Stineogstaffene:

Snakket går fort i sånne miljøer, og ti fjær kan lett bli til ti høns.

Siste gang jeg hørte kommentarer på at utstillingsmiljøet ofte er slik som folk har beskrevet det her, var det fra folk som ikke selv stillte. Men de kjente til vinner, og jobbet selv med rasen. De selv lo og ristet på hodet av hvor åpenlyst det var foregått. Vinneren kjente de godt (og de var venner av eier), og alle var enige om at det absolutt ikke egentlig var en vinner. Og som sagt betydde det absolutt ingen ting personlig for de, som altså ikke stillte. Tror ikke de var særlig misunnelig heller, mer frustrert på rasens vegne. Dette gjaldt ikke rottiser.

Jeg tror ikke det er BARE snakk, selv om det sikkert er masse av det og.

En ting jeg lurer på er hvorfor det på død og liv må være misunnelse fordi man stiller spørmål til enkelte hunder og de premieringene de får. I alle fall når man kjenenr til hvordan hunder dommeren har dømt frem før og har sett hvordan vinnere ikke når opp ellers men da for akkurat denne dommeren som man vet er kompis med oppdretter/eier. Jeg stiller ikke mallene mine men jeg ville ikke likt å vinne for en dommer som var kompisen min. Jeg vil ha en objektiv bedømmelse av bikkjene mine og hadde dem fått blått etter en hund som ikke var rasetypisk og hvor dommeren var kompis med eieren av hunden så hadde jeg reagert. Men ikke fordi jeg var misunnelig, men fordi det blir riv ruskende galt og som TAB skriver så går det utover avlen hos rasen. Jeg er ikke interessert i sånn. 

tab:

Jeg kjenner begge hundene som ble hennholdsvis BIR og BIM på den utstillingen.

BIR er en tidligere sportshund som ikke har konkurrert på lenge. Bruksformen har nok blitt skiftet til utstilingsform iht. norsk standard ;)

eloi:

Stineogstaffene:

Men kompisen din har ;)

 

 

 Joda, men misunnelig er han definitivt ikke. Og det er ikke han som snakker og finner det rart at den hunden ble best i sin klasse første dagen og blått nest ;-) 

 Hvem ble BIM?

Folk som ikke veit hva BIR hunden hadde klart før reagerte nok også på at en svensk hund vant for en svensk oppdretter (eieren til hunden er også svensk oppdretter) men vi som veit hvor bra han har gjort det før (som sagt 4 BIR på 4 av de største utstillingene i Norge) så veit vi at det er fortjent, men det mumles nok litt i skjegget forde :)

Jeg sier ikke at det ikke skjer, for det gjør det. Men ikke så ofte som noen vil ha det til Det er ikke alle dommere som er korrupte. Så hvis dere veit om de korrupte spre ordet og boikott den dommeren. Men vær 100% sikker på at "ryktet" stemmer.

TRor jeg vet hvilken hund du snakker om og jeg kan garantere deg at han er ikke feit. Han er full av muskler og med en enorm utholdenhet. Vet ikke mange hunder som blir så mye fysisk trent som ham, lange turer i allslags terreng, sandtak, svømming og jevnlige, lange joggeturer.

Han blir også trent i både spor, rundering og lydighet, så her skal man vite hva man snakker om før man "disser" en hund. Det du oppfatter som fett er faktisk store muskler rundt hele kroppen.

Litt OT, men det kunne ikke stå uimotsagt.

kan jo være i langt bedre form enn de slankere er?

Jeg så på Rottisene på Bjerke for to år siden og det ble løpt noen runder:) hundenes form var, unnskyld meg, latterlig dårlig selvom det ikke var like dårlig stilt med alle. Flere av handlerne var også i for dårlig "løpeform" til å få vist hundene ordentlig. Det var mye innbytte av handlere og som det så ofte er på sånne litt for varme dager med mye løping var det de yngste og letteste hundene somm holdt best MEN det er der man ser at noen få voksne hunder med "pondus" også holder.

Og dommere som etter endt løping rangerer de utvalgte kun på alder og tyngde er jo ikke dyktige. Det er helt naturlig at enkelte lette juniorer holder bedre enn noen av championene på en veldig varm dag, men det gjør ikke disse unghundene "best" av.

Så løpekondisen alene er ikke nok å dømme på. Og om en femåring med noen kilo ekstra holder tritt med et par av de yngste og letteste hundene? så er den forsåvidt i bedre form enn de.

