Advarer mot at jeg er dårlig å formulere tekster, derfor laaaang tekst!

Jeg gikk til anskaffelse av en mellompuddel tidlig denne sommeren, hos oppdretter fikk jeg opplæring i pelsstell og vanlig hverdagsklipp, noe jeg fikk prøve ut på min valp.  Det gikk kjempe fint og jeg gledet meg veldig til å komme hjem å fortsette med pelsstell.

Dessverre kom ikke maskinen jeg hadde bestilt, og valpen måtte klippes. Jeg tok med meg valpen til en dame som er hundefrisør i nabobyen, hadde hørt mye om hun osv. Jeg ble møtt på trappen av en hyggelig og blid dame som tok i mot valpen, fikk beskjed om å ta meg en tur på shopping i en times tid og komme tilbake. Hun ville ikke at jeg skulle bli med inn og jeg skulle ikke få noen tips av henne når det gjaldt klipping, for viss hun skulle gjøre det med alle kundene sine, så hadde hun ikke hatt noe arbeid og hun mente valpene var mer rolige når de ble klippet av noen andre enn sin eier.

 Jeg ble veldig forfjamset, men damen gikk i kjelleren med valpen før jeg hadde rukket og sagt ett ord! Så jeg gjorde som damen sa og etter en stund kom jeg tilbake, valpen var fint klipt og så veldig fornøyd ut! Prisen var heller ikke å så gale. Maskinen min kom i posten etter en stund, så jeg har ikke vært der siden, for jeg vil jo prøve å få klippet hunden min selv, når den skal ha en hverdagsklipp…

Men nå i senere tid begynner jeg å lure på hva hun gjorde, hunden min (6mnd) er nærmest umulig å klippe, børste osv. Det eneste den elsker er å bli fønet og badet! Føler den har vært vanskelig å ha med og gjort etter dette hundefrisør besøket når det gjelder pelsstell!

Det er nærmest krig når vi må klippe pelsen, selv om jeg klipper litt, så godbit osv.…. Det ser ikke ut til å fungere. Pelsen biter/gnager på hendene mine, og åpner munnen så raskt maskinen kommer mot ansiktet eller beina/potene.

I dag var det den femte gangen jeg har klippet den hjemme, men hunden ser skamklipt ut, og beina og potene er ikke begynt på engang… snuten ser jo ut som noen har vært uheldig og kommet borti.  Og jeg selv som er glade i pelsstell hos dyr, sitter igjen med tårer i øynene og føler meg som verdens dårligste hundeeier, som ikke øver mer på dette, er jeg ikke bestemt nok? Har ikke lyst å ha en hund som må bli dopet av dyrlegen hver gang den skal klippes, det blir dyrt i lengden.

 Idag avsluttet jeg klippeøkten når pelsen sto i ro og jeg fikk klippet ferdig ryggen.

Kan det ha skjedd noe hos frisøren?  Prøver å komme i kontakt med folk som har puddel i nærområdet, men det er veldig få og hundeklubben i bygda har heller ingen pelsstellkurs. Og oppdretter bor 5timer unna…

Hva skal jeg gjøre? Klippe litt hver dag? Få noen andre til å klippe den?  

Forstår jeg det rett at du har trent på tilvenning på pelsstell hjemme før den ble klippet til hundefrisør?

Hvis du fikk tilbake en valp som hater pelsstell etterpå, så ja, da er det grunn til å tro at den opplevde pelsstellet hos hundefrisøren som negativt. Hvorfor, det kan vi bare spekulere i. Derfor vil jeg anbefale deg å forholde deg til det faktum at du har en hund som nå ikke liker pelsstell.

Jeg har sett mye rart blitt gjort på stellebord oppover årene, og jeg lar ALDRI, jeg gjentar: ALDRI!!! en hundefrisør stå alene med en av mine hunder. Nå steller jeg jo selv, men hvis jeg vil ha en frigang - så er jeg der! Punktum. ;)

Hva gjør du nå, lurer du på. Jeg har et tips å gi, og det brukte jeg på en hund som ble røft behandlet hos hundefrisør tidligere, og den hatet pelsstell.  Hunden assosierer jo VELDIG. Etter å prøvd alt mulig, var det rett før jeg resignerte. Ingenting fungerte for å snu innstillingen til hunden. Så fikk jeg den lure idèen om å flytte alt vekk fra kjent "miljø", og nyinntrene pelsstell da. Vil du vite hvordan jeg gikk fram, så kan jeg gjerne skrive steg for steg.

