Hei!

 Rottisen min er nå to år gammel. Hun er en kjempe snill og god hund. Er veldig glad i folk, men er ganske dominant ovenfor andre hunder. Vi har trent mye lydighet og hun er ellers grei å håndtere.

 Det er en ting som plager meg nå, og det er at hun brommer eller murrer ovenfor visse mennesker. Det er en form for mørk eller lav knurring, som hun gjør i forbindelse med kos. Det skjer enten når personen går bort, setter seg ned og koser med henne eller når hun kommer bort for å få kos. Vet at rottisen er kjent for å ha mye lyd, men er usikker på hva dette er for noe..

 Etter vi fikk barn for 5 måneder siden syns jeg det er blitt verre. Kommer samboer bort når jeg sitter med sønnen vår i sofaen, så murrer hun. Hun har også beg å gjøre det oftere mot ham i andre situasjoner også. Hun gjør det aldri mot meg.

 Noen som har noe peil på hva dette kan være og noen råd eller erfaringer?

litt blandete signaler hunden kommer med.

Så uansett årsak kan du forsøke å fjerne "adferden".

En del Rottiser like å teste om de kan skremme besøkende ved å ta på seg morskestemmen, samtidig som de oppfordrer til kontakt. Om noen blir redde eller usikre er de uinteressante som venner for hunden. Mens de som ikke lar seg skremme blir yndlingsgjester.

Noen setter seg hos gjester og skal ha kos, men knurrer om gjesten slutter å klappe så da tvinger de gjesten til å fortsette.

Uansett hvilken av disse årsakene det er, så er det testing av menneskenes nærvestyrke:) og det trenger man ikke akkurat la de ha som hobby.

Så lag gode rutiner for at hunden blir liggende på SIN plass når det er gjester, når samboeren kommer til barnet hos mor osv. osv.

Om man vil hunden skal få hilse på gjestene kan det gjøres så og så kort. Og så marsj på plassen sin takk.

Vanskelig å svare på, kan nok ikke svare sikkert uten å se hunden i situasjonen!

Rottisen vår er det egentlig lite lyd på til vanlig:) Men når vi f.eks leker så høres det jo ut som han tar livet av både meg og andre bikkjer. Men sint er han dog ikke!

Kan jo nevne noen andre situasjoner han kan brumme/brøle i:

Når vi kommer hjem fra arbeid og han f.eks står i bånd ute. Om vi da bruker litt lang tid eller snakker til han "heisann eller noe koslig!" så får vi svaret i et "Brøøøøl" :) Men da er han superglad!

Når vi kommer hjem fra arbeid, går inn på stua å overser hunden. Han vil liksom hilse men ligger rolig til vi oppsøker han. Om vi da begynner med noe mer enn bare å sette inn varene så syns han tydeligvis at vi overser han litt vell mye uten å hilse på først:) Da brummer/brøler han veldig dyyypt! Men nok en gang er han glad!

Om vi ypper på han, dytter han eller noe slikt (ypper til lek). Ja da brummer han tilbake!  :) 

Om det kommer besøk som bare går rett inn uten å hilse på, evetuellt står å snakker med oss meter fra hunden (hunden ligger rolig til folk oppsøker). Da brøler han litt for oppmerksomhet! :)

OM jeg sitter i stolen og sier "tur, ut" osv... Da står han som regel på dørstokken og hopper som gærning og OM jeg ikke løfter på rompa da! Ja da kommer det et skikkelig ulebrøøøl!" hehe :)

Men du kan jo gjøre det slik da, at hvis du ikke er komfortabel med situasjonen så HVER GANG hunden brummer så ber du den gå bort og legge seg! Altså Brumming = ikke noe gøy som skjer og ingen kos! Men mest sannsynlig er dette vennligsinnet da:) Men som sagt er det umulig å si!

Rottisen er noen vaktmestere, det er hvertfall sikkert. Om de får lov så vil de gjerne ha orden i rekken:) Var jo på besøk til en der rottisen hadde tatt heeelt styringa i stua, og den fant rett og slett ut at gjestene satt på feil plass i stua og mente at det ikke var lov og brummet og skubba på for å flytte gjestene! hehe:)

Zapp:

Noen setter seg hos gjester og skal ha kos, men knurrer om gjesten slutter å klappe så da tvinger de gjesten til å fortsette.

Ja, brummer husk :) Ikke knurrer! Vår brummer ikke om personen slutter å klappe men for å si det slik. Prøv å overse et rottishode som dytter i hånden med snuta si slik at hånden hopper rundt du *flir* :) Men han får ikke lov hos oss hvertfall. 

Vi har den regelen at hunden ligger på plassen sin! Gjestene kommer inn, går bort og hilser på hunden som blir liggende. Og så går de inn å setter seg. Da har hunden hilst på og det SKAL være nok :) Og det er det også, da legger han seg som regel og sover... Vi syns det er en grei løsning da vi ikke orker en hund som går fra gjest til gjest og tigger kos. For det hadde han GARANTERT gjort om han ikke hadde lært annet, han ELSKER folk!

Takker for svar!

 Er veldig ofte som du sier Zapp, at hun oppfordrer til kontakt, men samtidig brommer litt. Folk kan trekke seg unna da de blir usikre, og hun følger etter og vil ha mer kos, samtidig som hun brommer eller hva man nå skal kalle det. Det er bare visse personer hun gjør det mot, og de er ofte ikke veldig erfarne med hunder. Dette merker helt sikkert hun også. Jeg skal gjøre som dere skrev her, og la gjestene få hilse, deretter be henne legge seg. 

Noen brummer. Men noen gjør ikke det. De knurrer i den betydningen og viser ofte en overtann ellseer to i samme slengen.