Det er noe "dritt" at overvekt premieres i seg selv i så stor utstrekning som det gjør. Men da spesiellt hos de yngste hundene. I enkelte av våre tunge raser er tyngden noe som kommer sent men det blir like galt å holde de voksne konstant på slankern. Som det er å overfore de yngste.

Så det dommerne ikke er flinke nok til er å dømme "holdet" i forhold til alderen. De yngste skal være slanke til tynne. Men det er nesten en umulighet etter 5-6 årsalderen. På enkelte kroppsformer. Og en dommer klarer fint å kjenne styrken i muskulaturen på en hund enten den har noen kilo utenpå eller ikke.

Og selvom de lette unghundene kan holde farten og tilsynelatende virke ubesværet etter mange runder. Så sier rygglinja noe annet enn veltrent etter nok runder. Der en tungvekter kan ha tunga nokså langt ute men fortsatt ha ryggen sin i behold. F.eks. Så overvekt er ikke alene et tegn på en hund ute av trening.

egen:Vet ikke mange hunder som blir så mye fysisk trent som ham, lange turer i allslags terreng, sandtak, svømming og jevnlige, lange joggeturer.

Han blir også trent i både spor, rundering og lydighet, så her skal man vite hva man snakker om før man "disser" en hund. Det du oppfatter som fett er faktisk store muskler rundt hele kroppen.

Litt OT, men det kunne ikke stå uimotsagt.

egen:

TRor jeg vet hvilken hund du snakker om og jeg kan garantere deg at han er ikke feit. Han er full av muskler og med en enorm utholdenhet. Vet ikke mange hunder som blir så mye fysisk trent som ham, lange turer i allslags terreng, sandtak, svømming og jevnlige, lange joggeturer.

Han blir også trent i både spor, rundering og lydighet, så her skal man vite hva man snakker om før man "disser" en hund. Det du oppfatter som fett er faktisk store muskler rundt hele kroppen.

Litt OT, men det kunne ikke stå uimotsagt.

Husk dette var i 2008. Vinneren av champion klassen var Lord Baias! (jeg kjenner ikke til denne hunden så jeg kan ikke uttale meg hvordan den så ut) Men den vant klassen sin.

tab:

egen:

TRor jeg vet hvilken hund du snakker om og jeg kan garantere deg at han er ikke feit. Han er full av muskler og med en enorm utholdenhet. Vet ikke mange hunder som blir så mye fysisk trent som ham, lange turer i allslags terreng, sandtak, svømming og jevnlige, lange joggeturer.

Han blir også trent i både spor, rundering og lydighet, så her skal man vite hva man snakker om før man "disser" en hund. Det du oppfatter som fett er faktisk store muskler rundt hele kroppen.

Litt OT, men det kunne ikke stå uimotsagt.

Husk dette var i 2008. Vinneren av champion klassen var Lord Baias! (jeg kjenner ikke til denne hunden så jeg kan ikke uttale meg hvordan den så ut) Men den vant klassen sin.

Jeg liker kvalitetsbedømmingen mht til utstilling, men konkurransebiten blir bare subjektive meninger uten noen verdi for min del. 

Når hunder vinner konkurranser med diskvalifiserende eksteriør så sier jo det sitt.

Nei, nå er det på tide å ta dagen snart. Skal ut å rundere i skogen!

tab:

Jeg liker kvalitetsbedømmingen mht til utstilling, men konkurransebiten blir bare subjektive meninger uten noen verdi for min del. 

Når hunder vinner konkurranser med diskvalifiserende eksteriør så sier jo det sitt.

Nei, nå er det på tide å ta dagen snart. Skal ut å rundere i skogen!

På rasen min er det normalen at hundene øker i vekt med 20-30% i perioden fra de er 2-2,5 år og til de er ferdig utvokste 3,5-4 år gamle.

Og 20-30% av vekta er veldig mange kilo det. Og det har ingenting med mosjon å gjøre. Eller i hvertfall relativt lite selvom de velmosjonerte kanskje øker litt mer enn de umosjonerte.

Denne vektøkningen er nokså lik på broilere og pingler. Så den følger ikke av kroppstypen. Eller om de er tidlig eller sent utviklet.

Søskenparet mitt har hver sin kroppstype. Tispa er en høy pingle men noe smal front, og veldig sent utviklet med lite hode og veldig ungt utseende mens hannen er grovbygd og bred og med tidlig voksent preg. De er 2,5 år gamle og ingen av de har lagt på seg en eneste kilo på over et år.