Skal ikke skryte på meg at den ELSKET pelsstell før besøket hos hundefrisør, men det var værtfall mulig å gjennomføre det uten å bli gnaget på ;)

Skriv gjerne steg for steg. Jeg tar imot all informasjon jeg kan få! :) Ønsker også å få kontakt med andre hundeeiere i nærområdet med pelsstellhunder!

Men du, jeg leste en gang til i innlegget ditt + svaret ditt. Jeg tror jeg misforsto. Nå som jeg leste det andre gang, virker det som hunden din heller protesterer mot pelsstellet?

Viser den tegn på redsel? Eller er det mer "jeg-vil-ikke-for-atte-dette-er-kjedelig-og-ekkelt"-opplegg?

Før besøket hos hundefrisør var det fullt mulig å stelle den, pelsen sto fint og var rolig. Når den ble lei, så tullet den litt med å hoppe rundt å ville leke.

Etter frisørbesøket virker den mer sint og prøver å komme seg unna, halen mellom bena og setter seg ned, kommer maskinen for nærme ansikt og poter, så prøver den å bite... Og jeg snakker rolig til den hele tid og belønner med godbiten når den er rolig osv.... Men det virker som den har blitt skremt.... Så viss jeg egentlig få til å klippe den noen lunde fint, må jeg brukte makt. Men det vil jeg ikke, derfor får den heller se skamklipt ut. 

Og den ble ikke badet/fønet hos frisøren, og det er den heller ikke redd for å bli gjort her hjemme heller...

en hundefrisør som ikke lar deg være tilstedet.

Mange av de er noen ordentlige råskinn som ødelegger hundenes muligheter til frivillig pelstell for godt.

Hundene blir ofte påsatt munnkurv / snutebånd og tatt stygt om de ikke står apatisk rolig i galgen. De kan også falle ned fra bordet og bli hengende i galgen. Så det kan bli en kjempejobb å få reparert skadene etter et sånnt besøk.

Ikke gi opp. Bare fortsett å belønne og jobbe sakte men sikkert. Puddler har god toleranse for pelstell men det er viktig å ikke gå i kamp med de.

Ta mange pauser underveis og belønn alt som skjer på bordet. Forsøk synsbelønning med en kopp med godis som hunden ser men ikke kan forsyne seg av selv. Og belønn rikelig i starten. Og ros masse. Puddler liker å bli skrytt av:)

Vrengt-polvott:

Før besøket hos hundefrisør var det fullt mulig å stelle den, pelsen sto fint og var rolig. Når den ble lei, så tullet den litt med å hoppe rundt å ville leke.

Etter frisørbesøket virker den mer sint og prøver å komme seg unna, halen mellom bena og setter seg ned, kommer maskinen for nærme ansikt og poter, så prøver den å bite... Og jeg snakker rolig til den hele tid og belønner med godbiten når den er rolig osv.... Men det virker som den har blitt skremt.... Så viss jeg egentlig få til å klippe den noen lunde fint, må jeg brukte makt. Men det vil jeg ikke, derfor får den heller se skamklipt ut. 

Og den ble ikke badet/fønet hos frisøren, og det er den heller ikke redd for å bli gjort her hjemme heller...

Det er desverre slik at svært mange som driver på som hundefrisører bruker mye korrigering og tvang - for mange hunder er dette oppskriften til at man får en hund som ikke liker pelsstell, og de aller fleste fortsetter med å tvinge hunden for å få det til. Det er så trist! Da har man en hund som hater pelsstellet, og hundefrisørene får beholde kundene sine  - for hundeeierene fortsetter da med å sette vekk pelsstellet siden det blir for krevende jobb for dem. Hos hundefrisøren har hunden allerede resginert, henger fint i galgen sin og stresser inni seg. Overmakten der er for stor. Derfor får hundefrisøren klippet dem i ro og fred.

Og for ordens skyld - det finnes mange hundefrisører som er FLINKE med HUNDEN også, ikke bare hundepelsen :)

Så hva gjør du nå...

