Eller kan det være slik at den har det best når den får lov til å gjøre akkurat som den vil ?

 La oss si at det er påstand II som er rett, og dere er så hundeelskere som dere skal ha det til, hvorfor er dere da så opptatt av å ha en alt-for-lydig hund ?  

Rotehodet:

Eller kan det være slik at den har det best når den får lov til å gjøre akkurat som den vil ?

 La oss si at det er påstand II som er rett, og dere er så hundeelskere som dere skal ha det til, hvorfor er dere da så opptatt av å ha en alt-for-lydig hund ?  

Jeg forstår ikke spørsmålet. En lydig hund som har lyst til å være lydig har det ganske så ålreit den.

Vel, vår gamle gjeterhund av sjelden rase fantes ikke lydig- og hadde et kongelig hundeliv. Men så bodde vi også sånn til- og dette er av typen hund som passer på andre dyr, ikke dreper dem. Så han styrte seg selv til dagers ende.

De jeg har nå kunne ikke styrt seg selv- vel terrieren hadde nok storkost seg, men det er ikke forenelig med viltlivet, den andre hadde vel stresset seg i hel uten noen form for kontroll og beherskelsestrening- så han er det greit og ha litt koll på.

Så hver sin hund- hvert sitt liv?

er en hund som er lydig nok til å få være med på ting den syns er gøy, samtidig som den har egenvilje nok til å ta noen avstikkere og snuse litt;)

Snuppa hadde hatt ett mye dårligere liv om jeg ikke kunne hatt henne løs.

Rotehodet:

Eller kan det være slik at den har det best når den får lov til å gjøre akkurat som den vil ?

 La oss si at det er påstand II som er rett, og dere er så hundeelskere som dere skal ha det til, hvorfor er dere da så opptatt av å ha en alt-for-lydig hund ?  

Tror nok med fordel du kan utdype hva du mener, og ikke minst hva du ønsker å oppnå med innlegget ditt. Slik det står oppfatter jeg det temmelig "trollsk"...

Mener du å antyde at å ha lydige hunder eller å delta på lydighetsprøver er dyreplageri? Eller... Nei, kjenner at jeg ikke orker å tolke mer...

Kan du forklare hva du vil/mener?

Å trene lydighet er mentalt stimulerende, det og være lydig behøver ikke og utelukke frihet til og gjøre som hunden lyster utenom treninger, selv om den er lydig...

Skjønner ikke helt hva du mener, men stort sett opplever jeg at lydige hunder får lov til å være med på mer moro med eier/kjente nettopp fordi de innehar en viss lydighet.

har ingenting med frihet å gjøre. Utover at desto lydigere hund, desto mer "frihet" under eiers inflytelse kan den gis.

Men hva den får av frihet til å utfolde seg på egenhånd har ingenting med lydig eller ikke å gjøre.

Så en lydig hund kan ha et fantastidk eller et bedritent liv. Akkurat som en utrent hund kan.

Lydigheten har ingenting med livsvilkårene å gjøre. Det ligger på eier. Ikke hund.

Jeg er enig i de andre som lurer på om du kan utdype hva du mener med denne tråden...
Mener forøvrig at en lydighetshund og en "lydig" hund er to vidt forskjellige ting. Og synes at en mellomting mellom dine to påstander er riktigst.Passe lydig, passe ulydig.

Eksempel: Jeg går lydighet med min hund, og har det man kaller en lydighetshund (opprykk til klasse 3). Men hun trekker i båndet på tur, tigger som en helt, hopper opp på folk, sover i sofaen og sengen min, og er kanskje generelt sett det folk kaller en lite lydig hund. Iallfall i hverdagslydighet. Det ser ikke ut som om noen av delene gjør henne vondt. Hun er en meget glad og fornøyd frøken :) 

På setra like ved hytta vår, bor det en liten blandingshund. Han har hele livet han har bodd der (ble funnet som valp i spania) fått gå løs og gjøre som han vil. Blitt mange lange turer alene på han oppgjennom årene, vinter og sommer.  Nå har han blitt gammel og tar seg ikke like lange turer )flere som syntes det er trist at de ikke får besøk av hen lengre på hyttene) +han har fått selskap i en geit og chi blanding. Han er ikke super lydig, gjør som han vil, og har det helt konge. Tror nok han er ganske lykkelig

tja jeg har nå troen på at en hund som vet hva det forventes av den har det rimelig godt jeg da:)

At den er lydig gjør det jo ofte enklere for eieren som vil ha en lydig hund= mindre drama og frustrasjon ifra eieren. 

