeg synes ikke det er trist at hunden har glede og forventninger. Og jeg slipper helt å lage ablegøyer og være apekatt mens hunden demper. Det synes jeg ser trist og slitsomt ut.  

canisminor:

Etter å ha sett utviklingen i innleggene på Canis over noen år er jeg ikke det minste forundret. Etter min mening er det ikke uten grunn at folk flest oppfatter "caniserne" slik du beskriver. Virkelighetsfjerne og uten "bakkekontakt".

Hvorfor tror du det er slik? Jeg ser utrolig mange dyktige hundetrenere som trener rent etter Canismetoden, og synes de er utrolig flinke. Av de jeg trener sammen med som klikkertrener etter Canismodellen, ser jeg at de har blitt mye raskere flinke til å tenke selvstendig og trene godt enn man kunne forventet.

De det er flest av er kanskje de som prøver litt, men som ikke har noen særlig forståelse av metoden, og som hopper av og begynner å hente fra andre metoder straks det begynner å bli vanskelig. Hvis folk ser på dem, og dømmer Canismetoden etter det, så kan jeg skjønne at man ikke tror det er noe særlig.

De jeg hører som kritiserer mest, er de som i utgangspunktet ikke kan noe særlig selv, hverken om hund eller trening, de bare roper veldig høyt, og de velger jeg å ta med en klype salt.

Shlush:

I klubben hvor jeg er medlem så er det litt forskjellig, vi har personer som klikkertrener, vi har personer som trener positivt (uten klikker), vi har noen som bruker litt av begge metoder og noen som er veldig for aversitrening!

Så i den klubben er det litt av hvert må jeg si. Noen jeg kan ta til meg råd fra og noen jeg lukker ørene 100% for! Har til og med opplevd å måtte snu meg fordi jeg ikke klarer å se slik behandling av hund :-/ Og jeg misliker det sterkt!

Men det er flere positive der også, så man finner jo sin gruppe også da;) Man velger litt hvem man vil henge med liksom... Og man velger jo selv hvem man vil ta imot tips fra. Men noe behandling burde selvsagt ikke funnet sted der, etter MIN mening da...

Eneste jeg misliker med klubben er at det virker som klikkertrening blir sett NED på, canis blir gjort narr av, og folk som trener positivt blir liksom sett litt ned på også... Man blir litt overkjørt til tider, tørr ikke å komme helt til liksom. Men slik er det, noen er alt for dominerende liksom!

Men tror det er FLEST positive i klubben, det er bare de som trener med veldig mye aversi er så selvsikre og egenrådige at man kan ikke unngå å legge merke til dem.

Men alt i alt er det koslig på de fleste treningene:))

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Hos oss har de som klikkertrener rent nesten trukket seg unna alt som heter fellestreninger. Det er rett og slett utrivelig å hele tiden bli rakket ned på. Og hvis man svarer for seg, eller snakker om behandling av hund, så blir det krig. Ikke spesielt hyggelig. Det er utrolig kjedelig at det skal være sånn.

Snusken:
Tror canisminor snakker om ett visst klientell her på forumet. Det er ett lite knippe religiøse tilhengere som ser ut til å dra med seg røkla i alt det måtte være uten særlig bakkekontakt.

Hvilke religiøse tilhengere er det du snakker om? Jeg har stort sett vært her siden starten, og de er faktisk ukjente for meg. Har hørt om disse noen i tidligere diskusjoner, er det den såkalte klanen du snakker om? I såfall var vel canisminor en av dem, så det er vel rart om det er det han mener? Kanskje best om han utdyper selv ;)

Den bakkekontakten du snakker om, hva legger du egentlig i det?

LurEn:

 

 

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Hos oss har de som klikkertrener rent nesten trukket seg unna alt som heter fellestreninger. Det er rett og slett utrivelig å hele tiden bli rakket ned på. Og hvis man svarer for seg, eller snakker om behandling av hund, så blir det krig. Ikke spesielt hyggelig. Det er utrolig kjedelig at det skal være sånn.

Ja, hva sier du da? "I motsetning til dere så mishandler jeg ikke hunden min" el der omkring? Som jeg har nevnt, mange klikkere er vel så forutinntatte som trad"ere, og setter alle andre i bås som hundedengere. Slike undertoner forstår jeg svært godt at egger til krig.

