Vet dere alltid hva dere skal ha? Eller har dere flere alternativer, og velger litt alt ettersom? Besøker noen av dere oppdrettere som har kull av en rase, selvom dere sannsynligvis ikke skal ha den rasen? Bruker dere tid på flere raser hvis dere er usikkre, eller går dere etter magefølelsen og leter opp valp fra den oppdretteren dere måtte ønske?

Synes oppdrettere det er kjipt å få besøk av noen som ikke vet om dem egentlig vil ha rasen?

Jeg har en plan nesten helt klar, når Balder rusler av gårde. Men jeg har to-tre raser til som jeg er nyskjerrig på, og som kan stå fint til meg/oss. Men jeg ender nok opp med favoritten min. Er det feil av meg å "banke på døra" til oppdrettere av de andre rasene selvom de kanskje er uaktuelle?

ralfdog:

Vet dere alltid hva dere skal ha? Eller har dere flere alternativer, og velger litt alt ettersom? Besøker noen av dere oppdrettere som har kull av en rase, selvom dere sannsynligvis ikke skal ha den rasen? Bruker dere tid på flere raser hvis dere er usikkre, eller går dere etter magefølelsen og leter opp valp fra den oppdretteren dere måtte ønske?

Synes oppdrettere det er kjipt å få besøk av noen som ikke vet om dem egentlig vil ha rasen?

Jeg har en plan nesten helt klar, når Balder rusler av gårde. Men jeg har to-tre raser til som jeg er nyskjerrig på, og som kan stå fint til meg/oss. Men jeg ender nok opp med favoritten min. Er det feil av meg å "banke på døra" til oppdrettere av de andre rasene selvom de kanskje er uaktuelle?

Jeg skaffet min første egne i år :) Hadde tenkt på raser i hytt og pine i over ett år før jeg skaffet valpen... Og jeg hadde STORE problemer med valget, jeg har nemlig lyst på nesten ALLE rasene!!

Men så fikk jeg luket ned til 3-4 raser som det stod mellom:) Så sendte jeg mail og ringte til oppdrettere av de forskjellige rasene og stilte de spørsmålene jeg hadde osv. Så kom de fleste oppdrettere med utfyllende svar!! Det var til STOR hjelp, de fleste oppdrettere er kjempehyggelige og veldig hjelpsomme. De oppdretterne som ikke svarte meg ble stempla som useriøs i hodet mitt og dermed kastet jeg ikke bort mer tid på dem.

Jeg ble egentlig aldri 100% sikkert på rasevalget før jeg besøkte oppdretteren min:) Men jeg luket ut rase for rase å satt til slutt igjen, nesten sikkert på at det var dalmatiner jeg ville ha!! Så spurte jeg den ene oppdretteren jeg hadde snakket med om hun kunne anbefale noen oppdrettere av dalmatiner :) (den jeg spurte hadde ingen kullplaner) og tok samtidig å såg på parringer osv på dalmatinerklubben sine sider...

Så tok jeg kontakt med en oppdretter jeg fikk anbefalt og som samtidig hadde parret tispe som var PERFEKT tidspunkt for meg!! 

Oppdretter var kjempetrivelig:) Men før jeg fikk liksom en "garanti" for valp så ville h*n møte meg. Helt greit, jeg drog på besøk til oppdretteren. Fant tonen, fikk møte hunder fra tidligere kull og se avtalen deres og diverse papirer... Fikk også hilse på den drektige tispa jeg skulle ha valp etter :)

Jeg hadde jo snakket med to oppdrettere og fått tonen med av to andre raser, de hadde FULL forståelse for at jeg hadde ombestemt meg og funnet annen rase... 

Jeg BESØKTE bare en oppdretter, og det var min:) Jeg var på besøk hos oppdretter 2 ganger før jeg hentet valpen. En gang før valpene var født, en gang da valpene var 4 uker. Og siste gangen da jeg hentet min valp...

