Tirille:

Hvis jeg visste at om 2-3 år vil jeg prøve å få barn, så hadde jeg ikke gått å kjøpt meg hund. De fleste vet at hund er mye jobb og ansvar. Man vet også at en baby er 10 ganger mer jobb og ansvar, ergo blir tiden mindre til en firbent. Da er det i mine øyne ikke riktig å skaffe seg hund. Man tar jo på seg en forpliktelse for 10-15 år fremover når man kjøper hund. Ut i fra alle omplasseringer og avlivninger skulle man tro at mange ikke tenker på det. Joda, det kan skje uforutsette ting i livet, men utifra alle annonser rundt om; "hund omplasseres pga allergi" så tror jeg valget om å skaffe seg en hund ikke er så gjennomtenkt mange ganger, desverre....

Det virker for  meg som det er helt akseptabelt å sette hunden til side, og det skjønner jeg ikke. Da er det i mine øyne mer riktig å omplassere hunden, i stede for at den skal nøye seg med 50% av oppmerksomheten den fikk før. Det verste er de som går å avliver en hund de tilsynelatende har gjort alt for tidligere. Da har vel ikke følsene for dyret vært der i første omgang.

Å skaffe seg en hund, er for meg som om jeg skulle fått barn. Det er en forpliktelse for livet. Jeg vet helt ærlig ikke hva som skulle skjedd før jeg omplasserte hunden min. Jeg har også avtalt med familie om at hvis det skulle skje meg noe, så vet jeg at hunden blir godt tatt vare på av dem.

 

Jeg regner med å få barn om 2-6 år, og tenkte selvfølgelig på det før jeg fikk meg hund. Nå har jo jeg valgt en selskapshund, og planlegger å trappe ned/tilpasse hundetreningen så snart jeg blir gravid, det tror jeg ikke han kommer til å ha vondt av i det hele tatt. Tenker at jeg skal kjøpe en barnevogn, cd med barnelyder og prøve å tilvenne hunden til det nye livet allerede før babyen kommer. Selvfølgelig vil fokuset mitt endre seg når jeg får barn, men jeg kan ikke skjønne at følelsene for hunden vil endre seg. 

Jeg drømmer også om at det skal bli tid til kos og triks-trening når jeg har mamma-perm (som skal deles 50/50 med samboer), og håper at vi vil gå lange trilleturer med barnevognen. Skulle det ikke bli som jeg håper, kommer jeg til å bo samboer og moren min til å hjelpe meg å passe hunden i ny og ne (f.eks hvis ungen skulle få kolikk, jeg blir dårlig e.l.). 

Når babyen er litt eldre, håper jeg at jeg og hunden får det omtrent som før, slik mange beskriver :)

nani:Og angående barnevogn + hund: Er ikke det en kjempefin anledning til å trene intensivt på å gå pent i bånd? :P

cksSam: Jeg drømmer også om at det skal bli tid til kos og triks-trening når jeg har mamma-perm (som skal deles 50/50 med samboer), og håper at vi vil gå lange trilleturer med barnevognen. Skulle det ikke bli som jeg håper, kommer jeg til å bo samboer og moren min til å hjelpe meg å passe hunden i ny og ne (f.eks hvis ungen skulle få kolikk, jeg blir dårlig e.l.)

cksSam:Selvfølgelig vil fokuset mitt endre seg når jeg får barn, men jeg kan ikke skjønne at følelsene for hunden vil endre seg.

Pelskåpa:

nani:Og angående barnevogn + hund: Er ikke det en kjempefin anledning til å trene intensivt på å gå pent i bånd? :P

Og det slår meg stadig vekk at de som ennå ikke har barn tror at spebarnsperioden automatisk blir et "friår" der de får tid til mye mer enn "bare" babyen....

Det var ment som en spøk fra min side. Men selvfølgelig er man også uvitende og ikke foreberedt på hva det innebærer å få barn før man faktisk har opplevd det.

Det er bra med litt realisme ja!!! Det er derfor jeg skrev at jeg "håper" og "drømmer" i innlegget mitt. Er stygt redd for at jeg kan bli helt utmattet ja, og da MÅ jeg selvfølgelig ha hjelp sikkert både til unge og hund (huff, sånne tanker gjør at jeg helst får lyst til å la være med baby-styret). Heldigvis bor moren min i nærheten og hun skal skaffe seg hund selv neste sommer, så om jeg blir mamma selv og Sam trenger avlastningshjem et par måneder skulle det gå helt fint. 

