KjellÅge&Jerko:

Jeg lurer litt på hvem en snakker om når en påstår at kunnskap bidrar til å vanskeliggjøre hundeholdet. Problemet slik jeg ser det er at det i dag blir "servert" kunnskap i mange varianter og ofte i små doser.

Jeg vil innføre ett nytt begrep og kalle dette ferdigkunnskap alla ferdigmat. Som alle vet er ikke ferdigmat sunt i lengden, en får på ingen måte dekt sitt næringsbehov og ikke minst en lærer seg aldri å lage skikkelig mat fra grunnen å benytte gode råstoffer som bidrar til matglede og en forståelse av hva en egentlig putter i munnen.

Som markedet flommer over av ferdigmat flommer det også over av ferdigkunnskap. En blir ikke istand til å senke skuldrene og se / forstå sammenhengene med hodet fult av ferdigkunnskap:)

Les både startinnlegget og ditt eget svar på ditt eget spm. en gang til du... Det første avsnittet ditt ble bare merkelig og uten mening for meg- du svarer jo selv på både ditt eget og mitt spm.

Her tror jeg absolutt trådstarter har et godt og interessant poeng.

Har småflirt litt av enkelte tidligere diskusjoner hvor hobbypsykologene på Canis drysser rundt seg med høytsvevende ord og formuleringer som muligens hører hjemme på hovedfagstudiet i psykologi. Om dette skal være en hjelp til andre eller er et forsøk på å brife med kunnskap vet ikke jeg. Det sunne bondevettet glimrer iallefall med sitt fravær.

Hundeeierens virkelighet gjenspeiles ikke gjennom dette forumet. De fleste hundeeiere i Norge har hverken hørt om Canis eller bryr seg om treningshobbyer knyttet til hund. Likevel klarer de å få rimelig tilpassede bikkjer med minimalt med kunnskaper og sundt bondevett.

I takt med "kravene" om kunnskap og overdoseringen av psykologifloskler og nye treningsfilisofier ......... så øker markedet for hundestrenere og adferdsspesialister.

Man skulle jo anta at mer kunnskap og forståelsen for hundens læring og psykologiske mekanismer skulle kunne gjøre de nevne profesjoner overflødige ....

yurij:
Jeg føler samfunnet generellt har blitt mere hysterisk,om en kan si det sånn. Før var folk vant til dyr,våre besteforeldre hadde gjerne hatt gårdsdyr og både barn og voksne var kanskje litt mere vant til å omgås dyr. Nå er folk,og særlig barn redde dyr. Det er kjempeforskjell på hvordan folk tilnærmer seg dyr nå og for bare 15-20 år tilbake. Et eks som ikke ang dyr:Jeg fikk helt sjokk da jeg var hjemme hos min mor på besøk,alle trærne i nabolaget var skrelt siste metern ned til bakken. Alle greiner var fjernet for at barna ikke skulle klatre i dem og falle ned. I hele byggefeltet!!! De må ta av seg sykkelhjelmen når de går av sykkelen for å krysse veien: sykkelhjelmen kan henge seg opp i noe slik at barnet blir kvelt!! Nemlig. Vakta som passer overgangen ved skolen passer på at alle tar av hjelmen når de går av sykkelen slik at ikke det skjer ulykker. Hysteriaen er overalt :)

Angelcharm:

Tani:

Joda!:

 

Pelskåpa:
Det var ikke vanskelig på 70 og 80-tallet...Og dengang LO vetrinæren av oss hvis vi ringte pga en hund...

Sunt folkevett er det som trengs!

 

Men da kan vi konkludere med at det skjedde på 90-tallet da! Her ler ikke veterinæren om du ringer midt på natta pga. en hund med diare, han blir mest sannsynlig fly forbanna:)

 

 

Og det er vel ikke helt uten grunn?

Før i verden ringte ingen til veterinær om bikkja hadde diare..ikke om ungenen hadde det heller. Nå gjør man begge deler ;)

For no` tull...

før i tida var det akseptert at hunder var sinte. "pass deg for naboens elghund/jakthund/what ever". At hunder bjeffet, det var liksom sånn det bare var.  I dag er det helt andre krav til hunder. de skal såvidt ses, men ikke høres. Det kreves mer av både hunder og hundeeiere.  Kanskje derfor "små problemer" blir store?

