kaffedyr:

Personlig har jeg en litt høyere terskel for å anse kastrering av hannhund som riktig, enn tisper. Ettersom jeg har forstått at hannhunder er mer disponerte for ugunstige mentale bivirkninger (at lavere testosteronnivå kan være en drastisk ulempe for en allerede usikker hannhund).

Nå har rottisen vår et ganske solig temperament da :) trygg! Men bare tanken på at han KAN forandre seg gir meg frysninger... IKKE aktuellt!

Men ja, sjansen er der for at hunden forandrer seg! Og mange som kastrerer sin hannhund tenker ikke over dette med usikkerhet osv... Det er for lite opplyst. Min tante kastrerte sin gamle hannhund som fra før var dårlig sosialisert og usikker. Jeg spurte HVORFOR og fikk svaret "Fordi han er gammel, og kanskje han blir roligere inne også!" For å si det slik, tanken jeg tenkte var "Kanskje dere skal prøve å gå TUR med hunden i stede for at han står ute i bånd hele dagen!" Denne hannhunden er tre ganger så usikker og har angrepet rottisen flere ganger uprovosert. Men han har rett og slett fått en kraftig fryktaggresjon...

Mange tror hunden sin er dominant og har for mye testosteron, mens hunden er usikker delux!

:/

Jeg tviler sterkt på at det er så voldsomt vanlig å kastrere uten mål og mening. Det koster jo en formue! Hvis uvitende folk er ute etter en quick fix, er det sannsynlig at å punge ut 3.800kr* for en kastrasjon er nærmeste løsning, med risikoen for komplikasjoner som følger med?

Jeg er mer tilhenger av informasjon og utvikling. Man vet veldig mye om konsekvenser av kastrasjon av katt, i ulike aldre. Både mentalt og fysisk. Jeg tror man hadde vært bedre tjent med å være mer nyansert når det gjelder hund også. Selv om jeg er tilhenger av at utgangspunktet bør være at det skal være tungtveiende grunner for kastrasjon. Problemet er bare at man får veldig lite informasjon her til lands, når problemstillingen kastrere - ikke kastrere først dukker opp. 

* prisen på k. av hannhund på klinikken jeg bruker. 

Shlush:

Nå har rottisen vår et ganske solig temperament da :) trygg! Men bare tanken på at han KAN forandre seg gir meg frysninger... IKKE aktuellt!

:Divo&Sorri:

Jeg tviler sterkt på at det er så voldsomt vanlig å kastrere uten mål og mening.

Nåh, forsiktig der :)
Tanten min vil jeg si gjorde det uten mål og mening. Hun kastrerte sin hannhund som sagt ovenfor, han var 11 år gammel da hun gjorde det... Grunnlag? Han var da så gammel! Og kanskje han ble roligere inne... (dette er en hund som i alle år har stått bundet i bånd ute uten noe mosjon og hjernetrim (blanding av irsk setter og golden!) og nå i sine eldre dager er veldig rolig fra før). Det vil jeg si er å kastrere uten mål og mening.

Tviler på at tanten min er den eneste i Norge :) hehe!

:Divo&Sorri:

Shlush:

Nå har rottisen vår et ganske solig temperament da :) trygg! Men bare tanken på at han KAN forandre seg gir meg frysninger... IKKE aktuellt!

Men folk som har hunder som han vil jo heller ikke vurdere kastrering, hvorfor skulle de det liksom? Vi diskuterer jo ikke akkurat om kastrasjon skal være påbudt på hund, men om det skal være et legalt alternativ?

 

Dette var skrevet på det grunnlaget at noen tidligere i tråden mente at hunder burde kastreres om de ikke skulle brukes i avl :) hehe!

Shlush:

:Divo&Sorri:

Shlush:

Nå har rottisen vår et ganske solig temperament da :) trygg! Men bare tanken på at han KAN forandre seg gir meg frysninger... IKKE aktuellt!

Men folk som har hunder som han vil jo heller ikke vurdere kastrering, hvorfor skulle de det liksom? Vi diskuterer jo ikke akkurat om kastrasjon skal være påbudt på hund, men om det skal være et legalt alternativ?