Dersom du er lilke åpen for de andres metoder som du er til deres, og ærlig ønsker å utveksle ideer og erfaringer om hundetrening, er det veldig synd om du blir tatt slik imot.

nuffen76:

Ja, hva sier du da? "I motsetning til dere så mishandler jeg ikke hunden min" el der omkring? Som jeg har nevnt, mange klikkere er vel så forutinntatte som trad"ere, og setter alle andre i bås som hundedengere. Slike undertoner forstår jeg svært godt at egger til krig.

Jepp, call me mr. Social skillz.

Du må lese mitt innlegg som svar til Slush sitt. Er på grunn av at man selv blir rakket ned på at det er ubehagelig å være der, ikke fordi at det har blitt ubehagelig ETTER at man har rakket ned på andre.

Generelt til div innlegg jeg ikke har rukket å svare på, om hvorvidt hunden kan "ikke gidde":

Hvis dere aldri har opplevd at en hund "ikke gidder", og tar utgangspunkt i deres hunder som alltid tigger om å trene uansett miljø, så har dere ikke mye erfaring med flesteparten av dem hundetrening skal fungere for. Oss ferske hundeeiere med glødende nysgjerrighet og interesse, men begrenset erfaring, som har en unghund som gjerne viser masse treningsglede hjemme, men blir enormt engasjert av omgivelsene rundt, og ganske enkelt velger bort hundefører og belønning. Et vanlig scenario. Jeg tviler ikke på at mange av dere har fantastiske hunder som ikke vil annet enn å trene, hele tiden. Men mange av oss har ikke det, og gjør likevel det vi kan for å få treningen til å fungere. Hvor konstruktivt er det å avvise dette faktum, Tore, at hunden ikke kan "gidde" å høre selv om den vet hva sitt betyr om den bare har ørene "på", med at vi er håpløse hundetrenere som ikke har på plass grunntrening og som bare halvhjertet har prøvd litt trening og ikke gidder å tenke selv?? Forstår ikke hvordan man kan argumentere for at hunden ikke har egne meninger.

Vi finnes. Og jeg er til i dag oppriktig nysgjerrig på om ren klikkertrening kan funke for enhver av oss, selv når vi prøver det vi kan å sette oss inn i det. Som nevnt spurte jeg gjentatte ganger min klikkertrener om råd for hvordan nå inn til en blokkerende vovs som tente 110% på miljø, og han siterte gjentatte ganger klikkerprinsipper om belønning og vanskelighetsgrad, uten å høre på det jeg hadde prøvd og hjelpe meg med hvordan jeg praktisk skulle gå videre. Jeg prøvde, jeg leste, og brukte usannsynlig mye tid på å tilrettelegge vanskelighetsgrader som vi akkurat mestret. Jeg tviler fremdeles på at vi noen gang kunne flyttet oss ut på treningsplassen ol før om mange år, til tross for som nevnt kl III-nivå hjemme i hagen.

Så fikk jeg altså hjelp av trad-miljø. Rolig krav om sitt, og faste rammer rundt hunden som den MÅTTE forholde seg til, og ikke kunne velge vekk. Han roet seg betraktelig bare av å ha disse rammene, og ble en helt annen hund å trene med. Uten noe denging og skriking. For min del var denne erfaringen nok til at jeg tenkte "Hvorfor har jeg gjort det så komplisert?" Kanskje var det utslagsgivende at jeg inni meg ikke lenger tenkte "Vær så snill å ville sitte", men "Du skal sitte, sånn er det bare". Ja, jeg tror så gjerne at en skikkelig dyktig klikkertrener kunne gjort det bedre enn meg. Jeg tror til og med at jeg kunne fått det til, med hunder jeg kjenner som tenner moderat på miljø eller digger en belønning. Men for en over gjennomsnittet engasjert hundetrener-spire med en svært utad-fokusert og livlig unghund ble verden enklere, tryggere og hyggeligere ved å kunne stille enkelte krav. Jeg vet ikke om vi kunne kommet dit vi er i dag med kun klikker.

LurEn:

 

nuffen76:

 

Ja, hva sier du da? "I motsetning til dere så mishandler jeg ikke hunden min" el der omkring? Som jeg har nevnt, mange klikkere er vel så forutinntatte som trad"ere, og setter alle andre i bås som hundedengere. Slike undertoner forstår jeg svært godt at egger til krig.

 

 

Jepp, call me mr. Social skillz.

