til og skryte litt av andres hunder? Tenker da på når vi på våre turer treffer andre hunder,og dens eiere.Ikke for at bikkjene bryr seg en døyt,men sånn rent menneskelig.For vi hunde-eiere er jo litt sære,da,og synes det er stas når noen sier noe positivt om våre firbente-)

Og,jada,nå kommer det vel kommentarer om at "så lenge jeg selv synes bikkja mi er unik,så bryr jeg meg ikke om hva andre sier".Og det er for så vidt helt ok.Men,som sagt,så er det koselig å få positive tilbakemeld,da-)

Jeg møter hunder og dens eiere stort sett hver dag.Jeg viser interesse for deres hunder,jeg koser med de,og har alltid noe positivt og si.Det er så koselig og se hvordan de lyser opp,og hundepraten går sin gang-) Noen engasjerer seg i min hund,og koser med henne,mens andre bare forteller og skryter om sin egen.Uten og ense snuppa mi ett blikk.Og for å ikke bli missforstått,det gjør meg ikke en dritt,men av og til har jeg lurt på om vi hunde-eiere er blitt så inn i hampen egenfokusert på våre egne hunder,at vi "glemmer" at det finnes andre der ute?

Nå mener jeg ikke at man skal skryte uhemmet,det må være ekte.Ellers blir det for dumt.Men vise litt engasjement,og ikke bare dvele i sin egen boble...

Er jeg helt på bærtur her,eller??

om vi støter på noen som har en hund som snuppa takler å forholde seg til. (dvs en relativt rolig hund, eller en som aksepterer å bli satt på plass litt, ev valper som er små nok til at hun syns det er stas med dem) da hender det jeg skryter av både hund og eier;) Må innrømme at det nok ofte blir de samme folka... Noen mennesker og hundene deres er hyggeligere enn andre, og jeg syns det ofte henger sammen.

Har aldri møtt en stødig hund med ufyselig eier...

jo jeg skryter av andre sine hunde, ikke forde jeg er så veldig høflig men rett og slett forde jeg smelter for de fleste og noen spesielt, så renner kjeften over av hvor fine jeg synes de er :o)

spesielt mastiff lignende store muskelbunter, har fått noen rare blikk når jeg smelter over hunder andre kanskje synes ser farlige ut og jeg utbryter "næmmen helletutt kor nydelig en hund"  :o)

men skulle ønske jeg hadde mer evne til ikke å holde tann for tunge i noen tillfeller, ikke alle som setter pris på å få høre "ååååå den er jo så stygg att den er fin" selv om jeg sier det med ømhet i stemmen ;o)

Er vel egentlig ganske lite sosial av meg, så er ikke så flink til å stoppe å prate med hvem som helst(dessverre?) Og hvis jeg stopper for å prate med noen har jeg egentlig lite å si om andres hunder, føler nesten det blir litt kunstig av en eller annen grunn? Noen vil kanskje kategorisere det som uhøflig eller overlegen, men det bare blir feil hvis jeg skal stå å skryte av en hund jeg ikke kjenner. Selvfølgelig kommer det en og annen høflig kommentar der jeg f.eks. sier at hunden er fin, men mer enn det er vel sjelden vare. (her er det snakk om fremmede) 

Ser ikke på dette selv som et problem da jeg bryr meg fint lite om hva andre synes om meg og min hund, men noe som er verre er når venner/bekjente har hunder jeg absolutt ikke liker, men likevel må snakke, dulle og kose med dem fordi det forventes. Heldigvis slipper jeg denne situasjonen så lenge jeg studerer her i Bodø, men har et par hunder i hjembyen der dette er et problem. 