 

 

 

Dette var skrevet på det grunnlaget at noen tidligere i tråden mente at hunder burde kastreres om de ikke skulle brukes i avl :) hehe!

Shlush:

:Divo&Sorri:

Jeg tviler sterkt på at det er så voldsomt vanlig å kastrere uten mål og mening.

 

Nåh, forsiktig der :)
Tanten min vil jeg si gjorde det uten mål og mening. Hun kastrerte sin hannhund som sagt ovenfor, han var 11 år gammel da hun gjorde det... Grunnlag? Han var da så gammel! Og kanskje han ble roligere inne... (dette er en hund som i alle år har stått bundet i bånd ute uten noe mosjon og hjernetrim (blanding av irsk setter og golden!) og nå i sine eldre dager er veldig rolig fra før). Det vil jeg si er å kastrere uten mål og mening.

Tviler på at tanten min er den eneste i Norge :) hehe!

Enig.. vet om maaaange som har kastrert hannhunder fordi de mener det liksom er vanlig for å få en normal familiehund! DET mener jeg er uten mål og mening!!!

Shlush:

:Divo&Sorri:

Jeg tviler sterkt på at det er så voldsomt vanlig å kastrere uten mål og mening.

 

Nåh, forsiktig der :)
Tanten min vil jeg si gjorde det uten mål og mening. Hun kastrerte sin hannhund som sagt ovenfor, han var 11 år gammel da hun gjorde det... Grunnlag? Han var da så gammel! Og kanskje han ble roligere inne... (dette er en hund som i alle år har stått bundet i bånd ute uten noe mosjon og hjernetrim (blanding av irsk setter og golden!) og nå i sine eldre dager er veldig rolig fra før). Det vil jeg si er å kastrere uten mål og mening.

Tviler på at tanten min er den eneste i Norge :) hehe!

Shlush:

kaffedyr:

Personlig har jeg en litt høyere terskel for å anse kastrering av hannhund som riktig, enn tisper. Ettersom jeg har forstått at hannhunder er mer disponerte for ugunstige mentale bivirkninger (at lavere testosteronnivå kan være en drastisk ulempe for en allerede usikker hannhund).

 

 

Nå har rottisen vår et ganske solig temperament da :) trygg! Men bare tanken på at han KAN forandre seg gir meg frysninger... IKKE aktuellt!

Men ja, sjansen er der for at hunden forandrer seg! Og mange som kastrerer sin hannhund tenker ikke over dette med usikkerhet osv... Det er for lite opplyst. Min tante kastrerte sin gamle hannhund som fra før var dårlig sosialisert og usikker. Jeg spurte HVORFOR og fikk svaret "Fordi han er gammel, og kanskje han blir roligere inne også!" For å si det slik, tanken jeg tenkte var "Kanskje dere skal prøve å gå TUR med hunden i stede for at han står ute i bånd hele dagen!" Denne hannhunden er tre ganger så usikker og har angrepet rottisen flere ganger uprovosert. Men han har rett og slett fått en kraftig fryktaggresjon...

Mange tror hunden sin er dominant og har for mye testosteron, mens hunden er usikker delux!

:/

Uff, da må hun ha fått svært lite informasjon fra veterinæren som utførte inngrepet? Og atpåtil utsette en gammel hund for narkosen og inngrepet, det er jo mye mer risky enn for en ung og sprek hund :/

Jeg tenkte ikke over dette med usikkerheten og hormonene før jeg heller (ikke at jeg har vurdert å kastrere en hannhund før, men sånn generelt om praksisen). Men leste om det her på canis og andre steder, og fikk da en liten aha-opplevelse angående enn hannhund jeg har kjent. Som jeg nå ser minst en av årsakene til at slettes ikke ble bedre av kastreringen. Så det er kanskje mange veterinærer der ute som absolutt informerer for lite om ALLE sider av saken når det gjelder å vurdere kastrering?

kaffedyr:

Tempo:

Nå er jo hunden stort sett bare et kjæledyr i forhold til for 50 år sia, men regelen står ennå.