Jeg hadde som skrevet her i tråden tidligere en skamredd hund på stellebord. Det orker ikke jeg. Jeg steller bare hunder som står fint og samtidig synes det er greit - ELLER så trener vi mot det :) Hunden MÅ jo stelles, så en løsning må man jo finne. En skjelvende hund som står og sikler på bordet er uaktuelt for min del, så jeg satte igang omfattende trening. Først slik som du skriver. Korte økter, godbiter og mestring på bordet. Null respons. Deretter på gulvet - med tilvenning der. Null respons. Da kom jeg på idèen om å bryte alle bånd til assisasjonene, og ta det utendørs :) Med helt ny tilvenning med kjekk og kreativ trening.

Her er oppskriften jeg brukte på en stk veldig redd hund på stellebord:
(her må du bruke de beste godbitene, i små biter, og være sikker på det du gjør. Vær trygg og glad - og slutt av før hunden blir lei/redd)

Det høres omfattende ut dette, men jeg brukte bare noen minutter hver dag, etter hvert som jeg kunne stelle pels ble det jo mer tid, selvfølgelig :)

Jeg begynte med å trene inn hopp opp - hopp ned på en passelig benk. Mange små økter hver dag. Da hopp opp og ned satt som en kule, da begynte jeg å trene inn bli på benk. Etter hvert styrte jeg på med mange rare forstyrrelser - som å hoppe, løpe rundt benken,sette meg på huk osv. Bli på benk satt som et skudd kort tid senere. Neste steg var kroppsberøring. Da tok jeg på hunden over kroppen, kikket i ører og inni munn. Helt topp syntes hunden :) Etter flere omganger med dette, så begynte jeg å holde labber, hale og ansikt i bestemte vinkler. Holdt, og hunden fikk belønning for at jeg drev på slik (se for deg hvordan du holder en labb for å klippe, spre potene osv.  Dette gikk suksessfullt, så da skulle jeg begynne å presentere klippeutstyret. Saks: klippet potehår under en labb. Ferdig. Saks: klippet lugg. Ferdig. Osv.

Jeg dro dette så langt, at jeg kjøpte meg en batteridrevet klipper. Den tok jeg med til benken våres, og strøyk den over kroppen. Deretter slo jeg den på, og strøyk flatsiden (langsiden) langs kroppen. Dette gjentok jeg på forskjellige kroppsdeler.

En dag klippet jeg bakspeil. Gikk så fint at :)

Neste dag klippet jeg fronten, med ører, hals og fjes.

Tredje dagen var vi ferdig, for underullen og napping gjorde jeg på gulvet hjemme med lignende tilvenning der.

Vedlikeholdstrening er viktig.

Hørtes dette slitsomt ut? Næææ, ikke i forhold til en siklende og skjelvende hund på stellebord :)

Jeg sier ikke at du skal gjøre som meg, men du kan kanskje hente ut noen tips fra historien?

Hunden liker nå pelsstell :) Jeg har kjørt tilvenning på benk igjen etter at den ble trygg med utstyret ute. 

Men det kan bli ødelagt på et øyeblikk med feil person.

Videre vil jeg si at øving utendørs er bra, fordi da er hunden i en helt annen situasjon (miljø) samt at den er opptatt med å bruke flere sanser. Lukt, lyd, frisk luft og bevegelser i det fjerne. Dette reddet min hund fra å stå 12 år som livredd på et stellebord. Det er også viktig at du kjenner deg trygg på hva du gjør, slik at ikke din usikkerhet farger situasjonen. Tenk igjennom situasjoner, og se for deg hvordan du skal takle de på en fin måte. Ha ro, tren - og LYKKE TIL :)

Tusen takk!!! Fikk mange gode tips og en god posjon motivasjon! Så nå skal vi prøve å trene litt hver dag!!!! :) :) Godt å vite at andre har fått til en redd hund! Hunden min er ikke redd for bordet, men jeg har mye å trene på uansett, med å få den til å stå skikkelig pent på bordet! :) :)

Men undrer meg fortsatt over hva som virkelig skjedde hos den hundefrisøren, og hvorfor andre anbefalere denne frisøren, når ingen får bli med inn.. Rart!!