OG i dag har man har mer kunnskap om hund og atferd.  Jeg tror det kommer oss til gode.

hysteri- det er noe annet.

Joda!:

 Kunnskap er makt sies det- eller fører det til slutt til en gjeng livredde passive hundeeiere ("foreldre") ute av stand til å bruke vett og sunn fornuft? Er all kunnskap sunn når en ikke har forutsetninger for å omstille det til noe praktisk?

Jeg skulle likt og se en reality der uerfarne og erfarne valpeeiere var totalt avskåret fra å kommunisere med andre om hund og hundehold- og sett hvordan resultatet hadde blitt. Men jeg ser at det kan bli vanskelig...

Jeg lurer i grunn på når det ble så vanskelig å være hundeeier. Og hvorfor det er så vanskelig.

Jeg vet om minst to hunder som har blitt avlivet pga helt vanlige problemer, den ene hunden voktet maten (og muligens snappet litt), og den andre var en unghund som raserte hjemmet. Det finnes sikkert mange sånne historier. Begge eierne var relativt ferske på dette med hund. Jo- jeg skjønner at det er riktig å avlive noen ganger. Men er det ikke bra at folk søker råd hos andre først ?????

En ting jeg overhodet ikke forstår med denne tråden, er hva folk gjør på canis hvis de ikke er interessert i å diskutere små og store problemer. Godsnakking og humor på forumet er kjempekoselig, men ville det vært et så stort nett-samfunn her om man ikke kunne spørre om og analysere adferd/trening også??? Blir det for hysterisk, eller hvis tråden er urelevant for deg, kan du jo bare droppe å lese det :) 

For meg  handler ikke om at det skal være vanskelig å være hundeier - det handler om at jeg interesserer meg for og LIKER å diskutere de små og store problemstillingene. 

ckcSam:En annen ting jeg overhodet ikke forstår med denne tråden, er hva folk gjør på canis hvis de ikke er interessert i å diskutere små og store problemer.  

Tråden handler da ikke om at man ikke skal kunne diskutere små og store problemer, men om at småproblemer blir gjort unødvendig store - både her og i samfunn og hundehold generelt. 

Det at hunder man har et lite problem med plutselig blir Problemhunder, og all uønsket adferd blir Problemadferd og blåst ut over alle proporsjoner.

RRene:

Tråden handler da ikke om at man ikke skal kunne diskutere små og store problemer, men om at småproblemer blir gjort unødvendig store - både her og i samfunn og hundehold generelt. 

Det at hunder man har et lite problem med plutselig blir Problemhunder, og all uønsket adferd blir Problemadferd og blåst ut over alle proporsjoner.

 Allright, jeg ser den. Har selv følt at man nærmest må være hjemmeværende for å være en god hundeeier, og er enig i at kravene har blitt veldig store/overdrives i noen tilfeller. 

Jeg følte meg bare veldig truffet da jeg vet jeg er en litt småhysterisk førstegangseier. Samboer er av den gamle skolen, så det nytter ikke for meg å snakke med han om småtingene jeg lurer på. Da er det veldig godt å ha et forum hvor man kan få utløp for bekymringer, samt gode råd og oppmuntring :) 

ckcSam:

RRene:

Tråden handler da ikke om at man ikke skal kunne diskutere små og store problemer, men om at småproblemer blir gjort unødvendig store - både her og i samfunn og hundehold generelt. 

Det at hunder man har et lite problem med plutselig blir Problemhunder, og all uønsket adferd blir Problemadferd og blåst ut over alle proporsjoner.

 

 

 Allright, jeg ser den. Har selv følt at man nærmest må være hjemmeværende for å være en god hundeeier, og er enig i at kravene har blitt veldig store/overdrives i noen tilfeller. 

Jeg følte meg bare veldig truffet da jeg vet jeg er en litt småhysterisk førstegangseier. Samboer er av den gamle skolen, så det nytter ikke for meg å snakke med han om småtingene jeg lurer på. Da er det veldig godt å ha et forum hvor man kan få utløp for bekymringer, samt gode råd og oppmuntring :) 

Det ER godt å ha ett eller flere steder hvor en kan spørre om råd om ting en lurer på :)  Men da er det viktig at slike steder ikke er med på å overdramatisere alt og å gi folk enda dårligere samvittighet og gjøre dem enda mer usikre.  Noe det er MYE av her inne...men så er det også mange forskjellige folk med forskjellige meninger, så sortere må man. 