 

 

Det er ikke helt riktig. Den nyeste formuleringen er vel rundt ett år gammel. Den forrige sa vel at kastrering var greit dersom av medisinsk behov eller bruksmessige hensyn? Og nå står det at unødvendige kirurgiske inngrep ikke er lov, men at kastrering er tillatt dersom det anses som nødvendig av hensyn til dyrevelferd eller andre særlige grunner (sistnevnte blir jo da bruksårsaker f.eks., førerhunder og slikt). For kattene er det helt klart nødvendig for dyrenes velferd å hindre videre ukontrollert parring, og for hunder går det da på enkeltindividet og vurderingene der. Hvor stor nytte har HUNDEN av å bli kastrert, fysisk eller mentalt (ekstremstress hver gang hannhunden enser ei løpetispe i nabolaget f.eks.), veid opp mot risikoen.

Helt riktig, men JEG roper ikke høyt om den lille endringen, da jeg mener den forrige formuleringen var bedre. Og jeg tror fortsatt at de fleste hunder blir kastrerte for EIRERENs del, ikke for hundens. Men trening, tilrettelegging og tålmodighet, vil de fleste hormontroll av noen unghanner takle løpetia greitt når de blir 3-4 år. Noen er unntaket, og unntak vil alltid eksistere. Førerhunder ble lovlig kastrert under den forrige regelen, så endringen ser jeg kun på som en unnskyldning for moderne Quik Fix. 

Da jeg var barn,  hadde vi 8 hunder på det meste, med overvekt av hanner. Når tispa løp lærte de eldste hannene de yngste at det ikke var vits å stresse/bråke, tia var ikke inne ennå/tia var ferdig. Når tispa sto derimot, ble de yngste tatt med på fjellet og fikk slite seg ut, de eldste gikk hjemme på lydighet og adskilte rom. X i taket, vi hadde aldri tjuvparring, men tre vellykkede kull. At folk idag ikke har styring på en hanne/en tispe er helt utrolig, synes jeg! 

Begynner å lure på om praksisen rundt kastrasjon i Norge ligger enormt langt unna lovverket de fleste steder jeg?

Den gangen jeg ringte klinikken jeg bruker for å høre om kjemisk kastrering fikk jeg bare reklame for kirurgisk kastrasjon. Spurte om hva slags type kjemisk kastrering de kunne tilby, hva den inneholder og hva slags virkning den har på hunden i helhet. Svaret jeg fikk var at de hadde bare en type kk, og at den virket sånn midt på treet som regel. En full kastrasjon hadde mye bedre effekt og var å anbefale. Veien innom kjemisk k for å gi en pekepinn var ikke så nøye. 

Når det er sånn så er det jo ikke rart folk kastrerer i hytt og pine, hvis det da er sånn at mange gjør det. Når man til og med blir overbevist av veterinæren liksom. (Og dette er en klinikk jeg har stor tillit til.)

Dere kan diskutere og krangle så mye dere vil, men jeg valgte i hvert fall å kastrere min NORMALE, FRISKE hannhund når han var tre år. I følge mange her inne er jeg da altså lat, uvitende og nærmest en dyremishandler siden han gikk gjennom et "stort" inngrep uten grunn.

Vel, det er et fritt land og min hund lider ingen nød av å ikke ha baller. Han er den samme hunden som før, men har ikke seksuell lyst eller det store markeringsbehovet. Ikke blir han mobbet av andre hunder, ikke er han mer usikker, ikke mistet han pelsen og ikke forandret han seg. Det eneste er at han er mer glad i mat og at han er mer fokusert. Rett og slett så er han en flott hund.

