Ble stående og prate med en mann i dag,som hadde rygget i bilen min utenfor et kjøpesenter.Han ble betatt av snuppa mi som lå i bilen,og det ble en del hundeprat.Han kunne fortelle meg at hans forige hund bare ble 5 år,fordi den hadde bitt en mann i foten.Ikke skambitt,men mannen hadde fått noen skrammer.Deretter gikk han til skogs med bikkja,satte den fast til et tre,og skjøt den.

Jeg spurte hvordan han klarte det,men da fikk jeg til svar,at slike ting tolererte han ikke,og det var ikke noe problem for han.Nå vet jeg at dette ble gjort mye før i gamle dager,og det er sikkert noen som gjør det i dag også.Men...hvordan KLARER de det??

Hunden dør momentat,det er ikke det,men bare tanken gir meg frysninger.Tenk deg og sette sin beste venn igjennom mange år,fast til et tre,sikte på den,og skyte...

Mulig det er jeg som bare er en pingle.Og det er sikkert for noen ikke værre en å gi hunden en sprøyte,men....Det er et MEN...

Det er en vetrinær som avslutter dette livet,og ikke en selv ...så ble jeg jo selvfølgelig sittende å tenke på dette,resten av dagen..om hvordan KLARER de det...

Veterinæren setter sprøyten men det er jo din egen avgjørelse :)

Men jeg hadde ikke klart å skyte hunden min , hadde nok gått til veterinæren ja

Jeg hadde aldri greid å avlive hunden min selv. Men jeg tror det kan være ulike årsaker til at noen velger det alternativet.

For å ta ytterpunktene....Enkelte har ikke den typen emosjonell binding til hunden, og får derfor heller ikke følelsesmessige kvaler ved å skyte den. Andre igjen gjør det som et tegn på respekt og kjærlighet. Jeg vet om jegere blant annet, som skyter bikkjene sine selv, og så gråter sine modige tårer etterpå. Men som ser på dette som en kjærlighetshandling, et siste respektfullt farvel, til en trofast venn: Så det er nok vidt forskjellig hvordan de som velger å avlive selv, reagerer og takler det.

Jeg har ingen god forklaring på hvrdan de greier det rent følesesmessig...men det å skyte bikkja selv, er vel uansett ikke noe for hvermannsen ... Heldigvis.

Red: skrivefeil

Er du ikke glad for at du tenker det? Jeg også tenker slik, og jeg er veldig glad for det.

Det er ikke selve handlingen som avstøter meg, men sviket. Og det består av mer enn å skyte. Ting som f.eks vet undersøkelse, adferdskonsultasjon, konferering med venner o.l hadde vært nødvendig før en slik avgjørelse kunne blitt tatt.

Jeg skjønner hvordan folk som har en gammel og syk jakthund klarer å skyte hunden sin i en siste lykkelig los.  Men klarer man å skyte en fastbundet hund, så har man nok enten ikke så veldig nært forhold til hunden, eller så er man veldig sint.  Tenker jeg.

Forrige naboen min fikk hjelp  til å skyte sin, men han var blitt redd den.

RRene:

Jeg skjønner hvordan folk som har en gammel og syk jakthund klarer å skyte hunden sin i en siste lykkelig los.  Men klarer man å skyte en fastbundet hund, så har man nok enten ikke så veldig nært forhold til hunden, eller så er man veldig sint.  Tenker jeg.

.

Bergljot:

Er du ikke glad for at du tenker det? Jeg også tenker slik, og jeg er veldig glad for det.

Det er ikke selve handlingen som avstøter meg, men sviket. Og det består av mer enn å skyte. Ting som f.eks vet undersøkelse, adferdskonsultasjon, konferering med venner o.l hadde vært nødvendig før en slik avgjørelse kunne blitt tatt.

Ja,det var det jeg også tenke på da jeg kom hjem.Hvorfor ble ikke hunden undersøkt,av både vetrinær,etc..? Det kunne jo være en årsak til denne hendelsen..Men som det ble nevnt her,det kan ha vært i sinne..,eller mangel på følelser ovenfor hunden.Men har man hatt en hund i 5 år,så er det da rart at ikke bånd har blitt knyttet.Nei,det er ikke enkelt å sette seg inn i menneskesinnet.

Jeg kjenner fuglejegere som skyter hunden under stand, når den er gammel og mett av dage. Hunden er lykkelig uvitende om det som skal skje og er bare opptatt av fuglen den har i nesa. Jeg kunne aldri klart dette selv og har derfor vært opptatt av å høre hvordan diise klarte å sette skuddet rett inn i en gammel, trofast venn.