Men tror du det er urealistisk å tro at man orker å gå en trilletur om dagen og kose litt og trene/leke bittelitt med hunden? Hvis man får en normal til middels krevende unge, og ikke er syk selv/ungen er syk?

ckcSam:

Det er bra med litt realisme ja!!! Det er derfor jeg skrev at jeg "håper" og "drømmer" i innlegget mitt. Er stygt redd for at jeg kan bli helt utmattet ja, og da MÅ jeg selvfølgelig ha hjelp sikkert både til unge og hund (huff, sånne tanker gjør at jeg helst får lyst til å la være med baby-styret). Heldigvis bor moren min i nærheten og hun skal skaffe seg hund selv neste sommer, så om jeg blir mamma selv og Sam trenger avlastningshjem et par måneder skulle det gå helt fint. 

Men tror du det er urealistisk å tro at man orker å gå en trilletur om dagen og kose litt og trene/leke bittelitt med hunden? Hvis man får en normal til middels krevende unge, og ikke er syk selv/ungen er syk?

Ja det er realistisk å komme seg på trilletur  :) Og det er ikke urealistisk å greie noen treningsøkter i uka heller. Tro det eller ei.. men for de aller fleste som har hund, og får barn.. så går det helt utmerket :) Javisst kan man bli mer sliten innimellom, og javisst kan ungen være krevende til tider. men de fleste babyer, er akkurat som de fleste hunder.. ganske normalt sammenskrudd og velfungerende :)

ckcSam:Men tror du det er urealistisk å tro at man orker å gå en trilletur om dagen og kose litt og trene/leke bittelitt med hunden? Hvis man får en normal til middels krevende unge, og ikke er syk selv/ungen er syk?

Det var mange fine svar her. Jeg tror egentlig det her går på hvordan vi er som mennesker. Derfor føler vi det ulikt fra hverandre.

Jeg selv venter mitt første barn i februar, men det blir barn nr. to i huset. Av den erfaringen jeg har opparbeidet meg med hun som flyttet inn, så vet jeg med meg selv at det kommer til å gå kanonbra. Fordi jeg bruker min nåværende "datteren" til å trene med å være dyrevant. Jeg har en jobb å gjøre med henne. Det har jeg hatt siden dag 1. Jeg prioriterer dette, og er veldig nøye med det. Og det betyr at jeg inkluderer dyrene mine i det meste av hverdagen. Fordi denne jentungen skal være flink med dyra våres. Og det skaper bånd. Bånd mellom meg, "datteren" min og dyra. Bånd mellom jentungen og dyra. Og ikke minst bånd mellom dyra og meg. Derfor går jeg liksom ikke lei, fordi jeg vedlikeholder kjærligheten (usj..) jeg har ovenfor både "datter" og dyr. Og som andre sier, når det blir litt mye barn, mas og tjas, så er dyra frisonen min. Og omvendt.

Så nestemann kan bare komme, her er det plass til fler.

ralfdog:
PS: Og hvis "datteren" min og sønnen min som kommer, mot alle odds, ikke begynner med fotball. Ja, da har jeg fått enda en god grunn til å skaffe meg en husky eller fler. Noe aktivt må dem jo drive på med....

Baskerville:
Tror man kan dele opp nybakte foreldre i to kategorier: de som ser hundene som en frisone og muligheten til en velfortjent og god pause, og de som ser hundene (ved ankomst av baby) som enda en oppgave som skal håndteres i en travel hverdg fylt av nye ting man ikke har gjort før.

Og alikevel er det mætti folk som ender opp gravid igjen før førstemann er fylt året..jada, enda en oppgave .

Synes heller de burde beholde bikkja enn å reprodusere så forbanna. 

Hilsen lille barnehater.

-Bea-:

Baskerville:
Tror man kan dele opp nybakte foreldre i to kategorier: de som ser hundene som en frisone og muligheten til en velfortjent og god pause, og de som ser hundene (ved ankomst av baby) som enda en oppgave som skal håndteres i en travel hverdg fylt av nye ting man ikke har gjort før.

 

Og alikevel er det mætti folk som ender opp gravid igjen før førstemann er fylt året..jada, enda en oppgave .

Synes heller de burde beholde bikkja enn å reprodusere så forbanna. 

 

Hilsen lille barnehater.

Pelskåpa

"
Og dette romatiske synet på spebarnsperiode som mange her inne tydelig forfekter å tro på, er grunnlaget for bla mange parkonflikter, depresjon og frustrasjon når første barnet ankommer. MYE sunnere med lit mer realisme og "kynisme"...(og her var det at erfaringene fra mitt arbeidsliv kommer inn.....)"

