Gutten vår skremte oss skikkelig idag. Han var på sin sedvanlige lørdagstur til byen, med påfølgende springerunde i Åsen sammen med min mann. Da de kom ned fra Åsen, og var på tur hjem så fikk han panikk, tilsynelatende uten grunn. Han for rundt omkring, kikket seg panisk over "skulderen" hele tiden, laget merkelige lyder, peset noe voldsomt og bjeffet. Han dro noe voldsomt og ville hjem,hele tiden mens han kikket seg bakover (min mann så ingenting).

Da han kom hjem fortsatte han en god stund. Sprang fram og tilbake, bjeffet mot en spesiell plass (der han kom fra), peset og peset.

Til slutt tvang jeg han inn, og prøvde å tvangsroe han. Etter ca 15 min fikk jeg til å roe han, og han la seg ned i sofaen. Hva iallverden var dette? Har aldri sett han sånn. Vi begynte virkelig å lure på om han fikk et anfall av noe slag....eller så må han ha blitt livredd noe vi ikke så. Min mann sa han hørte skudd langt unna like før, men det hadde de hørt før på turen også, uten at han reagerte.

For ordens skyld  er han 2,5 år.

Jeg synes det høres ut som noe annet enn hjortelus.

Dere får være observante i en stund framover. (unødvendig å si, sikkert ;)

Hvis det var et skudd han reagerte på, så må jeg si avreageringen han er dårlig.

Hold oss oppdatert?

noe lignende jeg også, med forrige tispa jeg hadde. Hun kunne plutselig få slike "anfall" som beskrevet ovenfor , tilsynelatende uten grunn. Hun ble livredd, ørene bakover, halen mellom bena og ville bare hjem. Ofte hadde hun stått og luktet litt ute i lufta først, så jeg trodde alltid at hun hadde kjent en merkelig lukt...

Skal sies at hun var vel også litt tander av type.

Jeg har og vært borti noe lignende med min hund en eneste gang - hun klikket i bilburet (og der er hun alltid rolig) da vi var på vei hjem etter en tur, da vi kom ut dro hun skikkeig fra garasje ti hjem og vel hjemme for hun fra rom til rom helt rabiat - husker ikke alt da det er lenge siden men husker jeg ble skikkelig redd for hva det kunne være. Ned på magen opp igjen, peste skikkelig. Det varte et par min og så var det over. Jeg saumfarte hunden uten å finne noe men har konkluderte med at noe vondt må det ha vært - etter turen som hun selv klarte å ordne. Men reaksjonen var voldsom. Men - det har aldri skjedd før el siden så det må ha vært noe midlertidig veldig vondt.

Avogtil skulle en ønske de kunne snakke så en kunne hjulpet bedre!

jeg har opplevd ble forklart.

Jeg bodde i 4 etg. med to hunder. I 2 etg bodde det også to hunder. De var veldig gamle og mine unge hunder hadde ingen kontakt med de, utover å såvidt ha hilst ute.

En dag på vei ned nektet hannhunden plent å gå forbi i 2 etg. Han var helt fra seg og jeg måtte virkelig jobbe for å få han forbi. Da lå han nesten nede på gulvet med alle klørne ute og så var det å styrte vidre når han endelig hadde fått passert den døra.

Han var en svært stødig hund. Tispa som var litt mer pinglete viste også usikkerhet. Men ikke så sterk.

Sånn holdt vi på i to, nesten tre dager.

Da kom eieren ut av døra og fortalte at nå var han død. Den eldste:)

Så panikken til hannhunden min var altså lukten av en hund som lå å "sjøldaua" i en leilighet.

Og han var virkelig sterkt uvillig til å gå forbi de dagene. Og tydelig preget av dette noe, som var så skremmende.

Hjortelus er det nok ikke nei.

Her jeg bor er det hjortelus hele høsten! Men var i skævven for noen dager siden (på onsdag), og da var det 0 hjortelus i skogen! Hipp hurra! Endelig kan man gå tur der igjen. Etter mange mnd uten å være i skogen. 

lyd, lukt eller en plutselig smerte.

Kanskje var det skuddet fra noen som felte en elg eller noe, så hunden hørte dødsrallingen eller hva. De hører jo veldig mye bedre enn oss.

Eller kanskje fikk den en torn mellom tredeputene som stakk hver gang den satt ned foten. Eller en kvist bak i buksene som lugget hver gang den tok et skritt.

Eller, så var det et rovdyr i nærheten? de kan reagere nokstå sterkt på instinktene på det.