Har hunden/hundene dine noen likhetstrekk med deg som eier? Grunnen til at jeg spør,er en ting som jeg mange ganger har lurt op vedr snuppa mi.At det er tillfeldig,kan godt være,men...

Jeg er litt utenom vanlige folk,jeg blir døsig og nesten helt i koma,når noen tygger en tyggis i nærheten av meg,det samme blir jeg hvis noen sitter og knasker på et eple,knekkebrød,eller tygger drops.Jeg kjenner øynene detter igjen,og vil bare sove."Normale" folk irriterer seg over slike lyder.Er feks i en butikk,og ser noen står og tygger på en tyggis,er jeg så gal,at jeg fotfølger personen,og kan stå og høre på..og late som at jeg ser på noen varer.Jada,helt sykt,vet det,men det er såååå beroligende.

Men over til saken.Bikkja mi er jaggu meg like dann.Hver morgen slipper jeg henne ut,og lar døren stå åpen.Men når hun enser at jeg setter meg ned,og skal spise knekkebrød og slurpe te,er hun raskt på plass ved siden av meg.Ikke for og tigge(hun får sin egen mat),og så snart jeg begynner og tygge og slurpe i meg varm te,så blir hun helt salig.Øynene detter igjen,og det er så vidt hun klarer og holde hodet oppe.Det samme ser jeg når jeg feks spiser et eple,eller smatter på et drops etc.Samme reaksjon...akkurat som meg.

Jeg har mange ganger sett på henne,og trekt på smilebåndet,og tenkt: er det mulig??

Nå kan jo dette ha mange årsaker,men tanker om at hund er som eier,dukker opp..

Har hunden/hundene dine noen likheter med deg? Eller er det bare vi to som er helt "rare"?

Pelskåpa:
Vi velger vel hunder som har noen likhetstrekk med oss selv….

Min er vel som meg - lett reservert i staren av et bekjentskap/treff, og veldig entusiastisk etterhvert. De lker å løpe…..liker å slenge i sofaen og kose…..

-))) Men nå har ikke jenta mi vært slik fra hun var valp,hun har blitt slik med årene.Men jeg velger å tro at det er tillfeldigheter.At hun blir beroliget av de samme lydene,som meg..

Er vel litt av den rake motsetningen til deg,jeg,men ikke bikkja-) Jeg kan være entusiastisk fra starten,men litt reservert etter hvert..-)

Begge mine hunder er B-hunder. De vil IKKE opp om morran! De ligger gjerne til 12-tiden, minst! Passer meg yppelig, ettersom jeg liker å dra meg lenge på fridagene mine. Problemet blir bare at de ikke får luftet seg eller spist hvis jeg stikker på skole/jobb før kl 08:00..Whippeten går bare og legger seg et annet sted hvis jeg får dratt han ut av buret.

Takk og lov for selskapsblære.

Det jeg først tenker når jeg leser innlegget ditt er at hundene og eierne "vokser sammen" ettersom årene går, men her er det en megaforskjell på meg og alle hundene jeg har hatt. De er supersosiale, elsker folk, mens jeg gjerne kan være alene i ukesvis?! Og når jeg treffer folk er jeg "bakpå" til jeg har bestemt meg for hva jeg synes om vedkommende, men jeg er samtidig en djevel på small-talk ;)

Pelsfamilien har altså ikke tatt etter meg på det området. Jeg bruker å si til folk, som skryter av hvor blide og sosiale hundene mine er: Det skal jammen ikke jeg ha skylda for ;)

Tammymor:

 

-))) Men nå har ikke jenta mi vært slik fra hun var valp,hun har blitt slik med årene.Men jeg velger å tro at det er tillfeldigheter.At hun blir beroliget av de samme lydene,som meg..

Jeg ville heller trodd at hun har tatt etter deg, i grunn :) Hvis du alltid blir avslappa av slike lyder, så forbinder vel hun også de lydene med en behagelig ro.

Men det er litt spesielt å bli døsig av knekkebrødtygging. Du er rar :D

Jeg ser at det er utrolig mange fellestrekk mellom pelsen og meg. Hun er utrolig utholdene,lærevillig og utrolig pen. Hun vet hva hun vil samtidig som hun har en eier hun gjør alt for. Noe som går begge veier.

Hun kan godt ta en diskusjon og tar en fight om hun må. Aller best har hun det på trening/jobb.

Tror jeg glemte å si at hun er utrolig pen og kul.

