Vet ikke helt hvor jeg skal poste dette, atferdsanalyse, problematferd, avlivning. 

 Det jeg gjerne vil ha noen innspill på, er når/hvor grensen går/burde gå for avliving når hunden biter, og gjerne hvorfor du mener det? første gang? andre? Eller ved endret atferd?

hunden min gikk her om dagen helt uprovosert (så det ut som for meg) til angrep på en ufør person ute og beit skikkelig til og ikke ville slippe, jeg måtte åpne hundekjeften før hun gav seg. Hun beit gjennom boblejakka og genseren og laget 2 blødende flenger i huden. forferdeligheten skjedde da han kom bort til oss (jeg og ungene og x antall handleposer) og spurte om han kunne få klappe på raceren vår. Jeg sa at hun godt kunne få snuse hvis hun ville, men at det ikke var sikkert hun ville bli klappet på. han lokket da hunden bort til seg og gav henne en godbit, hun snudde så baken til og stilte seg bortenfor oss og ventet på at vi skulle gå videre, som hun vanligvis gjør, hunder er SÅ mye mer interessante å hilse på når vi går tur. etter at vi hadde pratet med personen en stund om vær og vind og hadde sagt adjø og var på vei bort i hver vår retning da hun lynkjapt smatt forbi oss  3 og klappet tak i armen på mannen.  Skikkelig feiging å ta ham da han snudde ryggen til.

Da hun gikk til angrep rykket hun så hardt i kobbelet at håndtaket røk, hun var lynkjapp.En helt forferdelig situasjon, jeg tilbydde erstatning og å dekke legebesøk og stivkrampesprøyte og la meg selvfølgelig helt flat, og han sa heldigvis at han ikke ønsket å anmelde siden vi ble så opprørt over bikkja vår og betalte erstatningen han ba om.

hunden er kurset, klikkertrent og velsosialisert på alt som kan krype, rulle, fly eller gå (fordi vi har småbarn og ikke vil ta noen sjanser har vi brukt ekstra ressurser på sosialiseringen) og har aldri vist noen tegn til aggressiv eller nervøs atferd tidligere, snill og tålmodig som dagen er lang, trener aktivt i hundeklubben med henne, god og lydig mot ungene og nå er vi veldig i tvil om hva vi skal gjøre. Vi har møtt denne personen tidligere uten at hun har reagert negativt. Hunden er 1 1/2 år.

Jeg har etterpå blitt veldig usikker på henne, særlig med tanke på at vi har to små barn og ofte har barn løpende innom og har hunden mye med oss på tur med andre folk&hunder, løs i fjellet, i byen etc. Om hun har vært en irritabel eller ustø hund  på noen måte tidligere har valget vært så mye enklere, men en hund som biter fremmede (spesielt uprovosert)på tur har ikke livets rett, eller? Atferdsspesialisten og dyrlegen synes det var vanskelig å veie for og imot siden det var første gangen, og vi er også veldig usikker nå. 

Vi tok henne til dyrlege og atferdsspesialist, dangen etter og de fant at hun går med vondt i rygg og ledd som må utredes, men kunne ikke finne noen akseptabel atferds årsak. Vi har fått time til bein og skjelettspesialist og skal ta blodprøver, hunden er satt på smertestillende og spesialfor og har back-on-track dekken på, men jeg er litt i tvil om hvor mye vi bør investere videre i en hund som antagelig  ikke er til å stole på rundt barn og ute blandt folk. Eller om vi tør å beholde henne i det hele tatt. Eller om hun bør ha livets rett. Hun har blitt nervøs i ettertid, men er som før rundt ungene. Tør selvfølgelig ikke å la dem være alene et minutt eller la henne gå uten bånd noen steder.. Får nærmest panikk om vi møter noen på tur, går litt opp i veikanten til de har gått langt forbi. Jeg har kjøpt munnkurv i tilfelle det kommer barn i nærheten.. Eller krykker eller rullestoler... 

 En uholdbar situasjon!!!

Smerter kan få hvem som helst til å klikke. Og det er vanskelig å vurdere hvor vondt hun har. Tror jeg ville vurdert å vente med noen avgjørelse til jeg så hvordan behandlingen virker.

At hun virker nervøs nå er ikke rart, du er jo nervøs. :)

Jeg vet faktisk ikke hva som er rett eller galt her...

Oj, dette var ingen hyggelig sak, og det må være helt fryktelig for deg som eier!

Du sier dyrlegen har funnet smerter hos hunden, og det kan kanskje forklare angrepet. Allikevel hadde jeg ikke turt å stole på denne hunden igjen. Har selv en baby, og jeg hadde rett og slett ikke turt å ha hund hvis den hadde gjort noe sånt som du beskriver. Hvis noe skulle skjedd en dag hadde jeg aldri tilgitt meg selv, og man klarer ikke å følge med 100 % av tiden i årevis.

Jeg hadde ganske sikkert avlivet hunden, hvis jeg ikke hadde fått omplassert den til noen som var flinke og hadde kunnskap til å håndtere situasjonen.

samsung:

Ikke lett den der.

Hvis du personlig mener det er noe riv ruskende galt med hunden psykisk så hadde jeg fjernet den.