Du må lese mitt innlegg som svar til Slush sitt. Er på grunn av at man selv blir rakket ned på at det er ubehagelig å være der, ikke fordi at det har blitt ubehagelig ETTER at man har rakket ned på andre.

Åkei, skal tro deg på det;) Poenget mitt var bare å minne om at mange klikkere, bevisst el ubevisst, også har en nedlatende holdning til andre metoder, med forkjærlighet for å trekke alle tradere over en kam som dyremishandlere av forskjellig grad. Men selvsagt, TRENGER ikke ha!

Men hvis så ikke er tilfelle så skulle jeg gjerne hatt deg i treningsgjengen jeg:) Og det er de andre som er dumme, ikke deg.

nuffen76:

Generelt til div innlegg jeg ikke har rukket å svare på, om hvorvidt hunden kan "ikke gidde":

Hvis dere aldri har opplevd at en hund "ikke gidder", og tar utgangspunkt i deres hunder som alltid tigger om å trene uansett miljø, så har dere ikke mye erfaring med flesteparten av dem hundetrening skal fungere for. Oss ferske hundeeiere med glødende nysgjerrighet og interesse, men begrenset erfaring, som har en unghund som gjerne viser masse treningsglede hjemme, men blir enormt engasjert av omgivelsene rundt, og ganske enkelt velger bort hundefører og belønning. Et vanlig scenario. Jeg tviler ikke på at mange av dere har fantastiske hunder som ikke vil annet enn å trene, hele tiden. Men mange av oss har ikke det, og gjør likevel det vi kan for å få treningen til å fungere. Hvor konstruktivt er det å avvise dette faktum, Tore, at hunden ikke kan "gidde" å høre selv om den vet hva sitt betyr om den bare har ørene "på", med at vi er håpløse hundetrenere som ikke har på plass grunntrening og som bare halvhjertet har prøvd litt trening og ikke gidder å tenke selv?? Forstår ikke hvordan man kan argumentere for at hunden ikke har egne meninger.

Vi finnes. Og jeg er til i dag oppriktig nysgjerrig på om ren klikkertrening kan funke for enhver av oss, selv når vi prøver det vi kan å sette oss inn i det. Som nevnt spurte jeg gjentatte ganger min klikkertrener om råd for hvordan nå inn til en blokkerende vovs som tente 110% på miljø, og han siterte gjentatte ganger klikkerprinsipper om belønning og vanskelighetsgrad, uten å høre på det jeg hadde prøvd og hjelpe meg med hvordan jeg praktisk skulle gå videre. Jeg prøvde, jeg leste, og brukte usannsynlig mye tid på å tilrettelegge vanskelighetsgrader som vi akkurat mestret. Jeg tviler fremdeles på at vi noen gang kunne flyttet oss ut på treningsplassen ol før om mange år, til tross for som nevnt kl III-nivå hjemme i hagen.

Har naturligvis vært innom faser der hunden har vært mer eller mindre agurk i hodet, det er en naturlig del av oppveksten, og det går over. Har absolutt en hund som er interessert i miljøet rundt, den er kontrollfreak på sin hals, men ved å jobbe slik vi skrev i de tidligere innleggene, så har vi kommet over stadiet der forstyrrelsene er noe problem.

nuffen76:Hvis dere aldri har opplevd at en hund "ikke gidder", og tar utgangspunkt i deres hunder som alltid tigger om å trene uansett miljø, så har dere ikke mye erfaring med flesteparten av dem hundetrening skal fungere for. Oss ferske hundeeiere med glødende nysgjerrighet og interesse, men begrenset erfaring, som har en unghund som gjerne viser masse treningsglede hjemme, men blir enormt engasjert av omgivelsene rundt, og ganske enkelt velger bort hundefører og belønning. Et vanlig scenario. 

Ja veldig vanlig, men jeg "gidder ikke" å spekulere på om det er fordi hunden ikke gidder, ikke vil elle mener noe annet. Det er nok å fastslå at forskjellen mellom hjemme og borte skyldes nettopp den. Jeg synes klart det er mest konstruktivt å være ærlig på dette punktet og si at disse forstyrrelsene takler ikke hunden. Dette gjelder jo uansett valg av metode mener jeg.

Det handler om å komme i en posisjon hvor metodevalg er relevant. (Man må ha snø på bakken før man kan velge bortoverski eller nedoverski.) Jeg vet at "krav" på tradisjonelt vis kan hjelpe også ved (moderate) miljøforstyrrelser, men da kreves veldig kyndig veiledning slik at man unngår å gjøre vondt verre. Jeg foretrekker positiv tilnærming fordi det gir mest varig læring, med mindre fare for tilbakefall osv.