Vi er begge B-individer med stor selskapsblære. Og så er vi allergiske mot katter. Jeg får symptomene i nesa, bisken får de i kjeften. Vi er også glade i noe godt og spiselig, særlig under tilberedningen. Vi har en velfungerende av-knapp og en selektiv på-knapp. Hørselen kan også være ganske selektiv. Vi liker begge å kjøre bil og å jobbe med ved. Gode venner setter vi stor pris på. Å bli klødd på ryggen har ingen av oss noe i mot. Møter vi folk med utilbørlig oppførsel, da går vi. Vi er single. Vi liker fulle folk og unger. Og vi er stort sett blide og fornøyde.

Vi er nok ganske like når vi tenker etter:)

Eller ligner jeg også på bilen min, Bernt. Treig og seig, stor og romslig:)

egen:

Det jeg først tenker når jeg leser innlegget ditt er at hundene og eierne "vokser sammen" ettersom årene går, 

Det er nok mye i det ja tror jeg. Over tid lærer en hverandre å kjenne på godt og vondt og en knytter bånd som også bidrar og former den daglige samhandlingen.

Jeg er på mange måter svært ulik min bikkje når det gjelder egenskaper /personlighet og det tror jeg er en av flere årsaker til at vi fungerer godt sammen. Han kan lett gire seg opp, det skal en del til før jeg gjør det. Jeg er nok i utgangspunktet noe reservert, han vet ikke hva det å være reservert vil si:) osv. osv.

Når det er sagt tror jeg Jerko hadde fungert med alle bare han hadde fått tilfredsstilt sine behov på en hensiktsmessig måte og blitt behandlet ut fra sin personlighet på en positiv måte. Det er vel i dette mye ligger tror jeg.

Både mennesker og dyr er istand til å endre / tilpasse seg og av den grunn kunne nok både jeg og andre hatt helt andre raser og likevel fått til en fin match med vår hund. 

Den eneste likheten jeg har med Jerko er vel at også jeg er rimelig vennlig og hengiven;) 

Jeg setter stor pris på god mat, god kaffe og god vin. Derfor slenger jeg ikke i meg hva som helst. Sikkert derfor jeg lar snuppa få lov til å være kresen.

Ellers, hun er myk og føylig, jeg er... vel, ikke så føylig. Hun er lita, spinkel og søt, og jeg er ikke akkurat spinkel... motstykker på mange måter mao.

I følge min bedre halvdel er bikkja meg i hundeform ...

Jøss,her var det både likheter og ulikheter-)

Ja,vi har vel grodd sammen,snuppa og jeg-) Med våre særheter.Og Kaffedyr: jepp,jeg er en sær og rar skapning-D.Ikke mye normalt og fotfølge tyggis-slafsere i butikker,nei-( Godt ikke bikkja har tillgang til overnevnte,da hadde hun vel ramlet om på gulvet,og sovnet av-)

tja likhetstegn mellom meg og Gracie.

En ting er iallefall sikkert og det er at vi er myke og følsomme individer begge to. Veldig vare på omgivelsene, men en stor forskjell er det alikevell. Jeg er ekstremt åpen mot absolutt alle mennesker (som jeg har fått meg en liten smekk på snuten for mere enn bare en gang, hehe) jeg er den personen som ikke har noe problem med å gi en fremmed en klem. Og har tillit til alle til det motsatte blir bevist (hmm rart jeg ikke har blitt overfalt og rana enda:)

DET hadde vært et problem for Gracie for hun er veldig tilbaketrukken mot fremmede mennesker så hun koser ikke med hvem som helst nei:) eeeehh kanskje jeg skulle lære litt av bikkja mi:) Gracie løper IKKE logrende mot alle nei. Her er det forsiktig, forsiktig lukting og hvis noen våger å nærme seg for å gi henne en kos før hun er klar for det så spretter hun unna:)

Distre, klumsete, aktiv, veldig sosial, lett å misforstå og flink når han selv ønsker det.  

Jeg nekter stort sett for at vi er like, mens de rundt meg er ikke så sikre.

Tammymor:

Har hunden/hundene dine noen likhetstrekk med deg som eier? Grunnen til at jeg spør,er en ting som jeg mange ganger har lurt op vedr snuppa mi.At det er tillfeldig,kan godt være,men...

