Var ute med frøkna, og vi trente litt på en stooor gresslette. Rett ved siden av ligger en barnehage, som jeg selvfølgelig holder litt avstand til. Lot henne løpe fra seg litt også, men plutselig fant hun det for godt å tusle INN I BARNEHAGEN!! Ja, det er virkelig mulig, og jeg føler meg superdum. Og jeg skjønner godt at "tantene" ble sinte.

Jeg prøvde meg med en beroligende "Hun er bare snill"

Og det jeg da skal frem til er den sure dama som er redd hunder som roper tilbake at

"Det finnes ikke bare snille hunder!"

Hehe, skjønner litt at damen ble redd, siden de sikkert hadde endel barn ute. og barn er ofte fremmende hunder.

Og siden hunden tuslet inn i barnehagen, så hadde du vel ikke full kontroll på henne?

Men, det er lov å ha litt folkeskikk, og man snakker da ordenlig med hverandre!

Ja ja, du skal være glad de ikke ringte etter politiet da.:)

Hunden min dro seg ut av halsbåndet for noen år siden, og forvillet seg inn i tunet der jeg bor. Der satt det en gjeng med barnehagebarn og spiste pølse. Da jeg endelig fant igjen hunden, var politiet allerede der. Må si jeg ble ganske redd da, tenkte hunden min hadde gjort noe galt. Politiet spurte om det var min hund, og bad meg bare om å få tak i den. Så dro de.

To av barnehagetantene bare smilte og sa ja sånt kan skje. Da politiet spurte de om hunden hadde gjort noe galt, sa den tredje barnehagetanta surt: "Den prøvde å stjele en pølse da!":)

Selvfølgelig kunne barna fått hilse på hunden- og jeg kunne også rolig forklart hvordan gjøre det på en best mulig måte. Men når dama står og skriker at "Det er båndtvang, og det veit jeg for jeg er livredd hunder" så var vel tanken at her er det best å bare komme seg vekk. Når samma dama mener at det er det ikke finnes hunder som er BARE snille- altså at det er noe slemt i alle hunder, så hadde hun vel aldri i verden sluppet meg frivillig i nærheten av barnehagebarna heller.... 

Flere barn (også som har vært redde for hund) har hatt gode opplevelser med frøkna. Det er de voksne som er redde for hund som som regel er veldig trangsynte. 

Det virker som utsagnet "den er bare snill" virker provoserende på folk. Hver gang det kommer opp på andre forum (ikke hundeforum) så diskuteres dette utsagnet illsint. Det betyr fint lite at den bare er snill når folk er livredde, eller når de er hyperallergiske.

Jeg vil også tro at denne damen faktisk ble skremt i en slik grad at det gikk over til sinne. Det er jo ikke akkorat uvanlig at man blir litt giftig i språket i en slik situasjon. Tviler på at hun faktisk gikk inn for å få barna til og tro at det finnes noe ondt i alle hunder. I en kontrollert situasjon, som hun hadde vært forberedt på, så kan det godt hende hun kunne ha lært barna masse bra om hvordan en behandler hunder. Men det får du jo ikke vite, for du ramlet jo inn i en akutt situasjon. Ikke ta utsagnet så tungt. I en stresset situasjon sier mange hva som helst for å komme seg ut av situasjonen. 

Det var et uhell, og det skjer med mange. Ingen skade skjedd denne gangen. 

Snoopsy:

Det virker som utsagnet "den er bare snill" virker provoserende på folk. Hver gang det kommer opp på andre forum (ikke hundeforum) så diskuteres dette utsagnet illsint. Det betyr fint lite at den bare er snill når folk er livredde, eller når de er hyperallergiske.

Snoopsy:

Det virker som utsagnet "den er bare snill" virker provoserende på folk. Hver gang det kommer opp på andre forum (ikke hundeforum) så diskuteres dette utsagnet illsint. Det betyr fint lite at den bare er snill når folk er livredde, eller når de er hyperallergiske.

Ja, får også litt det inntrykket..

Men altså.. Når min lille tette bestemmer seg for å gneldre som pokker etter noen vi gikk forbi, eller noen som er på vei forbi, fordi han har stressa opp det lille hodet sitt med noen vi møtte rett før og nå rant det liksom over.. Så sier jeg jo slikt jeg også. Forsikrer dem om at han er ikke sint selv om det kanskje høres slik ut, i tilfelle de ble litt skremt. Eller smiler raskt til dem mens jeg tar hunden lenger unna, og sier "han blir litt ivrig". For hunden vil jo stort sett bare ha frihet til å løpe bortom alt og alle han ser for å hilse, og frustrasjonsbjeffinga som av og til kommer fordi han ikke får, er jo ganske intens. Nå har jo jeg en liten hund, og folk flest klarer vel fint å se at det ikke er noe særlig sjans for at jeg mister taket om han trekker mot dem. Men det er likevel enkelte som ser ut til å senke skuldrene litt før de fortsetter normalt forbi når jeg nevner at det ikke er i sinne, når de i utgangspunktet skvatt litt.