I en av trådene her er jeg nettopp blitt indirekte fortalt at en annen caniser mener jeg bør avlive hunden min fordi den har en adferd som ikke har livets rett (selv om den ikke lager problemer for andre enn meg, og jeg lever fint med det mens jeg prøver å finne en løsning).  Et flott eksempel på de ganske så forkvaklede ideene enkelte ser ut til å ha om at alle hunder skal være problemfrie, ellers er de Problemhunder uten livets rett.

Angående blandingshunder, så var det sikkert det på landet i førtiden. Men det var relativt ukjeni i byen. Der var alle hunder rasehunder:)

Blandingshunder kom vel først på begynnelsen av åttitallet, som byfenomen. Antagelig ble sånne valper avlivet før det. Om det var et uhell her og der. For det var det helt sikkert:) Jeg har noen minner om hunder som luftet segselv:)

Rasene var nok færre men det var raser som var mer utbredt enn andre da også.

Og da jeg var veldig liten jente var det veldig vanlig med hundeklær:) Alle hunder uten særdeles tykk pels hadde dekken:) og de var av høy kvalitet i forhold til dagens "made in Taiwan-møl".

Halsbånd hadde ofte pyntebesetning med litt diskret "bling" også:)

Så alt er ikke nytt fordi om det har vært bølgedaler i moten.

Zapp:

Angående blandingshunder, så var det sikkert det på landet i førtiden. Men det var relativt ukjeni i byen. Der var alle hunder rasehunder:)

Blandingshunder kom vel først på begynnelsen av åttitallet, som byfenomen. Antagelig ble sånne valper avlivet før det. Om det var et uhell her og der. For det var det helt sikkert:) Jeg har noen minner om hunder som luftet segselv:)

Rasene var nok færre men det var raser som var mer utbredt enn andre da også.

Og da jeg var veldig liten jente var det veldig vanlig med hundeklær:) Alle hunder uten særdeles tykk pels hadde dekken:) og de var av høy kvalitet i forhold til dagens "made in Taiwan-møl".

Halsbånd hadde ofte pyntebesetning med litt diskret "bling" også:)

Så alt er ikke nytt fordi om det har vært bølgedaler i moten.

Jo, men som du sier, by og land er det et hav i mellom- jeg er i sistnevnte kategori:) Og jeg tror- uten annet sammenlikningsgrunnlag enn Canis- at det skiller kanskje så mye som tiår mellom utviklingen i by og land hundemessig- OG ungemessig? Kanskje mer? Men det skyldes vel tilgjengelighet og synlighet av ulik art. Jeg må kjøre 12 mil om jeg vil på kurs som ikke omhandler sau, og FK er gjeldende leverandør og fashionguru når det kommer til hundebekledning, og biblioteket er ikke oppdatert siden Järverud:)

Red, red, det var da voldsomt til skrivefeil i dag.

Ja. Forskjellen mellom by og land var enorm på mange områder. Og har blitt mindre og mindre for hvert tiår:)

Jeg har en stor familie på landet og var som barn den eneste "byungen" de kjente. Og jeg var jo nesten som spedalsk for de hver gang jeg kom på sommerferie der. Både fordi jeg hadde rare byklær. Men også fordi jeg ikke kunne de tingene alle ungene der kunne.

Så jeg hadde noen onkler som tvang meg til å kjøre traktor og lastebil i 10 årsalderen. Det var jeg alt for "stor" til å ikke kunne mente de!

Å få arve mine avlagte klær var også stort. Sånnt var ikke å få kjøpt på 50 mils avstand:)

Men forskjellene minket jo etterhvert da.

Men jeg ser jo på f.eks skriveferdighetene til søskenbarna mine som er på min alder at det var stor forskjell på skolegangen vår f.eks.

Sånne forskjeller er det neppe i vår tid:)

Avstandene er fortsatt mye større. Men det kjøres mye bil:) og de er ofte flinkere til å bruke tilbud der det er mindre av de. Enn vi bortskjemte hovedstadsbeboere er.

Joda!:

KjellÅge&Jerko:

Jeg lurer litt på hvem en snakker om når en påstår at kunnskap bidrar til å vanskeliggjøre hundeholdet. Problemet slik jeg ser det er at det i dag blir "servert" kunnskap i mange varianter og ofte i små doser.