Pingletispa har masse muskler og ser i overkant veltrent ut. Hannen har ikke en eneste muskel:) til det har han vært for tynn hele livet. Han spiser mer enn henne i forhold til vekten sin. Og er mye tynnere enn henne i forhold til bygningen sin. Så han mangler 20 kilo på normal vekt for størrelsen sin.

Han får trekk av enkelte dommere fordi han er for tynn, men han er egentlig helt riktig for alderen sin. Men det som er sunn vekt i dag kommer altså til å gjøre han for tung som fullvoksen. Ikke fordi han blir feit, men fordi han er både stor og veldig grovbygd.

Så han kommer til å ha idealkropp og idealtykkelse kun i en kort kort periode rundt 3,5 års alderen. Skal han se bra ut etter det må jeg sulte han resten av livet.

Mine godt voksne tisper får ca 6 dl magert tørrfor om dagen. Den yngste spiser dobbelt så mye av en mye kraftigere sort. Hannen spiser to liter juniorfor med godt med fett og proteiner hver dag. Og han veier ikke mer enn 5 kilo mer enn moren som går på 6 dl.

Som unge er de nokså selvmosjonerende om de får anledningen. Men før eller siden slutter de å løpe villmann i skogen og da er de uhyre tungtmosjonerte:)

Så "tung" rase har en type anatomi som gjør utstillingstandarden til "feil" BEGGE VEIER. Standarden er kun korrekt for den 3,5 år gamle velmosjonerte hunden om man ikke bedriver en mengde tiltak for vektøking de første årene og vektreduksjon senere.

Mine to eldste har begge noen kilo for mye. Skulle de vært passe slanke måtte jeg holdt de på rundt 4 dl magertfor om dagen. Og mine unge er altså for tynne, tross rimelig grei matmengde. Skulle de vært passe  for standarden måtte jeg ha overforet voldsomt. Og konsekvensen av begge deler er jo like reduserende på livskvaliteten?

Så heldigvis finnes det flinke dommere som vil ha sylfider i unghundklassen og maskiner i championklassen. Akkurat som disse hundene er skapt. Fra naturens side.

Zapp: På rasen min er det normalen at hundene øker i vekt med 20-30% i perioden fra de er 2-2,5 år og til de er ferdig utvokste 3,5-4 år gamle.

Og 20-30% av vekta er veldig mange kilo det. Og det har ingenting med mosjon å gjøre. Eller i hvertfall relativt lite selvom de velmosjonerte kanskje øker litt mer enn de umosjonerte.

Denne vektøkningen er nokså lik på broilere og pingler. Så den følger ikke av kroppstypen.

De jeg så på på Bjerke i forfjor var ikke (i hovedsak) mosjonert overhodet. Og da omdannes jo ikke valpefettet til muskler. Det blir daukjøtt. Og uten muskler må hundene være slanke for å være "pene".

Med muskler blir det annerledes. Og jeg vet ikke hvor mange dommere som feilaktig kalte maskintispen min for lubben da hun var radmager i 2-3 årsalderen. Så der andre overforet for å få kropp måtte jeg underfore for å ikke vise en for stor hund.

Og sånn kommer sønnen til å bli når han får ørlite kjøtt på kroppen også. Men jeg tror ikke jeg kommer til å trene han like hardt for å få han like bra fordi det gir alt for liten uttelling i ringen. 70% av dommerne vet ikke hvordan muskler ser ut og kjennes 10% dømmer på noe annet enn hunder. Og de resterende 20% som er værdt å stille for blir for få. Til at det er noen vits i det.

Det er morro når man ser at dommerne lyser opp og smiler bredt når de ser hunden komme inn i "sin" ring. Uansett om man ikke vinner. Fordi man ser lettelsen deres over at det finnes "ordentlige" hunder med ordentlig "power" fortsatt. Men i veldig mange større raser er det alt for langt mellom de.

Og når man hører bruken av ord som stoooor og krrraftig så snakker mange rett og slett bare om flesk:)

Sant det.

Da har jeg fallt ut ett sted på veien. Trodde du mente jubileumsutst i Bergen i år, jeg. Beklager så mye :(

Hunden jeg nevnte vant i Bergen med Norsk dommer.

Stineogstaffene:
Da er det vel merkelig at min blei 2 best i sin klasse første dagen også blått den neste? Nei, det er forsåvidt ikke det siden det går på hva dommeren liker. Min falt ikke i smak på dag to desverre, men sånn er det. Selv om det er jævlig surt å gå ut på noe som ikke er feil med han. Selv om sluttresultatet blei bra den dagen og, så var det mye ufortjent blått.

