trolltroll:

Bergljot:

 

Jeg må si at det er en ting som virkelig fascinerer meg, og det er hvordan et svar som det ovenfor, som selv om det er gjennomtenkt stort sett forteller deg hva du skal gjøre, men hvordan du skal gjøre det er totalt fraværende. Jeg har i hvert fall ikke noen spesiell fortåelse av hva det innebærer at jeg fysisk skal utføre når jeg leser "sørg for", "styre og kontrollere". Likevel blir dette innlegget applaudert. Men de råd som har gått spesifikt på hva du kan gjøre, med gode forklaringer for hvordan, de blir avføyset som stygge og utrivelige og jeg vet ikke hva.

 

 

Når ikke råd som dette:

"Forsøk å sett deg selv mer i sentrum for hundens oppmerksomhet ved at det er du som tar initiativene til turer, trening og andre aktiviteter som hunden setter pris på.  Du bør begynne å trene hunden - korte, morsomme treningsøkter hvor du er ytterst konsekvent slik at hunden lærer at den også må adlyde deg.  Gi den arbeidsoppgaver, mosjoner den og lek med den.  Utnytt også situasjoner i dagliglivet til å styre og kontrollere hunden f. eks. inn og ut av bilen, inn og ut av utgangsdøren etc.  Sørg for å reetablere grenser, vær tydelig, sørg for at det som blir sagt, blir utført - alltid !"

 

anses som lite spesifikt, så skjønner jeg hvorfor canisere har så problemer med å forstå begrepet lederskap. Samtidig må jeg si at det ikke er begrepet lederskapet som er diffust, men enkeltes evne/vilje til å forstå.

 

Så hva betyr det da at jeg skal fysisk gjøre og si når jeg gir hunden arbeidsoppgaver, hvilke oppgaver(samme hvilke, mengden, hvordan, hvorfor?), mosjoner den(mengde, type mosjon, pinne kasting i hagen, fjelltur, rusling gatelangs, trekking osv?) Hva betyr det at jeg skal gjøre med hunden når jeg styrer og kontrollerer den(innlærte kommandoer, skubbe den unna, metodevalg osv?) Hvordan reetablerer jeg grenser? Hvordan oppførerman seg tydelig? Og hvordan sørger man for at det som blir sagt, blir utført? Hva innebærer denne siste setningen at jeg skal fysisk utføre eller si?

Det er jo helt opp til hvem som helst å legge HVA SOM HELST i disse rådene. Her er ingenting om metodisk valg og hvilke valg man har i de forskjellige settinger som kan oppstå. Faktisk er jeg rimelig sikker på at man kan oppfylle så og si hvert eneste punkt på denne listen og likevel ha samme typen problem som det TS fortalte om.

Snusken: 

Jeg prøver igjen, ett siste forsøk om du kan se noe rart i siteringen av deg selv her:

Lorey:Prøve noen grep, og dersom det ikke hjelper vil nok hunden bli avlivet.

LurEn:Og istedenfor å prøve å rette opp dem (som mest sannsynlig ikke vil være kjempekrevende) så vil du avlive. Usjameg. Det er godt gjort å vri noe om å prøve for deretter dersom avlive til å istedetfor å prøve avlive. godt gjort. 10 poeng til deg, du fortjener virkelig en premie for ikke å se det selv og det er sånn dere har holdt på hele tråden men det er jo godt hus forbi.

Jepp, jeg visste nøyaktig hva jeg svarte på. Å gjøre mer av det samme er ikke å forsøke å endre situasjonen. Og mer av det samme (som mest sannsynlig var det som skapte problemet i utgangspunktet, vil vel gjerne bare gi større problemer. Og ett skritt nærmere dyrlegen).

Hvis du ser litt på hvilke innlegg TS synes er kloke, og hvilke råd som ble tatt godt imot, så kan det hende du forstår. Eller, vent. Det er kanskje for mye forlangt.

Red: la til litt

LurEn:Å gjøre mer av det samme er ikke å forsøke å endre situasjonen.

Snusken:

LurEn:Å gjøre mer av det samme er ikke å forsøke å endre situasjonen.

Ja det er tydelig at du har bestemt deg for TS sin skjebne og mye annet hva angår TS. Jeg har ikke helt inntrykk av det samme i denne tråden og at folk generelt ber om hjelp for å fortsette med det samme :)

canisminor:

Lorey:Når det gjelder klatring i hierarkiet, så tror jeg nok det kan være noe i det.Ikke bare det, men en del av det.

