Unn5:
Jeg tror det største problemet med denne rasen er at de har et utseende og kanskje rykte som tiltrekker en del ungdommer/miljøer som i utgangspunktet ikke burde hatt hund, og dermed ikke har forutsetning til å gi denne rasen det den trenger.

Rødhette&Ulven:
Det har ingen hensikt å debattere uten å ta utgangspunkt i status quo.



Så lenge det ikke er samsvar mellom det som står på papiret og det man møter på gata, så spiller papiret liten rolle.



Hence mitt tidligere innlegg. Før man anerkjenner avviket, er det lite å gjøre, annet enn å vente og se.

Ja, den aktuelle rottweileren ble avlivet. Jeg kjenner at jeg blir litt lei meg på rasens vegne etter sånne saker i media, og jeg vet heller ikke akkurat hva som skjedde med disse to hundene, annet at det selvfølgelig er rått parti og at det er tragisk at den lille døde.

Var noen her inne (fant tråden nå) som nevnte rottweilere som holdt på å gå igjennom rutene på bilen om noen passerte utenfor. Jeg hadde to sånne for hundre år siden og de skremte endel folk ved den adferden. Når jeg slapp de ut av bilen derimot så kunne ingen være roligere og mer tolmodige enn disse to. Tispa var ikke overvettes glad i andre tisper, men hun utagerte ikke mot tisper hun møtte, ble bare stiv.

Jeg har levd med rottweilere i store deler av livet mitt, og jeg har tilgode å se en "gal" rottweiler enn si følt meg truet på noen måte. Så rottweileren er for meg Hunden. At andre også skal kunne føle dette er noe vi som rottweilereiere må være med å legge grunnlaget for.

Det følger ett stort ansvar med å eie en stor, sterk hund, og det må vi ta innover oss, alle vi som elsker rasen.

Rødhette&Ulven:
Det har ingen hensikt å debattere uten å ta utgangspunkt i status quo.

Så lenge det ikke er samsvar mellom det som står på papiret og det man møter på gata, så spiller papiret liten rolle.

Hence mitt tidligere innlegg. Før man anerkjenner avviket, er det lite å gjøre, annet enn å vente og se.

Ja, noen rottweilere høres ut som om de flerrer opp innsiden av bilen når en hund - og noen ganger et menneske, passerer. Og så? Ja du har sikkert lest at min drøye 2 år gamle tispe har funnet ut at det er moro å jage sykler, dvs. hvis de passerer henne i stor fart og veldig nærme. Er det et bevis på at avlen er på avveie? Når jeg samtidig kan si hun er sosial, menneskekjær, rolig, meget flink med hunder av alle raser og aldre, lettlært osv osv. Hun har aldri hatt en eneste episode der hun har vært til fare for verken mennesker eller dyr. Men du mener at litt sykkeljakt tyder på at det er noe galt med avlen av rottweilere. Det er noe som heter "jump to conclusions". Min er forøvrig også litt sånn språkpoliti som tab er inne på. Hun er selv meget språksterk og nærmest overtydelig, og forventer at de andre skal gjøre alt riktig også. Og hun kan tidvis ha det for seg at hun er født til oppgaven med å sørge for at de andre skal oppføre seg. Men aldri ved å bruke makt, hun gir bare noen beskjeder. Jeg har til gode å møte rottweilere som går rundt og spiser små hunder. Derimot har jeg møtt mange som min, som finner dem dørgende kjedelige og overser dem fullstendig. Så at en rottis i Tromsø ikke var stabla i hodet slik han skal være, og at resultatet av det ble fatalt, er trist. Men neppe noen indikasjon på noe som helst.

egen:

Jeg har levd med rottweilere i store deler av livet mitt, og jeg har tilgode å se en "gal" rottweiler enn si følt meg truet på noen måte. Så rottweileren er for meg Hunden. At andre også skal kunne føle dette er noe vi som rottweilereiere må være med å legge grunnlaget for.

Om de er enklere nå enn før, tror jeg ikke, men det er kanskje flere nå enn før som har kunnskap om hvordan man behandler hunden for å få den roligere/tryggere?

Jeg hadde venninder som også hadde rottweiler og vi var mye sammen med andre rottweiler-folk og der hadde jeg ingen negative opplevelser. På utstillinger derimot var det mye utfall hannhundene imellom. Noen eiere syntes det var kult, mens andre ble pinlig berørt av hundens oppførsel. Husker jeg var litt slem og gikk forbi rekken av trauste menner i campingstoler med hunden min, en hannhund. De fleste hundene freste etter oss med mennene på slep, jeg var dengang en flis på under 50 kg :) og hunden veide mer enn meg.

