Min 4 år gamle hannhund har det med å sparke i bakken etter han har markert en plass. Men han kan også finne på å gjøre det uten at han har markert først. Han sparker i bakken med stive bein og sender både sand og grus alle veier.

Noen ganger lar jeg ham gjøre det, men som regel ber jeg ham la være. Og da gjør han det. Men hva skyldes det? Jeg har trodd det bare er nok en måte å markere på, men er det det? Forteller det noe om hunden, det at han gjør dette så ofte?

Det gjør bikkja mi og, ei tispe. Dvs det kommer litt an på været, men om det skulle være en annen hund til stede sparkes det så gress og grus fyker. Helt topp når man bøyer seg ned for å plukke opp dritten og man får nesa full i jord.

Har fått beskjed om det er markering, men hva vet vel jeg?

som dette representerer har nok noe med sterk iver eller si intens hund å gjøre også.

Det blir vel litt som å skrive med store bokstaver:)

Hunden som gjør det vil ikke legge like mye i det bestandig. Så jeg tror det er noe med "moduset" i sit. å gjøre. Minien min sparker gjerne bakut på stueteppet inne også han. Uten å ha markert. Så da er det enslags: jeg er rett mye til kar jeg-attityde. Men også litt fryd og glede som i: nå har jeg det fint:) og for å trekke frem det negative også. Så ligger det nok en smule stress i det også.

Men de av mine som er/ har vært sparkere har vært noe selvbevisste som typer. Og felles har det vært hunder som har vært uproblematiske til andre hunder dette. Men litt ranghøye som typer.

Min 3 år gamle hann har denne vanen. Som regel er det kun etter tissemarkering og han skal vel forsterke markeringen sin litt ekstra, i ny og ne etter å ha gjort mer og. (Men en sjelden gang har han i fryd og glede begynt å sparke løs ute i skogen uten å nødvendigvis ha tissa først, og da brukes helst alle fire beina, plukker med seg en pinne som lå rett ved, og løper logrende avgårde.)

Ofte lar jeg ham bare gjøre som han vil, da han ikke ser ut til å la seg påvirke av egen oppførsel annet enn en slags "håh, jeg er jaggu noe til kar! :D". Men jeg ser an situasjonen og hunden litt. For enkelte ganger ser han ut til å stresse seg selv opp (mer) med dette. Typisk i situasjoner hvor han ser en annen hund han allerede har begynt å stresse litt over, eller skateboard/sykler som nettopp suste forbi. Da bygger det seg bare mer opp hvis han får lov til å tydeliggjøre markeringa si på det viset, i den grad at han kan anse hvasomhelst som kommer rundt neste sving som "dråpen". Så i slike tilfeller avbryter jeg ham, helst før han rekker å begynne med sparkinga. Et vennlig "komigjen!" som jeg alltid bruker når jeg vil han skal følge med og bli med videre, og bare leder ham avgårde. Da glemmer han fort behovet han hadde for å forsterke markeringa si, og roer seg kjappere ned. Og såklart avbryter/hindrer jeg ham i å begynne med det der om han har tissa rett ved biler eller annet som vi helst ikke vil han skal herpe med grusregnet :)

LadyMadonna:

Det gjør bikkja mi og, ei tispe. Dvs det kommer litt an på været, men om det skulle være en annen hund til stede sparkes det så gress og grus fyker. Helt topp når man bøyer seg ned for å plukke opp dritten og man får nesa full i jord.

Har fått beskjed om det er markering, men hva vet vel jeg?

Ja når det regner grus og sørpe og man samtidig står med nesa nærmest i en bæsj, ja da er man ikke særlig høy i hatten. Jeg er iallefall ikke det hehe.

En eldre kar sa til meg at jeg nok hadde en dominant hund, når han så hunden min sparke på den måten... Men det vet jeg nå ikke om stemmer ;)

Zapp:

som dette representerer har nok noe med sterk iver eller si intens hund å gjøre også.

Det blir vel litt som å skrive med store bokstaver:)

Hunden som gjør det vil ikke legge like mye i det bestandig. Så jeg tror det er noe med "moduset" i sit. å gjøre. Minien min sparker gjerne bakut på stueteppet inne også han. Uten å ha markert. Så da er det enslags: jeg er rett mye til kar jeg-attityde. Men også litt fryd og glede som i: nå har jeg det fint:) og for å trekke frem det negative også. Så ligger det nok en smule stress i det også.

Men de av mine som er/ har vært sparkere har vært noe selvbevisste som typer. Og felles har det vært hunder som har vært uproblematiske til andre hunder dette. Men litt ranghøye som typer.

Når du sier iver, så tenker jeg på det at han oftest gjør dette på typiske turstier der både mange mennesker og hunder ferdes. Og det er der han også viser sterkere iver i form at lettere trekking i bånd under tur.

Han har også to andre plasser  han spesielt ofte gjør dette, og det er liksom innunder hekken her hjemme og på hytta. Da virker mer som han nikoser seg.

Stressfaktoren har jeg ikke sett. Men det betyr jo ikke at den ikke kan være det, Trolig heller at jeg ikke er observant nok.

Han er nok selvbevisst, og han går godt med tisper og noen hannhunder...men ikke alle :)

kaffedyr:

Min 3 år gamle hann har denne vanen. Som regel er det kun etter tissemarkering og han skal vel forsterke markeringen sin litt ekstra, i ny og ne etter å ha gjort mer og. (Men en sjelden gang har han i fryd og glede begynt å sparke løs ute i skogen uten å nødvendigvis ha tissa først, og da brukes helst alle fire beina, plukker med seg en pinne som lå rett ved, og løper logrende avgårde.)