Oppdretter til pelsen min er hundefrisør, og hun sa at mange brukte å få hjelp osv hos henne... Det var yrket hennes og da va det hennes plikt i å gi hundeeiere tips osv i pelsstell! Synn hun bor så langt unna oss :(  

Vrengt-polvott:

Tusen takk!!! Fikk mange gode tips og en god posjon motivasjon! Så nå skal vi prøve å trene litt hver dag!!!! :) :) Godt å vite at andre har fått til en redd hund! Hunden min er ikke redd for bordet, men jeg har mye å trene på uansett, med å få den til å stå skikkelig pent på bordet! :) :)

Men undrer meg fortsatt over hva som virkelig skjedde hos den hundefrisøren, og hvorfor andre anbefalere denne frisøren, når ingen får bli med inn.. Rart!!

Oppdretter til pelsen min er hundefrisør, og hun sa at mange brukte å få hjelp osv hos henne... Det var yrket hennes og da va det hennes plikt i å gi hundeeiere tips osv i pelsstell! Synn hun bor så langt unna oss :(  

Kanskje det er verdt å ta en tur til oppdretteren likevel? Eller et kurs gjennom raseklubben? Det må være fint for deg å bli mer fortrolig med klippen, uansett? Eventuelt kan du jo reise uten hund og være observatør på kurs, eller reise opp etter avtale med oppdretteren din slik at du enten tar med din hund eller avtaler stell av en annen.

Hva som skjedde hos hundefrisøren kan man bare spekulere i, men ofte vil det kanskje være det at det er gitt mange korrigeringer og høye krav om at de skal stå ro og godta håndtering.

At andre gir hennes skryt er fordi de er fornøyd med hvordan hundene er klippet, at de får pelsstellet de har betalt for. At hun er blid og hyggelig hjelper alltid på inntrykket av folk også.

Siden ingen har vært med inn (slik du beskriver henne), så vet jo ingen om hvordan hun håndterer hundene hun steller.

Hvis en valp aldri har vært hos hundefrisør/blitt klippet, så er det normalt å sette av lenger tid til dem. For tilvenning og "dødtid" for å få hunden til å bli trygg på det som skjer.

At hunden din ikke er redd stellebordet er bra!! :) Mange hunder kobler stellebordet til ubehagelighetene, og dermed får man et vanskelig utgangspunkt for å snu innstillingen. Da er du jo litt heldig da, som har det i boks :)

Ja, oppdretter er flink å si ifra når det passer for oss å komme! Vi må bare finne oss en plass å bo en natt"s tid. Siden det sikkert blir litt for mye å kjøre bil for pelsen i 10 timer +++ alle inntrykkene som hun får hos oppdretter. Sliter med å få nok tid til å kjøre oppover, siden jeg jobber ofte 6 dager i uken. Men vi skal jobbe godt hjemme også skal jeg avtale tid med oppdretter en helg det passer seg! :)

Positivt for oss at bordet ikke er skummelt, for jeg tar pelsen alltid opp på bordet når jeg føner henne og da kan hun legge seg ned helt frivillig!! Så føning elsker hun :P hehe, blir faktisk veldig hyper når jeg føner mitt eget hår og hun må bare se på :p 

Vi får jobbe oss videre, pelsen er ennå ung, så nå skal vi gjøre vårt beste for å komme over denne skrekken! :) Takk for all hjelp :)

Jeg har på hobbybasis klipt mange hunder opp gjennom årene. Med mindre det er snakk om opplæring får eier aldri være med når jeg klipper hunden. Grunnen til dette er at at færreste eiere har trent hunden sin til å stå rolig på bord og til å bli håndtert. Med eieren til stede vil hunden hele tiden søke til eier for å få trøst når den synes at tingene blir ubehagelig. Og så synes eier synd på den stakkars hunden og prøver å godsnakke med hunden for at den skal være rolig. Godsnakkingen blir av hunden oppfattet som at eier selv er redd og bekymret.  Resultatet blir i verste tilfeller en hysterisk hund og en hysterisk eier...