Allikavel var disse hundene ingen fare for folk, verken små eller store, bare unntaksvis for andre av samme kjønn. Så de hendelsene som beskriver rottweileren som en farlig hund er ikke beskrivenende for rasen, men som enkeltstående hendelser pga "drittbikjer" med d...årlige eiere.

Måtte hente en valp, som min hund var far til, hos en familie hvor hunden måtte bindes til radiatoren og få maten skjøvet til seg med langkost.. Ingen feil på hunden, den fungerte supert hos sin nye familie, men altså, eieren var ikke helt patent, men det skal vel ikke hunden ta skylden for?

Enig, Normanna. Jeg har stadig møtt mennesker som har gode minner omkring rottweilere, men de sier i samme setning at "det er synd at de har fått så dårlig rykte fordi det er så mange som har dem, som ikke burde ha dem". Spør jeg om de kjenner noen sånne, da er svaret at det har de hørt/lest/eller kjenner noen som... Så det som sies ofte nok blir for enkelte en sannhet, og det er trist. En rottweiler er ikke for alle, men sånn er det vel med andre raser også. Og mange som har hund burde ikke ha det, men det som sitter igjen er altså mediebildet som er skapt av rottweileren som farlig hund.

Jeg ser det skrives at rottisene er så språksterke, og derfor IKKE tålererer idiothunder som kanskje ikke er like språksterke som rottisene. Jeg har vel egentlig helt motsatt oppfatning av hva en språksterk hund er. En sterk og sikker hund tåler faktisk at andre hunder snakker litt annerledes enn dem, og har stor fleksibilitet overfor andre hunders språk. De trenger dermed ikke å irettesette hunder i hytt og pine fordi de har noe avvikende språk enn det rottisene synes er naturlig.

Siri

Siri:

Jeg ser det skrives at rottisene er så språksterke, og derfor IKKE tålererer idiothunder som kanskje ikke er like språksterke som rottisene. Jeg har vel egentlig helt motsatt oppfatning av hva en språksterk hund er. En sterk og sikker hund tåler faktisk at andre hunder snakker litt annerledes enn dem, og har stor fleksibilitet overfor andre hunders språk. De trenger dermed ikke å irettesette hunder i hytt og pine fordi de har noe avvikende språk enn det rottisene synes er naturlig.

Siri

Normanna:
Men hvem skal jeg lytte til hvis jeg vil vite hvordan det står til med rottweileren da?

Rødhette&Ulven:Hadde min dober drept en artsfrende eller utagert mot folk, så hadde jeg ikke sittet stille og ventet på en anmeldelse, for å si det slik. Det finnes for mange hunder til å spare på de dårlige.
Jeg oppfatter i grunnen ikke at jeg argumenterer så mye heller. Jeg deler mine tanker, og stiller spørsmål. Som du ikke svarer på.

MEn man må jo også VITE situasjonen, hva som egentlig skjedde, om det er agressivitet eller ikke? Om den andre hunden startet eller ikke?!

Om deberen din drepte en annen hund fordi den andre hunden kastet seg i strupen på den f.eks? Da måtte man straks ha vurdert annerledes...

Jeg syns det blir feil og vanskelig å anta og konkludere utifra en slik hendelse, fordi vi ikke vet HVA som egentlig skjedde! Hvordan situasjonen var osv. Det er alt for lite info til at man klarer å si noe sikkert. Og nok en gang lyser media med rasen Rottweiler. Det er ganske typisk og leit. FLere ganger leser man "hund drepte sau" eller "hund angrep mann!". Men med en gang det er en rottweiler eller schæfer inn i bilder så står det plutselig "Rottweiler skambet mann!" (Så viser det seg at mannen hadde gått mellom to hunder som kranglet og derfor ble bitt!). Det blir for dumt!!!

Jeg og familien har rottweiler selv, som ikke gjør en flue fortredt. Han har bra språk og er faktisk tålmodigheten selv. Kjenner meg ikke igjen i de som sier at Rottisen har kort lunte. Han er ganske rasetypisk, dog noe mer bedagelig (ikke brukshund-eksemplar). Det er veldig veldig lite jaktinnstinkt og det skal MYE til før han svarer tilbake til andre hunder. Og jada, han har blitt angrepet. Og har vist oss det at han svarer ikke før han er absolutt nødt... Men ja, likevell merker vi på tur at folk går omveier, løfter de små bikkjene sine og skuler på oss der vi går forbi! Men det bryr vi oss ikke med, det er syns at det er blitt slik. 

