En av tispene i valpekullet vårt ble levert til sin nye familie på Søndag. De er en stor familie med 5 relativt små barn. Det minste barnet er 2 år.

Jeg fikk nettopp en telefon fra denne familien, der de er noe bekymret fordi denne valpen hele tiden hopper opp og skal oppi ansiktet på 2-åringen. Valpen er visst veldig opptatt av dette barnet, og med en gang barnet f.eks.skal ned fra sofaen, kommer valpen løpende og skal oppi ansiktet. Hvis barnet faller på gulvet, er valpen der med en gang. Det er kun denne 2-åringen hun gjør dette på. Valpen er nå 11 uker.

Min teori er at hun kun gjør det på denne 2-åringen fordi det er kun på 2-åringen hun når opp...Men jeg har ikke vært borti denne problemstillingen før, og denne familien er førstegangs-hundeiere. Jeg vil jo gjerne hjelpe dem så godt jeg kan, og spør derfor dere om råd:hvordan håndterer man dette på rett måte? Til nå hadde de bare tatt å dyttet bort valpen fra 2-åringen når hun begynner slik, men det har ikke fungert så langt...

De er jo redd valpen skal bite barnet i ansiktet-valpebiting altså. For hun er visst ikke agressiv, det er bare lek fra valpens side. Og 2-åringen er heller ikke redd valpen, og oppsøker gjerne valpen hvis han får lov...Så hvis dere har vært borti dette før, eller bare har noen råd, så skal jeg føre det videre til denne familien, sånn at de kan trene det bort på rett måte :-)

Smileyvero:

En av tispene i valpekullet vårt ble levert til sin nye familie på Søndag. De er en stor familie med 5 relativt små barn. Det minste barnet er 2 år.

Jeg fikk nettopp en telefon fra denne familien, der de er noe bekymret fordi denne valpen hele tiden hopper opp og skal oppi ansiktet på 2-åringen. Valpen er visst veldig opptatt av dette barnet, og med en gang barnet f.eks.skal ned fra sofaen, kommer valpen løpende og skal oppi ansiktet. Hvis barnet faller på gulvet, er valpen der med en gang. Det er kun denne 2-åringen hun gjør dette på. Valpen er nå 11 uker.

Min teori er at hun kun gjør det på denne 2-åringen fordi det er kun på 2-åringen hun når opp...Men jeg har ikke vært borti denne problemstillingen før, og denne familien er førstegangs-hundeiere. Jeg vil jo gjerne hjelpe dem så godt jeg kan, og spør derfor dere om råd:hvordan håndterer man dette på rett måte? Til nå hadde de bare tatt å dyttet bort valpen fra 2-åringen når hun begynner slik, men det har ikke fungert så langt...

De er jo redd valpen skal bite barnet i ansiktet-valpebiting altså. For hun er visst ikke agressiv, det er bare lek fra valpens side. Og 2-åringen er heller ikke redd valpen, og oppsøker gjerne valpen hvis han får lov...Så hvis dere har vært borti dette før, eller bare har noen råd, så skal jeg føre det videre til denne familien, sånn at de kan trene det bort på rett måte :-)

Voksne må alltid være til stede og korrigere valpen med et nei når den hopper opp, en 2 åring kan ikke være alene sammen med en valp.

Så når valpen blir for ivrig kan den settes i bur slik at den roer seg.

kjes:Voksne må alltid være til stede og korrigere valpen med et nei når den hopper opp, en 2 åring kan ikke være alene sammen med en valp.

Så når valpen blir for ivrig kan den settes i bur slik at den roer seg.

Ja, det burde jeg kanskje skrevet-mora er alltid til stede og passer på. 2-åringen er altså aldri alene med valpen. Men hun begynner å bli litt sliten etter som jeg skjønte det, av å hele tiden passe på sånn at valpen ikke hopper opp i anstiktet på dette barnet. Hun ønsket gjerne råd om hvordan hun skulle gjøre det for å få valpen til å slutte med dette...

Jeg sa til henne det samme som du skriver her-valpen må lære seg hva "nei" betyr, og korrigere valpen med det. Men hvis det finnes andre måter å gjøre det på, så lytter jeg gjerne til andre råd også :-)

kjes:

 

Voksne må alltid være til stede og korrigere valpen med et nei når den hopper opp, en 2 åring kan ikke være alene sammen med en valp.

Så når valpen blir for ivrig kan den settes i bur slik at den roer seg.

Jeg ville kalt valpen til meg og belønnet for innkalling, for å endre fokus. Valper er alltid mest fasinert av de minste barna, de er mest spennende og valpete selv. Men det er en periode og det går over. I mellomtiden kan man avlede valpen, og det må man gjøre mange ganger hver dag til den har lært at den slags oppmerksomhet ikke er ønskelig. :) 

Barn kan også læres opp. Da jeg hadde toåring lærte jeg han å snu seg vekk fra valpen og stå stiv som en påle til valpen mistet interessen. Funket veldig effektivt på både sleiking og valpebiting.