Siden du går rundt og er usikker så gjør ikke det saken bedre.

tenker det per definisjon må være noe galt psykisk med bikkja. Ingen normale hunder går til angrep uprovosert, men det er ikke lett når hun frem til nå har vært en helt vanlig hund... 

Jeg tror faktisk jeg ville avlivet hunden hvis jeg var kommet dithen at jeg hele tiden gikk rundt og var nervøs for når (eventuelt om) neste "angrep" ville komme. Og jeg ville ikke gamblet med sikkerheten til mine barn, eller andre personer i det hele tatt. Selv om en hund er et fantastisk dyr, så er det akkurat det den er - et dyr. Og jeg vet hvem jeg ville velge hvis jeg måtte velge mellom et dyr og et menneske. Så enkelt er det - og så vanskelig......

tenk nøkternt på de situasjonene du har sett henne i. hvis du da med hånden på hjertet kan si at denne hunden biter upovesert er det ikke noe å lure på.

da har hunden det enten fysisk el psykisk vondt, og fortjener å få slappe av å få det godt i himmelen.

Siiri:

Oj, dette var ingen hyggelig sak, og det må være helt fryktelig for deg som eier!

Du sier dyrlegen har funnet smerter hos hunden, og det kan kanskje forklare angrepet. Allikevel hadde jeg ikke turt å stole på denne hunden igjen. Har selv en baby, og jeg hadde rett og slett ikke turt å ha hund hvis den hadde gjort noe sånt som du beskriver. Hvis noe skulle skjedd en dag hadde jeg aldri tilgitt meg selv, og man klarer ikke å følge med 100 % av tiden i årevis.

Jeg hadde ganske sikkert avlivet hunden, hvis jeg ikke hadde fått omplassert den til noen som var flinke og hadde kunnskap til å håndtere situasjonen.

har vurdert omplassering om finner noen som ikke har barn eller naboer og bor landlig til og som trener klikker... Oppdretter har også små barn (vi har begge toåringer), så det er ikke helt lett å levere henne tilbake heller, om jeg leverer henne tilbake ender hun ganske snart opp på Finn tror jeg..  

MollyBou:

Siiri:

 

 

har vurdert omplassering om finner noen som ikke har barn eller naboer og bor landlig til og som trener klikker... Oppdretter har også små barn (vi har begge toåringer), så det er ikke helt lett å levere henne tilbake heller, om jeg leverer henne tilbake ender hun ganske snart opp på Finn tror jeg..  

Kanskje raseklubben kan hjelpe?

ærlig til dovre fall:

tenk nøkternt på de situasjonene du har sett henne i. hvis du da med hånden på hjertet kan si at denne hunden biter upovesert er det ikke noe å lure på.

da har hunden det enten fysisk el psykisk vondt, og fortjener å få slappe av å få det godt i himmelen.

Takk, har vel alltid tenkt sånn før (før jeg sto midt oppi suppa med begge beina ;), og har også avlivet en nervøs-aggressiv hund som beit naboen for mange år siden, men jeg er usikker på om hunden  "fortjener" en sjangs når det nå viser seg at hun har vondt.

Kan heller ikke tenke meg et liv uten hund heller, men da selvfølgelig en frisk og fornøyd hund.Siden vi går konkurranser med hunden, har jeg ikke turt å fortelle fadesen til andre enn dyrlegen og atferdspesialisten enda, føler sorgen er stor på alle måter nå. Selv om hun ligger i sofaen enda. 

Hei !

Jeg føler med deg ! Det høres jo ut som en god hund i utgangspunktet og veterinæren sier hun har smerter så det kan være en god grunn for hennes adferd. Synes hun bør få sjangsen til å utredes ytterligere før du tar noen avgjørelse. Lykke til !

Hilsen Hel.

Canisstrykeren:
Hunden behøver smertestillende og munnkurv, er det en rottweiler?

Unnskyld meg her, men hva slags spørsmål er dette ut av det blå?

Canisstrykeren:
Hunden behøver smertestillende og munnkurv, er det en rottweiler?

whippet - en ekte Pitbullreke;)

men en hun er en hund, uansett rase, noen har bare litt større tenner..

MollyBou:

 

Canisstrykeren:
Hunden behøver smertestillende og munnkurv, er det en rottweiler?

 

whippet - en ekte Pitbullreke

Hehe :)

Syntes det var et tåpelig og fordomsfullt(?) spørsmål bare! Ikke meniga å svare OT på tråden din :p 

Canisstrykeren:
Jeg bandt en gang en Schæfer på trappa, og så kom en kompis på besøk (hunden hadde kjent fyren helt fra den var valp) jo så rekkte han ut handa mot hunden og hunden beit til. Så man vet aldri hva de kan finne på disse hundene:)

Avlivet du hunden da? eller beit den situasjonsbetinget (trengt opp i et hjørne)?

MollyBou:

 

Canisstrykeren:
Jeg bandt en gang en Schæfer på trappa, og så kom en kompis på besøk (hunden hadde kjent fyren helt fra den var valp) jo så rekkte han ut handa mot hunden og hunden beit til. Så man vet aldri hva de kan finne på disse hundene:)

 

Avlivet du hunden da? eller beit den situasjonsbetinget (trengt opp i et hjørne)?