Min hund, mitt valg og min "latskap". Blir det hannhund senere i livet så blir det nok kastrering da også. Vi kommer aldri til å holde på med utstillinger og avl uansett. Bare vent og se - om noen år så kommer regelverket i Norge til å tillate kastrering. Hysteri, kaller jeg dette. Gud hjelpe meg, så glad for at jeg ikke tok til meg noen av de mange advarslene jeg leste om her inne på Canis før jeg kastrerte han. Det er nok mange her inne som hevder at de har masse erfaring med kastrering, men som egentlig ikke har det. De engasjerer seg derimot sterkt fordi de mer eller mindre hater folk som velger å kastrere hundene sine fordi de "kun" skal ha de til familiehunder.

Jeg mener sterkt at det er ikke all atferd som lar seg løse av klikker og godbiter. For noen vil det i stedet være bedre å kastrere hvis de sliter med en hannhund som ikke takler løpetid. Ikke det at jeg slet så voldsomt med det, men som nevnt så er jeg jo ganske lat altså.

Tassen_1:

Dere kan diskutere og krangle så mye dere vil, men jeg valgte i hvert fall å kastrere min NORMALE, FRISKE hannhund når han var tre år. I følge mange her inne er jeg da altså lat, uvitende og nærmest en dyremishandler siden han gikk gjennom et "stort" inngrep uten grunn.

Vel, det er et fritt land og min hund lider ingen nød av å ikke ha baller. Han er den samme hunden som før, men har ikke seksuell lyst eller det store markeringsbehovet. Ikke blir han mobbet av andre hunder, ikke er han mer usikker, ikke mistet han pelsen og ikke forandret han seg. Det eneste er at han er mer glad i mat og at han er mer fokusert. Rett og slett så er han en flott hund.

Min hund, mitt valg og min "latskap". Blir det hannhund senere i livet så blir det nok kastrering da også. Vi kommer aldri til å holde på med utstillinger og avl uansett. Bare vent og se - om noen år så kommer regelverket i Norge til å tillate kastrering. Hysteri, kaller jeg dette. Gud hjelpe meg, så glad for at jeg ikke tok til meg noen av de mange advarslene jeg leste om her inne på Canis før jeg kastrerte han. Det er nok mange her inne som hevder at de har masse erfaring med kastrering, men som egentlig ikke har det. De engasjerer seg derimot sterkt fordi de mer eller mindre hater folk som velger å kastrere hundene sine fordi de "kun" skal ha de til familiehunder.

Jeg mener sterkt at det er ikke all atferd som lar seg løse av klikker og godbiter. For noen vil det i stedet være bedre å kastrere hvis de sliter med en hannhund som ikke takler løpetid. Ikke det at jeg slet så voldsomt med det, men som nevnt så er jeg jo ganske lat altså.

Neimen herlighet da. Er da ingen som har sagt noe om DEG og ditt valg? :)

Hva du velger er jo opp til deg selvsagt, men JEG personlig er imot det. Og det akter jeg å videreformidle. Krangling er det vell heller ikke:) Føler ikke at jeg har kranglet med noen. Bare diskutert saken å fått frem standpunktet mitt...

Om de tillater kastrering senere vil likevell ikke endre min holdning til temaet. Det må de da bare gjøre, selv om jeg syns det er dumt at hvermansen i gata kastrerer hunden sin uten å ha noe som helst peiling... Hva med å skaffe seg tispe sier jeg da om de ikke liker markeringen?

Det at det gikk bra med din hund er da ikke det samme som at alle hunder har godt av kastrering vell? Det er jo forskjellige individer. Noen vil nok komme fra det uten noe som helst endring, noen bilr værre og noen blir bedre... Rottisen hadde nok klart seg gjennom det uten å bli endret, men jeg har IKKE lyst til å prøve det!! Ser ikke store fordeler med å kastrere han heller egentlig!

Det jeg snakker om er ikke en hannhund som løper i taket om det er løpetid 10 hus unna... En hannhund som lider av stort stress pga løpetisper i naboelaget bør nok få hjelp til det! Det bor jo gjerne flere tisper i nabolaget også, å at folk skal slite med en hund som hyler, spiser ikke, er usolig og stressa halve året har jeg jo forståelse for at de vil gjøre noe... :)

Og neida Tassen;) Jeg hater ikke folk som kastrerer folk. Hate er for sterkt ord å bruke!