Ofte lar jeg ham bare gjøre som han vil, da han ikke ser ut til å la seg påvirke av egen oppførsel annet enn en slags "håh, jeg er jaggu noe til kar! :D". Men jeg ser an situasjonen og hunden litt. For enkelte ganger ser han ut til å stresse seg selv opp (mer) med dette. Typisk i situasjoner hvor han ser en annen hund han allerede har begynt å stresse litt over, eller skateboard/sykler som nettopp suste forbi. Da bygger det seg bare mer opp hvis han får lov til å tydeliggjøre markeringa si på det viset, i den grad at han kan anse hvasomhelst som kommer rundt neste sving som "dråpen". Så i slike tilfeller avbryter jeg ham, helst før han rekker å begynne med sparkinga. Et vennlig "komigjen!" som jeg alltid bruker når jeg vil han skal følge med og bli med videre, og bare leder ham avgårde. Da glemmer han fort behovet han hadde for å forsterke markeringa si, og roer seg kjappere ned. Og såklart avbryter/hindrer jeg ham i å begynne med det der om han har tissa rett ved biler eller annet som vi helst ikke vil han skal herpe med grusregnet :)

Mye kjent her ja :)

Min hund gjør det aldri om det er andre hunder tilstede, Kun når han er alene.

Forleden hadde gemalen og far min med seg hunden på en lengre fjelltur. De synes det var merkelig at hunden kunne gjøre denne sparkingen med alle 4 bein...uten å ha snuset på noe først, og uten å ha markert først.... 

mer utbredt hos hanner.

Men sjefstispen min stod ikke noe tilbake for hannene mine der. Under løpetiden markerte hun grundig på tur. Og hun kunne også sparke i vilden sky hjemme uten å markere når det nettopp hadde passert noen hun ikke syntes noe om f.eks.

Så direkte knyttet til testosteronet er det neppe:) det går nok mer på følelsen av å være noe til kar......eller karslig jente om så?

Zapp:

mer utbredt hos hanner.

Men sjefstispen min stod ikke noe tilbake for hannene mine der. Under løpetiden markerte hun grundig på tur. Og hun kunne også sparke i vilden sky hjemme uten å markere når det nettopp hadde passert noen hun ikke syntes noe om f.eks.

Så direkte knyttet til testosteronet er det neppe:) det går nok mer på følelsen av å være noe til kar......eller karslig jente om så?

Ja, det høres ganske ut som inntrykket jeg får med min hund i grunn? Det er følelsen av å være "noe til kar", eller behovet for å fremstå eller føle seg som det. Hos ham virker det til å være begge deler, helt avhengig av situasjon. Og noen kan kanskje ha mest den ene eller andre følelsen/trangen som utløser det.

Høres ut som det er mange hunder som har denne sparke-med-alle-fire-bein-på-en-gang-vanen:) Takk for alle innlegg og svar!

tispen min til å kutte det ut. Fordi hun fikk kloløsning.

Og siden hun stort sett gikk løs var det ikke fort gjort akkurat. Men vi fikk satt en stoppkommando på det etterhvert som virket når vi var tilstede. Men helt sparkefri når hun var uten tilsyn ble hun ikke. Men det ble kraftig dempet.

Den første hannen min lo jeg av når han startet med det, så han ble godt oppmuntret til å virkelig ta i:)og kunne henge seg relativt kraftig opp. Så det er nok noe man med hell kan la vær å oppmuntre og heller forsøke begrense litt.

Zapp:

tispen min til å kutte det ut. Fordi hun fikk kloløsning.

Og siden hun stort sett gikk løs var det ikke fort gjort akkurat. Men vi fikk satt en stoppkommando på det etterhvert som virket når vi var tilstede. Men helt sparkefri når hun var uten tilsyn ble hun ikke. Men det ble kraftig dempet.

Den første hannen min lo jeg av når han startet med det, så han ble godt oppmuntret til å virkelig ta i:)og kunne henge seg relativt kraftig opp. Så det er nok noe man med hell kan la vær å oppmuntre og heller forsøke begrense litt.

Jeg oppmuntrer ikke, jeg lar det være når det skjer. For vår del er det temmelig forutsigbart hvor det skjer - der turløypa vår går parallelt med turløypa til ei tispe han virkelig liker fortrinnsvis.

Kloløsning har ikke noe med sparking å gjøre, men kan nok forverre situasjonen - så om hunden var syk og led på grunn av det hadde jeg stoppet det.

Vår tispe (2.5 år) gjør også det, i litt varierende grad, men det skjer nok hver dag hvertfall. Ser veldig rak og kry ut når hun sparker på, så får vel stille meg bak at det virker til å være litt sånn her er jeg, jeg er kul og grei beskjed til alle som gidder bry seg. :) Ofte litt ekstra hvis det er hunder i nærheten eller hvis hun er på steder med mye lukter fra andre hunder.

Av erfaring står jeg alltid og venter litt etter at hun har bæsjet for å se an risikoen for bli sprutet ned før jeg bøyer meg ned :) 

kaffedyr:
Frost prater om det også da, der han står og sparker, glemte visst å nevne det. Litt grynting og liksomknurring må til. Eller litt huffing og puffing.

;)

det er vel vel kjent at hunder svetter bare via tungen og poter og via poter får de ut en del av stoffer som også finnes i urinen. og jeg har lite tro på at det finnes hunder som ikke sparker etter seg... kanskje bare de som er sterilisert og kastrert

så ja det er absolutt markering