Tore:

 

nuffen76:Hvis dere aldri har opplevd at en hund "ikke gidder", og tar utgangspunkt i deres hunder som alltid tigger om å trene uansett miljø, så har dere ikke mye erfaring med flesteparten av dem hundetrening skal fungere for. Oss ferske hundeeiere med glødende nysgjerrighet og interesse, men begrenset erfaring, som har en unghund som gjerne viser masse treningsglede hjemme, men blir enormt engasjert av omgivelsene rundt, og ganske enkelt velger bort hundefører og belønning. Et vanlig scenario. 

 

Ja veldig vanlig, men jeg "gidder ikke" å spekulere på om det er fordi hunden ikke gidder, ikke vil elle mener noe annet. Det er nok å fastslå at forskjellen mellom hjemme og borte skyldes nettopp den. Jeg synes klart det er mest konstruktivt å være ærlig på dette punktet og si at disse forstyrrelsene takler ikke hunden. Dette gjelder jo uansett valg av metode mener jeg.

Det handler om å komme i en posisjon hvor metodevalg er relevant. (Man må ha snø på bakken før man kan velge bortoverski eller nedoverski.) Jeg vet at "krav" på tradisjonelt vis kan hjelpe også ved (moderate) miljøforstyrrelser, men da kreves veldig kyndig veiledning slik at man unngår å gjøre vondt verre. Jeg foretrekker positiv tilnærming fordi det gir mest varig læring, med mindre fare for tilbakefall osv.

Oki takk, da snakker vi under samme forutsetninger, men er rett og slett uenige om det er relevant el ikke hvorfor hunden ikke gjør som du vil. Jeg synes det i høyeste grad er konstruktivt og relevant å skille på hva hunden ikke kan og ikke vil. I mange tilfelle er dette meget tydelig, men du har rett i at det kan være tvilstilfeller, og at man også er nødt til å ta andre faktorer med i bildet enn "kan ikke" og "gidder ikke". Om hunden ikke kan (ikke forstår hva jeg ber den om) kan jeg jo ikke kreve noe som helst. Om den forstår men velger vekk, er det etter min mening rom for å vurdere grad av krav, på samme måte som man stiller visse krav til sine barn.

"Disse forstyrrelsene takler ikke hunden" er det viktig å kunne si. Men "takle" er ikke entydig. Mellom det hunden takler som i å frivillig vende alt fokus mot fører (idealsituasjon, enig, poenget er hvordan komme dit), og det den ikke takler som i at den blokkerer om den så blir ristet i nakken (høyst ulurt, gjør vondt verre, helt enig i den), finnes det et mer eller mindre tilgjengelig intervall der hunden kan takle dersom det blir stilt krav. Den ene ytterkanten grenser mot beskrevet lite konstruktiv kreving, der hunden utfører atferd men trykket eller med stort stress. Å nærme seg denne grensen er en risikabel tabbe med trad trening, enig. Men i den andre enden grenser kravene mot det klikkerne definerer som negativ straff, dvs ingen annen atferd enn den jeg ønsker, fungerer. I dette rommet mener jeg man kan oppnå høyst konstruktive resultater ved å fortelle hunden ærlig og rett ut hva som forventes av den.

Jeg mener omvendt av deg, at metodevalg kan være relevant for å komme i posisjon. Om hunden er "online" trengs jo ingen krav. (Min er i alle fall tilnærmet 100% svart-hvitt, enten PÅ el AV!) Mitt krav går ut på å høre etter hva jeg sier, at det i enkelte tilfeller ikke er et alternativ å velge vekk en ønsket atferd. Der trad trening kan gi hunden udiskuterbare rammer og hjelpe oss i posisjon til å trene, velger jeg det fremfor en situasjon der hunden ikke er tilgjengelig, og i tillegg høster erfaring og selvbelønning ved å styre situasjonen selv (gire seg opp på omgivelser) i stedet for å la meg styre (nå sitter du her).

Tore:

RRene:

 

Tore:Jeg ønsker at hunden skal tigge om min oppmerksomhet, ikke omvendt.

 

Hahaha!  Da er det godt du har valgt deg den rasen du har :)

Det høres dessuten ut som et trist og slitsomt hundeliv.