Nå mener visstnok etologene at det ikke finns noen hierarkisk klatring i forholdet hund/menneske - men for all del... :)

tab:

canisminor:

Lorey:Når det gjelder klatring i hierarkiet, så tror jeg nok det kan være noe i det.Ikke bare det, men en del av det.

Nå mener visstnok etologene at det ikke finns noen hierarkisk klatring i forholdet hund/menneske - men for all del... :)

Litt OT, men jeg var på et seminar med Runar Næss her for et par uker siden i regi av FHSK. Der ble dette med ressurstyv, høy motivasjon for å sloss med mennesker, dominans og klarting i et "ressurshiarki" tatt opp. Det vil si at en del ønsket å få svar på hvilken adferd dette var i etologien.

Runar sa klart at klassisk dominans har med parring å gjøre. Ferdig med den saken. Men en hund som prøver å ta kontroll over ressursene slik som mat, objekter og territorie var "ressurs" tyver og her kunne hunden utfordre menneskene. Dette er adferd som sees på som rang klatring ifm. tilgang til en ressurs.

Så jeg vet da sannelig hva jeg skal tro lengre ;)

En kan vel kalle det så mangt, men tilgang til ressurser handler bokstavelig talt om tilgang til goder og det er i bunn og grunn snakk om forsterknings-betingelser i det daglige. Så uansett hvordan man ser på det eller hva man kaller det må eier endre atferd for at hunden også skal gjøre det. 

tab:
Hvis du ønsker fornuftige råd så gjentar jeg spørsmålet mitt



Til trådstarter.



1. Hvor mye stimuli får hunden? Fysisk/mentalt?

2. Hvem står for lufting og trening? Trenes det overhodet med hunden? Beskriv mengde og hva dere gjør

3. Har du mentaltestet hunden din? K-test, MH eller FA?

4. Hvordan er foreldrene? Mentaltestet? Seriøst oppdrett?

5. Har du informasjon om kullsøsken?



Besvar disse så kanskje det er mulig å gi deg noen faktiske råd.

tab:

canisminor:

Lorey:Når det gjelder klatring i hierarkiet, så tror jeg nok det kan være noe i det.Ikke bare det, men en del av det.

Nå mener visstnok etologene at det ikke finns noen hierarkisk klatring i forholdet hund/menneske - men for all del... :)

Litt OT, men jeg var på et seminar med Runar Næss her for et par uker siden i regi av FHSK. Der ble dette med ressurstyv, høy motivasjon for å sloss med mennesker, dominans og klarting i et "ressurshiarki" tatt opp. Det vil si at en del ønsket å få svar på hvilken adferd dette var i etologien.

Runar sa klart at klassisk dominans har med parring å gjøre. Ferdig med den saken. Men en hund som prøver å ta kontroll over ressursene slik som mat, objekter og territorie var "ressurs" tyver og her kunne hunden utfordre menneskene. Dette er adferd som sees på som rang klatring ifm. tilgang til en ressurs.

Så jeg vet da sannelig hva jeg skal tro lengre ;)

Har vært på (sikkert) samme seminar, og tolker det som det vi ellers kaller ressursforsvar i ulike grader og sammenhenger. 

Ser for meg et typisk eksempel av en hund som knurrer til eier for å befeste sin rett til å ligge på akkurat den plassen i sofaen, f.eks

Og at en da bør ta fra ressurstyven den "retten" den tror den har, altså f.eks hindre tilgang til sofa eller få den ned derfra når den prøver seg. I mitt hode betyr det at jeg lokker den ned, ikke utfordrer den, så den går ned frivillig, for deretter å finne ut at den ikke har tilgang lenger. En slik hund vil vel kunne utfordre eier på dette, ved å f.eks prøve å true til seg plassen igjen.

Slike ting er jo ikke løst i en håndvending, og jeg tror det må innebære et strengere regime i en lengre tid. Som at hunden generelt må ha strengere grenser...dvs at den må fortjene et gode. F.eks ved at den må sitte for å få komme ut, den må sitte før mat, før den får komme ut av bilen, osv.

Dette kan vel sikkert du mye mer om enn meg, så jeg føler meg litt tåpelig når jeg skriver dette...