Jeg er litt utenom vanlige folk,jeg blir døsig og nesten helt i koma,når noen tygger en tyggis i nærheten av meg,det samme blir jeg hvis noen sitter og knasker på et eple,knekkebrød,eller tygger drops.Jeg kjenner øynene detter igjen,og vil bare sove."Normale" folk irriterer seg over slike lyder.Er feks i en butikk,og ser noen står og tygger på en tyggis,er jeg så gal,at jeg fotfølger personen,og kan stå og høre på..og late som at jeg ser på noen varer.Jada,helt sykt,vet det,men det er såååå beroligende.

Men over til saken.Bikkja mi er jaggu meg like dann.Hver morgen slipper jeg henne ut,og lar døren stå åpen.Men når hun enser at jeg setter meg ned,og skal spise knekkebrød og slurpe te,er hun raskt på plass ved siden av meg.Ikke for og tigge(hun får sin egen mat),og så snart jeg begynner og tygge og slurpe i meg varm te,så blir hun helt salig.Øynene detter igjen,og det er så vidt hun klarer og holde hodet oppe.Det samme ser jeg når jeg feks spiser et eple,eller smatter på et drops etc.Samme reaksjon...akkurat som meg.

Jeg har mange ganger sett på henne,og trekt på smilebåndet,og tenkt: er det mulig??

Nå kan jo dette ha mange årsaker,men tanker om at hund er som eier,dukker opp..

Har hunden/hundene dine noen likheter med deg? Eller er det bare vi to som er helt "rare"?

Synes det er logisk at hun har lært det av deg, jeg. :)

Når Luna er i tvil om hvordan hun burde reagere, da ser hun på meg. Siden jeg ikke enser raketter og skudd, så gjør ikke hun det heller. Når jeg hilser på noen jeg er glad for å se, da logrer Luna så hun nesten går av på midten. Stresser jeg, så stresser hun. Jeg gidder ikke bråke om bagateller, det gjør heller ikke Luna. Jeg forsvarer det som er viktig for meg, hun forsvarte både matskål og kattunge mot moren. Og enda er Luna bare ti mnd gammel.

Tror det ligger noe i det der :) Jeg adopterte Birk da han var ca 3 år gammel (6 år siden nå) , på det tidspunktet var han mye engstelig, laget aldri en lyd.  Så har jeg den vanen at når jeg koser med ham så blir det en litt sånn høy "hmmmmm" *kose lyd*.  Etter ca ett år begynte Birk med samme lyden når jeg koser med ham og når han skal legge seg til om natten ved siden av sengen. *lol* 

Oida,- skal se meg gooodt om hvis jeg spiser noe knaskene i butikken - kanskje det er en stalker i nærheten, hehehe.

Ikke tvil om at hundene tar etter oss i forhold til stress og ro ;o)) også har vi jo sånne programmer som hund så eier og look a like shows :D

heldige dere medselskaps blære.

det er IKKE noe jeg og min hund har :P haha.

hunden min er også ganske lik som meg pådiv.

han er livlig, men han er ikke noe sporty :P

han kan leke og herje. han er også kjempe glad i og være ute.

men han blir helt utslitt etter turer :P

sånn er vel jeg og, men jeg blir mer sliten pga jeg har beinprobl.

han er en kose gris som vil ha kos om kvelden, men når han skal sove legger ha seg alene.

der er vi også like.

han er rett og slett perfekt for meg :D hehe

Rambo er morratrøtt. Jeg må dra ham opp av sofaen når jeg skal på jobb (kan ikke være alene på stua siden han åpner dører og kan finne på å gå seg en tissetur alene). Jeg er også ganske morratrøtt.

Rambo har en leken og tullete personlighet, men dette tror jeg er tillært siden jeg også er leken og tullete av meg :) Kan finne på å gå bort til Rambo, dra ham litt forsiktig i øret, si "Du boffeloffemoffen min!" hvorpå jeg får en saftig nuss på truten eller kinnet (uten tunge, heldigvis!) mens han har DET uttrykket i øynene og ørene retta framover mot meg :) Noen ganger svarer han også med å legge labbene foran øynene, velte seg over på sida, også over på ryggen, også strekker han potene mot meg mens han "smiler" :) Kjempesøtt!

Hm, tassen har fire bein, hale og masse pels.. Jeg har ingen av delene..

Men b-hundegenskapene sine har han nok garantert fått fra meg ;) Ellers er vi vel begge litt brå og utålmodige, men jeg er aldri brå og utålmodig med med pelsen, så det er nok tilfeldig :)