Tror dette er et resultat av en slags coping strategi som vi mennesker anvender for å takle vanskeligheter og uforutsigbarheter her i livet. Og derfor må vi rapportere vår lykke de gangene vi er lykkelige, for og lettere kunne takle livets skyggesider..:)

Men jeg skjønner virkelig hva du mener, blir fryktelig lei av sånt jeg også!! MEN, jeg blir ENDA MER lei folk som må rapportere HVER gang de trener, spiser, drar på jobb, etc. !!!

Linis:
Slett deg fra facebook da, så slipper du å irritere deg over det ;)

Litt av poenget med fjesboka er jo at man skal gå å irritere seg litt over andre også da!! ;) Det er en fin måte å få ut litt innebygd frustrasjon på... 

LystigeLuna:):

Tror dette er et resultat av en slags coping strategi som vi mennesker anvender for å takle vanskeligheter og uforutsigbarheter her i livet. Og derfor må vi rapportere vår lykke de gangene vi er lykkelige, for og lettere kunne takle livets skyggesider..:)

Men jeg skjønner virkelig hva du mener, blir fryktelig lei av sånt jeg også!! MEN, jeg blir ENDA MER lei folk som må rapportere HVER gang de trener, spiser, drar på jobb, etc. !!!

Ikke minst når de må på do, hehe. Har ikke tenkt å slette meg fra Facebook, har funnet slektninger, gamle kjente fra skoletida og gamle kollegaer.

Matmora:

LystigeLuna:):

Tror dette er et resultat av en slags coping strategi som vi mennesker anvender for å takle vanskeligheter og uforutsigbarheter her i livet. Og derfor må vi rapportere vår lykke de gangene vi er lykkelige, for og lettere kunne takle livets skyggesider..:)

Men jeg skjønner virkelig hva du mener, blir fryktelig lei av sånt jeg også!! MEN, jeg blir ENDA MER lei folk som må rapportere HVER gang de trener, spiser, drar på jobb, etc. !!!

 

 

Ikke minst når de må på do, hehe. Har ikke tenkt å slette meg fra Facebook, har funnet slektninger, gamle kjente fra skoletida og gamle kollegaer.

Man kan jo skjule statusinnleggene fra de personene man vil, om noen er mer intense på sånne innlegg så kan du velge å skjule det, så slipper du å få det opp hver gang :) 

Matmora:
Kjenner på hele meg at jeg blir litt sliten og lei av alle som utbasunerer sin lykke på facebook. Er vel ikke like mange som forteller gud og hvermann når verden går dem imot? Sjøl er lykken min på synkende kurs, og det legges ikke ut i det vide og brede om det. Gjør heller ikke det når lykken er på topp for å si det sånn.

Nå er det vel ikke så sikkert at alt som blir skrevet på facebook alltid harmonerer så godt med virkeligheten da men det er nå så. Er jeg lei og sliten av noe pleier jeg å gjøre noe helt annet, en behøver da ikke å plage seg selv unødig:)

Noen formidler det aller meste når de benytter facebook, de blir som uregjerlige og uvitende barn som bare må si hva de føler og tenker der og da. Noen av oss andre er mer tilbakeholdne, slik er det og slik vil det bli.

Det å utbasunere sin lykke syns jeg i det store og hele er en god ting, en vil dele sin følelse av velvære med andre. Disse har både oppturer og nedturer som alle oss andre. Men å fokusere på det positive er ofte en klok ting  gjøre. Ved nedturer har en ofte nok med seg selv og sine og føler ikke for å kringkaste dette på ulike fora.

Selv om din lykke nå er på synkende kurs, vil du med tid og stunder oppnå lykke igjen. Det tør jeg å si selv om jeg ikke er noe i retning av Snåsa-kallen:) 

Jeg er en usosial FB-bruker. Jeg gidder ikke å kopiere alle mulige hyggelige meldinger, og trykker ikke liker på alle de der kjedegreiene.

Det er faktisk en del av oss som ikke bruker FB som en offentlig dagbok, men det er jammen mange nok som gjør det. Ble litt lei en periode da en jeg kjenner tre til fem ganger for dag måtte fortelle verden at hun elsker mannen sin... Jeg har vært sammen med min i tolv år nå og vi ønsker å bli gamle sammen, så det sier vel seg selv hva jeg føler for ham. Og å skrive dette her, det er vel det nærmeste jeg har kommet til noe følelsesytring på nett. :)

Men FB er FB, jeg gidder ikke å irritere meg. Bruker heller mer tid her enn på FB. ;)

Matmora: Håper du snart går lysere tider i møte. :)

KjellÅge&Jerko:

 

 

Nå er det vel ikke så sikkert at alt som blir skrevet på facebook alltid harmonerer så godt med virkeligheten da men det er nå så. Er jeg lei og sliten av noe pleier jeg å gjøre noe helt annet, en behøver da ikke å plage seg selv unødig:)

Noen formidler det aller meste når de benytter facebook, de blir som uregjerlige og uvitende barn som bare må si hva de føler og tenker der og da. Noen av oss andre er mer tilbakeholdne, slik er det og slik vil det bli.