Om det hadde vært sunner for hver individ er nå en ting, men hvis alle hadde tenktvil jeg ha: 

• 3 - 5år med søvn mangel,

•  null tid for meg selv,
• å tørke spy / diarè av alt inne i mellom,
  
• skyhøye matregninger ,
  
• å være krev tilstede til enhvertid,
  
• å være alles hjelp/slave i 15 -20 år framover
  

Mutley:

Pelskåpa

"
Og dette romatiske synet på spebarnsperiode som mange her inne tydelig forfekter å tro på, er grunnlaget for bla mange parkonflikter, depresjon og frustrasjon når første barnet ankommer. MYE sunnere med lit mer realisme og "kynisme"...(og her var det at erfaringene fra mitt arbeidsliv kommer inn.....)"

Om det hadde vært sunner for hver individ er nå en ting, men hvis alle hadde tenktvil jeg ha: 

• 3 - 5år med søvn mangel,

•  null tid for meg selv,
• å tørke spy / diarè av alt inne i mellom,
  
• skyhøye matregninger ,
  
• å være krev tilstede til enhvertid,
  
• å være alles hjelp/slave i 15 -20 år framover
  

istedenforå tenke "vil jeg ha barn" så tror jeg menneske arten hadde død ut.

Må bare si at jeg er enig i alt pelskåpa til nå har sagt..
Hund + Barn = Mye arbeid * Folk som ikke tenker over dette + Får et strevsomt barn = Hunden blir taperen.

Man skal ikke svartmale alt og påstå at det er umulig og håpløst å ha spebarn og hund samtidig. For en del går det greit, for andre ikke. Det hele avhenger på barnet du får, hvor mye sykdom og din vilje til å finne løsninger, og ikke minst vite når det faktisk er på tide å gi seg.

Da jeg skulle ha mitt første barn, ante jeg lite om hva jeg gikk til. Jeg "visste" jo at det kom til å bli strevsomt og mye arbeid, både før og etter graviditeten..Man kan forberede seg, men kan absolutt ikke vite. Selv om jeg hadde en rimelig snill første, ble det veldig mye sykdom i bilde- både i graviditeten, under fødselen og etter på. Dette tæret enorm på krefter og overskudd. Og det er ikke bare de fysiske tingene man må ta med i beregningen, men de psykiske også. 

Jeg måtte ha hunden min på kennel i 2 mnd fordi jeg ikke klarte å ta meg av henne. (Og jeg er en person som setter hundene HØYT) Bekkenløsning, vannoppsamling, ryggproblemer og vektøkning fra 48- 99 kg, og en sprek hund som var vant til 3-4 timer mosjon hver dag pluss trening 4 dager i uka...det går ikke det..

Så at man kan forberede seg,  ja. Kan man vite? Nei.

Vil også gjerne si, (til dere som mener man kunne latt vær å få barn) at for mange så er det ikke et valg å bli gravid. Selv om man sier og mener at man aldri skal ha barn, er det ikke alle som får velge selv. Og når man plutselig står midt oppi det, med graviditet, unger, sykdommer, helseplager og en supersprek hund- Da først innser man at dette var rimelig tøft...

Har man ikke noen til å hjelpe seg da, og står helt helt alene..

Vis meg den personen som klarer dette! Jeg holdt ut 2 år, men da måtte jeg legge håndkleet inn og si at dette gagner hverken meg eller hunden. Heldigvis går slike tider over, og man kan få mer tid til seg selv og sine elskede og HØYT satte, kjære 4beinte venner :)

At folk omplasserer av ulike grunner, synes jeg ikke man skal henge dem ut for. At mange burde tatt mer ansvar- ja, absolutt! Men slike personer er stortsett ikke så høye i hatten uansett når dem innser nederlaget. 

Mange ting kan gå galt som man ikke kan ha med i beregningen. At man mister følelsen for hunden sin etter adkomsten av et barn, er ikke noe man kan styre. Kroppen gjennomgår enorme forandringer, og mange opplever at holdninger, meninger, personlighet og gjøremål blir endret. Det er ikke noe man kan hjelpe for! Jeg ble "allergisk" mot urensligheter da nr 1 kom til verden. Tror jeg hadde det mer sterilt hjemme og rundt meg, enn på et sykehus... Barn nr 2 slet jeg med følelser for, er dette noe man velger?

Nei..Jeg kan med hånden på hjerte si, at utsagnet "Man vet ikke hva det er å være forelder, før man har vert det selv" er noe av det riktigeste som finnes på denne jord.

Og ned-dømming fra folk som IKKE har hatt barn ; Smiler jeg tilbake til, og tenker "jaja.." mens jeg venter på den rette anledningen til å *click* når dem står i situasjonen selv, og ser i øynene demmes at "Hm! Der lærte jeg noe.."

Red : Skriveleifer, samt må si at barn nr. 2 pluss hund gikk veldig bra! :) (men hadde jo da fått en del erfaring etter første ;)