Jeg vil innføre ett nytt begrep og kalle dette ferdigkunnskap alla ferdigmat. Som alle vet er ikke ferdigmat sunt i lengden, en får på ingen måte dekt sitt næringsbehov og ikke minst en lærer seg aldri å lage skikkelig mat fra grunnen å benytte gode råstoffer som bidrar til matglede og en forståelse av hva en egentlig putter i munnen.

Som markedet flommer over av ferdigmat flommer det også over av ferdigkunnskap. En blir ikke istand til å senke skuldrene og se / forstå sammenhengene med hodet fult av ferdigkunnskap:)

 

 

Les både startinnlegget og ditt eget svar på ditt eget spm. en gang til du... Det første avsnittet ditt ble bare merkelig og uten mening for meg- du svarer jo selv på både ditt eget og mitt spm.

lurer:

før i tida var det akseptert at hunder var sinte. "pass deg for naboens elghund/jakthund/what ever". At hunder bjeffet, det var liksom sånn det bare var.  I dag er det helt andre krav til hunder. de skal såvidt ses, men ikke høres. Det kreves mer av både hunder og hundeeiere.  Kanskje derfor "små problemer" blir store?

OG i dag har man har mer kunnskap om hund og atferd.  Jeg tror det kommer oss til gode.

hysteri- det er noe annet.

Jeg blir noe lei av alle overdrivelsene som florerer både her inne og ellers blant enkelte hundeeiere, jeg lurer av og til på hvor disse oppholder seg og hva de sitter inne med av kunnskap og erfaring om hund. Det sørgelige er også at det kan se ut som mange er blitt totalt blottet for sosial kompetanse, de kan knapt omgås andre mennesker og dyr uten at det lages problemer av det aller meste. 

Joda!:

Jeg lurer i grunn på når det ble så vanskelig å være hundeeier.

Kanskje det til slutt gikk opp for oss mennesker at man kommer mye lenger med medfølelse og omtenksomhet i bikkjeoppdragelsen. Vi begynte å tenke oss om før vi gjorde noe ang. hunden. Og det er utelukkende positivt, spør du meg. Og jo mer man tenker over en sak inngående, jo mer spørsmål kan det komme. Og det er vel bare positivt!?

Samvittighet, kalles det også :-) Det er ikke lenger almennt "anerkjent" å skulle stenge en 8 uker gammel valp inne alene på kjøkkenet fra første natt, og at den var alene hjemme hele fra dagen etter henting når alle i huset skal på jobb. Ikke er det lenger normal oppdragelse og slå bikkja med sammenrullede aviser heller (jeg kjenner flere som gjorde det før i tiden) når den hadde gjort noe galt.

Det skjedde heldigvis en endring i miljøet, som spredde seg over hele den moderne verden. Hunde- og dyrefolk fikk en aha-opplevelse og en gryende oppdagelse av at vi faktisk ikke var så himla greie og snille med bikkjene våre før støtt....

Det er lett å sitte og si at "alt var så mye bedre før". Hukommelsen er selektiv ;) Etter min mening så var det ikke bedre før - ikke for hundenes del iallefall! De fikk trynet gnikket i dritt om de hadde uhell inne, valpen ble løftet etter nakkeskinnet og kastet ganske røft ut døra.... slike ting var "normalen" før i tiden!

Jeg hilser de nye tidene velkommen, og er sjeleglad for å se hvor langt man har kommet innen hundeverdenen på de årene som har gått siden sist jeg hadde hund!

Dette med fokus på hundeoppførsel som problemer og hvilket syn de rundt deg har på hund er jo interessant. 

Vi bor jo midt i Oslo sentrum, og føler vi har en flott hund men med et og annet "problem". Og mange av de man møter blir jo fornærmet bare av å dele fortau med en som har med seg hund. I helgen var vi bortreist, og en venninne av kona skulle passe hunden. Som alltid når noen passer henne for første gang, så er man jo litt spent på hvordan det har gått.

Nevnte venninne bor landlig til over grensa til Sverige, har ganske stor tomt men ingen gjerde rundt, og både naboer og bilvei like ved. 