Merker forresten godt at hvis jeg slakker av på regimet hjemme i dagliglivet, så tar det ikke lang tid før de begynner å ta seg friheter, dvs å oppføre seg på en måte jeg ikke ønsker. Og med to i hus, så må en ha visse kjøreregler, ellers blir det litt uhåndterlig.

Men jeg har aldri opplevd at de prøver seg som ressurstyver, aldri at de hevder sin rett til ting, territorie eller annet. Det jeg merker mest er at de blir villere og mer egenrådige når vi får besøk osv. De vil ta i mot og ta over når vi får besøk. Så jeg må hele tiden ha husregler som må overholdes.

KjellÅge&Jerko:En kan vel kalle det så mangt, men tilgang til ressurser handler bokstavelig talt om tilgang til goder og det er i bunn og grunn snakk om forsterknings-betingelser i det daglige. Så uansett hvordan man ser på det eller hva man kaller det må eier endre atferd for at hunden også skal gjøre det. 

Illiya:

Merker forresten godt at hvis jeg slakker av på regimet hjemme i dagliglivet, så tar det ikke lang tid før de begynner å ta seg friheter, dvs å oppføre seg på en måte jeg ikke ønsker. Og med to i hus, så må en ha visse kjøreregler, ellers blir det litt uhåndterlig.

Men jeg har aldri opplevd at de prøver seg som ressurstyver, aldri at de hevder sin rett til ting, territorie eller annet. Det jeg merker mest er at de blir villere og mer egenrådige når vi får besøk osv. De vil ta i mot og ta over når vi får besøk. Så jeg må hele tiden ha husregler som må overholdes.

 

Det er mange som går inn på dette sporet når bikkja etterhvert slutter å GJØRE, viser uønsket atferd men så er det i 9 av 10 tilfeller slik at eier har slurvet med forsterknings-formidlingen En senker skuldrene for mye og bikkja begynner å lete etter løsninger for å si det å den måten.

tab:



Runar sa klart at klassisk dominans har med parring å gjøre. Ferdig med den saken. Men en hund som prøver å ta kontroll over ressursene slik som mat, objekter og territorie var "ressurs" tyver og her kunne hunden utfordre menneskene. Dette er adferd som sees på som rang klatring ifm. tilgang til en ressurs.



Så jeg vet da sannelig hva jeg skal tro lengre ;)

KjellÅge&Jerko:

Illiya:

Merker forresten godt at hvis jeg slakker av på regimet hjemme i dagliglivet, så tar det ikke lang tid før de begynner å ta seg friheter, dvs å oppføre seg på en måte jeg ikke ønsker. Og med to i hus, så må en ha visse kjøreregler, ellers blir det litt uhåndterlig.

Men jeg har aldri opplevd at de prøver seg som ressurstyver, aldri at de hevder sin rett til ting, territorie eller annet. Det jeg merker mest er at de blir villere og mer egenrådige når vi får besøk osv. De vil ta i mot og ta over når vi får besøk. Så jeg må hele tiden ha husregler som må overholdes.

 

 

Det du kaller slakker av er ikke annet enn at du blir mindre konsekvent og mer uforutsigbar med hensyn til forterkningsformidling, hvordan, når, tydelige og konkrete konsekvenser. Dette har ingenting med strengere grenser å gjøre etter min oppfatning.

 

Det er mange som går inn på dette sporet når bikkja etterhvert slutter å GJØRE, viser uønsket atferd men så er det i 9 av 10 tilfeller slik at eier har slurvet med forsterknings-formidlingen En senker skuldrene for mye og bikkja begynner å lete etter løsninger for å si det å den måten.

Ja, det er det jeg mener, men ikke formidler på samme måte som deg :) Jeg er veldig klar over at det er jeg som slakker av og blir mindre konsekvent når slike ting utvikler seg. Og dermed må jeg ta tak i meg selv igjen og bli mer konsekvent.

Og det virker! 

Strengere grenser er bare en annen måte å si det på.

tab:

KjellÅge&Jerko:En kan vel kalle det så mangt, men tilgang til ressurser handler bokstavelig talt om tilgang til goder og det er i bunn og grunn snakk om forsterknings-betingelser i det daglige. Så uansett hvordan man ser på det eller hva man kaller det må eier endre atferd for at hunden også skal gjøre det. 