Men for å si det slik, det var ikke min hund som utaggerte på utstillingsområdet. Det var alle de småbikkjene vi passerte som min ikke såg på engang...

Rødhette&Ulven:

Normanna:
Men hvem skal jeg lytte til hvis jeg vil vite hvordan det står til med rottweileren da?

Hva med å lytte til deg?



For å si det slik; bidrar det til rottweilerens fremme å få forklart at det bare er omgivelsene som ikke er tilpasset rottweileren?



Vi er en bråta hundeeiere som blir passert både av syklister på trange stier, og som passerer både Fido og Fifi, med mer eller mindre sosial trening, på daglig basis. Og hvis våre hunder skvetter eller brauter eller whatnot, så tar vi ansvar for våre hunders reaksjon. Vi forklarer det ikke med at vår rase er så språksterk at den oppfatter det som uhøflig at andre ikke tip-toer rundt den, og at det derfor ikke er vår hunds feil, men de som ble truet sin. Å åpenlyst bruke det som forklaringsmodell er en ansvarsfraskrivelse som hverken gavner eller reparerer.



Dine utlegninger om rottweileren har definitivt bidratt til min motvilje mot rasen.





red: rettet feil.

Normanna:

Rødhette&Ulven:

Normanna:

Hersketeknikkene dine biter (no pun intended) dårlig på meg.



Det jeg ville frem til er at rottweilerens dårlige rykte ikke utelukkende har med store, sterke karer som trenger penisforlengere å gjøre, men like mye med "vanlige hundeeiere", som i sin "flinkhet" glemmer å se hundeholdet sitt utenfra.

Normanna:
Fordi rottisen har følt behov for å irettesette Fido fordi Fido har et elendig språk. Og rottweilereieren har ikke vært ansvarsfull nok til å sørge for at rottisen ikke tok på seg oppdragerollen. Men slik irettesettelse er ikke farlig. Min forrige rottweiler var ikke rasetypisk. Hun var lettstressa og mye annet, og ville knøvle omtrent alt på fire bein. Men hun satte aldri en eneste tann i dem. Det hendte hun selv fikk en perforering eller to, men aldri den andre hunden. Hun skulle bare gi dem en klar beskjed, var ikke interessert i å sloss eller skade.

Har vokst opp med nabo som har hatt rottweiler som familiehund i alle år, verdens snilleste, mest lojale og stabile hunder. De har aldri tatt hverken folk eller fe (og det var mye fe der jeg vokste opp).

Har møtt MANGE eksemplarer av rasen, alle har sjarmert meg i senk og hilst pent på både meg og min hund(er). 

Har passet to rottweilere, og de brummer og dulter i lek, men har ikke gjort en flue fortred. Morsomme å trene lydighet med, veldig "omsorgsfulle" i kroppsspråket til å være hunder.

Har besøkt to oppdrettere av rasen for å se om det er noe for meg, det var det ikke på det tidspunktet. Men skal definitivt ha det senere i livet. 

Jeg leser også avisene, og har på ingen måte sett dokumentasjon som skiller ut rottweileren som noe spesielt verre enn andre raser. De er ikke først på bitestatestikk heller. Og det med høna og egget i forhold til rykter om farlige rottweilere, veeeel. Rykter spres som ild i tørt gress av de som enten ikke forstår seg på, eller er redd for noe, litt som med rasisme. Betyr det at det er den ultimate sannhet fordi en har "hørt det av noen"? Jeg stoler mer på egen erfaring med mindre noen klarer å dokumentere det motsatte, evt. har solid erfaring som taler mot eller for.

Har lest alle innleggene, men har til gode å se noe som endrer synet mitt på rasen..

Rødhette&Ulven:

Normanna:
Fordi rottisen har følt behov for å irettesette Fido fordi Fido har et elendig språk. Og rottweilereieren har ikke vært ansvarsfull nok til å sørge for at rottisen ikke tok på seg oppdragerollen. Men slik irettesettelse er ikke farlig. Min forrige rottweiler var ikke rasetypisk. Hun var lettstressa og mye annet, og ville knøvle omtrent alt på fire bein. Men hun satte aldri en eneste tann i dem. Det hendte hun selv fikk en perforering eller to, men aldri den andre hunden. Hun skulle bare gi dem en klar beskjed, var ikke interessert i å sloss eller skade.