De fleste seriøse oppdrettere er trivelige og hjelpsomme, og de har forståelse for at rasevalget er vanskelig:) Jeg ville skrevet for og mot liste på forskjellige raser!!

FLY:

Som oppdretter av dvergpinscher (vet det er favoritten til TS) så har jeg faktisk åpent hus her for de som vil hilse på rasen. Ser helst at folk kommer når jeg IKKE har valper, da får man et inntrykk av rasen som er riktig, for valper er søte uansett de. Om de som kommer på besøk har flere raser de vil vurdere og besøke, så syntes jeg det er helt supert, da det viser at de går inn for oppgaven å skaffe seg et nytt familiemedlem. Om de velger dp i fra meg eller en annen oppdretter spiller ingen rolle da jeg syntes det er hyggelig med besøk av hundefolk. Når jeg har valper tar jeg også imot besøk, da valpene trenger sosialisering. Men skal man vurdere en rase så bør en hilse på voksne individer.

Ja, enig :)
Tror det er bra at jeg også besøkte FØR valpene kom! Valper er jo så søøøøte, så da hadde jeg vært solgt uansett liksom... ;) Men når man møter flere voksne hunder så får man se hvordan rasen er og oppfører seg. Og man får liksom fokuset på rasen også, og ikke bare på hvor søøøt valpene er!!

Vi var nesten sikre på rasevalget da vi snakket med en oppdretter og fikk komme på besøk. Vi var hele tiden klare på at dette bare dreide seg om valg av rase, vi hadde ikke anledning til å ha hund der vi bodde da. Hun var veldig positiv og hjelpsom.

For oss blir det nok samme rase neste gang også. Helt siden vi kjøpte valp har jeg fulgt litt med på oppdrettere av rasen, og har noen få oppdrettere på lista til neste gang (tre norske og to svenske). Hver av de har en eller to tisper jeg har lyst på valp etter. Så får vi se hvilke kombinasjoner som er tilgjengelige når vi er klare for neste valp.

Siden du er oppdretter så spør jeg deg. Ville du opplevd det som intenst hvis noen var rimelig sikker på at DP (i ditt tilfellet) var rett valg, og ønsket å hilse på dem f.eks 1 til 2 år i forkant.

Jeg er nesten helt sikker på hva jeg ender opp med, kanskje jeg sjekker ut de 2-3 andre rasene. Nå er det relativt kort levealder på ulvehunden jeg har, og jeg vet ca. når jeg kan begynne å gjøre litt research. Men er det for tidlig synes du?

Jeg kunne godt tenkt meg å ha 2-3 oppdrettere å velge mellom når tiden begynte å bli moden, og gjerne 1-2 som favoritter. Så hadde jeg ett lite nett å falle i i tilfelle noen av dem ikke fikk kull det året det jeg skulle ha valp.

Jeg har det ikke travelt som du sikkert forstår. Men jeg kunne godt tenke meg å bli bedre kjent med potensielle oppdrettere, og hva dem legger vekt på i avlen. Jeg lærer mer og mer om hund, og da er det naturlig at jeg ikke ønsker å bruke 2 uker på å bestemme meg for både rase og oppdretter .-)

Ja jeg vet hva jeg skal ha. Jeg vet hvilken type jeg liker, og hvilke linjer jeg synes er interessante. 
Jeg vet hvilke oppdrettere jeg kan stole på ang helse og gemytt. 

ralfdog:

Siden du er oppdretter så spør jeg deg. Ville du opplevd det som intenst hvis noen var rimelig sikker på at DP (i ditt tilfellet) var rett valg, og ønsket å hilse på dem f.eks 1 til 2 år i forkant.