Og når en hund skulle komme seg løs og stormer mot de artie folka han ser og har lyst til å hilse på, så er det da greit å fortelle de stakkars menneskene at de ikke trenger å få panikk, vel? Så klarer de kanskje slappe av litt mer mens de venter på at man flau kommer stormende etter for å hente inn rømlingen.

Uff for en ille situasjon, for alle sammen. Skjønner godt at du føler deg dum, men så lenge du lærte av situasjonen syns jeg du skal riste det av deg - vi kan ale gjøre feil :)

Og den stakkars damen som var så redd hunder, reagerte trolig som hun gjorde både fordi hun ble redd, men også fordi at hu som barnehagetante har ansvar for barna i barnehagen. Dermed var det ikke bare hennes egen frykt som skulle håndteres, hun skulle også håndtere frykten for at noe poteniselt kunne skje med et av barna.

Angående kommentaren om at hunden bare er snill, så er det vel ofte med oss hundeiere som med foreldre, vi tror bare godt om våre egne (og som oftest med rette), men jeg kan forstå at det for andre tidvis blir en tullesetning, fordi våre firbente barn har et potensiale til å skade og drepe. Det samme kan sies å gjelde for tobente skapninger, men det glemmer folk. Jeg har selv opplevd folk som sier at hunden deres bare er snill for så å bli overrasket når hunden deres gyver løs på min.

Jeg tror at vi hundeeiere må vise våre hunders snillhet med handling, ikke ord - ord har en tendens til å være farget av den som ytrer de.

Rødhette&Ulven:

Snoopsy:

Det virker som utsagnet "den er bare snill" virker provoserende på folk. Hver gang det kommer opp på andre forum (ikke hundeforum) så diskuteres dette utsagnet illsint. Det betyr fint lite at den bare er snill når folk er livredde, eller når de er hyperallergiske.

Skjønner godt at folk blir krakilske. Lite er mer idiotisk å høre enn "den er så snill så" hvis man blir satt i en situasjon hvor man ikke selv kan velge kontakten med dyret - uansett om man er redd, har en hund som er redd, ansvar for andres unger, eller annet. Man plasserer irritasjonen sin på feil sted om man synes det er andres feil der man selv ikke har kontroll.

Jeg forstår også at folk kan bli hysteriske. For er man redd så er man redd. Men jeg synes nå det er greit å prøve å berolige dem litt innen man selv når frem og.

Men det forutsetter såklart at det er derfor man roper ut. Har selv møtt en idiot uten kontroll på sin løse hund, som bare gaula "ikke vær redd! ikke vær redd!" der han kom ruslende, der jeg sto med min egen bjeffende tass bak meg og prøvde å holde den ivrige hunden hans foran meg. Mens jeg ropte tilbake at jeg var da slettes ikke redd, men du verden så plagsomt dette er! Og som hadde null forståelse for at jeg ikke ønsket hans hund oppi beina mine og viklet inn i båndet til min egen hund, siden den "ikke er farlig".

 Uhell kan skj, sånn er det bare 

Snoopsy:

Det virker som utsagnet "den er bare snill" virker provoserende på folk. Hver gang det kommer opp på andre forum (ikke hundeforum) så diskuteres dette utsagnet illsint. Det betyr fint lite at den bare er snill når folk er livredde, eller når de er hyperallergiske.

Jeg tror også det virker provoserende. Jeg syns faktisk selv det er provoserende når eieren roper det til meg  når  deres 50 kilos hund kommer "sprettende" mot minien min, en  to kilos hund, - hjelper lite at den er snill om min blir "kverket"  ved et uhell.

De som er redd hund er redd selv en liten hund som en cavalier, frykt er ikke viljestyrt. Min erfaring er at det har best effekt å unnskylde. Det kan sammenlignes med når politikerne gjør en tabbe  og deretter bortforklarer eller forsvarer tabben, blir resultatet et helt annet enn om de legger seg flat med en gang.

Men dette er jo ikke fordi hun er snill, det er fordi hun er trygg på barn, godt miljøtrent og nogenlunde godt oppdratt. Hun er fremdeles en hund, og gjør det som lønner seg for henne. Hadde hun lært at hun kommer seg ut av situasjoner hun ikke var komfortabel i ved å bite, hadde ikke det gjort henne mindre "snill," eller mer "slem," etter min mening. Hun hadde fremdeles bare gjort det JEG hadde latt henne lære at lønner seg for å oppnå det hun ville.

Jeg tror også at ordet "snill" om hunder er noe misbrukt, siden de aller fleste eiere synes sin egen hund er "snill." Min far ser f.eks ikke helt problemet i å slippe pelsen min løs der de kan møte folk, nettopp fordi "hun er så snill." At 50 kg hoppende leonberger kanskje ikke oppfattes som like "snilt" av andre, synker ikke helt inn... Hadde de møtt en unge, og ungen hadde løpt, hadde pelsen garantert løpt etter, og mye trolig veltet ungen. I pur glede, selvfølgelig, unger er gøy. Foreldrene til ungen hadde nok karakterisert hunden som "slem" om de ikke var hundevante, mens min far fremdeles hadde ment at "neida, den er bare snill, den vil bare leke..."