Noe forundret var vi jo da vi kom for å hente henne på søndag,  og møtte en smørblid hundepasser ute på plenen sammen med bikkja vår. Hun kunne fortelle at dette var da verdens beste hund, og makan til kontakt og treningsglede, og ikke hadde det vært noe problem å passere hverken hunder eller noe annet. Vi hadde jo på forhånd sagt at hun tidvis var litt halvsprø, men hun kunne ikke skjønne det. Det viste seg også at hun hadde gått løs hele helgen på tross av både naboer, biler og katter. 

Jøss, det var jo flott tenkte vi - er hun kanskje roligere her på landet? De tankene ble raskt avbrutt av hunden vår som plutselig skvatt avgårde og løp i en heidundrandes fart over på nabotomta og bjeffet og løp i ring rundt naboen som ruslet ned for å sjekke postkassa. Naboen reagerte knapt, justerte bare kursen for å ikke løpe ned hunden, og venninnen som hadde passet henne lo, og sa at det var nå en morsom hund vi hadde.

En liten tur over grensa til et landlig villastrøk, og vips var vår problemhund blitt redusert til å bare være hund. Hvem hadde trodd det.. :)

ChivazRegal:

Joda!:

Jeg lurer i grunn på når det ble så vanskelig å være hundeeier.

 

Kanskje det til slutt gikk opp for oss mennesker at man kommer mye lenger med medfølelse og omtenksomhet i bikkjeoppdragelsen.

Samvittighet, kalles det også :-) Det er ikke lenger almennt "anerkjent" å skulle stenge en 8 uker gammel valp inne alene på kjøkkenet fra første natt, og at den var alene hjemme hele fra dagen etter henting når alle i huset skal på jobb.

 

Det skjedde vel en endring da hunde- og dyrefolk fikk en aha-opplevelse og en gryende oppdagelse av at vi faktisk ikke var så himla greie og snille med bikkjene våre før støtt....

Det er lett å sitte og si at "alt var så mye bedre før". Hukommelsen er selektiv ;) Etter min mening så var det ikke bedre før - ikke for hundenes del iallefall! De fikk trynet gnikket i dritt om de hadde uhell inne, valpen ble løftet etter nakkeskinnet og kastet ganske røft ut døra.... slike ting var "normalen" før i tiden!

ChivazRegal:

Joda!:

Jeg lurer i grunn på når det ble så vanskelig å være hundeeier.

 

Kanskje det til slutt gikk opp for oss mennesker at man kommer mye lenger med medfølelse og omtenksomhet i bikkjeoppdragelsen.

Samvittighet, kalles det også :-) Det er ikke lenger almennt "anerkjent" å skulle stenge en 8 uker gammel valp inne alene på kjøkkenet fra første natt, og at den var alene hjemme hele fra dagen etter henting når alle i huset skal på jobb.

 

Det skjedde vel en endring da hunde- og dyrefolk fikk en aha-opplevelse og en gryende oppdagelse av at vi faktisk ikke var så himla greie og snille med bikkjene våre før støtt....

Det er lett å sitte og si at "alt var så mye bedre før". Hukommelsen er selektiv ;) Etter min mening så var det ikke bedre før - ikke for hundenes del iallefall! De fikk trynet gnikket i dritt om de hadde uhell inne, valpen ble løftet etter nakkeskinnet og kastet ganske røft ut døra.... slike ting var "normalen" før i tiden!

 

Jeg hilser de nye tidene velkommen, og er sjeleglad for å se hvor langt man har kommet innen hundeverdenen på de årene som har gått siden sist jeg hadde hund!

 

Det er helt klart slik at det med årene er kommet til ny og verdifull kunnskap omkring hund og hundehold, men medfølelsen og omtenksomheten for dyr var til de grader tilstede også for en del år tilbake. Ja slik jeg opplever det med ulike erfaringer jeg har gjort meg de senere år og også det som blir skrevet og kommentert her inne var medfølelsen og omtenksomheten tvertimot på mange måter større og mer altomfattende da jeg vokste opp enn den er i dag.

At det også da foregikk ting som tenderte mot det motstatte og at dette i mange tilfeller grunnet i mangel på kunnskap samt etablerte holdninger er jeg ikke uenig i, men du store det finnes det i mangfold av i dag også.