 

 

Det var spissformulert fra meg. Hundens "mas" er selvsagt situasjonsbetinget. Jeg synes ikke det er trist at hunden har glede og forventninger. Og jeg slipper helt å lage ablegøyer og være apekatt mens hunden demper. Det synes jeg ser trist og slitsomt ut.  

Og du tror det er alternativet?

Jeg er enig med så mange her! Liker diskusjoner der man må slippe å forholde seg til at alt er "satt på spissen" 

Jeg prøver å være åpen for treningsmetoder, og har satt meg ganske godt (synes jeg) inn i NF/PS teoretisk sett. Selvfølgelig ikke praktisk da jeg heller vil bruke PF på mine hunder. 

Jeg tror det er folk som ødelegger for begge metoder. Noen sier de trener positivt og har såkalt "fri oppdragelse" og har en hund som er helt over styr, mens andre sier de trener tradisjonelt og denger bikkja i bakken og kveler den med strup. Det er dumt at slike folk skal ødelegge for begge metodene. 

Min personlighet ligger nok mer på PF siden. Jeg vil gjøre alt jeg kan for å slippe å korrigere hunden fysisk. Jeg kvier meg til å ta den fysisk, for det å se hunden krype litt sammen gjør meg vondt. Mulig det er jeg som er myk og ikke orker å ta i bikkja, men jeg er nå en gang sånn, og jeg føler ikke behov for å forandre meg på det området. 

Jeg er raus på ros og godbiter og prøver å løse mest mulig på den måten. Av og til må jeg korrigere verbalt, kall det gjerne et oppmerksomhet signal...

Folk som denger, klyper, smikker snute og ellers bruke sterke aversiver på hundene sine, klarer jeg ikke å forholde meg til, pga. min myke natur. Folk som korrigerer hunden med strup, bruker andre ubehags-remedier for å få en lydigere hund osv. klarer jeg å forholde meg til, men jeg liker det ikke. 

Det er ikke slik at jeg kjenner kvalmen av at noen går med grime, anti-trekk sele eller strup, men jeg tenker jo noen tanker om det. Men om folk bruker sterke aversiver på hundene reagerer jeg ganske anderledes. 

Sånn er det bare. Jeg har lært meg at det å diskutere treningsmetoder er ganske dødfødt, for her blir en aldri enig. Man vil ha forskjellige defenisjoner på alt mulig. (bare se på order Lederskap f.eks.) og dermed vil man heller aldri legge det samme i forskjellige ting.

Jeg prøver så godt jeg kan å være åpen og ikke dømme nord å ned før jeg har sett/satt meg inn i det skikkelig.

Bergljot:

For meg har det alltid vært slik at dersom hunden er i en tilstand der den kan lære, så kan man benytte begge sider av læringsteoriene. Det virker rart på meg at hunden er i en tilstand der den lar seg fysisk korrigere enkelt til lydighet, men ikke skal kunne forsterkes i ønsket adferd på en eller annen måte. Det er bare et spørsmål om å finne riktig nøkkel, tror jeg. Men det kan selvsagt være krevende.

Her synes jeg du treffer blink! Og det som kan være mest utfordrende i hundetrening-nettopp å utvide læringstilstand hos hunden til å gjelde nært sagt overalt og uansett forstyrrelser.

LurEn:Har naturligvis vært innom faser der hunden har vært mer eller mindre agurk i hodet, det er en naturlig del av oppveksten, og det går over.

Jeg tror kanskje nuffen snakker om helt andre ting enn pubertetsnykker.  Det gjør i hvertfall jeg.

nuffen76:

 Der trad trening kan gi hunden udiskuterbare rammer og hjelpe oss i posisjon til å trene, velger jeg det fremfor en situasjon der hunden ikke er tilgjengelig, og i tillegg høster erfaring og selvbelønning ved å styre situasjonen selv (gire seg opp på omgivelser) i stedet for å la meg styre (nå sitter du her).

Men motsier du ikke deg selv litt her? i tidligere innlegg har du vært innom dårlig og god trening innen for begge leire. Jeg vil påstå at gode klikker trenere er svært så nøye med å ha faste rammer og sørge for at hunden ikke får løsning på selvbelønning etc for adferder som ikke er ønsket i situasjonen-dermed synes jeg ikke eksempelet ditt over er bare gyldig for trad.trening.. Dårlig trening er dårlig trening uansett metode.