Enig med Kaja.

Når eieren sier hunden er snill, oppfatter folk det som bagatellisering, at det slett ikke er noe problem.

Ellers så kan jeg nevne at de få gangene vi har hatt dårlige erfaringer med andre hunder, har det nesten uten unntak vært med eiere som sier, min er bare snill, har aldri gjort noe sånt før...

Da ene lillepelsen var ca 4 mnd gikk vi forbi noen smågutter som lekte og lillepels ville bort og sjekke. Alle barna bortsett fra en kom for å hilse på valpen, som var løs, men den ene gutten sto på avstand og fortalte meg at han var redd for hunder. Jeg sa da at han er bare en bebi og at han er veldig snill. Da så guttungen, på ca 6 år, meg rett i øynene og sa "det hjelper ikke for jeg er altså redd for hunder".

Den hendelsen kommer jeg til å ha med meg resten av livet, han lærte meg noe viktig om å ta hensyn.

Kiyomi:

Var ute med frøkna, og vi trente litt på en stooor gresslette. Rett ved siden av ligger en barnehage, som jeg selvfølgelig holder litt avstand til. Lot henne løpe fra seg litt også, men plutselig fant hun det for godt å tusle INN I BARNEHAGEN!! Ja, det er virkelig mulig, og jeg føler meg superdum. Og jeg skjønner godt at "tantene" ble sinte.

Jeg prøvde meg med en beroligende "Hun er bare snill"

Og det jeg da skal frem til er den sure dama som er redd hunder som roper tilbake at

"Det finnes ikke bare snille hunder!"

 

Såkalt snille hunder, hunder som bare vil leke, hunder som bare er nyskjerrige, hunder som løper... Både barn og voksne som blir skadet av hund, blir oftest skadet av "snille" hunder. For de "slemme" hundene, de man vet vil skade mennesker går skjelden løse.

Helt ærlig, det er vel ikke mange som er vokst opp med hund/har hund som aldri har blitt skadet av en leken hund? Om ikke annet blitt hoppet på av en hund som er vill av glede over å se deg... så kan du forflytte disse opplevelsene mentalt og tenke deg at du var livredd alt før de skjedde. Da er det kanskje lettere å forstå utsagnet "Det finnes ikke bare snille hunder!"

Ruslet inn i barnehagen....

Min tanke er da : Hvor sikker er denne barnehagen?? Følger de forskriftene?? Hvis en hund kan rusle inn, så kan også barna rusle ut ...... En barnehage skal ha sikkert gjerde, og porter med sikring som ikke barna kan få opp !

Porten stod åpen den da? Håper virkelig barnehagen skjerper seg om så var tilfelle, tviler på at foreldrene synes det er ok at barna leker i en barnehage der de kan komme ut  alene, og bli påkjørt eller komme ut for andre ting .

For et år,halvannet siden, ble min bror på da 3 1/2 år bitt av en liten illsint pelsdott i barnehagen. Han er oppvokst med dyr, med i stall og alt, og oppfører seg meget godt rundt dyr. Da har eierne av hunden, som selv hadde barn i barnehagen, tatt med hunden inn, uten bånd i barnehagen. Hunden oppsøkte en gruppe barn, og min bror bøyde seg ned for å klappe den. Den beit seg fast i hånden hans, og det var ikke et pent syn. Heldigvis for eierne, så krevde ikke mine foreldre hunden avlivet, på tross av tidligere aggressive utageringer mot barne, og gjentatte advarsler mot å ta hunden inn med i barnehagen(som er strengt forbudt)

Min bror brukte laang tid på å tørre å gå nærmt en hund igjen, og vi måtte låne en annens hund til "terapi" for å få han til å bli kvitt redselen.

Så jeg må si at jeg føler med deg, for det må være skikkeølgi skjipt å oppleve noe sånt, men hadde jeg vært barnehagetante, hadde du fått så ørene flagret nettopp fordi sånt IKKE skal skje, snill hund eller ei.

R.I.P:
Hvordan kom den seg inn i barnehagen da?? Vil tro at det ikke taler til barnehagens fordel om de lar portene stå åpne ....

Kiyomi:

Var ute med frøkna, og vi trente litt på en stooor gresslette. Rett ved siden av ligger en barnehage, som jeg selvfølgelig holder litt avstand til. Lot henne løpe fra seg litt også, men plutselig fant hun det for godt å tusle INN I BARNEHAGEN!! Ja, det er virkelig mulig, og jeg føler meg superdum. Og jeg skjønner godt at "tantene" ble sinte.

Jeg prøvde meg med en beroligende "Hun er bare snill"

Og det jeg da skal frem til er den sure dama som er redd hunder som roper tilbake at

"Det finnes ikke bare snille hunder!"

 

Du hadde ikke kontroll på bikkja di, så enkelt er det og reaksjonen du fikk var mild og forståelig.