Det å utbasunere sin lykke syns jeg i det store og hele er en god ting, en vil dele sin følelse av velvære med andre. Disse har både oppturer og nedturer som alle oss andre. Men å fokusere på det positive er ofte en klok ting  gjøre. Ved nedturer har en ofte nok med seg selv og sine og føler ikke for å kringkaste dette på ulike fora.

Selv om din lykke nå er på synkende kurs, vil du med tid og stunder oppnå lykke igjen. Det tør jeg å si selv om jeg ikke er noe i retning av Snåsa-kallen:) 

Du er virkelig søt av og til. Snåsa-kall eller ikke. :)

Har en Facebook-profil, som jeg registrerte nærmest i trass. Var så møkk lei at folk sperret opp øynene og gapte "Haaaar du ikke profil der ennå asså??"

Jeg logger meg på ca fire ganger i året eller noe sånn :-) Vet egentlig ikke hva jeg skal gjøre der. Sitter og glor litt, så logger jeg ut igjen. Eller jo, jeg var inne på profilen til et par klassekamerater og så på bildene de hadde lagt ut sist jeg var pålogget. Det var høy FB-aktivitet fra min side! :-)

Matmora:
Kjenner på hele meg at jeg blir litt sliten og lei av alle som utbasunerer sin lykke på facebook. Er vel ikke like mange som forteller gud og hvermann når verden går dem imot? Sjøl er lykken min på synkende kurs, og det legges ikke ut i det vide og brede om det. Gjør heller ikke det når lykken er på topp for å si det sånn.

Da syns jeg det er noe mer tvilsomt med alle meldingene om ;går i dusjen, spiser en skive, leser en bok... For ikke å snakke om klassikeren *trist*... med påfølgende forventning om at noen skal spørre " hva har skjedd" ? ;) Men stort sett hopper jeg elegant, ja nærmest grasiøst ( endelig er jeg elegant og grasiøs..*ler* ) over alle meldinger som ikke interesserer meg :)

Faktisk noe av det verste jeg vet er alle de som syter og klager på FB. "vondt her og der..."  "syk igjen..." "blir jeg aldri frisk..."  osv.  Derimot blir jeg glad av å lese lykkelige og glade statusmeldinger. Jeg tror at humør smitter, og dersom man bare hører om elendighet, så føler man seg litt elendig selv. Mens det glade humør smitter i positiv retning. Selvsagt skal folk få høste medlidenhet dersom de har behov for det, men jeg kjenner jeg blir lei av at det ofte er de samme folkene som hele tiden søker oppmerksomhet på det negative. 

Matmora:
Kjenner på hele meg at jeg blir litt sliten og lei av alle som utbasunerer sin lykke på facebook. Er vel ikke like mange som forteller gud og hvermann når verden går dem imot? Sjøl er lykken min på synkende kurs, og det legges ikke ut i det vide og brede om det. Gjør heller ikke det når lykken er på topp for å si det sånn.

blir du sur når du ser nyforelskede par som kliner også?

jeg er lei for at du har det vanskelig, og det er forsåvidt helt naturlig å syns det er frustrerende å få andres lykke nærmest vifta foran ansiktet som et sånn "ædda bædda" når man ikke har det så bra selv.. men andre må få lov til å ha det fint, og de må nesten få lov til å glede seg over at de har det fint også syns jeg. :)

forøvrig så syns jeg det er helt fint å ikke ville dele hele privatlivet sitt på facebook, men husk at det er lov å snakke med noen når du ikke har det bra da. ikke driv med sånn smug-depping, det er ikke sunt! *vifte med pekefingeren* 

huldrejenta:
På min facebook side er det omvendt. Der er folk mest opptatt av å fortelle om hvor syke de er, og hvor syke ungene er osv. Mye mer slitsomt enn at folk er lykkelige, og gleder seg til livet.

Da får du trøste vennene dine med at man er ikke nødvendigvis syk selv om man er sengeliggende når man våkner;)

Det kan lett utvikle seg til en konkurranse dette i forhold til sykdom der den ene forsøker å overgå den andre, men så vil en gjerne ha bifall for at en takler tilværelsen selv om man er litt syk også. Det hele handler vel om oppmerksomhet på godt og vondt:) 

blir glad av "fin tur i sola" eller " glad " meldinger. Og jeg forsøker å like dem så ofte jeg kan.

Jeg forsøker også å være der og følge opp hvertfall så godt jeg kan der folk ikke har det så bra. Og det gjør jeg både i RL og på nett.

Jeg kan nok også finne på å si "har trent" hvis jeg opplevde dette spesielt positivt. Hvis folk blir for lei kan de bare skjule oppdateringene mine akkurat som jeg har valgt å skjule noens.