Forklaringene har vært at de klarer det pga kjærlighet og respekt for hunden. De mener at det å ta med hunden til veterinæren for siste gang er mye mer belastende enn å ta de med på fjellet. Og det er noe jeg kan forstå og jeg er tilbøyelig til å være enig. De mener da større belastning både for dem, og hunden.

Derimot å binde en hund til ett tre og stå tett ved og trekke av? Nei, det forstår jeg ikke! Tenker at ett menneske som gjør som TS forteller mangler all empati..

Jeg kunne aldri gjort dette selv, men vil tro at han bant hunden fast for å holde hunden på et sted. Kanskje han ikke var en stødig nok skytter til å treffe riktig om hunden svinser rundt? Ikke vet jeg, men vil tro at det finnes folk som har mer eller mindre gode grunner til å binde hunden fast. (merk; vil tro, jeg vet ikke og har heller ikke møtt på folk som har skutt sin egen hund, men vil ikke tro at alle som har bundet fast sin hund før de skyter er forbannet. Kan jo f.eks være at hunden bare gikk bort til eier slik at eier da ikke fikk skutt hunden)

Hadde jeg skulle skutt min hund hadde jeg fått en godkjent jeger til å skyte. 

Jeg forstår heller ikke hvordan de KLARER det.

For meg er det å skyte, noe brutalt og rått noe. Noe grusomt, noe en bøddel gjør, som henretter folk .... jeg klarer ikke å se på det å skyte en hund som positivt. Jeg såg en flim da jeg var liten, der en hund ble bundet i et tre i skogen, og skutt - jeg skulle nok aldri sett det .... og aner ikke hvilken film eller program det var , men det har stemplet seg fast i hodet mitt, jeg får ikke bildet bort. Og det er disse grusome bildene, og den vonde følelsen det gav meg, som kommer frem når jeg hører folk snakke om skyting av hunder ...

jeg har det samme forholdet også til det å skyte hester. Jeg hadde ikke klart å la en god venn få en kule i hodet. Det virker så brutalt, så lite empatisk ... Jeg kan ikke for det - har bare grusomme minner og følelser rundt det å skyte  et dyr .

Å sovne stille inn av en sprøyte virker så mye mer rolig og snillt, enn å sikte på vennen sin og skyte .....

R.I.P:

Å sovne stille inn av en sprøyte virker så mye mer rolig og snillt, enn å sikte på vennen sin og skyte .....

Jeg vet ikke om jeg er enig med deg der. Jeg har ikke vært med å avlive en hund, men jeg tok med en katt til vet"en. Han lå på bordet i 15-20 minutter mens sprøytene skulle virke. Og selv om hadde fått "likegladprøyte" først, prøvde han å komme seg ned, det virket som han var redd...

Og jeg husket at jeg tenkte at de kattene som har endt livet hjemme hos oss fikk et mye bedre endelikt.

De sier det går fortere med hunder siden de setter sprøyten rett i åren, men om det er bedre for hunden å dø på den måten har jeg mine tvil om..

Jeg tror mange av oss kvinner vegrer oss mot skyting av et kjæledyr fordi skyting er forbundet med vold, og i tillegg er det så mye mere blodig enn en sprøyte. Det henger liksom ikke helt sammen å skulle ta et verdig farvel til et høyt skattet kjæledyr med noe som får blodet til å sprute...

 Da jeg var barn måtte vi avlive hunden vår. Jeg fikk heldigvis ikke lov av mamma og pappa og bli med til veterinæren... jeg gråt som bare det likevel. Travet rundt hvileløst hjemme mens jeg gråt og ventet på at pappa skulle komme tilbake etter "det", og så gråt jeg enda mer da han kort sa at "Nå er det gjort. Hun sovnet rolig inn".

I voksen alder måtte jeg avlive en katt jeg hadde, en hunnkatt. Hun fikk svulster pga bruk av p-piller for katter...Selv om jeg var voksen og avgjørelsen var veloverveid, gråt jeg som en tullebukk hele veien hjem etterpå. Det var ikke noe dramatikk, hun fikk sprøyten sin og reagerte ikke på stikket engang, bare kikket seg mistenksomt rundt. Så plutselig bare sank hodet hennes sakte og rolig ned mot bordet, og så var hun død.

For meg er et veterinærbesøk måten. Jeg kunne aldri skutt en hund, og ihvertfall ikke min egen! Heller  ikke en katt for den delen.