Selv forventer jeg heller ikke at folk skal komme med komplimenter om min hund. For de fleste er hun alt for vill, masete osv. men det bryr jeg meg ikke om, jeg har jo selvsagt verdens beste hund :p

Men du har helt rett, det er veldig gøy å se mennesker lyse opp når man begynner å snakke om deres hund! :) Også veldig morsomt når hundeeier har mye kunnskap om egen rase!!! Da kan jeg høre på i timesvis! Men likevel, jeg gir alt for sjeldent komplimenter om hund, kanskje fordi jeg er redd for å høres kunstig ut, kanskje fordi jeg er overlegen? Hvem vet. Finnes i alle fall mange fine hunder der ute!!! Og jeg elsker å høre om rasene og bli kjent med individene :) 

Jeg må vel innse at jeg lever i min egen rosa boble og svever avgårde med rosa drømmer som alltid ender godt :) 

ofte å stanse for å ta en prat med de vi møter når jeg finner det naturlig og jeg ser de andre ikke har noe i mot det. Jeg er svært nysgjerrig og opptatt av hunder så jeg spør ofte de jeg møter om deres hund, og jeg klapper og koser med andre hunder så snart jeg får en anledning til det:) 

Jeg svarer også villig vekk om andre spør om noe forhold til min hund. 

MarteK:

Er vel egentlig ganske lite sosial av meg, så er ikke så flink til å stoppe å prate med hvem som helst(dessverre?) Og hvis jeg stopper for å prate med noen har jeg egentlig lite å si om andres hunder, føler nesten det blir litt kunstig av en eller annen grunn? Noen vil kanskje kategorisere det som uhøflig eller overlegen, men det bare blir feil hvis jeg skal stå å skryte av en hund jeg ikke kjenner. Selvfølgelig kommer det en og annen høflig kommentar der jeg f.eks. sier at hunden er fin, men mer enn det er vel sjelden vare. (her er det snakk om fremmede) 

Ser ikke på dette selv som et problem da jeg bryr meg fint lite om hva andre synes om meg og min hund, men noe som er verre er når venner/bekjente har hunder jeg absolutt ikke liker, men likevel må snakke, dulle og kose med dem fordi det forventes. Heldigvis slipper jeg denne situasjonen så lenge jeg studerer her i Bodø, men har et par hunder i hjembyen der dette er et problem. 

Selv forventer jeg heller ikke at folk skal komme med komplimenter om min hund. For de fleste er hun alt for vill, masete osv. men det bryr jeg meg ikke om, jeg har jo selvsagt verdens beste hund :p

Men du har helt rett, det er veldig gøy å se mennesker lyse opp når man begynner å snakke om deres hund! :) Også veldig morsomt når hundeeier har mye kunnskap om egen rase!!! Da kan jeg høre på i timesvis! Men likevel, jeg gir alt for sjeldent komplimenter om hund, kanskje fordi jeg er redd for å høres kunstig ut, kanskje fordi jeg er overlegen? Hvem vet. Finnes i alle fall mange fine hunder der ute!!! Og jeg elsker å høre om rasene og bli kjent med individene :) 

Jeg må vel innse at jeg lever i min egen rosa boble og svever avgårde med rosa drømmer som alltid ender godt :) 

Jeg forventer meg heller ikke,at noen skal skryte uhemmet av min hund.Det var ikke det jeg mente.Men bare det lille,og ta seg tid til,og bry seg,om andres hunder,enn bare sin egen.Når man først stopper opp,og lar hundene hilse.Man trenger ikke ha så mye kunnskap om rasen,men bare det og vise interesse.Det er mange raser jeg ikke har kunnskap om,men det spiller ingen rolle,for med en kos med hunden,så kan man vise,at man bryr seg.Skal ikke så mye til-)

Nå er det ikke alle oss,som er like sosiale,og det får man respektere.Og vil man ikke prate med andre,så gjør man ikke det.Og skal man først vise interesse,så må det komme fra hjertet-)

Tammymor:

 

 

.Og skal man først vise interesse,så må det komme fra hjertet-)

 Absolutt!! :) Men skal innrømme at det er veldig morsomt når noen viser interesse for min hund, så man burde jo ta en slags "lærdom" av dette. Men ikke alltid like lett :)

KjellÅge&Jerko:

ofte å stanse for å ta en prat med de vi møter når jeg finner det naturlig og jeg ser de andre ikke har noe i mot det. Jeg er svært nysgjerrig og opptatt av hunder så jeg spør ofte de jeg møter om deres hund, og jeg klapper og koser med andre hunder så snart jeg får en anledning til det:) 

Jeg svarer også villig vekk om andre spør om noe forhold til min hund. 