Det er også viktig å gi barna valpefrie soner, og valpen bør ha et sted i huset som er bare hans.

(Jeg er ikke tilhenger av korrigering)

:Divo&Sorri:Jeg ville kalt valpen til meg og belønnet for innkalling, for å endre fokus. Valper er alltid mest fasinert av de minste barna, de er mest spennende og valpete selv. Men det er en periode og det går over. I mellomtiden kan man avlede valpen, og det må man gjøre mange ganger hver dag til den har lært at den slags oppmerksomhet ikke er ønskelig. :) 

Barn kan også læres opp. Da jeg hadde toåring lærte jeg han å snu seg vekk fra valpen og stå stiv som en påle til valpen mistet interessen. Funket veldig effektivt på både sleiking og valpebiting.

Det er også viktig å gi barna valpefrie soner, og valpen bør ha et sted i huset som er bare hans.

(Jeg er ikke tilhenger av korrigering)

Tusen takk for flere tips. Hun hadde visst prøvd å avlede valpen(for det har fungert veldig bra på valpene her:kaster ett-eller-annet-morsomt bortover gulvet, så har de heeelt glemt å tygge på sofaen, hehe), men det fungerte ikke så lenge om gangen der. Men jeg kan si til henne at hun bare kan fortsette med det da iallefall. Finne på noe annet gøy å gjøre isteden.

Valpen har et friomeråde, og det får valpen være alene, og fri for barna. Det var hun veldig klar på :-) Skal videreføre disse tipsene jeg, håper jo at alt løser seg til slutt for familien.

Til slutt: denne valpen kan ikke "nei", da familien var usikker på om de skulle lære inn dette ordet såpass tidlig. Eller lære valpen ordet i det hele tatt.

Jeg har en sønn på 4 år, men han er lettere å forklare hva han skal gjøre når det skjer, som å ta ned armene, snu ryggen til og ikke hyle/rope, så valpen sluttet fort med det. Ikke når sønnen min fyrer valpen opp, men det vet sønnen  min godt at han må regne med når han terger på seg valpen.

Men med en 2 åring kan det være litt vanskeligere. Ville kanskje først prøvd å ha en lang hyssing festet i halsbåndet, så kan mor, far evt eldre søsken stoppe valpen i det den er på vei mot 2 åringen, da er sjangsen stor for at valpen setter seg ned i frustrasjon etter en liten stund, så kan 2 åringen gi valpen en liten godbit før han klapper. Når valpen tygger på godbiten så er den for opptatt til å hoppe opp. VIst hunden i tillegg har lært seg å sitte, så vil gjerne synet av godbit få rompa kjapt i bakken. Det funker her i hvert fall. Har alltid godbit på lur, som jeg kan gi til barn som vil hilse på, da sitter han så fint og barna blir også roligere, så hele opplevelsen blir fin både for valp og barn.

Skjønner at valper syns små barn er utrolig morsomme å hilse på, de går artig, de veier med armene, de hyler og roper og ofte har de noen godt klint rundt munnen, og ansiktet er lett tilgjengelig for et skikkelig valpesuss. :)

De har ikke verken korrigert valpen, eller sagt nei til den. Den skjønner ikke nei uansett enda, og det skjønner også denne familien-at valper ikke er førdt med å kunne "nei" :-)

Eller, korrigert den har de vel kanskje gjort, i og med at de har dyttet ned valpen når den begynner å hoppe, men de har også prøvd å avlede den med noe annet...men de syns dette fungerer dårlig så langt. Men tålmodighet er viktig-og når de ikke vet om de har gjort det riktig så langt, så ville de spørre først. Jeg skal iallefall videreføre til dem at de kan be to-åringen stå heeelt stiv som en pinne når valpen begynner å hoppe, og heller kose med den når den har alle 4 bein på bakken og er roligere :-)

Jeg kjenner ikke denne 2-åringen, så om det er mulig å gjennomføre er vanskelig å si, men det vet nok mora hans :)) Ellers får de nok bare fortsette å avlede valpen...hun er jo ikke valp for evig, så det kommer nok til å bli bedre etterhvert...Og det er jo tross alt slik det kan være med små barn og valp i huset.

Tror de skulle bygge en hundegård til henne ute i hagen nå, for å se om det ville gjøre det bedre. Denne valpen ELSKET å være ute da hun var her, ville helst ikke inn igjen...Tviler jo på at det vil fungere på valpens iver mot 2-åringen, men en hundegård er jo uansett ikke dumt hvis hunden trives med å stå der :-)