 

Tja. Noen hunder kommer med sterke trang til å "eie" og eller kampe om en ressurs enn andre. Dette er egenskaper som er et resultat av selektiv avl. uahengig av dressurvalg sånn i all hovedsak. Det er nødvendigvis ikke snakk om adferd rettet mot eier, men kan likegodt være andre som ikke har hatt noen kontakt med hunden i utgangspunktet slik som familie, venner, figuranter og instruktører eller "fiender"

Ja jeg ser den, men også de vil ofte kunne endres via eiers måte å håndtere utfordringen på og da må eier uansett endre atferd da også ved å ta hensyn til dette / tilrettelegge osv. som også er en måte å endre atferd på.  

Illiya:

KjellÅge&Jerko:

Illiya:

Merker forresten godt at hvis jeg slakker av på regimet hjemme i dagliglivet, så tar det ikke lang tid før de begynner å ta seg friheter, dvs å oppføre seg på en måte jeg ikke ønsker. Og med to i hus, så må en ha visse kjøreregler, ellers blir det litt uhåndterlig.

Men jeg har aldri opplevd at de prøver seg som ressurstyver, aldri at de hevder sin rett til ting, territorie eller annet. Det jeg merker mest er at de blir villere og mer egenrådige når vi får besøk osv. De vil ta i mot og ta over når vi får besøk. Så jeg må hele tiden ha husregler som må overholdes.

 

 

Det du kaller slakker av er ikke annet enn at du blir mindre konsekvent og mer uforutsigbar med hensyn til forterkningsformidling, hvordan, når, tydelige og konkrete konsekvenser. Dette har ingenting med strengere grenser å gjøre etter min oppfatning.

 

Det er mange som går inn på dette sporet når bikkja etterhvert slutter å GJØRE, viser uønsket atferd men så er det i 9 av 10 tilfeller slik at eier har slurvet med forsterknings-formidlingen En senker skuldrene for mye og bikkja begynner å lete etter løsninger for å si det å den måten.

 

 

Ja, det er det jeg mener, men ikke formidler på samme måte som deg :) Jeg er veldig klar over at det er jeg som slakker av og blir mindre konsekvent når slike ting utvikler seg. Og dermed må jeg ta tak i meg selv igjen og bli mer konsekvent.

Og det virker! 

Strengere grenser er bare en annen måte å si det på.

 

tab:

KjellÅge&Jerko:En kan vel kalle det så mangt, men tilgang til ressurser handler bokstavelig talt om tilgang til goder og det er i bunn og grunn snakk om forsterknings-betingelser i det daglige. Så uansett hvordan man ser på det eller hva man kaller det må eier endre atferd for at hunden også skal gjøre det. 

Tja. Noen hunder kommer med sterke trang til å "eie" og eller kampe om en ressurs enn andre. Dette er egenskaper som er et resultat av selektiv avl. uahengig av dressurvalg sånn i all hovedsak. Det er nødvendigvis ikke snakk om adferd rettet mot eier, men kan likegodt være andre som ikke har hatt noen kontakt med hunden i utgangspunktet slik som familie, venner, figuranter og instruktører eller "fiender"

KjellÅge&Jerko:

Illiya:

KjellÅge&Jerko:

Illiya:

Merker forresten godt at hvis jeg slakker av på regimet hjemme i dagliglivet, så tar det ikke lang tid før de begynner å ta seg friheter, dvs å oppføre seg på en måte jeg ikke ønsker. Og med to i hus, så må en ha visse kjøreregler, ellers blir det litt uhåndterlig.

Men jeg har aldri opplevd at de prøver seg som ressurstyver, aldri at de hevder sin rett til ting, territorie eller annet. Det jeg merker mest er at de blir villere og mer egenrådige når vi får besøk osv. De vil ta i mot og ta over når vi får besøk. Så jeg må hele tiden ha husregler som må overholdes.

 

 

Det du kaller slakker av er ikke annet enn at du blir mindre konsekvent og mer uforutsigbar med hensyn til forterkningsformidling, hvordan, når, tydelige og konkrete konsekvenser. Dette har ingenting med strengere grenser å gjøre etter min oppfatning.

 

Det er mange som går inn på dette sporet når bikkja etterhvert slutter å GJØRE, viser uønsket atferd men så er det i 9 av 10 tilfeller slik at eier har slurvet med forsterknings-formidlingen En senker skuldrene for mye og bikkja begynner å lete etter løsninger for å si det å den måten.

