|
Sitter her noe fortvilet etter å ha vært på en ekstra lang kveldstur med hunden. Så langt alt vel, kan vel ikke være noe galt med en kveldstur tenker du kanskje da? Det var akkurat det jeg også tenkte, ung og naiv som jeg er... Jeg tok ikke bare med meg den 3 år gamle rottisen, men tenkte at mamma også hadde hatt godt av en luftetur. Vi gikk til en svær sandstrand rundt 1 km unna og hunden vasset fornøyd i vannet så så vi 3 hunder et lite stykke borte, ikke akkurat drømmesituasjonen min siden Roxy (hunden) er usikker på andre hunder (min skyld, grunnet mangel på kunnskap). Det hele ble enda bedre da jeg så at disse 3 hundene var løse, kom mot min (som var i bånd) og ikke hørte på eierene da de ropte på dem (forstålig, de ville jo bare hilse og leke). Du kunne tydelig se at Roxy var redd og usikker, hun slapp ut noen små ynkelige bjeff og glefset litt (så egentlig ikke ut som hun siktet på de, men mer for å si ifra at de skulle gå litt vekk). Nå ja, vi kom oss forbi dette etterhvert uten noen skadde hunder. Vi gikk litt videre og så en annen løs hund som koste seg i vannet. Jeg gjenkjente den straks; det var en hund Roxy hadde gått på valpekurs med og som hun hadde hilst på (og som det hadde gått bra med) i senere tid. Eieren av denne hunden hadde 3 barn med seg (8-10 år kanskje) og hun sa "bare slipp henne, jeg tar på meg ansvaret hvis noe skjer". Så dette gjorde vi da. Roxy løp lykkelig ut i vannet med den andre hunden (hun elsker vann). SÅ etter noen minutter så hun at en av ungene, som var ganske langt ute (grunt veldig lenge) hadde en sånn du kan surfe på (boogie board). Roxy som er gal etter alle slags leker (selv om de ikke er ment som hundeleker) fløy ut (det var ikke langt unna ihvertfall ;)) i vannet tok tak i dette brettet og skulle nok "redde" to av ungene som var langt der ute. Tja, hennes måte å redde folk på er å klatre opp på de i vannet, ikke særlig behagelig å bli klatret på av en hund på 40 kg (hun gjorde dette på meg i fjor, og fikk noen saftige kloremerker og blåmerker oppover ryggen). Ungene ble ganske redde (veldig forstålig) og jeg skulle vasse ut i vannet for å ta fra Roxy brettet. Hun var blitt ganske stresset med unger som hylte navnet hennes og alt som skjedde, men jeg fikk nå tak i henne og ga brettet tilbake til den ene ungen (mens jeg holdt Roxy). Ungen gikk lengere ut i vannet og Roxy ville vel sikkert være med hun også, men det ville ikke jeg! Og hvem var det som holdt fast i denne sterke hunden som gjerne ville leke? Ja, jeg var ikke helt forberedt på at hun skulle dra til og hun dro meg over ende. Så jeg fikk nå tatt meg et bad med klærne mine på, hadde heller ikke noe håndkle eller tørre klær, så jeg var glad for muligheten for at jeg fikk fryse så etter å akkurat vært kjempe forkjølet (og begynte å bli litt frisk av det). Nå var både jeg og Roxy våte. Fikk nå tatt på hun båndet (syntes det var på tide) og begynte å dra henne med meg innover mot trygg grunn. Roxy hadde fortsatt brettet som mål og skrek og bar seg over at hun ikke fikk være med å leke (har aldri hørt henne prate som nå). Jeg dro henne med meg en god stund før hun til slutt stoppet å bry seg om det dumme brettet (som Roxy hadde etterlat noen spor på, bitemerker). Utslitt og våt var jeg, på vei hjemover. Jeg og Roxy var også fulle av sand. Så da vi kom hjem og Roxy fikk ristet seg godt, ble det nok litt for mye for mamma (som akkurat hadde fått huset vasket). Hun skulle ihvertfall ALDRI ha hund igjen (heldigvis har jeg nok flyttet for meg selv før Roxy blir så gammel at hun forlater oss). Så nå sitter jeg her en smule, ja jeg vet ikke helt hvordan man skal beskrive det. Uansett så håper jeg ikke det bare er vi som har en håpløs hund, som ødlegger alt av oppblåsbare leker (dette er ikke populært hos unger) og som bare vil være der det skjer. Hun er såå snill mot mennesker og er den mest kosene hunden som vi noensinne har møtt på, og veldig lydig (ihvertfall i stuen :P). Så er det noen som kan komme med noen oppmuntringer til meg?
|
Min konto | Kundeservice | Salgsvilkår | Affiliateprogram