Det betyr IKKE at jeg er ubehagelig med hunden når eier er borte. Med eier ute av syne blir de fleste yngre hunder utrolig lette å håndtere og vi kan kose oss med pelsstellet. Som regel er det likevel alltid en diskusjon mellom meg og hund, da hunden har lært seg til å kunne kjempe seg til frihet hos sin eier. Spesielt gjelder dette en litt eldre hund som ofte svarer med å prøve å bite dersom den ikke får viljen sin. IKKE fordi den er aggressiv fra skapelsen av, men fordi dette fungerer når den gjør dette med eier.Det er som med unger som skal lære å pusse tennene - de heller synes ikek det er spesielt morsomt - men med litt lirking og luring, litt formaninger og litt skryt, så lærer de seg til at slik er det bare.

Det er så utrolig viktig å lære hundene til å bli håndtert på en positiv måte fra de er små. Da snakker jeg ikke om å stå rolig når de står og småtygger på en godbit som holdes foran snuten. Godbiten og rosen skal gis - men ikke før hunden er rolig. Da blir det læring.

Ved 6 måneder alder begynenr de fleste valper med litt tak i å protestere vilt mot å bli håndtert, dersom de ikke har vent seg til dette tidligere.

Da gjelder det å være rolig, men bestemt og absolutt ikke voldelig. I det sekundet hunden er rolig skal den ha ros og belønning og stellet avsluttes. Alt for mange går i den fella at de jobber med pelsen til hunden blir urolig, da setter de den ned på gulvet. Men hva lærer hunden da?

Kan det også være slik at du var litt lite flink å trene håndtering og pelsstell når du fikk hunden din tilbake nyklippet og fin? Da var det så lite som trengtes å gjøres med pelsen at du slappet av en stund med pelsstellet?  

Du beskriver en hund med halen mellom beina - den er redd. Da er det viktig at du selv beholder roen og virker trygg og sikker på hva du driver på med. Din usikkerhet smitter fort over på hunden. Selv om du mener det godt er det fort gjort at din usikkerhet oppfattes av hunden som at det å stelle pels er farlig.

Sett den på bordet hver eneste dag. Vær rolig, bestemt og positiv. Overse alle protester. I det sekundet den viser antydnign til å slappe av roser du den veldig og setter den på gulvet igjen.

Skjønner deg godt Q-talk, med den måten du forteller.  

Jeg fortsatte med børsting av pelsen etter frisør besøket! Så jeg har prøvd, jeg hadde en kongepuddel på for engang og den klippet jeg. Den var ikke særlig vant med pelsstell, men vi fikk det til med masse snacks og ros.! Og den ble roligere etter hvert, selv om den var en veldig stresset herremann. Da var jeg 15år bare, men kanskje jeg var mer bestemt da enn jeg er nå? :p

Jeg har også hest som jeg trener etter horsemanship metoden og der bruker vi samme prinsipp som i hundetrening, gir fri/ros når den slapper av. Bruker å sette valpen på gulvet når den har roet seg etter litt håndtering. Føler meg ikke usikker når jeg klipper pelsen og jeg blir heller ikke usikker når den prøver å bite meg. Jeg tenker bare at det er dens måte å prøve å komme seg unna. Så vi får bare jobbe videre, dette skal vi klare! :)

Q-talk:

Jeg har på hobbybasis klipt mange hunder opp gjennom årene. Med mindre det er snakk om opplæring får eier aldri være med når jeg klipper hunden. Grunnen til dette er at at færreste eiere har trent hunden sin til å stå rolig på bord og til å bli håndtert. Med eieren til stede vil hunden hele tiden søke til eier for å få trøst når den synes at tingene blir ubehagelig. Og så synes eier synd på den stakkars hunden og prøver å godsnakke med hunden for at den skal være rolig. Godsnakkingen blir av hunden oppfattet som at eier selv er redd og bekymret.  Resultatet blir i verste tilfeller en hysterisk hund og en hysterisk eier...

Jeg har opplevd dette veldig forskjellig fra deg. Jeg synes det er kjempefint at eieren er der, for eiere flest som gidder å være der mens jeg driver på - de er oftest interessert i å lære, samt at de er fine til å ha til en håndsrekning. Hvis ikke dette er intensjonen, så er det fordi de er skeptisk til hvordan man håndterer hunden, og da finner eieren stor ro i å få være med å se på.