Jeg har hatt besøk av flere slike usikkre gjester, som funderer på valg av rase. Mange velger å brukte tiden mens ungene er små til å besøke oppdrettere, slik at de kan vite med sikkerhet at de har tatt rett valg av rase når ungene er store nok:)

Eller så er kaffe og kake og hundeprat aldri for intenst:)

Jeg velger etter magefølelsen, jeg :) Og utrolig nok fikk jeg to på rad av samme "rase". Velger vel individ framfor rase, egentlig, Tikaani var litt mer planlagt enn Rambo, det må sies. Slumpetreff at jeg endte opp med husky, men de passer meg perfekt.

Ser likevel ikke bort ifra at jeg kan finne meg en hund av annen rase i framtida, man har jo lyst på alle, da!

Har alltid visst hva jeg vil ha og vet hva jeg skal ha i framtiden :)

Det kommer alltid til å være en flat i hus, det er iallefall sikkert :)

Ellers tror jeg oppdrettere flest setter stor pris på besøk, enten man har bestemt seg for rasen eller ei. Det er jo ingenting som er bedre enn at potensielle valpekjøpere setter seg godt inn i den rasen de evt. kommer til å velge tilslutt.

Jeg hadde hatt lyst på hund i flere år før vi fikk Tassen. Jeg surfet mye på nettet og lette etter en valper som trengte nye hjem og som ikke ville koste allverden. Rase hadde jeg ikke tenkt så mye på, men ville ikke ha noen typisk jakthund. Så en dag kom jeg over en annonse om valper som skulle gis bort - gode familiehunder. Ja, ja, tenkte jeg, vi ringer. Samboer snakket med "oppdretter" og vi skulle mest trolig få en blandingsvalp.

Julen nærmet seg og endelig var Tassen leveringsklar - det viste seg at han var en blanding av BC (75%) og elghund. Vi hadde ikke noen baktanker om at det ville bli en uregjerlig valp, men tok utfordringen. Useriøst? Sikkert det. Både fra vår side og fra "oppdretter". Det viste seg at han kom fra en gård hvor de hadde begge foreldrene og at han var blitt til ved et uhell. Heldigvis var det skikkelige og normale folk som hadde valpene. Og vi er jo skikkelige og normale folk.

Vel, jeg kunne ikke bedt om en bedre hund. Han passer perfekt inn i familien og er ingen understimulert BC eller en bjeffende elghund. Min beste venn og hele familiens gullgutt! I ettertid hadde jeg nok hatt litt baktanker hvis jeg hadde hørt om en BC/elghund blanding. Så jeg er ganske glad for at jeg ikke hadde lest masse om alle slags raser før vi fikk han! Da er det godt mulig at vi ikke hadde turt å ta "utfordringen".

Så hva gjør vi hvis det blir en ny hund i fremtiden? Tja, vi går nok bevisst inn for en blandingsvalp eller en omplasseringshund. Jeg er ingen spesiell "raseelsker", men føler heller for å ta den hunden som "kommer rekende på ei fjøl". Sånn er jeg bare - kanskje useriøs i følge mange, men totalt og fullstendig pliktoppfyllende i mitt hundehold.

Vi har hatt noen som ikke har vært helt sikre på rasen de ønsker seg, og det har ikke vært noe problem det. Slik forekommer jo når du skal velge deg en hund du skal leve med i mange år fremover, det er jo på en måte ""naturlig"" vis du ikke er fast bestemt.

Når jeg var inn på det med å velge hund, visste jeg hvilke krav/type hund jeg var ute etter. En tur kamerat, jakthund evt 50 kg +. Jeg var også interessert i at hunden skulle kreve en del pelsstell. Hunden jeg har nå valgte jeg ut selv, og er STOR fornøyd, ettersom behovene falt på plass og dette var den riktige type hund for meg. Så det har absolutt ikke vært noe problem for meg å velge, i det sekundet jeg så bilde av Luna online, smeltet jeg totalt.

Anbefaler deg å først gå etter behovene dine/hva du skal bruke den til slik at du har noe å gå etter. Jakt/utstilling/familiehund/gjeting/agillity etc.