At den er litt ulydig og går sine "egne" veier er jo ofte enklere for eieren som vil ha en selvstendig hund= igjen mindre drama og frustrasjon ifra eier. 

Alt som gjør samholdet mellom hund og eier bedre vil jeg personlig si er bra..........de er nå tross alt stort sett ganske så fredlige skapninger disse hundene våre:)

Hva som er en lydig hund, vil vel variere alt etter hvem du spør. Fra den som har preusserdisiplin og forventer at bikkja skal ligge der - til den får beskjed om å flytte seg dit... Til den som er fornøyd bare bikkja ikke raserer huset ;)

For meg er en lydig hund en hund som eier har satt istand til å møte de forventningene eier har til den. Og den er dermed også en lykkelig hund. Helt uavhengig av graden av lydighet målt opp mot andre ;)

på de greie hundene. Og de ikke så greie.

Min yngste hannhund er nok "lydigere" enn min eldste. Alikevel får den eldste minien mye større frihet enn den store. Dels fordi han ikke er til fare for andre enn segselv. Om han ikke skulle høre:) og dels fordi han er mer ute etter å gjøre som jeg "sier". Noe som egentlig ikke handler om lydigheten:)

Rotehodet:

Eller kan det være slik at den har det best når den får lov til å gjøre akkurat som den vil ?

 La oss si at det er påstand II som er rett, og dere er så hundeelskere som dere skal ha det til, hvorfor er dere da så opptatt av å ha en alt-for-lydig hund ?  

Jeg tror både hund og eier har det best når interessene faller sammen. Og det betyr at hunden skal ha lært det som trengs for å få den friheten den fortjener, innenfor de rammene man kan forvente.

Jeg vil ha en hund som tenker sjæl og som følger mine kommandoer fordi den ønsker det. Da gjør den vel som den vil da? At jeg vil det samme er jo helt greit:)

Jeg er ikke opptatt av å ha en hund som er altfor lydig. Dvs. bare ligger og venter på beskjed. Eller utfører kun på kommando. Gu"amei så kjedelig! Den må ha frihet nok til å vise sin personlighet, og samtidig ha lært nok til å fungere sammen med oss.

Angelcharm:

Hva som er en lydig hund, vil vel variere alt etter hvem du spør. Fra den som har preusserdisiplin og forventer at bikkja skal ligge der - til den får beskjed om å flytte seg dit... Til den som er fornøyd bare bikkja ikke raserer huset ;)

For meg er en lydig hund en hund som eier har satt istand til å møte de forventningene eier har til den. Og den er dermed også en lykkelig hund. Helt uavhengig av graden av lydighet målt opp mot andre ;)

Just precis. Bedre lydighet gir større frihet! Særlig det siste Angelcharm nevner er ikke vektlagt i denne tråden, og er kanskje det mange mener med at en "lydig" hund har det bedre. En hund som ikke er satt i stand / trent til å takle de situasjonene den settes i, vil oppleve stress og frustrasjon.

blir akkurat like lydig som en trad. trent hund. Dvs. den utfører kommandoene hver eneste gang uten noen tanke på belønning eller ei.

Så lenge hunden leverer på kommando uansett forstyrrelse er den lydig. Og det har ingen værdens ting med hvordanden er trent å gjøre. Altså i forhold til metode. Lydig er noe hunder blir om man trener riktig uansett hvordan. Men å adlyde kommandoer har ingenting med oppførselen ellers å gjøre. Så lydige hunder kan være temmelig rabiate og hunder som ikke er lydige kan være veldig enkle og greie.

Lydig betyr ikke at en hund ikke har personlighet, uvaner eller uønsket adferd i blandt. Det betyr bareat de er såpass drillet på kommandoene de kan. At de faktisk utfører de. Uansett.

Om de gis frihet til å være segselv i stor grad eller liten grad henger ikke på om de er lydige eller ikke. Det handler om eiers måte å holde hund på.