For min egen del ville det være mindre belastende å overlate jobben til vet. Men for hunden tror jeg det hadde vært mye bedre med en kule i hodet mens hun var glad og fornøyd, på fjellet eller med munnen full av mat. Det vil si om en kvalififsert jeger kan ta jobben, og at også vet. mener at det er på tide.

Så når dagen kommer er det mulig jeg vil hyre inn en jeger. Men det kommer jo helt an på omstendighetene. Håper jeg slipper å ta skikkelig stilling til dette på mange år... Jeg nyter hver dag med en unghund og en ung katt. :)

Jeg håper at jeg har mulighet til å avlive mine dyr hos den veten jeg har benyttet hittil. Hun gjør hjemmebesøk og tar mye hensyn til dyrets ve og vel, og eieren. Det var faktisk en veldig fin avliving på forrige hunden. Han døde mens han gikk på tur på eiedommen til foreldrene mine, like lykkelig som han alltid var. Men klart, slik er det ikke for alle. Men å skulle skyte hunden, det hadde jeg kun klart for å stoppe utålelige lidelser.

Å skyte hunden i sinne, det er bare stygt!

Bergljot:

Er du ikke glad for at du tenker det? Jeg også tenker slik, og jeg er veldig glad for det.

Det er ikke selve handlingen som avstøter meg, men sviket. Og det består av mer enn å skyte. Ting som f.eks vet undersøkelse, adferdskonsultasjon, konferering med venner o.l hadde vært nødvendig før en slik avgjørelse kunne blitt tatt.

Pelskåpa:

Bergljot:

Er du ikke glad for at du tenker det? Jeg også tenker slik, og jeg er veldig glad for det.

Det er ikke selve handlingen som avstøter meg, men sviket. Og det består av mer enn å skyte. Ting som f.eks vet undersøkelse, adferdskonsultasjon, konferering med venner o.l hadde vært nødvendig før en slik avgjørelse kunne blitt tatt.

Å skyte hunden betyr jo ikke mer svik enn å avlive hos vet. Man kan fint vite at hunden bør avlives selv om man ikke nødvendigvis har vært til div utredning osv. Feks hos eldre hunder, som tydelig har en eller annen form for kreft der symptomene blir så tydelige at de fleste kan lese dem. Hadde flere slike hunder under oppveksten. Dengang gikk man ikke til vet med hund der jeg bodde. Men vi forstod da godt når bikkja som gammel var så syk at nå var det ingen veg tilbake. Og da var det av hensyn til bikkja at min far tok dem med på fjellet og skjøt den/dem. Selv om han -til tross for at han er erfaren storviltjeger -syntes det var utrolig trist å gjøre det. Men han hadde en erfaring fra sin oppvekst der en av hans bikkjer måtte avlives og vetrinæren som skulle gjøre det klumsa det til slik at bikkja hadde det ganske ille siste timen i livet. Der og da sverget min far på at heretter skulle han avlive bikkjene sine selv, så slapp de å lide.



Så mer respekt og hensyn enn svik.

Svik har lite med metoden å gjøre. Det har med motivsajonen for handlingen din å gjøre. Og de som selv ikke er vant til jakt, eller til slakting av dyr, finner ofte slike "blodige" metoder frastøtende. Fordi de er visuelt mer utfordrende enn et sprøytestikk. Ikke fordi de i seg selv er mer "umoralske" metoder. For det er det ikke.

Du, jeg kommenterte hele hendelsen. Det bør være tydelig at det jeg snakker om her ikke er det å skyte en hund, men akkurat denne historien som TS fortalte. Med tanke på at jeg faktisk forklarer hva sviket består av...

Pelskåpa:

Svik har lite med metoden å gjøre. Det har med motivsajonen for handlingen din å gjøre. Og de som selv ikke er vant til jakt, eller til slakting av dyr, finner ofte slike "blodige" metoder frastøtende. Fordi de er visuelt mer utfordrende enn et sprøytestikk. Ikke fordi de i seg selv er mer "umoralske" metoder. For det er det ikke.

Som om jeg skulle sagt det selv! 

skikkelig stygt av en veterinær da jeg var 21 og måtte avlive min syke katt.

Så jeg har vært med på en "grisete" avliving og det av min egen katt på NVH. Og det var fælt

Så enkelte gamle jegere kan nok ha opplevelser fra tidligere tiders avliving hos veterinærer som ikke er helt som i dag:)

Og derfor ha valgt andre løsninger utifra dårlige ærfaringer før.