Tja, høres ut som du var heldig da Tassen? Jeg syns kastrering er dritskummelt, og tør neppe ta sjansen. Selv om jeg ikke ser bort fra at det hadde vært best for hormonbomba. Så sånn sett er jeg nok litt ødelagt av all skremselspropagandan. ;)

Har man en velfungerende intakt hund syns jeg det er uansvarlig å gjennomføre en kastrasjon, må innrømme det. Men når det går bra er jo det kjempefint. Det vil ikke si at man ikke går på en smell med neste hund man kastrerer?

Jeg synes kastrering er helt riktig på hunder som faktisk plages. Noen hannhunder spiser ikke på dagevis om det er en løpetispe i nærheten. De stresser og har det rett og slett ikke bra.

Å kastrere på grunn av en adferd man ikke liker er verre. Mange, blant annet ei venninne av meg kastrerer for å bli kvitt uttagering. For at dette skal ha en positiv effekt så må man først finne ut om årsaken ligger i ballene eller i hodet, noe desverre veterinærer er elendige på å finne ut av.

I min venninnes tilfelle ble hunden mye verre etter kastreringen fordi problemet lå i hodet hans og ikke i ballene. Hun er desverre ikke alene om denne erfaringen.

Veterinærer kan for lite om hund og adferd (desverre) til at de er å stole på i slike tilfeller, men dette vet jo ikke den vanlige mann i gata, så de svelger det veterinæren har å si rått.

Selvfølgelig finnes det unntak her som alle andre steder.

For meg virker det i hvert fall som om holdningene i Norge er i ferd må å endre seg. Vi ble anbefalt kastrering på kurs, og som jeg sa tidligere, Tassen var ingen problemhund. Dyrlegen her hadde ingen problemer med å kastrere han og vi måtte ikke fremlegge noen "atferdsrapport". Jeg kommer i hvert fall til å høre mer på hva dyrlegen sier og det som kursholderne sier enn mange her inne på Canis.

Uansett så synes jeg at jeg stadig møter kastrater ute på tur. Og det er ikke dumt i min verden. Også får jeg heller "ta sjangsen"  igjen hvis vi får oss hannhund senere i livet.

:Divo&Sorri:

Begynner å lure på om praksisen rundt kastrasjon i Norge ligger enormt langt unna lovverket de fleste steder jeg?

Hadde vært fint med en veterinær i diskisjonen, lurer nemlig på om de regner med at avliving er neste skritt i mange av tilfellene?

Wanagi:

 

Å kastrere på grunn av en adferd man ikke liker er verre. Mange, blant annet ei venninne av meg kastrerer for å bli kvitt uttagering. For at dette skal ha en positiv effekt så må man først finne ut om årsaken ligger i ballene eller i hodet, noe desverre veterinærer er elendige på å finne ut av.

I min venninnes tilfelle ble hunden mye verre etter kastreringen fordi problemet lå i hodet hans og ikke i ballene. Hun er desverre ikke alene om denne erfaringen.

 

Tassen_1:

For meg virker det i hvert fall som om holdningene i Norge er i ferd må å endre seg. Vi ble anbefalt kastrering på kurs, og som jeg sa tidligere, Tassen var ingen problemhund. Dyrlegen her hadde ingen problemer med å kastrere han og vi måtte ikke fremlegge noen "atferdsrapport". Jeg kommer i hvert fall til å høre mer på hva dyrlegen sier og det som kursholderne sier enn mange her inne på Canis.

Uansett så synes jeg at jeg stadig møter kastrater ute på tur. Og det er ikke dumt i min verden. Også får jeg heller "ta sjangsen"  igjen hvis vi får oss hannhund senere i livet.

Hvilken dyrlege?! Den i Molde? (atme seilet ca?)

I såfall var det den samme som kastrerte hunden til tanten min på 11 år....!

