Nå har hannen min blitt ett år. Har foreløpig ikke sett noen tendenser til å være negativ til andre hanner, eller tisper for den slags skyld.

I går var det en litt kjip episode hvor en annen hann(ca 2år) han alltid har lekt godt med, plutselig begynte knurre og viste tydelig at han hadde fått nok. De hadde ikke lekt enda bare hilst kort. Vi bare avsluttet det møtet fort på en grei måte, uten at det ble til noe mer. Gikk forbi samme hannen på gata i dag og han virket forsatt forbanna på et eller annet. Så vi gikk bare forbi.

Så på turen i dag, kom det løpene en løs hund bort til oss, som også var en hann. Ikke så mye jeg får gjort tenkte jeg og lot de få hilse. Denne hunden virket ok, men tøffet seg litt ekstra, ved å stå en del over min hund og var litt harhendt. Avsluttet bare så fort som mulig uten å virke redd eller noe..

Synes at etter disse episodene at min hund har blitt litt mer usikker. Etter første "avvisningen" av bestekompisen virket han litt deppa, litt sånn hva skjedde nå..?. Under møtet med den andre nye hannen så jeg at han ikke var komfortabel.

Har jo hatt i bakhodet at ting kan snu seg når man har en pubertetshann. Rasen generellt kan være litt skarp mot andre hunder. Er hans tid med leking med denne og andre hanner over for en periode? Ønsker jo ikke at han skal være usikker slik at dette slår ut i sinne eller liknende mot andre hunder. Hvordan gjør jeg det best mulig fremover nå? Prøvde å finne en annen egnet hund han kunne få hilse på etter i går, men det gjorde vi altså ikke..

Jeg kan ingenting om rasen din, så noen gode ord kan jeg ikke komme med. Men jeg synes det ble veldig mye analysering. Bruker hannhunder å bli røffe ved 1 år alderen uannsett? Trudde dette var mer typisk nå de rundet i hvertfall 2 år eller mer.

Uannsett så tror jeg du gjør mye rett ved å ha ett par faste hunder han kan leke med, hvis han fremdeles vil dette. Så er det jo bare å avbryte slik du gjorde, når du må.

Men hva vet vel egentlig jeg :-)

Det er egentlig mitt første spørsmål. Jeg tror ikke hunder har godt av å leke med alle og enhver, i hvertfall ikke usikre/ukomfortable hunder, da er det bedre å finne noen faste lekekompiser pelsen kan omgås med, som han kjenner og er trygg på og slik at han får brukt hundespråket sitt.

Det er ikke så uvanlig at atferd ifht andre hannhunder endrer seg fra 1 års alder og oppover, mange merker likevel først et markant skille ved 2 -års alder, Men heller ikke så uvanlig at det skjer ved kjønnsmodning i 1 -års alderen.

Vi måtte slutte å la vår hund omgås med andre hannhunder når han rundet året, MEN; dette var nye fremmede hanner, de to hannhundene han hadde lekt med hele livet var ikke noe problem, og disse leker han fortsatt jevnlig med. Han ble angrepet noen ganger av fremmede hanner i løpet av første leveår, så han er nok veldig skeptisk pga dette. 

Hvis hunden din viser usikkert eller at han er ukomfortabel rundt andre hanner i puberteten ville jeg ha holdt han unna andre hannhunder i samme alder, og om du ønsker å sosialisere han med andre hanner så bør du gjøre det med trygge rolige og stabile eldre hannhunder. Dersom han får dårlige opplevelser i denne perioden kan du slite med andre hanner hele livet hans. Og noen hannhunder liker bare ikke andre hannhunder, og det må nok eierne bare forsone seg med.