Så det er individuellt. Så kosebrumm er ikke helt samme lyden som en hund som leker seg med å teste besøkets nærver:)

Jeg oppdaget en gang at jeg tok feil:) da jeg trodde vår tilårskomne omplasseringschæfer brummet til meg der jeg lå på gulvet og koste med han. Det var bare brumming, men jeg skal love deg at det betød: slutt og pell deg vekk. Det hørtes bare ikke sånn ut. For han var en behersket herremann som likte meg veldig godt. Og derfor brukte han ingen skremmende lyd. Han sa bare nokså vennlig i fra. At han antagelig hadde for vondt til å orke kos der og da.

Så hvaslags lyd de bruker kommer av hunden og situasjonen og du finner hele skalaen.

Så selvom en Rottis kan kosebrumme både i lek til eier og liggende på ryggen mens det er maveklø på gang, så betyr ikke det at den mener det samme når den dytter gjesten ut av sofaen som i "stol-leken". En god Rottiskompis av meg gjorde det med alle nye gjester. Når de satt seg i sofaen hoppet han opp ved siden av. Og begynte å dytte. Enten måtte man dytte tilbake og ende på hundens fang eller omvendt. Ellers havnet man uten sofa under rompa tilslutt. Og hadde man latt seg dytte utfor tillot han ingen å prøve på nytt:)

Han var en skikkelig koselig fyr, men enten måtte man være med på leken hans og bli akseptert. Eller så måtte man be eieren om hjelp:) så en del felles venner var faktisk redd han og det syntes han var helt som det skulle. Selv.

Men eieren hadde ingen problemer med å ikke la han, så det var ikke en hund utenfor kontroll. Det var bare eierens humor å la han velge sine venner selv........og plage noen littegrann.

Rottweiler´n: Etter vi fikk barn for 5 måneder siden syns jeg det er blitt verre. Kommer samboer bort når jeg sitter med sønnen vår i sofaen, så murrer hun. Hun har også beg å gjøre det oftere mot ham i andre situasjoner også. Hun gjør det aldri mot meg.

 

Min forrige hund var en rottwailer, når han lå å slappet av eller sov på gulvet, og vi kom bort å koste med han brummet han. Jeg tolket dette som koselyd. Han viste f.eks ikke tenner, og man kunne se på øynene at han koste seg. jeg kunne ligge på gulvet med han og klappe han og virkelig kose, og han brummet, hørtes nesten ut som han lagde slik lyd som kattene lager.

Tusen takk for svar dere!

 Tab: jeg har ikke hatt henne med på FA eller MH. Har hatt det i tankene mange ganger, men har ikke blitt til det. Har vært veldig usikker på hva denne lyden har vært, men er nå rimelig sikker på at det er lyd som sier "pell deg vekk" eller lignende. Det at hun brummer på samboer liker vi dårlig. Der har vi bedt henne gå ned fra sofaen eller gå å legge seg. Hun brummer ofte mot andre når hun ligger i sofaen ved siden av meg. Akkurat som hun passer på meg, seg selv og/eller plassen sin. Syns dere vi ikke skal tillate henne å ligge i sofaen? eller  bare be henne gå ned når hun brummer?

Zapp: En god Rottiskompis av meg gjorde det med alle nye gjester. Når de satt seg i sofaen hoppet han opp ved siden av. Og begynte å dytte. Enten måtte man dytte tilbake og ende på hundens fang eller omvendt. Ellers havnet man uten sofa under rompa tilslutt. Og hadde man latt seg dytte utfor tillot han ingen å prøve på nytt:)

Han var en skikkelig koselig fyr, men enten måtte man være med på leken hans og bli akseptert. Eller så måtte man be eieren om hjelp:) så en del felles venner var faktisk redd han og det syntes han var helt som det skulle. Selv.

Men eieren hadde ingen problemer med å ikke la han, så det var ikke en hund utenfor kontroll. Det var bare eierens humor å la han velge sine venner selv........og plage noen littegrann.

Jeg tror jeg dævver :D *applauderer og liker den sansen for humor*

Sofa kan være årsak til ressursjforsvar. Det letteste er å droppe sofaen for hunden. Men jeg ville ikke endret for brått på rutinene i og med barnet. Så oppi på invitasjon og ned om det er antydning til bossing først kanskje. Og så en gradvis redusering.

En vokter med ressursjforsvar kan finne på å ville beskytte babyen, og bestemme hvem som får være hos. Og det med sonen rundt eier er et viktig element ved ressursjforsvar.

Så om ikke hunden har en god hundeseng et fint sentralt sted i stuen. Lag det. Ikke for nært der mor og babyen sitter til vanlig. Men heller ikke for langt unna. Jobb litt med å gjøre denne plassen lystbetont til erstatning for mye sofaligging og la den etterhvert overta helt som hundens plass.

Minien min med ressursjforsvar har en radius på omtrent en meter fra meg der han helst ville hindret alle andre i å komme innenfor. Da han var yngre og knurret f.eks i sofaen løftet jeg han bare forsiktig ned og overså. Ikke kjeft eller kommander med streng stemme. Ressursjforsvar er litt følsomt:) så vær blid men konsekvent.

har en rottis og flat coat blanding... 50/50 15 måneder gammel

han begynte med knurring for to dager siden ca to sekunder etter at kosen er påbegynt.

ser at han går til de for og få kos. men ser også at halen slutter og gå da hendene nærmer seg.

etter ett par ganger med knurring og avsluttet kos og nytt forsøk så har knurringen sluttet for den gangen. men begynte på nytt ved neste møte

begynte og lure på hva jeg skulle gjøre så havnet her.

det teite var tross alt at det var han selv som oppfordret til kos og hintet frem om dette.

takker for hjelpen.