 

 

Ja, det er det jeg mener, men ikke formidler på samme måte som deg :) Jeg er veldig klar over at det er jeg som slakker av og blir mindre konsekvent når slike ting utvikler seg. Og dermed må jeg ta tak i meg selv igjen og bli mer konsekvent.

Og det virker! 

Strengere grenser er bare en annen måte å si det på.

 

Forsto det. Det er bare jeg som har en hang til konkretiseringer:) Sørge for å opprettholde de grensene som er satt. Jeg slurver med det til tider jeg også:)

Ja, tror vi slurver med det alle sammen. PÅ alle områder i livet, egentlig. Når ting går bra, så slapper vi av og tror det fortsetter sånn av seg selv:)

Tenker litt videre her nå, på parforhold f.eks ;)

Normanna:

tab:





Runar sa klart at klassisk dominans har med parring å gjøre. Ferdig med den saken. Men en hund som prøver å ta kontroll over ressursene slik som mat, objekter og territorie var "ressurs" tyver og her kunne hunden utfordre menneskene. Dette er adferd som sees på som rang klatring ifm. tilgang til en ressurs.





Så jeg vet da sannelig hva jeg skal tro lengre ;)

Men er ikke dette uansett et godt eksempel på at valg av begreper egentlig er underordnet? For om vi kaller det rangklatring mth til ressurser, så gjelder det jo ikke i det generelle forholdet mellom hund og eier. Altså at man kan ikke si at hunden, som sådan, er en som prøver å bli "sjef i heimen". Den vil bare bestemme over en eller flere ressurser, ikke ellers. Slik har jeg i hvert fall oppfattet begrepet ressurstyv. En hund som forsvarer sofaen mot eier kan jo i alt det andre være myk og grei. Og det å håndtere ressursforsvar er vel egentlig ganske greit? Nekte tilgang til ressurser, ikke gå i konflikt osv. Mitt ankepunkt mot de som forklarer det meste av problemadferd med rangklatring og manglende lederskap er jo at de ser på det som en adferd fra hundens side som må slås ned på. At hunden på aggressivt vis prøver å "overta" en lederrolle i heimen - og at eier - ved å gå i konflikt og vinne denne - skal vise hunden at det kun er en leder her. Jeg har f.eks nylig møtt en rottweilereier som fortalte at han med jevne mellomrom måtte sloss med hunden sin. Og at det var han selv som startet slosskampen, altså gikk inn i et basketak og fikk lagt hunden i bakken og holdt den nede. Fordi det var viktig å vise hunden - jevnlig - at han vant. For ellers ville hunden prøve å overta lederskapet, hun var så dominant, må vite... Jeg vet at de fleste som sverger til lederskapsfilosofien her inne legger helt andre ting i begrepet, og at de ville ristet like mye på hodet over denne fyren som jeg gjør. Men likevel er det dessverre endel der ute som tror at det er det lederskap i hundehold innebærer.

KjellÅge&Jerko:

tab:

KjellÅge&Jerko:En kan vel kalle det så mangt, men tilgang til ressurser handler bokstavelig talt om tilgang til goder og det er i bunn og grunn snakk om forsterknings-betingelser i det daglige. Så uansett hvordan man ser på det eller hva man kaller det må eier endre atferd for at hunden også skal gjøre det. 

 

Tja. Noen hunder kommer med sterke trang til å "eie" og eller kampe om en ressurs enn andre. Dette er egenskaper som er et resultat av selektiv avl. uahengig av dressurvalg sånn i all hovedsak. Det er nødvendigvis ikke snakk om adferd rettet mot eier, men kan likegodt være andre som ikke har hatt noen kontakt med hunden i utgangspunktet slik som familie, venner, figuranter og instruktører eller "fiender"

 

Ja jeg ser den, men også de vil ofte kunne endres via eiers måte å håndtere utfordringen på og da må eier uansett endre atferd da også ved å ta hensyn til dette / tilrettelegge osv. som også er en måte å endre atferd på.  

Eier må jo ha en viss selvinnsikt for å kunne gjøre det. Og ha evne til å sortere lærdom, reflektere over hva h*n gjør for å kunne endre osv.

Ikke sikkert eier har evne til det i det hele tatt, men heller hører på "sannheter" h*n får høre av andre. Av og til mangler eier sunn fornuft og selvinnsikt...uten at jeg retter noen pekefinger mot ts her.