-Bea-:
Jeg er 100% for kastrering/sterilisering som en mulighet for å bremse all avlen på hunder i Norge. Og ja, selv på rasetypiske hunder. Fatter ikke hvorfor man på død og liv skal avle og avle og avle uten å ha noe heeeelt eksepsjonelt å avle PÅ. Jada, den har vunnet en førstepremie, da kan du avle. men hvorfor? Ja, den har flott gemytt, og den kan sikkert gi fine valper,men hvorfor? Jada, det er mange raser som kunne behøvd sunnere individer, men hvorfor avle i bøtter og spann. Synes strengt tatt det er nok bikkjer der ute som trenger nye familier man burde tatt hensyn til først.

Jforjostein;-):
En annen ting er at dyre utvikler seg ikkje korrekt i vekst og lignende om dem blir kastrerte i ung alder.

Er dette noe helt spesielt for hund eller?

Holdningene til kastrering er da slappe, derfor synes jeg det er flott, ja også viktig, at loven ligger som en liten motvekt. Kastrering er ikke noen rask løsning for ethvert problem. Kastrering er ikke magi.

Jeg treffer ukentlig hunder som har blitt kastrert av helt hårreisende grunner. Det er skuffende sjeldent at jeg treffer hunder har blitt kastrert for sitt eget beste. Nå er det jo omtrent helt godtatt å kastrere tisper fordi eieren ikke gidder denne løpetiden. Jaha? Jeg synes det er sjokkerende! Er det slike holdninger noen savner?

Samtidig som folk gjør hundene sine kjønnsløse over lav sko, så virker det også som at kunnskapen rundt bakdeler, samt belastningen ved kastrering kommer også mer fram i dagslys.

Riesenramp:

Holdningene til kastrering er da slappe, derfor synes jeg det er flott, ja også viktig, at loven ligger som en liten motvekt. Kastrering er ikke noen rask løsning for ethvert problem. Kastrering er ikke magi.

Jeg kunne godt tenkt meg at det forelå en forskrift som omhandlet den aktuelle paragrafen i dyrevelferdsloven. Slik praksisen er i dag er det opp til den enkelte veterinær (og eier) å vurdere hvorvidt det foreligger en "særlig grunn" for kastrering. For mange veterinærer vil denne "gode grunnen" være at eier ønsker å få kastrert bikkja. Og det står jo i "kommentaren" til den nye dyrevelferdsloven at

"Når det gjelder hvem som skal vurdere hva som i det enkelte tilfellet vil være å anse som andre særlige grunner, vil dette i utgangspunktet være den som skal utføre inngrepet i samråd med den som rekvirerer det. Særlig når det gjelder kastrasjon av kjæledyr, vil eiers vurderinger måtte tillegges betydelig vekt.",

så i prinsippet vil det si at veterinæren må tråkke ganske hardt på bremsen om vedkommende mener at bikkja ikke bør kastreres. Samtidig blir det som å la bukken vokte havresekken, en kastrasjon av hund er jo rutineinngrep på mange klinikker, og selvsagt: det gir penger i kassa. Jeg tror ærlig talt det er vanskelig å finne veterinærer som ikke utfører inngrepet. I stedet kan man ringe fra klinikk til klinikk og forhøre seg om hvor de har lavest pris på inngrepet, et inngrep som inntil den nye dyrevelferdsloven kom faktisk var forbudt (med de unntakene som lå til grunne i regelverket).

Joda!:

 

 

Er dette noe helt spesielt for hund eller?

Nei, det gjelder også katt, så kastrerer man katta i ung alder får de gjerne lenger bein enn hva de hadde gjort om de var ukastrerte. De fleste katter er imidlertid små (altså <5 kg), mens en hund som har forventet voksenvekt på 20-30 kg kanskje kan risikere å være mer utsatt for plager i den forbindelse.

LadyMadonna:

Joda!:

 

 

Er dette noe helt spesielt for hund eller?

 

 

Nei, det gjelder også katt, så kastrerer man katta i ung alder får de gjerne lenger bein enn hva de hadde gjort om de var ukastrerte. De fleste katter er imidlertid små (altså <5 kg), mens en hund som har forventet voksenvekt på 20-30 kg kanskje kan risikere å være mer utsatt for plager i den forbindelse.