Jeg har aldri opplevd det tiåret jeg drev med pelsstell at jeg har hverken blitt bitt etter, at noen har blitt hysteriske (eier eller hund) eller at eieren har vært til bry.

Så forskjellig er man ;)

Det er sikkert eiere som er sånn også:)

Men å påstå at sånn gjør eiere blir for dumt.

Vi eiere er ikke 14 år og førstegangseiere alle sammen. Så det blir litt feil å unnskylde en "kotyme" med at noen (få) eiere ikke takler settingen.

Eiere flest gjør nok det de skal. Og hos de fleste frisørene som tar Puddler i Oslo-området får ikke eier være i huset engang. Og det er ikke fordi eieren gjør tingene feil:)

Det er jo ofte et naborom og en stol? som eier kunne sittet i. Men da hører man jo hva som foregår om det går galt for seg.

Alle frisører er ikke av den sorten. Men de som er det er det til gangs.

Og "alle" unnskylder det med at alle eiere er 14 år og uten hundeærfaring liksom? og derfor vil gjøre FEIL?

Zapp:

Det er sikkert eiere som er sånn også:)

Men å påstå at sånn gjør eiere blir for dumt.

Vi eiere er ikke 14 år og førstegangseiere alle sammen. Så det blir litt feil å unnskylde en "kotyme" med at noen (få) eiere ikke takler settingen.

Eiere flest gjør nok det de skal. Og hos de fleste frisørene som tar Puddler i Oslo-området får ikke eier være i huset engang. Og det er ikke fordi eieren gjør tingene feil:)

Det er jo ofte et naborom og en stol? som eier kunne sittet i. Men da hører man jo hva som foregår om det går galt for seg.

Alle frisører er ikke av den sorten. Men de som er det er det til gangs.

Og "alle" unnskylder det med at alle eiere er 14 år og uten hundeærfaring liksom? og derfor vil gjøre FEIL?

Ganske enig, faktisk.. Nå klipper ikke jeg bikkjer da - jeg napper dem. Og det gir hunden langt mer ubehag enn klipping. Sånn er det bare, det må hunden takle - og eier og!

Jeg synes faktisk det er helt topp om eier gidder å være med. Bare fordeler det; jeg kan få hjelp til å holde her og der om det trengs, jeg har noen å prate med (gørr kjedelig å trimme) og ikke minst ser eier hva det dreier seg om, og om h*n har interesse av det, vil de kanskje prøve selv neste gang:)  Kan trygt si at jeg aldri har opplevd "hysteriske" eiere. Heller ei hunder som ikke takler å ha eier til stede!

Jeg ville nok heller aldri overlatt mine hunder til en "frisør" som krevde å være alene med de! Til det vet jeg litt for mye rart om hundefolk, og er litt for skeptisk...

Q-talk:

Jeg har på hobbybasis klipt mange hunder opp gjennom årene. Med mindre det er snakk om opplæring får eier aldri være med når jeg klipper hunden. Grunnen til dette er at at færreste eiere har trent hunden sin til å stå rolig på bord og til å bli håndtert. Med eieren til stede vil hunden hele tiden søke til eier for å få trøst når den synes at tingene blir ubehagelig. Og så synes eier synd på den stakkars hunden og prøver å godsnakke med hunden for at den skal være rolig. Godsnakkingen blir av hunden oppfattet som at eier selv er redd og bekymret.  Resultatet blir i verste tilfeller en hysterisk hund og en hysterisk eier...

Da mener jeg at det er flere løsninger, hva med i si til eier at "ja du kan være med inn, men dette er reglene!" Så forteller du hva eier ikke skal gjøre (dulling og trøsting) og hvorfor. Tror de fleste normale hundeiere hadde syntes at det du sa virka logisk og fulgte dine råd :)

Jeg for min del ville ikke klippet hunden min hos deg om jeg ikke fikk være med inn (om jeg hadde hatt en pelshund). Jeg stoler ikke nok på fremmede folk alene med min hund til at jeg kunne gjort det. Og om du hadde sagt ag "nei, du får ikke være med inn når jeg klipper hunden din" da hadde du gjort meg mistenksom med EN GANG. Det er hvertfall slik jeg tenker... Da hadde jeg tenkt og grublet "hvorfor kan hun ikke klippe hunden med meg tilstede?" "hvorfor må hun være alene?" "hva gjør hun med hunden min nå?". Jeg hadde nok blitt ganske nervøs slikt sett...