Normanna:

tab:

KjellÅge&Jerko:En kan vel kalle det så mangt, men tilgang til ressurser handler bokstavelig talt om tilgang til goder og det er i bunn og grunn snakk om forsterknings-betingelser i det daglige. Så uansett hvordan man ser på det eller hva man kaller det må eier endre atferd for at hunden også skal gjøre det. 

 

Tja. Noen hunder kommer med sterke trang til å "eie" og eller kampe om en ressurs enn andre. Dette er egenskaper som er et resultat av selektiv avl. uahengig av dressurvalg sånn i all hovedsak. Det er nødvendigvis ikke snakk om adferd rettet mot eier, men kan likegodt være andre som ikke har hatt noen kontakt med hunden i utgangspunktet slik som familie, venner, figuranter og instruktører eller "fiender"

Ja har ikke dette en fagterme? Altså hunder med såkalt "forhøyet" ressursforsvar? Mener jeg har lest noe om det hos Gry Løberg el. Som handler om deres vilje til å forsvare ressurser. Som er lavt hos noen, sånn passe hos andre og veldig høyt hos atter andre igjen. Og at stor vilje til å forsvare ressurser er en nedarvet egenskap?

Det er vel også slik at hundetypen har en del innvirkning jamfør hvordan ett slikt ressursforsvar gir seg utslag i atferd? Personligheten til rasen for å si det slik vil bidra til å forme dens atferd også i så måte. I dette ligger nok også en del misforståelser og feil takling av utfordringen når det gir seg til kjenne.

tab:

Det vi da må spørre oss om er følgende. Hvorfor ønsker hunden å være en ressurstyv? Hvorfor vil den ha "soffan" for seg selv? Hvorfor kamper den om ett bytte?

Når vi mennesker kamper på byen i tenårene (kremt) så er dette sexuelt motivert. Vi kamper om "damene". Hvorfor ønsker vi mest ressurser (penger, biler, klær) i all hovedsak er dette sexuelt motivert for å kapre damene.

Kan ikke dette også være en greie for hundene? Bare tanker... Man kamper om en ressurs pga. av noe. Dominans? ;)

Er det i mange tilfeller seksuelt motivert? Er det ikke også mange tilfeller en atferd grunnet usikkerhet, mangel på indre ro, harmoni, ett behov for oppmerksomhet osv.? 

KjellÅge&Jerko:

tab:

Det vi da må spørre oss om er følgende. Hvorfor ønsker hunden å være en ressurstyv? Hvorfor vil den ha "soffan" for seg selv? Hvorfor kamper den om ett bytte?

Når vi mennesker kamper på byen i tenårene (kremt) så er dette sexuelt motivert. Vi kamper om "damene". Hvorfor ønsker vi mest ressurser (penger, biler, klær) i all hovedsak er dette sexuelt motivert for å kapre damene.

Kan ikke dette også være en greie for hundene? Bare tanker... Man kamper om en ressurs pga. av noe. Dominans? ;)

Er det i mange tilfeller seksuelt motivert? Er det ikke også mange tilfeller en atferd grunnet usikkerhet, mangel på indre ro, harmoni, ett behov for oppmerksomhet osv.? 

tab:

KjellÅge&Jerko:

tab:

Det vi da må spørre oss om er følgende. Hvorfor ønsker hunden å være en ressurstyv? Hvorfor vil den ha "soffan" for seg selv? Hvorfor kamper den om ett bytte?

Når vi mennesker kamper på byen i tenårene (kremt) så er dette sexuelt motivert. Vi kamper om "damene". Hvorfor ønsker vi mest ressurser (penger, biler, klær) i all hovedsak er dette sexuelt motivert for å kapre damene.

Kan ikke dette også være en greie for hundene? Bare tanker... Man kamper om en ressurs pga. av noe. Dominans? ;)

 

Er det i mange tilfeller seksuelt motivert? Er det ikke også mange tilfeller en atferd grunnet usikkerhet, mangel på indre ro, harmoni, ett behov for oppmerksomhet osv.? 

Tja... nå er vel ikke budismen en del av etologien/biologien men... Spørsmålet da blir vel mer "blitt sånn/ er sånn" ;)

Poenget er at svaret ikke er entydig, men at det alltid bunner ut i usikkerhet og mangelen på harmoni/indre ro (Har du erfaringer med malinioiser hehe) ;)

Ikke så stor erfaring med maller nei, men jeg syns det er flott hunder på mange vis:) 

Vi har en hund nå og det blir vel forhåpentligvis en til på nyåret. Da en Aussie:) 

tab:



Det vi da må spørre oss om er følgende. Hvorfor ønsker hunden å være en ressurstyv? Hvorfor vil den ha "soffan" for seg selv? Hvorfor kamper den om ett bytte?