 

Jeg vet knapt forran og bak på en staff og aner ikke om det er merkelig om din blei det ene eller det andre. Men beklager om jeg trampet deg på tærne for at jeg sier at det er rart at en hund som ikke er i forhold til standarden faktisk vinner sin klasse når eier/oppdretter er kompis til dommer. Forstår ikke helt hvorfor du kjører en slik spydig tone ovenfor meg, men kanskje du kjenner eier av hunden og derfor er sår. Jeg vet ikke.

Det jeg mener er at det ikke er det minste rart at en hund vinner en helg for så å få en blå en neste helg. Det kommer helt ann på hva akkurat den dommeren liker, synd at det er sån, men man får ikke gjort så mye med det utenatt å luke ut de dommerene som ikke liker din type hund.

Og nei, jeg kjenner nok ikke så altfor mange i rottis ringen. Kjenner absolutt ingen som stilte der i helga så vidt jeg veit.

Og jeg har sagt at det forekommer trynedømming, så du får nesten lese innlegga mine en gang til før du føler deg såret over hva jeg skriver. Mye mulig det var trynedømming nå i helga (jeg veit om ihvertfall en rase det var det på) Men generelt så er det ikke sååå mye som noen vil frem til her.

Det du skriver der er egentlig bare fraser som enkelte ferskinger kommer med.

Dommernes smak og behag er ikke grunnlag for å gi hverken bir eller blå. De fleste hundene i utstillingsringene er så dårlige og har så mye feil at de få som er bra ER de som plasserer seg. På de aller fleste utstillinger. Såpass gangsyn har dommere flest, selvom den innbyrdes rangeringen av de fire pluss veksler.

Når en dommer dømmer helt annerledes enn majoriteten av dommere gjør på de samme hundene er det ikke smak og behag.

Alle dommere skal kunne standarden såpass og kjenne til hunders anatomi såpass at de havner på noe av samme resultat som alle de andre kollegene.

Du kan godt ha typeulike hunder og oppleve at dommerens smak gjør at den ene gode settes foran den andre gode. Fordi typen fenger mer. Men stort sett er de andre gode hundene som er en annen type med i teten. Fordi forskjellen mellom de (få) gode og resten av hundene er nokså stor.

Så hvis resultatet spriker størt fra lørdag til søndag på samme hunden med omtrent de samme konkurrentene er en eller begge dommerne dårlig på rasen eller hunden har gjort noe som betinger trekk den ene dagen. I forhold til fremvisning av gemyttet.

For det kan jo være forskjellig fra ene dagen til neste. Eksteriøret er ikke det.

Så er vel de fleste dommere dårlige på visse raser og, alle dommere kan ikke alt om alle derfor kan de sprike sånn.Og da går det på hva dommeren liker akkurat den dagen. Ta f.eks at hunden min gjør det alltid bra for rasedommere og oppdrettere av rasen, men dårlig på all round dommere. Hvorfor det?

Innen staffen så er det fryktelig mange ulike typer ute å går, og de fleste dommere tolker standarden på sin måte. Sånn er det vel innen de fleste raser og? Jeg veit at rottisen kan se veldig forskjellige ut, så da kommer det jo ann på om dommeren liker dem sportslige eller tunge tønneforma. en bra hund skal gjøre det bra for alle slags dommere, men det skjer jo ikke.

eloi:
Når samme hunder stiller begge dager og plasseringen blir så og si lik med unntak av på én hund, så burde det kanskje ringe noen bjeller eller?

Såklart så skal det ikke være sånn! Jeg har da aldri sagt noe annet heller.

Men så har jo egentlig NKK bomma på ganske mange dommere på Bjerke iår, og ja det er useriøst for oss som betaler så mye i påmeldingsavgift og reiser langt.

tab:Når det kommer til kvalitetsbedømmingen så er det lite eller ingen skjønn og subjektiv mening som skal vurderes. Da skal hunden bedømmes etter rasestandard.

Joda, men rasestandarder flest er ganske så romslige i sine beskrivelser, og ingen absolutt fasit for noe som helst.  Heldigvis.

RRene:

 

tab:Når det kommer til kvalitetsbedømmingen så er det lite eller ingen skjønn og subjektiv mening som skal vurderes. Da skal hunden bedømmes etter rasestandard.

 

Joda, men rasestandarder flest er ganske så romslige i sine beskrivelser, og ingen absolutt fasit for noe som helst.  Heldigvis.

Rasestandarden for rottweilere er relativt konkret når det kommer til diskvalifiserende feil!