Men som sagt og som de fleste sikker har fått med seg, jeg er en stor tilhenger av kunnskap i alle former og ikke minst at den blir presentert på en skikkelig og grundig måte og at en er istand til stadig å oppdatere seg og reflektere over egen atferd i det daglige. 

yurij:
Jeg føler samfunnet generellt har blitt mere hysterisk,om en kan si det sånn. Før var folk vant til dyr,våre besteforeldre hadde gjerne hatt gårdsdyr og både barn og voksne var kanskje litt mere vant til å omgås dyr. Nå er folk,og særlig barn redde dyr. Det er kjempeforskjell på hvordan folk tilnærmer seg dyr nå og for bare 15-20 år tilbake.

Et godt eksempel herifra er fra ifjor sommer/høst. Da havnet det på fremsiden av avisa at noen kviger hadde slått seg til rundt omkring i lysløypa. Disse kvigene førte til store reaksjoner fra folk som skrev inn til avisa og klagde sin nød over at kvigene dreit i løypa, at folk var redde og at noe måtte gjøres. Det var et storstyr. I tillegg holdt de til omkring Skihytta og gjorde visstnok livet surt for en del folk med sin blotte tilstedeværelse. Inni avisa var det bilde av en mann som "trosset" kyrne og gikk forbi de. Er det mulig? Bonden svarte etter forespørsel fra avisa at de var ikke farlige og at han skulle hente de når han fikk tid og når han fikk nok folk til å hente de hjem.  

Jeg møtte selv på kyrne og jeg er jo ikke noen gardsjente for å si det sånn! For meg var de et morsomt innslag i løypa og jeg overlevde å tråkke over ei kuruke. Det for meg viser hvor hysteriske folk er. Tåler de ikke kyr så kan det ikke forventes at de skal tåle løse hunder i løypa heller. Jeg synes kyrne kunne løpt etter de og bitt de i rompa! Er det så naturstridig at kyrne søker ned til folk utpå høsten og at de ikke visste intuitivt at de befant seg i ei lysløype for offentlig ferdsel?

Pelskåpa:


Det som i alle fall var enklere på 70 og 80-tallet var toleransen for hunder som feks hadde tatt seg en tur på egenhånd, uten eiers viten. I dag er man nesten "uegnet" som hunde-eier om pelsen skulle greie å ta seg en tur ut selv.

Jo men uansett hvor man befinner seg i livet uavhengig av hva en gjør eller er, handler det om å tilpasse seg det miljøet en lever i . Noe hunden ofte er langt bedre til enn oss, men det var en digresjon:) Så for meg handler ikke dette om at ting var enklere før, ergo at det meste er vanskeligere nå. Det er bare annerledes.

Pelsen min har forøvrig tatt seg en tur uten min viten, men jeg er langt fra uegnet som hundeeier. Det blir noe stakkarslig syns jeg med denne diskusjonen om at alt var så mye enklere før:)

Utfordringene endrer karakter og type med tidene, og vi må til en hver tid forsøke å tilpasse oss og mestre deretter. 

Kanskje de i tidligere tider var noe flinkere i forhold til å se mulighetene, ikke grave seg ned i problemene. 

KjellÅge&Jerko:

 

Kanskje de i tidligere tider var noe flinkere i forhold til å se mulighetene, ikke grave seg ned i problemene. 

KjellÅge&Jerko:

Pelskåpa:


Det som i alle fall var enklere på 70 og 80-tallet var toleransen for hunder som feks hadde tatt seg en tur på egenhånd, uten eiers viten. I dag er man nesten "uegnet" som hunde-eier om pelsen skulle greie å ta seg en tur ut selv.

Jo men uansett hvor man befinner seg i livet uavhengig av hva en gjør eller er, handler det om å tilpasse seg det miljøet en lever i . Noe hunden ofte er langt bedre til enn oss, men det var en digresjon:) Så for meg handler ikke dette om at ting var enklere før, ergo at det meste er vanskeligere nå. Det er bare annerledes.

Pelsen min har forøvrig tatt seg en tur uten min viten, men jeg er langt fra uegnet som hundeeier. Det blir noe stakkarslig syns jeg med denne diskusjonen om at alt var så mye enklere før:)

Utfordringene endrer karakter og type med tidene, og vi må til en hver tid forsøke å tilpasse oss og mestre deretter. 

Kanskje de i tidligere tider var noe flinkere i forhold til å se mulighetene, ikke grave seg ned i problemene.