Det er nok en god grunn til at slik avlivning av husdyr ikke er lovlig i Norge og mange andre land. Tror ikke den kun baserer seg på det følelsesmessige aspektet.

Men på den andre siden så tror jeg vi ofte ser på dette som noe skikkelig negativt siden vi ikke takler at noen tar med hunden ut i skogen for å la hunden se livets gleder ved løp, lek og moro, for deretter å få en evig stillhet i form av en kule.

Når vi "nytidens" mennesker skal avlive vår kjære firbeinte venn så skal ikke det være noe lek og moro. Da føler vi oss rett og slett mer inhumane og svikfulle. Vi drasser med hunden til dyrlegen. Hunden merker vår snodige atferd og følelsesmessige status når vi er i ferd med å skulle oppleve noe skikkelig vondt og forferdelig. Når vi kommer frem til dyrlegen så vil vi selv vegre oss for å gå inn dørene. Hunden merker dette og blir stresset eller opprørt. Resten blir historie.

Så tror nok vi mennesker ikke er flinke nok til å tenke på hundene i en slik situasjon. Vi tenker mer på å forsvare oss selv, og gi oss selv en unnskyldning for våre handlinger. Vi vil bevise for oss selv at handlingen var riktig. Da passer det liksom ikke inn å gå ut i skogen å skyte sin glade hund.

Selv er jeg av typen "nytidens menneske", og ville aldri klart å skyte min egen hund. Jeg faller veldig godt inn i kategorien som en vetrinærbesøkende stresset og sorgventende person. I ettertid er jeg av typen som trenger å forsikre meg om at mitt valg var rett. Jeg gjorde det rette. Hunden er på de evige jaktmarker osv osv.....

VidarAndersen:Det er nok en god grunn til at slik avlivning av husdyr ikke er lovlig i Norge og mange andre land. Tror ikke den kun baserer seg på det følelsesmessige aspektet.

Det gjør nok ikke det.  Man skal være en GOD skytter for at det skal foregå trygt, raskt og smertefritt, og det kan man nok ikke stole på at en hver jeger med gevær er...særlig ikke i en såpass følelsesladet situasjon.

Jeg skjønner godt at man klarer å avvlive hunden sin med skudd. Jeg hadde ikke klart det selv. Men jeg klarte fint å ringe veterinæren og være der når sprøyten ble satt. Jeg ser ikke forskjellen. Du avliver fordi du mener at du er nødt, da spiller det strengt tatt ingen rolle hva andre mener i ettertid. Så kan man diskutere det videre. Men skudd eller sprøyte blir akkurat det samme. Men jeg hadde ikke klart å skyte eller sette sprøyta selv.

OT: Jeg har sett flere si at veterinæren kan komme hjem å avvlive hunden hjemme. Dette er noe jeg har lyst til den dag jeg må gjøre det. Praktiserer alle store klinikker dette? Tar de mye for å komme hjem til deg?

En annen ting er at man kan skadeskyte hunden, slik at den trenger å skytes 2 ganger og da er det ikke lenger en brå og uventet smertefri død, men en smertefull død slik som mange viltdyr opplever.

Hos veterinæren får hunden først en avslappningssprøyte og så dødssprøyta, og den sovner rolig og stille inn uten smerter ser det ut som.

Jeg er så enig med VidarAndersen her.

Jeg er faktisk imponert over at det er mulig å gjøre ens beste venns siste minutter så bekymringsfrie som mulig. Dersom hunden er utredet og skytes av de riktige årsaker, er jeg helt enig i at det er den beste måten å avlive vennen sin på. Har også hørt historien om å skyte hunden etter en god tur i fjellet, under siste måltid som består i et lass av godt kjøtt. Hunden koser seg. Noe helt annet er som VA sier - å trekke den over dørstokken til dyreklinikken, og prøve å holde tårene tilbake og oppføre seg normalt mens hunden sakte mister muligheten til å gå, og etterhvert sovner i fanget av sprøyten som gis før den endelige sprøyten. Det er så umulig som det kan bli, og selvsagt merker hunden dette. Jeg stemmer for et skudd av en erfaren jeger i skogen, eller avlivning hjemme. Det siste er kanskje ikke heller det beste. Men en slipper ihvertfall alt stresset hos dyrlegen. Det eneste jeg frykter med skuddet, er at noe skal gå galt og hunden føle smerte. Dersom alt går bra, avgjørelsen er riktig og hunden er lykkelig til siste sekund, anser jeg det som en siste gave til en god venn-å kunne dø på en bedre måte enn vi risikerer.