Jeg var ikke til stede selv siden hunden stod bundet på trappa og antakelig voktet huset? så jeg fikk bare kompisen min sin versjon. Men jeg avlivet ikke hunden.

Vanskelig å sitte på et forum og svare på om dette virkelig var uprovosert. Så her må du nok nesten kjenne litt selv på hva du tenker og tror. 

Hunden er 1.5 år (en periode hvor det foregår mye rart oppe i hodet på hundene), det begynner å bli kaldt i været og folk går gjerne kledd med litt mye og rare klær, hunden har smerter - mye som kan ha spilt inn.

Samtidig høres det jo ikke umiddelbart ut som verdens mest nervesterke hund. Om dette er grunn nok til å avlive er det bare du/dere som kan avgjøre. lykke til uansett. :)

MollyBou:

 

samsung:

Ikke lett den der.

Hvis du personlig mener det er noe riv ruskende galt med hunden psykisk så hadde jeg fjernet den.

Siden du går rundt og er usikker så gjør ikke det saken bedre.

 

tenker det per definisjon må være noe galt psykisk med bikkja. Ingen normale hunder går til angrep uprovosert, men det er ikke lett når hun frem til nå har vært en helt vanlig hund... 

Jeg har vært borti en hund som oppførte seg som din, den var snill, lydig og god og plutselig så beit den. Det viste seg at den hunden hadde en svulst på hjernen og måtte avlives.

blir ofte brukt i veldig overdreven betydning.

Hadde ikke hunden "følt"seg provosert ville den neppe bitt?

Så det gjorde den vel? følte seg "provosert" altså.

Med masse bæreposer og barn og kanskje sliten/ stressa unghund kan det bli for mye for hunden å takle.

Rasen skal ikke være overglad til fremmede og det er ikke en robust rase med hilselyst.

Så hvorfor den bet er umulig å gjette. Men det er lurt å analyserede siste 48 timene forut hendelsen. Og tenke nøye over situasjonen det skjedde i.

Skal man ha Labrador må man kjøpe Labrador. Velger man en sartere rase som ikke skal ha samme nærvestyrken så må man behandle den som det den er. Og være mye flinkere til å unngå å sette hunden i situasjoner den ikke mestrer.

En hund er ikke en hund. De har nokså forskjellig lynne og toleranse for påkjenninger.

I tilegg til at det er individer som er svakere enn gjennomsnittet for sin rase.

Å avlive hunder som ikke oppfører seg korrekt i enhver situasjon gavner selvfølgelig salgstallene på hunder. Men det er ikke bare snakk om gode og dårlige kjøp.

Man får ikke kjøpt hunder man kan stole blindt på i alle situasjoner.

Og har man barn og er redd for at hunden er upålitelig rundt små barn, uten at den har vist tegn til det?

Så bør man kanskje vente med hund til barna er større. Og også velge en robust rase.

Enig med Zapp.

Med hensyn til uprovosert, så virker det jo som dere har en hund som ikke vil hilse på fremmede, og da ville jeg ikke latt fremmede hilse på den.  Særlig ikke midt oppi en allerede stresset situasjon.  Har hunden smerter, så hjelper ikke det heller.  Du sier ufør - betyr det rare bevegelser i tillegg (rare for hunden, mener jeg?).  Alt dette kan oppfattes av hunden som den ene provokasjonen på toppen av andre. 

For meg høres det ut som en hund som har blitt provosert, men at grensa for å bli det er temmelig lav.  En slik hund kan få et fint liv og aldri bite igjen - om den blir skjermet for situasjoner den ikke takler.  Som å ikke behøve å hilse på fremmede når den er redd for det - og som å få utredet og fjernet smertene sine. 

Uansett er det ikke en hund jeg ville hatt i en småbarnsfamilie....men som kan få det helt fint under roligere forhold.

Hvis du går å e nervøs rundt hund din,og ikke kjæm over "skrekken",så vil æ nok ha omplassert den.

Vi sitt med et godt eksempel på ka usikre eiera gjør med en hund. vår ble solgt som liten valp,men oppdretter fikk tlf fra eier med beskjed om at dæm ikke kun ha hund. ho hadd vært te adferdsterapeut,og beskjeden der ifra va-avliv ho!ho kom ikke te å få et verdig liv.dæm sa ho va nervøs,agressiv,redd for alt.bl.anna gress,grus u name it! + at det lyst agresjon utav øyan hennes.

oppdretter kjøpt ho tilbake,hadd ho en mnds tid,så kjøpt vi ho. vi merke ingenting!! ho e trygg i alle situasjona,trygg på ungen(jobba ekstra med det). en helt vanlig rottweiler for å si det sånn! fikk bl.anna beskjed om at ho ikke likt å bli holdt rundt/over/fast. etter to uka så sto æ over ho og løfta ho opp-uten problem!

Æ syns ikke avliving ska vær første valg..ho kan jo få et bra liv hos andre-som gir ho den tillitten ho treng for å bli trygg!