Når vi mennesker kamper på byen i tenårene (kremt) så er dette sexuelt motivert. Vi kamper om "damene". Hvorfor ønsker vi mest ressurser (penger, biler, klær) i all hovedsak er dette sexuelt motivert for å kapre damene.



Kan ikke dette også være en greie for hundene? Bare tanker... Man kamper om en ressurs pga. av noe. Dominans? ;)

Normanna:

Er det noen som har bestemt seg her er det vel TS og du? Vi andre har prøvd å komme med forslag til ENDRING for å møte en situasjon som har ENDRET seg. TS har ikke i ett eneste innlegg kommet med oppfølgingsspørsmål. Det er enten full avvisning, eller en generell "takk for gode råd". Det KAN jo tyde på at TS ikke har nevneverdig tiltro til de rådene hun har fått. For vanligvis følger man jo opp; "ok, du mener jeg skal slutte å lede henne til plassen sin og trene inn "legge seg". Har du et forslag til hvordan jeg skal gjøre det?". Eller: "Men hvis jeg ikke skal kunne gi et lite rykk i halsbåndet når hun ikke lyder, hvordan skal hun da få beskjed om at hun skal høre?". Eller: "Hva gjør du hvis hunden din ikke lyder en kommando?" Osv osv. En slik diskusjon kan man jo lære mye av - både TS og vi andre som følger tråden. I min verden er det slik at det er et eller annet som ikke fungerer når en hund knurrer til eier. I motsetning til de som tror det skyldes forsøk på klatring, så tror jeg det handler om nærmest det motsatte, en hund som føler seg usikker i situasjonen. Hunder reagerer forskjellig på usikkerhet, at en rottis velger å knurre eller glefse er vel ikke uvanlig. Samtidig er det vel også ganske klart at en rottis på 2,5 år som gjør det mot eier har gått ganske langt. Det skal litt til før de svarer, men før eller siden gjør de det. Jeg har aldri sagt at noe er eiers "feil". Vi har nevnt at hunden kan ha smerter, det kan også være at man i god tro har håndtert hunden på en måte som denne hunden takler dårlig. De fleste av oss gjør vårt beste, og noen ganger er det feil i forhold til hva situasjonen krever. Det som derimot er helt sikkert er at man må ENDRE hundeholdet for å endre hundens adferd.

Hadde egentlig bestemt meg å ikke svare noe mer her, da jeg synes tråden er blitt ubehagelig, men ett siste innlegg.

Når det gjelder avvisning som nevnt over, så har jeg avvist det som har stått pga at jeg ikke kjenner igjen det som er beskrevet i rådene som da er gitt. Og at jeg dermed har tenkt at det ikke var der vi trengte endring. Jeg er fullt og helt klar over at noe må endres hos oss, hvis vi skal få en endring hos hunden. Selv om kanskje noen måtte tenke det, så er jeg ikke dum. At jeg ikke svarer mer konkret, handler mer om at vi ønsker å ta til oss de råd vi har fått og la disse synke inn, for deretter legge oss opp en plan på hvordan håndtere dette videre. Det handler også om at vi må få tid til å tenke gjennom hvordan ting har vært, er og kommer til å bli. Dette må da være lov. Hadde ikke tenkt å komme til en endelig beslutning her inne.....

Når jeg sier avliving som ett alternativ, så er det overhode ikke noe som er bestemt. Jeg har skrevet av vi ønsker å gjøre noen grep og se om problemet løser seg. Så for de som kanskje ikke har fått med seg dette...Vi skal ikke helt uten videre avlive hunden!!! Men vi må se på helheten i familien, for at ting skal fungere for alle parter. Jeg akter ikke å gå inn på dette forumet og legge ut om hva alt dette innebærer,da det er høyst privat. Vi har heller ikke tatt stilling til om det er en mulighet for omplassering...var ikke der poenget mitt var i tidligere innlegg..poenget lå i at vi må gjøre noe for å endre situasjonen, og dersom det ikke funker er det dessverre hunden som må vike.