Det er så koselig med slike hundefolk som deg-) Som har evnen til og vise oppriktig interesse,for andres hunder,og der livet ikke bare dreier seg om sin egen.Tror vi alle kan ha noe å lære av det.Både i forhold til hund,og menneske-)

KjellÅge&Jerko:
tilstå at jeg av og til snakker mer med bikkjene jeg møter en eierne, men det er nå så. Men Jerko snakker med eierne så det går opp i opp egentlig:)

Har egentlig ikke skjønt det der med å snakke med/til fremmede bikkjer. syns det er litt pussig... Forventer dere som driver med det noe svar?

Forøvrig er snuppa adskillig mer interesert i folk enn i hunder, så hun er veldig fornøyd med all den oppmerksomheten, og det er kanskje svar nok...

Avatar:

 

KjellÅge&Jerko:
tilstå at jeg av og til snakker mer med bikkjene jeg møter en eierne, men det er nå så. Men Jerko snakker med eierne så det går opp i opp egentlig:)

som snakker med snuppa.

 

Har egentlig ikke skjønt det der med å snakke med/til fremmede bikkjer. syns det er litt pussig... Forventer dere som driver med det noe svar?

Forøvrig er snuppa adskillig mer interesert i folk enn i hunder, så hun er veldig fornøyd med all den oppmerksomheten, og det er kanskje svar nok...

Du må da skjønne at dem forstår det vi sier vettu, Avatar. Og treffer man en fiiin hund så må den jo få høre det!

Her hagler det veldig ofte skryt og superlativer når vi treffer på hunder på tur. Ikke fordi de er spesielt flotte kanskje, men fordi undertegnede er alvorlig rammet av hundegalskap. Ser noe nydelig i alle skrottene jeg treffer på jeg! På Trondheim Hundefestival greide jeg faktisk å felle en tåre fordi jeg møtte en malamutehann som var så vakker. *rødme*

Syns jeg får mye skryt og oppmerksomhet selv også. (ja, eller hundene da hehe). Men eurasiern mer enn lille sheltien, kanskje fordi rasen er mindre kjent og fordi han er en vakker hund rett og slett. Det gjør faktisk hundeholdet enda hyggeligere både for hund og eier når folk er positive. Sånn sett er jeg veldig glad for at jeg har raser som ikke har fordommer knyttet til seg, og hunder som er tillitvekkende og ser trivelige ut.

KjellÅge&Jerko:

Avatar:

 

KjellÅge&Jerko:
tilstå at jeg av og til snakker mer med bikkjene jeg møter en eierne, men det er nå så. Men Jerko snakker med eierne så det går opp i opp egentlig:)

som snakker med snuppa.

 

Har egentlig ikke skjønt det der med å snakke med/til fremmede bikkjer. syns det er litt pussig... Forventer dere som driver med det noe svar?

Forøvrig er snuppa adskillig mer interesert i folk enn i hunder, så hun er veldig fornøyd med all den oppmerksomheten, og det er kanskje svar nok...

Ja jeg får vite utrolig mye om hvordan bikkja har det ved å "snakke" med den og se hvordan den responderer på min atferd:)

Så sant,så sant.-) Den evnen man har,til og ikke bare lese sin egnes hund sitt språk,men andres.Og man trenger jammen meg ikke være snåsa-kallen for og kunne det.Bare en litt mere interesse,enn sin egen hunds nese-)

MarteK:

Tammymor:

 

 

.Og skal man først vise interesse,så må det komme fra hjertet-)

 

 

 Absolutt!! :) Men skal innrømme at det er veldig morsomt når noen viser interesse for min hund, så man burde jo ta en slags "lærdom" av dette. Men ikke alltid like lett :)

 

Ser du studerer i Bodø.Du får komme en tur til Godøynes,så kan vi slippe hundene våre i skogen her jeg bor-) Eller på de mange strendene like nedenfor huset-) Gamlemor er i fult vigør,enda-))

Tammymor: Den evnen man har,til og ikke bare lese sin egnes hund sitt språk,men andres.Og man trenger jammen meg ikke være snåsa-kallen for og kunne det.Bare en litt mere interesse,enn sin egen hunds nese-)

Avatar:

Tammymor: Den evnen man har,til og ikke bare lese sin egnes hund sitt språk,men andres.Og man trenger jammen meg ikke være snåsa-kallen for og kunne det.Bare en litt mere interesse,enn sin egen hunds nese-)

er det forholdsvis enkelt å se på en hund hvordan den har det, men det er så lite man kan gjøre om man syns hunden viser tegn til at ikke alt er så bra. Om jeg skulle involvere meg i de 10-20 hundene vi treffer når vi går på tur ville jeg fått alt for mye å tenke på.