Og at jeg har en dårlig periode er ingen grunn til at jeg skal mislike at andre har det bra tenker jeg. Derimot kan man få litt nok av og til av oh... lykke selvsagt  alle og en hver. men da kan vi som heldige er og har en hund, ta oss en tur ut og gjøre noe gøy sammen med hunden.... og så kan vi skryte etterpå hehehhehe.

Dette er igrunnen en grei livsveileder syns jeg :)

"Hvilket menneske er lykkeligst?

Det som gleder seg over andres bedrifter og nyter deres framgang, som var det ens egen."
Johann Wolfgang von Goethe

KjellÅge&Jerko:

 

huldrejenta:
På min facebook side er det omvendt. Der er folk mest opptatt av å fortelle om hvor syke de er, og hvor syke ungene er osv. Mye mer slitsomt enn at folk er lykkelige, og gleder seg til livet.

 

Da får du trøste vennene dine med at man er ikke nødvendigvis syk selv om man er sengeliggende når man våkner;)

Det kan lett utvikle seg til en konkurranse dette i forhold til sykdom der den ene forsøker å overgå den andre, men så vil en gjerne ha bifall for at en takler tilværelsen selv om man er litt syk også. Det hele handler vel om oppmerksomhet på godt og vondt:) 

Det er nok helt sikker det det går på, å få oppmerksomhet. Som den flinke treneren jeg er velger jeg å ignorere denne adferden siden den er uønsket, og trykker heller "liker" på de som kommer med positive meldinger. :-)

Matmora:
Kjenner på hele meg at jeg blir litt sliten og lei av alle som utbasunerer sin lykke på facebook. Er vel ikke like mange som forteller gud og hvermann når verden går dem imot? Sjøl er lykken min på synkende kurs, og det legges ikke ut i det vide og brede om det. Gjør heller ikke det når lykken er på topp for å si det sånn.

Kjære Matmora: Jeg forstår ikke helt problemet,jeg.Og henge på facebook,er en frivillig sak.Hva andre skriver der inne,om det så er lykke,eller ulykke,er så det opp til oss selv,om vi vil lese det,eller ikke.Det er uansett ikke der lykken ligger.Jeg var på facebook en kort periode,men fant ut at det ikke var noe for meg.Hver sin smak.Men...jeg tror at hvis man er trist og lei,så er det andre ting som må til.Det kan være vanskelig og se at andre har det så bra,når man selv er nede i kjelleren,tro meg.Men da må man ta noen grep selv.De små,små tingene i hverdagen,Som og nyte en kopp varm kaffe,en tidlig søndags morgen,og bare nyte fridagen.Eller rusle med bikkja i skogen.

Man må ikke la seg påvirke i alt for stor grad,av omgivelsene rundt seg.Og så tror jeg man må ha rom for at andre har det bra.Har man det,så har man også rom for empati,og det er en styrke,som kan styrke en selv.Ønsker deg alt godt-) Klæm.

Jeg tenker som så, at hvis man skal følge alles ønsker om hva manikke skal formidle på Facebook, så er det nokbest å holde kjeft. Jeg synes alle skal få formidle det de ønsker selv. Sevsagt er det enkelte jeg himler litt med øynene over, men det er også de tingene som gjør det mennesket til den de er. Om de er stormforelsket, kryptisk, legger ut alt om sitt nyfødte barn, er positive/negative, spiller spill osv. osv.

Jeg kommer i allefall til å fortsette med å være akkurat så positiv/negativ som jeg føler for der og da. Og hvis noen ikke interesserer seg i om hvordan trenngen med hunden min gikk i kved, så får de hoppe over den oppdateringen ;)

Matmora:
Kjenner på hele meg at jeg blir litt sliten og lei av alle som utbasunerer sin lykke på facebook. Er vel ikke like mange som forteller gud og hvermann når verden går dem imot? Sjøl er lykken min på synkende kurs, og det legges ikke ut i det vide og brede om det. Gjør heller ikke det når lykken er på topp for å si det sånn.

at jeg blir lei og bitter og sjalu over alle som forteller på FB om lange turer i solskinnet, hundetrening opp og i mente, kurs og konkurranser - bare fordi jeg selv har måttet legge alt på hylla.

Imidlertid forteller disse følelsene meg at jeg må gjøre noe med min egen holdning og syn på livet...

 Forøvrig har FB for meg det siste året blitt en fantastisk arena for å skape meg en illusjon av et sosialt liv! :-) Om andre synes jeg er for mye på FB så er det deres problem - kjekt for meg å "treffe kjentfolk", også!

(Og så er det et supert forum for venner å sparke meg bak hvis jeg skulle bli bitt av selvmedlidenhet en gang i mellom!)

Og ja...det går fint å skjule oppdateringer fra dem som forteller hver halvtime hva de skal til å gjøre, hva de holder på med akkurat nå og hva de har gjort og hvor fantastiske samboere/ektefeller/barn/søsken/hunder/foreldre etc.etc. de har - men tenk om de plutselig skrev noe interessant som jeg ville gått glipp av da? ;o)

scottsmor:Imidlertid forteller disse følelsene meg at jeg må gjøre noe med min egen holdning og syn på livet..