Dette er et godt eksempel. Og ikke første gang du argumenterer for rottweilerens truende oppførsel på samme måte. Sjekk under "Mine diskusjoner", der har du full oversikt over de innleggene du har.



Vil du fortsette å diskutere deg og ditt, tar vi det på PM.

Rødhette&Ulven:

Det jeg ville frem til er at rottweilerens dårlige rykte ikke utelukkende har med store, sterke karer som trenger penisforlengere å gjøre, men like mye med "vanlige hundeeiere", som i sin "flinkhet" glemmer å se hundeholdet sitt utenfra.

Men det gjelder vel alle raser / type hunder, jeg kan ikke se at dette er noe som spesielt kjennetegner de som er eiere av rottweiler? Det kan av og til være en krevende øvelse for noen og enhver å se hundeholdet sitt utenfra, jeg gjør vel ikke alltid det til fulle selv heller. Da er det ikke nødvendigvis individet / rasen i seg selv det er noe i "veien med".

Normanna:

Rødhette&Ulven:

Normanna:
Fordi rottisen har følt behov for å irettesette Fido fordi Fido har et elendig språk. Og rottweilereieren har ikke vært ansvarsfull nok til å sørge for at rottisen ikke tok på seg oppdragerollen. Men slik irettesettelse er ikke farlig. Min forrige rottweiler var ikke rasetypisk. Hun var lettstressa og mye annet, og ville knøvle omtrent alt på fire bein. Men hun satte aldri en eneste tann i dem. Det hendte hun selv fikk en perforering eller to, men aldri den andre hunden. Hun skulle bare gi dem en klar beskjed, var ikke interessert i å sloss eller skade.

Dette er et godt eksempel. Og ikke første gang du argumenterer for rottweilerens truende oppførsel på samme måte. Sjekk under "Mine diskusjoner", der har du full oversikt over de innleggene du har.



Vil du fortsette å diskutere deg og ditt, tar vi det på PM.

Men hvorfor mener du at det at en hund irettesetter en annen er et tegn på at det er noe galt med rasen? Mener du virkelig at dette ovenfor er et godt bevis på at det er noe galt med avlen på rottweilere? I så fall har vi virkelig ikke noe mer å diskutere. Jeg lar ikke min løpe rundt å oppdra andre hunder. Det er det derimot mange som gjør, også de som har andre raser. Det er en av grunnene til at jeg stort sett holder meg unna hundejorder. Og det er ikke pga de sjeldne rottweilerene der.... Forøvrig nevner jeg at jeg hadde en hund som det var noe galt med. Er det også et bevis på at det er noe galt med avlen? Er alle andre raser lytefrie? Du verden?!  

Det er ett godt poeng. Hver rase/hundetype har sin særegne personlighet / egenskaper og hvert individ innen en rase er seg selv lik. Rottweileren har sin måte å agere på som ikke er feil, men som ligger til rasen. Min hund som er en gjeterhundtype har sin måte og agere på, som forøvrig kan være like utfordrende for både meg og andre som rottweileren. Men det er en del av hundetypen og jeg må takle og legge tilrette med utgangspunkt i det. Så jeg er enig i at slike diskusjoner ofte både blir misvisende og er foretatt på feil grunnlag. Det ender med at raser får pepper fordi de faktisk opptrer slik rasen skal.

At det innimellom finnes individer som av ulike årsaker har sine "feil og mangler", og at det finnes eiere som ikke burde hatt denne rasen eller hund i det hele tatt er en annen diskusjon. 

KjellÅge&Jerko:

Rødhette&Ulven:

Det jeg ville frem til er at rottweilerens dårlige rykte ikke utelukkende har med store, sterke karer som trenger penisforlengere å gjøre, men like mye med "vanlige hundeeiere", som i sin "flinkhet" glemmer å se hundeholdet sitt utenfra.

Men det gjelder vel alle raser / type hunder, jeg kan ikke se at dette er noe som spesielt kjennetegner de som er eiere av rottweiler? Det kan av og til være en krevende øvelse for noen og enhver å se hundeholdet sitt utenfra, jeg gjør vel ikke alltid det til fulle selv heller. Da er det ikke nødvendigvis individet / rasen i seg selv det er noe i "veien med".

Eleo:
Har møtt MANGE eksemplarer av rasen, alle har sjarmert meg i senk og hilst pent på både meg og min hund(er).