Men om du hadde forklart det at jeg kunne være med inn men hva jeg ikke skulle gjøre og hvorfor så hadde jeg lett godtatt det. Så lenge jeg hadde oversikten over at hunden min ble riktig behandlet!! :)

Tja, hva kan en si ! Har klippet hunder på hobbybasis selv i mange år, med hovedvekt på puddel store som små. Jeg vil ha eier tilstede underveis, for å vise små triks med børsting, hvordan eier kan bruke klipper o.l., samt at det er utrolig mye hyggeligeligere å kunne småprate med eier gjennom klippeprosessen - og de fleste hunder slapper veldig godt av når eier er stilstede og kan støtte psykisk dersom de er litt nærvøse.

Klipp av hund skal aldri være en kamp, men de skal ikke slippe unna med "suttring" heller, så det blir en balansegang synes jeg. Det at din hund nå viser tegn til redsel for klipper tolker jeg som om at den er blitt "tatt" underveis i prosessen og kobler dette opp mot klipper og saks. Dette er fult mulig å trene vekk, og jeg ser at du har fått flere gode tips om dette.

Kan bare anbefale deg om å ta en tur til oppdretter som tydeligvis vet hvordan en klipp skal gjøres og som vil gi deg den selvtilliten du trenger for å kunne gjennomføre klipp på din egen hund. I tillegg - ikke bruk en hundefrisør som er motvillig til å la deg være tilstede og til å vise hvordan ting skal gjøres - uansett hvilken grunn som oppgis.

Ønsker deg lykke til videre i treningen :-)

Vrengt-polvott:

.... Så føning elsker hun :P hehe, blir faktisk veldig hyper når jeg føner mitt eget hår og hun må bare se på :p 

Da er det mulig at du kan bruke føning som belønning i tillegg til godbit? Føneren bråker kanskje også såpass at den kan kamuflere lyden av klippemaskinen når du kommer så langt som at du skal begynne å slå den på ?

Vet ikke hva som kan ha hendt hos frisøren, vil bare si at vår hund var grei å ha med å gjøre når det gjaldt pelsstell og kloklipp til plutselig en dag i 6- 7 mnd. alder. Da klikket det for henne og hun ville overhode ikke la meg klippe etc. (Hadde ikke hendt noe i mellomtiden.) Har tatt litt etter litt ofte, bare fortsatt litt til når hun beklager seg (ikke latt henne få bestemme når vi er ferdig), og godbit helt til slutt. Så ny runde dagen etter eller etter noen dager.

Lykke til.

Vrengt-polvott:

Før besøket hos hundefrisør var det fullt mulig å stelle den, pelsen sto fint og var rolig. Når den ble lei, så tullet den litt med å hoppe rundt å ville leke.

Etter frisørbesøket virker den mer sint og prøver å komme seg unna, halen mellom bena og setter seg ned, kommer maskinen for nærme ansikt og poter, så prøver den å bite... Og jeg snakker rolig til den hele tid og belønner med godbiten når den er rolig osv.... Men det virker som den har blitt skremt.... Så viss jeg egentlig få til å klippe den noen lunde fint, må jeg brukte makt. Men det vil jeg ikke, derfor får den heller se skamklipt ut. 

Og den ble ikke badet/fønet hos frisøren, og det er den heller ikke redd for å bli gjort her hjemme heller...

Hei. Har m.puddel som er like gammel som di, å det skal sies at hun kan være et rent helv**te til tider på trimmebordet. Hun var også veldig grei å ha med å gjøre når hun var liten, men senere har hun blitt en del vrangere. Jeg kan ikke påberope meg å være hardhendt med hunden min, så hennes oppførsel er nok et resultat av hennes vrangvilje ... hun trenger ikke å være redd selv om hun er umulig ;)  Selv om den hundefrisøren hørtes noe useriøs ut ... 

Må få legge til at det er umulig å klippe snuta til en puddel uten å holde den i et noenlunde fast grep.. Ikke misforstå. Dette er jo også for å være sikker på at man ikke kjører maskina inn i øye e.l. 

Vet ikke om det her gav mening, men prøvde iallefall ;)