Nei det er ikke mulig og heller ikke ønskelig å involvere seg i alle en møter av mennesker og dyr, skulle en gjort det ville en selv fått problemer og det er vel verken en selv eller andre tjent med:) Men en kan bry seg om andre en møter der og da, så får en heller involvere seg om en føler det nødvendig eller hensiktsmessig. Nå er det slik at de aller fleste hunder og eiere jeg møter oppfatter jeg som harmoniske og positive, men alle vil ha noen utfordringer de jobber med fra tid til annen noe annet ville være unaturlig ja nærmest naturstridig.

Jeg har involvert meg noen ganger men da grunnet at jeg er blitt spurt om råd. 

Avatar:

Tammymor: Den evnen man har,til og ikke bare lese sin egnes hund sitt språk,men andres.Og man trenger jammen meg ikke være snåsa-kallen for og kunne det.Bare en litt mere interesse,enn sin egen hunds nese-)

er det forholdsvis enkelt å se på en hund hvordan den har det, men det er så lite man kan gjøre om man syns hunden viser tegn til at ikke alt er så bra. Om jeg skulle involvere meg i de 10-20 hundene vi treffer når vi går på tur ville jeg fått alt for mye å tenke på.

Nå var det vel mere om hvordan andre hunder responderer på vår adferd,ikke nødvendigvis om den hadde det bra,eller ikke.Du må jo ikke lage ti høns,av en fjær-)

Jeg for min del sliter med kombinasjonen sosial skravlebøtte og hundegal....Så jeg stopper ofte for å prate med andre hundeeiere og bikkjene deres :) Og  så mange hyggelige både bikkjer og eiere som jeg møter.. så blir det naturlig nok mye skryt/ ros. Jeg møter også mange som sier postive ting/ skryter av min hund...og har hatt utrolig mange koselige samtaler med ukjente hundeiere opp igjennom årene., Og jeg har opplevd at de aller fleste syns det er innmari hyggelig at noen stopper, tar seg tid til å kose og prate litt med bikkja..og med dem :)

Red: Ja jeg nøyer meg med å prate med eieren da ;)

Senest i går, møtte jeg en dame med en knallskjønn golden unghund...hun var litt stresset over sin meget sosiale og hoppende unghund. Og ga uttrykk for at hun satt stor pris på at jeg tok meg tid, at jeg bare skrøyt av han..og at jeg satte meg ned..så han ikke fikk sjansen til å hoppe opp. Og jeg nikoste meg med en herlig goldengutt som ga meg noen varme våte kyss i høstkulda :)

Tammymor: 

 

 

Ser du studerer i Bodø.Du får komme en tur til Godøynes,så kan vi slippe hundene våre i skogen her jeg bor-) Eller på de mange strendene like nedenfor huset-) Gamlemor er i fult vigør,enda-))

Det hadde vært koselig :)  

Kjempekoselig å treffe pratsomme hundeeiere :)

Jeg "forelsker" meg lett i hunder, og jeg godprater mye med kontaktsøkende firbeinte og det er bare kos det!

Mine to høster også mange fine ord, og det er også kjekt å høre for oss alle! Blir så stolt at! :)

når jeg stopper  for å prate med andre hundefolk, så pleier jeg somregel å si noe fint om hunden deres. får også høre nesten hele tiden av folk jeg møter at jeg har en veldig flott og snill hund, og det varmer hjertet mitt veldig og jeg kjenner jeg blir kjempe stolt. og når jeg blir så glad for sånne komentarer så regner jeg med at de aller fleste vil bli glad for det tilbake.